Nærings- og energidepartementet legger i proposisjonen frem forslag om ny konsesjon for de private vannfalleieres andel i Halden Hovedvassdrags Brukseierforenings regulering av Øgderen, Øymarksjøen, Aspern og Ara i Haldenvassdraget. Det vises til at behandlingen av konsesjonssaken har vært stilt i bero i påvente av flerbruksplanen for Haldenvassdraget og prinsippsaken om partielt hjemfall (Bygdin).
Denne proposisjonen omfatter Øgderen-reguleringen, gitt ved kgl. res. av 4. juli 1925, og tilleggsreguleringen av Øymarksjøen, Aspern og Ara, gitt ved kgl. res. av 20. september 1929. Videre gjelder saken spørsmål om ny tillatelse for disse to reguleringene.
Det er i proposisjonen gitt en historikk i forbindelse med Haldenvassdragets reguleringer, samt en nærmere presentasjon om reguleringen av Haldenvassdraget ved konsesjonene gitt i 1925 og i 1929. Haldenvassdraget er ifølge stortingsvedtak av 6. april 1973 varig vernet mot ytterligere kraftutbygging.
I proposisjonen er det gitt en utførlig fremstilling av NVEs innstillinger om hjemfall og om nye reguleringskonsesjoner avgitt 22. desember 1980, samt andre innkomne uttalelser til saken.
Departementet viser til at det i 1983 ble lagt frem en flerbruksplan for Haldenvassdraget, og at det i 1988 ble lagt frem en flerbruksplan for Haldenvassdraget i Aurskog-Høland kommune. Haldenvassdragets Vassdragsforbund fremsatte videre et forslag om å utsette sluttbehandlingen, og det ble nedsatt et reguleringsråd for en prøvetid på fem år som skulle imøtekomme flerbrukshensynet i vassdraget. Brukseierforeningen var positiv til den prøveordning som der ble foreslått, forutsatt at prinsippspørsmål om fortsatt konsesjon, konsesjonstid m.v. ble løst først, og at reguleringsrådet skulle oppløses etter prøveperioden. Departementet viser videre til at prinsippsaken om partielt hjemfall, Bygdin-saken, ble behandlet i Stortinget i 1990, jf. St.prp. nr. 101 og Innst.S.nr.32 (1989-1990).
Departementet viser i proposisjonen til at ingen av de berørte kommuner har hatt innvendinger mot fortsatt regulering i vassdraget, departementet tilrår derfor at reguleringene opprettholdes. Det legges videre frem forslag til nye reguleringskonsesjoner med vilkår som skal ivareta de forskjellige brukerinteressene i vassdraget, som det er redegjort for i proposisjonen.
Når det gjelder fordeling av reguleringsandeler på private og offentlige deltakere viser departementet til at fordelingen blir hhv. 58,87 % og 41,13 % for Øgderen-reguleringen, og 64,39 % og 35,61 % for tilleggsreguleringen av Øymarksjøen, Aspern og Ara. Når det gjelder forholdet mellom offentlige og private andeler ved hjemfall viser departementet til at det er eierfordelingen ved konsesjonstidens utløp som gjelder ved fastsettelsen av hjemfallsandelene, og det tilrås at staten ikke benytter seg av hjemfallsretten.
Departementet foreslår i proposisjonen spesielle vilkår om naturforvaltning for å ivareta de forskjellige brukerinteressene i Haldenvassdraget. Det blir i tillegg foreslått å opprette et driftsutvalg som skal følge opp flerbruksplanen for Haldenvassdraget. Utvalget skal ha representanter fra falleiere, grunneiere/elveeiere, kommunene, fylkesmannen i Østfold og brukseierforeningen, og gi råd til brukseierforeningen om hvordan de skal manøvrere vassdraget.
Komiteen støtter Regjeringens forslag om å gi Halden Hovedvassdrags Brukseierforening nye konsesjoner til fortsatt regulering i Haldenvassdraget.
Komiteen har merket seg at de nye konsesjonene gis på ubegrenset tid, samtidig som det inntas en generell adgang til å endre konsesjonsvilkårene etter 30 år.
Komiteen har merket seg at reguleringen medfører en meget liten kraftøkning, samtidig som det er fastsatt konsesjonsavgifter til kommunene. Brukerinteressene i vassdraget er tilgodesett ved fastsettelse av generelle vilkår om naturforvaltning og ved opprettelse av driftsutvalg.
Dersom det blir lagt fram flere saker der staten ikke benytter seg av hjemfallsretten bør Stortinget drøfte en del prinsipielle sider ved erstatning til berørte kommuner. Komiteen ber departementet komme tilbake til dette på en hensiktsmessig måte.
Komiteen viser til at det er satt fram krav om vann til annet formål (side 122 og 118). Kravet er nærmere konkretisert til å gjelde uttak av vann til vanning for eiendommer som ikke grenser til vassdraget. Komiteen konstaterer at spørsmålet er til vurdering i det såkalte Vassdragslovsutvalget. Komiteen er enig med departementet i at dette spørsmålet må løses i medhold av vassdragslovens regler om vannledningsanlegg.
Komiteen tar til etteretning at departementet har varslet at det blir fremmet forslag til ny vassdragslov, trolig i 1994, og forutsetter at dette spørsmålet må få sin avklaring her.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, Breimo, Fatland, Fevåg, Finstad, Frøiland, Gaundal, Gjul, Hegna og Hillgaar, fremmer i samråd med departementet forslag om at kommunene Marker og Aremark får 1 mill. kroner hver i næringsfond.
Flertallet er enig i departementets vurdering av fiskefond.
Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, lederen, Chaffey, Enoksen, Giil og Frafjord Johnson, viser til at departementet si avgjerd om ikkje å gjere bruk av heimfallsretten fører til at kommunen ikkje kan gjera seg bruk av den lovfesta retten til 1/3 av heimfallsanlegga sin verdi. Desse medlemene ser det som rimeleg utfrå sedvane at kommunane får kompensasjon for dette.Desse medlemene viser til at kommunane sitt krav om 2 mill. kroner til næringsfond for kvar kommune, har fått støtte frå fylkesmannen i Østfold og frå Miljøverndepartementet. Desse medlemene viser til praksis frå tilsvarande saker, attgjeven i proposisjonen side 123, m.a. byggjer på St.prp. nr. 93 (1979-1980) om Begnavassdraget si regulering, der det heiter side 63:
|
« De foreslåtte næringsfondene er ment å skulle gi en viss kompensasjon for de forholdsvis beskjedne ytelser grunneiere og kommunen tidligere har fått, og for at kommunene ikke får tildelt en del av anleggenes verdi ved hjemfall. » |
Samanhengen mellom unnlate heimfall og næringsfond er også drøfta i St.prp. nr. 101 (1989-1990) Bygdinreguleringa, og i St.prp. nr. 64 (1991-1992) Arendalsvassdraget. I begge desse høva fekk kommunane næringsfond utfrå det tilhøvet at heimfall ikkje vert gjort gjeldande.
Desse medlemene peikar på at når Evenes kommune ikkje fekk næringsfond jf. proposisjonen side 123, så har dette samanheng med at Evenes kommune og Niingen Kraftlag gjorde avtale om tilskot til nytt næringsbygg, stort 5 mill. kroner. Mot denne bakgrunn fråfall kommunen sitt krav om næringsfond. Desse medlemene konstaterer at departementet har oversett dette faktiske tilhøvet.
Desse medlemene viser til at distriktet har sett fram krav om fiskefond stort kr 700.000. Kravet har fått støtte frå Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet, som i staden for fiskefond tilrår årleg sum stor kr 50.000. Nærings- og energidepartementet sitt avslag er grunngjeve med « betydelige konsesjonsavgifter til kommunen », jf. side 122. Desse medlemene ser det som rimeleg at ein ikkje berre tek omsyn til reguleringa sin kraftauke, men også det totale kraftproduksjonspotensialet når dette spørsmålet skal vurderast. Desse medlemene er ikkje samde i at konsesjonsavgifter tilsvarande ca. kr 30.000 på heimfallstidspunktet i 1979 kan sjåast som « betydelig konsesjonsavgift » sjølv om dette er etter indeksjustering. Desse medlemene ser ein årleg kompensasjon stor kr 50.000 som ei rimeleg godtgjersle.
Desse medlemene fremjer forslag i tråd med desse merknadene.
Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Kommunene Marker og Aremark får 2 mill. kroner hver i næringsfond.
Forslag 2
Det gis en årlig kompensasjon på kr 50.000 i stedet for fiskefond.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
I.
Halden Hovedvassdrags Brukseierforening gis tillatelse til fortsatt regulering av Øgderen, Øymarksjøen, Aspern og Ara i Haldenvassdraget.
II.
Kommunene Marker og Aremark får 1 mill. kroner hver i næringsfond.
|
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 17. mars 1994.
|
| Ragnhild Queseth Haarstad, |
Aud Gaundal, |
Paul Chaffey, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |