1. Innledning

Samferdselsdepartementet legger fram en stortingsmelding om Nord-Norgebanen, basert på omfattende utredninger av

- anleggs- og driftskostnader,
- trafikkgrunnlag,
- regionale virkninger og miljøkonsekvenser,
- virkninger for øvrige kollektive transportmidler i landsdelen, og
- vurdering av driftsøkonomien for NSBs trafikkdel.

       Departementet mener at med den sist utførte utredning, som ble igangsatt i 1990, er det nå lagt fram et så omfattende utredningsmateriale at tilstrekkelig grunnlag foreligger for å ta en beslutning om prosjektet skal realiseres eller ikke.

       Departementet har lagt vekt på å beskrive sine vurderinger av prosjektet i lys av ulike politikkområder.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Barland, Aud Blattmann, Johan M. Nyland, Ola Røtvei, Magnar Sætre og Solveig Torsvik, og fra Høyre, Ole Johs. Brunæs, Oddvard Nilsen og Thorhild Widvey, er enig i at spørsmålet om en forlengelse av Nordlandsbanen fra Fauske og nordover nå er modent for en beslutning. Både hensynet til planleggingen av infrastrukturen i de nordlige landsdeler og hensynet til NSBs langsiktige investeringsstrategi tilsier at det gis et klart svar på dette spørsmålet som er utredet og tilleggsutredet en rekke ganger.

       Flertallet vil satse på eksisterende samferdselsstruktur i Nord-Norge.

       Flertallet presiserer viktigheten av at samfunnet får den best oppnåelige nytte av de investeringer som foretas i samferdselssektoren.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Johanne Gaup, Nils Arild Johnsen og Terje Sandkjær, fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Inge Myrvoll, og fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad, viser til at spørsmålet om forlengelse av Nordlandsbanen nord for Fauske har en lang historie. Stortinget har hatt saken til behandling en rekke ganger.

       Disse medlemmene vil peke på at jernbanen representerer en miljømessig og framtidsretta form for samferdsel. Relevante tilbud på samferdselssektoren har stor betydning for næringsliv og samfunn. Disse medlemmene vil spesielt peke på at et godt infrastrukturnett, hvor bl.a. jernbanen spiller en stor rolle, er viktig for å ha et konkurransedyktig næringsliv i distriktene.

       Disse medlemmene viser til at det ved behandlingen av Norsk jernbaneplan 1994-97, jf. Innst.S.nr.212 (1992-1993), var bred politisk enighet om å satse på jernbaneutbygging på grunn av de transportmessige kvalitetene jernbanen representerer, inkludert miljømessige fordeler. Disse medlemmene er derfor overraska over at Regjeringa nå legger bort planene om å forlenge Nordlandsbanen. Disse medlemmene finner det også skuffende at spørsmålet om utbygging av strekningen Narvik-Tromsø foreslås utsatt inntil videre.

       Disse medlemmene mener at det i meldinga i alt for liten grad er lagt vekt på den vekstimpuls og de ringvirkninger det vil ha for både næringslivet og samfunnet generelt, at en starter opp et prosjekt av denne størrelsesorden i landsdelen.

       Disse medlemmene vil for øvrig komme tilbake til vurderingene som ligger til grunn for Regjeringas beslutning under de øvrige kapitlene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Innst.S.nr.232 (1992-1993) der Høyre foreslo 500 mill. kroner mer til investeringer i vegsektoren enn Regjeringen. Høyres forslag var første ledd i en satsingspakke på ialt 3 mrd. kroner i inneværende vegplanperiode.

       Disse medlemmene legger vekt på forutsigbarhet og overholdelse av vedtatte planer, og viser til viktigheten av at langtidsplanene følges opp.

       Disse medlemmene viser til at kostnadsnivået i transportsektoren er høyt i Norge, og understreker nødvendigheten av sammenhengende transportkorridorer og kostnadseffektive transportmetoder for å gjøre næringslivet konkurransedyktig, og dermed sikre det best mulige grunnlag for sysselsetting.

       Disse medlemmene viser ellers til sitt forslag om en overordnet strategiplan for norsk samferdel, jf. Dok.nr.8:47 (1993-1994), som vil fremme mer rasjonelle samferdselsløsninger.