4. Vedlegg

Uttalelse til Stortingets presidentskap fra utenrikskomiteen vedr. Stortingets arbeid med EØS-saker, datert 3. februar 1994

1. En åpen og demokratisk saksbehandling
a) Fortrolighet og åpenhet mellom Storting og Regjering
       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet legger vekt på at det i konsultasjonsprosessen forut for Regjeringens standpunkter i EØS-komiteen, må være både nødvendig åpenhet og fortrolighet. Åpenhet - med sikte på en demokratisk prosess og offentlig debatt i viktige spørsmål, fortrolighet for å kunne ivareta hensynet til andre land og Norges egne forhandlingsinteresser.
       Dette er generelle prinsipper som også må følges i andre internasjonale forhandlinger. Når det gjelder EØS-samarbeidet spesielt, må det være åpen informasjon om sakens innhold og mulige konsekvenser for norske lover og forskrifter, mens fortrolig mottatt informasjon om andre lands holdning og visse sider ved norsk forhandlingsstrategi naturlig tilsier fortrolighet.
       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke at EØS-avtalen er av en slik karakter at EFTA-landene løpende skal overta EUs lovgivning. Gjennom avtalen har Stortinget gitt ifra seg muligheten til å påvirke innholdet i regler som senere er forutsatt å bli en del av norsk lov. EØS-avtalen innebærer derfor i sum en svekkelse av Stortingets myndighet.
       Det ligger ikke muligheter for nasjonale parlament til å påvirke regler som er under behandling i EU selv om en må anta at det er i denne fasen at reglene i det alt vesentlige får sin utforming. Når rettsaktene bringes inn for EØS-komiteen vil innholdet stort sett være fastlagt. Det som gjenstår er en endelig godkjenning.
       Disse medlemmer ser det likevel som viktig at det etableres en konsultasjonsordning mellom Storting og regjering i god tid før rettsaktene blir ferdigbehandlet i EØS. Selv om både Storting og regjering på dette tidspunkt er avskåret fra å foreslå endringer i EU-direktivenes innhold, bør det være mulig å komme med synspunkt på de forslag som foreligger og de posisjoner Norge velger å innta.
b) Offentlige informasjonsrutiner om EØS-saker
       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen ved Utenriksdepartementet bør pålegges visse offentlige informasjonsplikter i forbindelse med EØS-samarbeidet. Ved siden av den mer omfattende informasjon som gis Stortingets konsultasjonsorgan, går disse medlemmer inn for at det etableres en ordning med kortfattet, offentlig informasjon om alle nye forslag fra EU-kommisjonen som også vil bli foreslått tatt inn i EØS-regelverket. Dersom forslagets innhold tilsier behov for å endre norsk lov eller politisk viktige forskriftsregler, må dette påpekes. En slik ordning er viktig for å sikre en åpen, demokratisk adgang til informasjon og påvirkning før Regjeringen gir instrukser om Norges holdning foran møtene i EØS-komiteen.
       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke at det må opprettes en informasjonsordning hvor regjeringen på en rask og effektiv måte orienterer Stortinget om nye regler som vedtas i EU. Så snart som mulig etter at et direktiv er vedtatt i EU-kommisjonen bør regjeringen oversende direktivet til Stortinget dersom det berører EØS-området. Informasjonen bør inneholde regjeringens foreløpige kommentar.
       For partigruppenes del vil det være nødvendig å få tilført ekstra midler til arbeidet med EØS-saker slik at man kan holde seg oppdatert om EUs lovverk og de regler som er til behandling i EØS.
2. Hvilke komiteer skal/bør behandle EØS-saker?
       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre ser på utformingen av et konsultasjonsorgan i Stortinget først og fremst som et praktisk spørsmål for å sikre at konsultasjonene blir reelle slik at mulighetene for innflytelse for Stortinget også blir reell.
       Disse medlemmer legger vekt på at den utvidete utenrikskomité allerede er nedfelt som eget konsultasjonsorgan i Stortingets forretningsorden. Den utvidete utenrikskomité fungerte også som konsultasjonsorgan under den første behandlingen av EØS-saker.
       Disse medlemmer viser til at det hersker stor usikkerhet omkring hvor mange og hvor arbeidskrevende sakene i det nye konsultasjonsorganet vil bli. Disse medlemmer finner det derfor mest naturlig at Den utvidete utenrikskomité også fungerer som konsultasjonsorgan inntil videre erfaringer er høstet.
       Disse medlemmer ser behov for at Stortingets EØS-delegasjon knyttes til konsultasjonene ved at medlemmene av denne tiltrer eller knyttes til konsultasjonene på annen måte.
       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til at Stortingets utenrikskomite er det organ i Stortinget som avgir innstilling ved behandlingen av utenrikspolitiske og handelspolitiske saker.
       Det er derfor naturlig at utenrikskomiteen utgjør « kjernen » i det konsultasjonsorgan som skal benyttes i EØS-saker.
       I tillegg vil mange av disse sakene ha en faglig karakter som gjør det naturlig å trekke inn de fagkomiteene som likevel senere vil få saken til sluttbehandling i Stortinget.
       I tillegg bør det være naturlig å trekke inn den delegasjon av parlamentarikere Stortinget sender til EØS-parlamentariker-forsamlingen.
       En løsning kan være å benytte den utvidete utenriks- og konstitusjonskomité som suppleres av vedkommende fagkomité og EØS-delegasjonen i de aktuelle sakene. Men dette vil til sammen bety et svært stort organ.
       Disse medlemmer har derfor kommet til at det beste vil være å bygge på den ordinære utenrikskomité supplert av medlemmene av EØS-parlamentariker-forsamlingen. Dessuten bør det gis hjemmel til å trekke inn fagkomiteer i de saker der det er aktuelt. Da blir det hele et mer håndterlig organ.
       Komiteen skal møte når Regjeringen, komitélederen eller en tredjedel av medlemmene ber om det.
       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener i tillegg at Rød Valgallianse og Venstre bør gis en plass hver, selv om de ikke har krav på det i henhold til valgresultatet. Gjennom EØS-organene vil Regjeringen i praksis forplikte Norge i forkant av Stortingets behandling av de enkelte lovendringer. Det kan derfor være naturlig å fravike vanlig praksis og gi alle partier mulighet for å ta del i konsultasjonene vedrørende EØS.
       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener konsultasjonen om EØS-saken bør foregå i et eget utvalg som opprettes for dette formålet. Det forutsettes at de norske medlemmene i parlamentariker-komiteen til EØS inkluderes i et slikt utvalg. Det bør utarbeides et eget reglement for arbeidet i utvalget som bør få følgende sammensetning:
AP 6
SP 3
H 3
SV 1
KrF 1
FrP 1
V 1
RV 1
       Utvalget skal konsulteres i alle saker angående EØS i god tid før behandling i EØS-komiteen. Utvalget skal ha mulighet, men ikke plikt, til å uttale seg om de saker som er til behandling. Det forutsettes at konsultasjonen skjer på bakgrunn av skriftlig informasjon fra regjeringens side.
       Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til ordningen med et Markedsutvalg i det danske Folketinget. Markedsutvalget ble opprettet blant annet i erkjennelsen av at man var nødt til å sikre en overensstemmelse mellom hva den danske regjeringen bandt seg til ved møter i EF og hva et flertall i Folketinget ville. Fra dansk side er det blitt understreket at en av de store fordelene med markedsutvalget er at det kun sitter 17 personer i utvalget og at disse personene gjennom arbeidet i et særskilt utvalg kan bygge opp en særlig kompetanse på området. Arbeidsmengden i markedsutvalget har vært så stor at det framheves som en fordel med et eget fast utvalg.
3. Komiteens funksjon i forhandlingsfasen
       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet vil legge vekt på at komiteens oppgave må være å gi råd til Regjeringen om Norges posisjoner i forhandlingsfasen. Det er viktig å sikre at denne rådgivningsprosessen blir mest mulig reell.
       Regjeringen bør skriftlig informere om og be om synspunkter på alle saker som vil medføre at Stortinget må endre norsk lov. Regjeringen bør også skriftlig informere komiteen om alle andre saker som er av politisk interesse på et så tidlig tidspunkt at komiteen kan påvirke Norges forhandlingsposisjoner. Komiteen skal løpende informeres om alle direktivforslag fra EU-kommisjonen som vil få relevans for EØS-regelverket.
       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet mener at saksdokumenter og synspunkter må ikke generelt være unndratt offentlighet, unntatt i tilfeller hvor dette er viktig for å ivareta norske forhandlingsinteresser eller av hensyn til andre land.
       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er av den oppfatning at konsultasjon og informasjon om EØS-saken bør foregå under mest mulig åpenhet. Det er viktig fordi en rekke av disse sakene vil ikke være utenrikspolitiske i sin karakter, men omhandle innenrikspolitiske spørsmål hvor man vanligvis forholder seg til et offentlighetsprinsipp nedfelt i den norske offentlighetsloven.
4. Komiteen viser til at disse spørsmålene blir endelig avklart i forbindelse med Presidentskapets behandling og innstilling om saken.
Forrige kapittel