1. Innledning

Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal ifølge Stortingets forretningsorden § 12 nr. 8 pkt. a gjennomgå og gi innstilling til Stortinget om:

« Statsrådets protokoller m.v. jf. Grunnlovens § 75 bokstav f, herunder Regjeringens meldinger om embetsutnevnelser og om utvalg, styrer og råd. »

       I henhold til dette besluttet man på komitémøte tirsdag 25. januar 1994 å sende brev til statsministerens kontor med anmodning om å få oversendt saken vedrørende utnevnelsen av Torstein Moland som sentralbanksjef særskilt.

2. Nærmere opplysninger om utnevnelsen av stillingen som sentralbanksjef

Stillingen som sentralbanksjef ble utlyst i dagspressen og Norsk lysingsblad 23. og 24. juni 1993 med søknadsfrist 30. juli 1993. Det meldte seg 9 søkere. Blant søkerne pekte R (søknad av 27. juli), Torstein Moland (søknad av 22. juli) og M (søknad av 30. juli) seg ut som kandidater til stillingen.

       Det er opplyst at de tre aktuelle søkerne gjennom en årrekke har innehatt fremtredende stillinger, delvis innen statsforvaltningen og i Finansdepartementet. De aktuelle søkerne ble ikke intervjuet.

       Det er videre opplyst at Finansdepartementet via oppslag i pressen 4. august 1993 ble kjent med at det var stilt spørsmål ved Molands deltagelse i KS-Airbus. I denne forbindelse innhentet departementet opplysninger fra Kredittilsynet, Skattedirektoratet, og Christiania Bank og Kreditkasse (CBK).

       Konklusjonen på dette ble at tilsettingsmyndigheten på det daværende stadium fant det riktig å se bort fra Molands deltakelse i KS-Airbus ved vurderingen av han opp mot konkurrerende søkere. Forberedende statsråd 5. august innstilte på tilsetting av Moland. Dette ble meddelt gjennom pressemelding.

       I statsråd den 6. august 1993 ble konserndirektør Torstein Moland utnevnt som sentralbanksjef og oppnevnt som leder av Norges Banks hovedstyre fra 1. januar 1994 og for et tidsrom av inntil 6 år.

3. Komiteens behandling av saken

I forbindelse med at komiteen besluttet å be om å få oversendt saken vedrørende utnevnelsen av Torstein Moland som sentralbanksjef særskilt, ble følgende brev oversendt statsministeren den 25. januar 1994:

« Kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget ber med dette om å få oversendt saken vedrørende embetsutnevnelsen av Torstein Moland som sentralbanksjef.

I den forbindelse vises det til Stortingets forretningsorden § 12 nummer 8 punkt a, hvor det fremgår at Regjeringens meldinger om embetsutnevnelser skal behandles av vår komité.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber derfor om at alle sakens dokumenter og protokoll blir oversendt komiteen snarest mulig. »

       Den 28. januar 1994 fikk komiteen oversendt fra Finans- og tolldepartementet kopi av utlysingstekst, utvidet søkerliste og protokoll fra statsråd 6. august 1993, jf. vedlegg. Den kgl. res. med foredrag som ble behandlet i statsråd 6. august 1993 var også vedlagt. (Eget vedlegg.)

       På komitémøte den 1. februar 1994 beslutter komiteen å ta utnevnelsen av Torstein Moland som sentralbanksjef opp som sak i komiteen, og Dag Jostein Fjærvoll ble valgt som saksordfører.

       Samme dag sendte komiteen brev til Finansdepartementet med spørsmål i forbindelse med utnevnelsen av sentralbanksjef Torstein Moland. Følgebrevet fra saksordfører Dag Jostein Fjærvoll var vedlagt spørsmål fra partiene Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet. Følgebrevet av 1. februar 1994 lød som følger:

« Spørsmål i forbindelse med utnevnelsen av ny sentralbanksjef

Kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget har « utenom tur » tatt til behandling utnevnelsen av ny sentralbanksjef, og har valgt saksordfører. I forbindelse med de oversendte dokumenter fra Finansdepartementet i saken, har ulike fraksjoner i komiteen reist en rekke spørsmål. For å forenkle saksbehandlingen og gi bedre oversikt, er spørsmålene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet vedlagt i sin opprinnelige form.

For at spørsmålslisten ikke skal bli urimelig lang, har Senterpartiets fraksjon og Kristelig Folkepartis fraksjon funnet at de omfattende spørsmålene fra de øvrige fraksjoner i hovedsak dekker deres behov i denne omgang. Det er likevel behov for en klargjøring av hvilke undersøkelser som ble gjort i forbindelse med de øvrige søkere til stillingen som Finansdepartementet fant kvalifisert til denne.

Saksordfører ser det ikke som unaturlig om Finansministeren velger å besvare en rekke av spørsmålene raskt, mens det for andre spørsmåls vedkommende kreves noe lengre tid.

Komiteen er også klar over at det kan bli behov for oppfølgingsspørsmål etter at svarene er mottatt fra Finansdepartementet. »

       Den 8. februar 1994 sendte Finans- og tolldepartementet ved statsråd Sigbjørn Johnsen en redegjørelse med gjennomgang av Finansdepartementets rolle og Statsrådets utnevnelse av sentralbanksjef. Det fremgikk av følgebrevet at statsråden anså dette mer hensiktsmessig framfor å besvare spørsmålene enkeltvis.

       Finansministerens redegjørelse av 8. februar 1994 ligger ved som eget vedlegg.

       Samme dag som komiteen mottok redegjørelsen, den 8. februar 1994, sendte komiteen følgende brev til statsråd Johnsen:

« Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i dag mottatt finansministerens gjennomgang av Finansdepartementets og Statsrådets utnevnelse av sentralbanksjef.

Komiteen tar redegjørelsen til etterretning, men ber imidlertid om konkrete svar på de konkrete spørsmål som tidligere er oversendt Regjeringen. »

       Den 11. februar 1994 mottok så komiteen brev fra statsråd Johnsen med svar på flere av spørsmålene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, se eget vedlegg.

       Det har etter dette i perioden fra 1. februar 1994 til 29. mars 1994 vært oppfølgende og utfyllende korrespondanse mellom kontroll- og konstitusjonskomiteen og finansminister Sigbjørn Johnsen vedrørende saken.

       Det vises i den forbindelse til de spørsmål som er sendt departementet fra komiteen og svar fra departementet som ligger i eget vedlegg.

       På komitémøte den 24. februar 1994 besluttet komiteen å avtale møte med finansminister Sigbjørn Johnsen for nærmere utdyping av en del av spørsmålene/svarene. Dette møtet fant sted fredag 4. mars 1994 med en tidsramme på ca 3 timer.

       Komiteen har således både gjennom brevveksling og ved direkte møte den 4. mars med Finansdepartementets ledelse søkt å innhente nødvendig informasjon i saken.

4. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny Gärtner Hovig, Tom Thoresen og Rita Tveiten, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre lederen og Jan P. Syse, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll, og fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, har ved flere spørsmålsrunder til Regjeringen og Finansdepartementet og påfølgende svar søkt å klarlegge ulike forhold knyttet til utnevnelsen av ny sentralbanksjef sommeren 1993. Gjennom et oppfølgingsmøte mellom komiteen og Finansdepartementets ledelse fredag 4. mars d.å, ble en rekke av de tidligere spørsmålsrunder fulgt opp og nye spørsmålsstillinger reist.

       Komiteen har ved sine spørsmålsrunder til Finansdepartementet og Regjeringen samt ved direkte møte med Finansdepartementets ledelse, holdt seg til de rammer som Stortingets forretningsorden setter for tradisjonell/vanlig komitébehandling.

       Komiteen har således ikke søkt å tilrettelegge for åpne høringer med denne saken som utgangspunkt, men henvist dette spørsmålet til utredning og vurdering på prinsipielt grunnlag og da som egen sak for Stortinget.

       Komiteen har heller ikke tatt endelig standpunkt til hvordan man vil gå videre med de prinsipielle og konstitusjonelle spørsmål som denne saken har reist når det gjelder regjeringers opplysningsplikt overfor Stortinget.

       Komiteen har behandlet denne saken som sak « utenfor tur » hva embetsutnevnelser m.m. angår, og unnlatt å behandle den nye sentralbanksjefens privatrettslige og skatterettslige forhold som er tillagt annen myndighet å følge opp. Komiteen har således vurdert Finansdepartementets og Regjeringens opptreden og handlemåte i forbindelse med utnevnelsen av ny sentralbanksjef.

       Komiteen er innforstått med at det ved embetsutnevnelser og utnevnelser til toppstillinger i samfunnet for øvrig kan være behov for å utvise en viss grad av skjønn når det gjelder aktuelle kandidater.

       Komiteen trekker derfor ikke i tvil departementets og Regjeringens rett til å bruke skjønn ved utvelgelsen av aktuelle kandidater til et embete eller toppstilling, selv om det blant komiteens medlemmer er ulik vurdering av det skjønn som reelt er utøvd.

       Komiteen forutsetter imidlertid at det skjønn som blir utøvd ved utnevning til toppstillinger i samfunnet også bygger på en totalvurdering basert på best mulig faglige forutsetninger i tillegg til kjennskap til og kunnskap om vedkommende søker.

       Komiteen vil peke på det uakseptable i en fremgangsmåte som måtte bygge på et prinsipp hvor enkeltpersoner på forhånd blir oppfordret til å søke en stilling eller et embete med løfte om å få denne/dette.

       Komiteen har imidlertid på ulike spørsmålsstillinger til Finansdepartementet både muntlig og skriftlig slik vedleggene viser, fått til svar at slike løfter ikke ble gitt. Finansdepartementet har overfor komiteen ikke lagt skjul på at det ble foretatt undersøkelser på forhånd før søknadsfristens utløp for å klarlegge om aktuelle personer var eller ville være søkere/kandidater til toppstillingen som ny sentralbanksjef i Norges Bank.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, merket seg allerede da behandlingen av saken startet at Finansdepartementet og Regjeringen hadde brukt uvanlig kort tid fra søknadsfristen gikk ut 30. juli til pressemelding etter forberedende statsråd 5. august og utnevning av ny sentralbanksjef i statsråd 6. august.

       Flertallet konstaterer at det ikke forelå noe tidspress i utnevnelsen av ny sentralbanksjef da den da sittende sentralbanksjef ville inneha stillingen ut kalenderåret.

       Flertallet vurderer det også slik at de spørsmål som allerede var reist i media rundt en av de aktuelle kandidatene til sentralbanksjefstillingen før utnevnelsen fant sted, ikke gjorde det naturlig eller forsvarlig å forsere selve utnevnelsen. Etter flertallets syn var de undersøkelser som ble gjennomført i den korte tiden som ble brukt før utnevnelsen fant sted, ikke tilstrekkelig til å rydde av veien uklarheter knyttet til den kandidat departement og Regjering hadde festet seg ved. Selv om utnevnelsen etter flertallets syn ikke kunne ha vært skjøvet ut i en ubestemt framtid, ville det både gagnet respekten for forsvarlig og korrekt saksbehandling, samt den løpende politiske debatt om ytterligere usikkerhet hadde vært ryddet av veien før selve utnevnelsen fant sted. Flertallet kan heller ikke se at nødvendig tid ble forsøkt tatt i bruk til nødvendige undersøkelser når departement og Regjering tross alt ikke stod under tidspress.

       Flertallet finner på denne bakgrunn finansministerens saksbehandling og Regjeringens handlemåte kritikkverdig.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egne merknader, og brev fra Finansdepartementet til komiteen datert 11. februar 1994. Disse medlemmer viser videre til finansministerens uttalelse i Stortinget 26. januar hvor det fremkommer at forut for utnevnelsen av Torstein Moland den 6. august 1993, innhentet Finansdepartementet opplysninger fra Kredittilsynet, Christiania Bank og Kreditkasse og Skattedirektoratet om Airbus-saken. Det ble også holdt et møte med Justisdepartementets lovavdeling om betydningen av de foreliggende opplysninger for ansettelsessaken.

       Disse medlemmer vil videre vise til at Finansdepartementet også tok opp saken med Moland selv før beskikkelsen. På bakgrunn av de opplysninger som kom frem gjennom dette, og de øvrige opplysninger som forelå for Finansdepartementet, ble Airbus-saken ikke ansett som et forhold av en slik karakter at Torstein Moland ikke burde utnevnes som sentralbanksjef. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn konkludere med at det ikke forelå noe grunnlag for å utsette tilsettingstidspunktet.

       Et annet flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, viser til sine etterfølgende fraksjonsmerknader og vurderinger av finansmininsterens kritikkverdige håndtering og saksbehandling ved utnevnelsen av ny sentralbanksjef, og vil bl.a. peke på følgende forhold:

-	Finansmininsteren er ansvarlig for en ufullstendig og forhastet saksbehandling, særlig sett i lys av opplysninger som kom frem like før utnevnelsen.

-	Til tross for at finansmininsteren først ble kjent med Torstein Molands medeierskap i I/S Airbus fire dager etter søknadsfristen, ble det bare brukt en dag på å undersøke disse opplysningene og konsekvensene for Molands skikkethet til stillingen.

-	Uavklarte undersøkelser flere steder, herunder Skattedirektoratet og Wiker-utvalget burde i seg selv vært tilstrekkelig til å foreta grundigere undersøkelser.

-	Det gikk fem dager fra søknadsfristens utløp til utnevnelsen, selv om det var fem måneder til tiltredelse. Det var tre kvalifiserte søkere, noe som ytterligere skulle styrket argumentet for å foreta grundige undersøkelser.

-	Finansmininsteren har valgt ikke å opplyse om hvem som ble kontaktet som aktuelle kandidater av Finansdepartementet før søknadsfristens utløp, for å bringe på det rene hvem som ville søke, ut over Torstein Moland og Tormod Hermansen.

-	Wiker-utvalget ble på en utilbørlig måte forsøkt benyttet som «sannhetsvitne» på Molands troverdighet både i pressen 5. august 1993 og i Stortinget 26. januar 1994. Wiker-utvalget har senere konkludert med at det forelå gjenkjøpsavtaler for Torstein Moland som deleier i KS Airbus A320.

-	Habilitetsspørsmål knyttet til dobbeltroller som styremedlem i CBK og medeier i I/S Airbus kom ikke frem i departementets undersøkelser 4. august 1993. Kredittilsynet har 18. april 1994 fastslått at Torstein Moland var inhabil ved Kreditkassens styrebehandling av KS Airbus 30. oktober 1991.

       Dette flertallet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget beklager finansminister Johnsens saksbehandling og handlemåte ved utnevnelsen av ny sentralbanksjef. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive fraksjonsmerknader og vil stemme imot dette forslaget.

       Når det gjelder de ulike fraksjoners nærmere vurderinger av sakens ulike sider og de endelige konklusjoner for øvrig viser komiteen til de enkelte partiers fraksjonsmerknader.

5. Fraksjonsmerknader

Arbeiderpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Stortingets forretningsorden § 12 pkt. 8 a, og understreker at denne saken må sees i sammenheng med Stortingets gjennomgang av Regjeringens embetsutnevnelser. Det er disse medlemmers oppfatning at det er Regjeringens utnevnelse av ny sentralbanksjef den 6. august 1993, som nå blir behandlet som egen sak, og ikke på vanlig måte i den ordinære meldingen fra Regjeringen om embetsutnevnelser.

       Disse medlemmer vil videre understreke at Stortingets gjennomgang av denne utnevnelsen vil være avgrenset til perioden Regjeringens utlysning, saksbehandling og tilsetting av ny sentralbanksjef frem til den 6. august 1993. Utgangspunktet må være at opplysninger som har fremkommet etter tilsettingsdatoen etter disse medlemmers mening ikke kan tillegges vekt, da denne gjennomgangen omhandler selve tilsettingsprosedyren av ny sentralbanksjef.

Oppnevningskronologi

       Disse medlemmer viser til at stillingen som sentralbanksjef og leder i Norges Banks hovedstyre ble kunngjort ledig 23. og 24. juni 1993 i dagspressen og Norsk lysingsblad. Søknadsfristen var fastsatt til 30. juli 1993. Det meldte seg ni søkere hvorav tre søkere skilte seg ut som særlig kvalifiserte. Disse tre var alle godt kjente for Finansdepartementet. Av disse tre innstilte Regjeringen Torstein Moland, som innehadde sosialøkonomisk embetseksamen og mangeårig erfaring fra både offentlig forvaltning, politisk arbeid og privat næringsliv. Disse medlemmer viser til at det ble gitt en positiv omtale av Molands kvalifikasjoner, fra ulike samfunnsaktører i dagspressen. Disse medlemmer vil også vise til at andre søkerkandidater hadde lignende faglig og politisk bakgrunn som Moland, men at Regjeringen med klar hjemmel i Grunnlovens § 21 foretok valget av sentralbanksjef etter eget skjønn. Disse medlemmer vil understreke at det ikke finnes noe grunnlag for å underkjenne Regjeringens bruk av skjønn ved utvelgelsen av den mest aktuelle kandidaten til denne stillingen.

       Disse medlemmer finner heller ikke på bakgrunn av dette, noe grunnlag for å hevde at Regjeringen under tilsettingsperioden foretok noe som avviker fra nåværende eller tidligere regjeringers praksis i denne type utnevnelser.

       Disse medlemmer vil videre vise til at finansministeren, i forbindelse med presseoppslag i avisen Dagens Næringsliv den 4. august 1993 innhentet opplysninger fra Kredittilsynet, Skattedirektoratet og Christiania Bank og Kreditkasse. Dette ble gjort på bakgrunn av at det var blitt stilt spørsmål om de skattemessige sider ved KS Airbus, der Moland var deltaker. Disse medlemmer kan ikke se at svarene fra disse, indikerte at det var grunnlag for en endret holdning, hverken til selve utnevnelsen eller til utnevnelsestidspunktet. Disse medlemmer vil understreke at det var disse institusjonene som ble omtalt i presseoppslaget den 4. august 1993.

       Disse medlemmer vil også vise til at finansministeren i tillegg la problemstillingen frem for lederne i Justisdepartementets lovavdeling og Skattelovavdelingen. Disse medlemmer viser til at konklusjonen fra disse lederne var at opplysningene om mulig gjenkjøpsavtale for Moland var for usikre til å kunne få betydning i tilsettingssaken. Det faktum at Moland hadde hatt en KS-investering som Skattedirektoratet undersøkte nærmere med sikte på eventuelt uriktig fradrag, kunne ikke ansees relevant for tilsettingssaken så lenge det ikke var avdekket mer inngående opplysninger som sannsynliggjorde et konkret ulovlig forhold.

       Disse medlemmer vil videre vise til at å vektlegge disse forhold på daværende grunnlag, ville innebære en usaklig og uforsvarlig forbigåelse av Moland for tilfellet av at han ble renvasket i skatteundersøkelsen, samtidig gitt at han for øvrig ble ansett som den best kvalifiserte søker. Disse medlemmer sier seg enig med Regjeringen i at den korrekte konklusjon på daværende stadium var å måtte se bort fra skatteundersøkelsen ved vurderingen av Moland opp mot konkurrerende søkere. På denne bakgrunn forelå det etter disse medlemmers mening ingen faktiske opplysninger om søkeren Moland, som understøttet de fremsatte påstander i dagspressen den 4. august 1993.

       Disse medlemmer finner derfor ikke noe grunnlag for å rette kritikk mot finansministerens fremgangsmåte i denne tilsettingssaken. Etter disse medlemmers vurdering, foretok finansministeren de tiltak som var mulig på dette tidspunkt. Det er heller ikke noe som antyder at saken ville endret karakter om Regjeringen hadde utsatt selve tilsettingen av ny sentralbanksjef over tid.

       Disse medlemmer vil videre understreke at det ikke er uvanlig at ledere i næringslivet og andre, eier KS-andeler og på den måten deltar i kapitalmarkedene. Så lenge disse opptrer innenfor de lover og regler som gjelder for slik virksomhet, må dette etter disse medlemmers mening være en personlig sak. En praksis, hvor slik deltakelse ville være diskvalifiserende for søkere til embetsstillinger, ville etter disse medlemmers mening være prinsipielt uheldig.

       Etter disse medlemmers oppfatning foretok finansministeren etter avisoppslaget de sonderinger som var nødvendig etter eget skjønn. På den annen side vil også disse medlemmer understreke at det ikke kan være slik at regjeringer i ulike type saker, først må forholde seg til oppslag i dagspressen før man tar endelig stilling til saker i Statsråd. En slik praksis vil etter disse medlemmers oppfatning ikke være i samsvar med den fullmakt som er tillagt Regjeringen i Grunnlovens § 21.

       Det er disse medlemmers oppfatning at forhold som er avklart i rapporter som er avgitt etter tilsettingstidspunktet, ikke kan tillegges Regjeringens kjennskap under behandlingen av tilsettingssaken. Disse medlemmer vil videre understreke at eventuelle privatøkonomiske transaksjoner av ulovlig karakter må behandles og forfølges av andre organer enn Stortinget.

       Disse medlemmer vil vise til at det er tillagt Regjeringen med hjemmel i Grunnlovens § 21, å foreta valg og beskikkelse av embetsmenn. Med dette følger også at det må være opp til Regjeringen å vurdere hvilke prosedyrer og hvilke kontakter som skal følges i denne type saker. Det er også på det rene at Stortinget ikke har tatt noen formell stilling til spørsmålet om Regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget, selv om dette har vært oppe til drøfting i ulike stortingsdebatter og i ulike fagmiljøer over tid. Disse medlemmer kan ikke se at finansministerens håndtering av opplysningsplikten overfor Stortinget og komiteen i denne saken representerer noe brudd med sikker praksis.

       Disse medlemmer konkluderer på denne bakgrunn at det ikke foreligger noe faktisk grunnlag for å rette kritikk mot Regjeringen i tilsettingen av Torstein Moland som ny sentralbanksjef. Det er disse medlemmers oppfatning at Regjeringen har fulgt de retningslinjer og prosedyrer som er vanlig for både nåværende og tidligere regjeringer, i denne type embetsutnevnelser.

Senterpartiet

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, viser til at komiteen har besluttet å ta opp spørsmålet om saksbehandlingen av utnevnelsen av konserndirektør Torstein Moland til sentralbanksjef som egen sak.

       Disse medlemmer viser til at komiteens behandling i hovedsak har vært knyttet til to forhold: Finansministerens undersøkelser omkring Torstein Molands engasjement i KS Airbus forut for utnevnelsen samt hvilke kontakter det var fra Finansdepartementets side med aktuelle søkere i forbindelse med at stillingen som sentralbanksjef var blitt utlyst.

Finansministerens undersøkelser

       Disse medlemmer viser til at søknadsfristen for stillingen som sentralbanksjef gikk ut 30. juli 1993. Gjennom et oppslag i Dagens Næringsliv den 4. august ble det kjent at det var stilt spørsmål ved skattemessige sider ved en av søkerne, Torstein Molands, engasjement i KS Airbus.

       Disse medlemmer vil peke på at Finansministeren - på bakgrunn av opplysningene i Dagens Næringsliv - samme dag tok telefonisk kontakt med Kredittilsynet, Skattedirektoratet og Christiania Bank og Kreditkasse for å undersøke disse opplysningene.

       Disse medlemmer viser til at Finansministeren i brev til komiteen av 8. februar 1994 har uttalt at

« Hensikten med Finansdepartementets undersøkelser ved tilsettingen av Moland var begrenset til å bringe på det rene om det forelå opplysninger som talte mot Molands kandidatur. »

       Disse medlemmer vil peke på at de opplysninger om Torstein Molands engasjement i KS Airbus som ble kjent den 4. august var oppsiktsvekkende. Forhold av denne art var allerede til granskning hos Skattedirektoratet, og Statens Banksikringsfond hadde også satt igang egne undersøkelser om saken. Finansministeren har også i sitt brev til komiteen av 8. februar opplyst at han først ble kjent med disse opplysninger gjennom oppslaget i Dagens Næringsliv 4. august.

       Disse medlemmer har merket seg at Finansministeren i sitt brev av 8. februar uttaler at lederne for Justisdepartementets lovavdeling og Skattelovavdelingen i et møte hos ham bedømte de foreliggende opplysninger slik:

« Opplysningene om mulig gjenkjøpsavtale for Moland var for usikre til å kunne få betydning i tilsettingssaken. Det faktum at Moland hadde hatt en KS-investering som Skattedirektoratet undersøkte nærmere med sikte på eventuelt uriktig fradrag, kunne ikke anses relevant for tilsettingssaken så lenge det ikke var avdekket mer inngående opplysninger som sannsynliggjorde et konkret ulovlig forhold. Avklaring den ene eller annen vei ville også ta så lang tid at tilsettingssaken ikke forsvarlig kunne utsettes i påvente av slik avklaring. Å legge vekt på skattesaken på det daværende grunnlag ville innebære en usaklig og uforsvarlig forbigåelse av Moland for tilfelle av at han ble renvasket i skatteundersøkelsen - gitt at han for øvrig ble ansett som den best kvalifiserte søker. Den korrekte konklusjon var da at tilsettingsmyndigheten på det daværende stadium måtte se bort fra skattesaken hans ved vurderingen av ham opp mot konkurrerende søkere. »

       Finansministeren opplyser i brevet videre at

« han sluttet seg til det syn som lederne for de to avdelingene hadde. Det samme gjorde Regjeringen i regjeringskonferanse og forberedende statsråd senere samme dag. »

       Disse medlemmer mener det motsatte utgangspunkt - i forhold til hva som er hevdet av Finansministeren ovenfor - må være retningsgivende når det gjelder tilsetting i ledende stillinger i det offentlige. Etter disse medlemmers mening må det også ved tilsetting i en stilling som sentralbanksjef stilles særlig strenge krav til både faglige kvalifikasjoner, relevant praksis og personlig vandel. Disse medlemmer vil i denne sammenheng peke på at sentralbanksjefen både er øverste ansvarlig for Norges Banks virksomhet og også har som oppgave å representere sentralbanken utad. Det er derfor nødvendig at sentralbankens leder nyter stor tillit både nasjonalt og internasjonalt.

       Disse medlemmer finner de undersøkelser som ble foretatt fra Finansministerens side både forhastede og ufullstendige. Når de alvorlige opplysninger om Torstein Molands engasjement i KS Airbus ble kjent for Finansministeren før utnevnelse av sentralbanksjef ble foretatt, plikter han også å foreta grundige undersøkelser for å bringe på det rene innholdet i disse.

       Disse medlemmer kan ikke se at dette har skjedd.

       Disse medlemmer vil i denne sammenheng legge vekt på at det ikke forelå noe tidspress som skulle forårsake en så forhastet undersøkelse som den som fant sted.

       Disse medlemmer må derfor konstatere at Finansministerens saksbehandling ved utnevning av stillingen som sentralbanksjef ikke tilfredsstiller de krav som naturlig må stilles til det offentliges saksbehandling forut for utnevnelse av viktige stilinger i det offentlige.

Kontakt med aktuelle søkere

       Disse medlemmer viser til at komiteens behandling i denne saken også har vært knyttet til spørsmålet om forhåndskontakt fra Finansdepartementets side med aktuelle søkere i forbindelse med utlysningen. Disse medlemmer viser til at Finansministeren i sitt brev av 8. februar har uttalt at

       « Finansråden hadde etter at stillingen var utlyst samtaler som brakte på det rene hvorvidt enkelte personer ville søke stillingen. Utover utlysningen ble ingen oppfordret til å søke stillingen. »

       Disse medlemmer viser til at Finansministeren i brev av 22. februar 1994 gir følgende opplysninger:

« Finansråden hadde etter at stillingen ble utlyst samtaler med flere personer, i og utenfor statsforvaltningen. I forståelse med nedenfor nevnte er det tidligere gjort kjent at Tormod Hermansen og Torstein Moland var blant disse. Samtalenes innhold var slik at de bragte på det rene hvorvidt enkelte personer ville søke stillingen eller ikke. »

       Disse medlemmer viser til at det fra komiteens side er forsøkt å bringe klarhet i hvilke øvrige personer som det fra Finansdepartementets side var kontakt med i forbindelse med utlysingen.

       Disse medlemmer viser til at Finansministeren i brev til komiteen viser til interne vurderinger og intern saksbehandling i departementet som begrunnelse for ikke å meddele Stortinget disse opplysninger.

       Disse medlemmer er uenige i denne vurderingen av Statsrådens opplysningsplikt overfor Stortinget.

       Disse medlemmer vil peke på at det i dette tilfelle er snakk om ekstern kontakt fra departementets side, og ikke en del av departementets interne forhold.

Konklusjon

       Disse medlemmer vil på bakgrunn av ovenstående fremme følgende forslag:

« Stortinget beklager finansminister Johnsens saksbehandling og handlemåte ved utnevnelse av ny sentralbanksjef. »

Høyre

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteen har valgt å ta opp utnevnelsen av ny sentralbanksjef som egen sak, uten å vente til denne utnevnelsen ville blitt lagt frem for Stortinget på ordinært vis gjennom St.meld. nr. 6 (1994-1995). Dette skjer med bakgrunn i de opplysninger som har kommet frem omkring kritikkverdig saksbehandling ved utnevnelsen av ny sentralbanksjef.

       Disse medlemmer viser til at det her dreier seg om utnevnelse i den viktige stillingen som sentralbanksjef og Finansdepartementets saksbehandling vedrørende denne utnevnelsen. Sentralbanksjefen har i tillegg til å være ansvarlig for sentralbankens virksomhet, også som oppgave å representere sentralbanken utad. Fordi sentralbankens virksomhet og omdømme er helt avhengig av tillit for å fungere tilfredsstillende er også sentralbanksjefen avhengig av en meget stor grad av integritet og tillit både nasjonalt og internasjonalt. Denne tilliten må bygge på faglige kvalifikasjoner, lederegenskaper og stor personlig integritet, særlig i spørsmål av økonomisk karakter. Disse medlemmer vil derfor understreke at det ved en slik utnevnelse vil være av stor betydning at saksbehandlingen er så grundig og uttømmende at disse kvalifikasjoner og egenskaper sikres fullt ut. Sentralbankens anseelse har også internasjonalt stor betydning for norsk økonomi.

       Disse medlemmer viser til at det gjennom Dagens Næringsliv 4. august 1993 ble kjent at Torstein Moland var deleier i I/S Airbus, et selskap hvis eiere da var under granskning av Skattedirektoratet for mulig skatteunndragelse i forbindelse med kjøp og salg av andeler i KS Airbus A320. Disse medlemmer viser til at både Skattedirektoratet og Statens Banksikringsfond igangsatte undersøkelser omkring KS Airbus A320 etter at påstander om ulovlige gjenkjøpsavtaler var kommet frem i Dagens Næringsliv i oktober 1992.

       Disse medlemmer viser til at finansministeren i brev av 11. februar 1994 har opplyst at han ble kjent med Torstein Molands medeierskap i I/S Airbus første gang 4. august 1993, og at han på denne bakgrunn innhentet opplysninger fra Kredittilsynet, Skattedirektoratet og Christiania Bank og Kreditkasse. Disse medlemmer viser til at det ved behandlingen av saken er kommet frem at disse undersøkelsene begrenset seg til telefonisk kontakt med hver av de nevnte institusjoner med spørsmål om det forelå opplysninger som talte mot Torstein Molands kandidatur.

       Disse medlemmer vil påpeke at de eiermessige forhold som ble offentlig kjent 4. august 1993 var nye for finansministeren og oppsiktsvekkende i lys av opplysningenes innhold. Finansministeren var klar over at de forhold det her dreide seg om var til granskning hos Skattedirektoratet, og at Statens Banksikringsfond hadde igangsatt egne undersøkelser om saken. Samtidig kunne det tenkes at Wiker-utvalget kjente til saken. Finansministeren ble med kjennskap om Torstein Molands deleierskap i KS Airbus klar over at Moland var innblandet i kompliserte økonomiske transaksjoner som var under skattemessig og annen granskning flere steder.

Skattedirektoratet

       Disse medlemmer viser til at Skattedirektoratet opplyste på forespørsel fra Finansdepartementet 4. august 1993 at de så langt ikke hadde funnet konkrete bevis på ulovlige gjenkjøpsavtaler, men at det ville ta tid før de endelige konklusjonene fra de pågående undersøkelsene forelå. I forhold til den skattemessige undersøkelsen av Moland og de andre deleierene i KS Airbus er det særlig spørsmålet om det forelå gjenkjøpsavtaler som er sentralt. En slik avtale innebærer at andelshavernes personlige skatt reduseres gjennom urettmessige fradrag, noe som igjen fører til ileggelse av straffeskatt. Det var på bakgrunn av Skattedirektoratets undersøkelser for tidlig å trekke noen konklusjoner mht. om det forelå gjenkjøpsavtaler, evt. om hvem som var omfattet av disse. Disse medlemmer viser til at en slik tilbakemelding ikke innebar at det ikke fantes noe kritikkverdig ved Torstein Moland i forbindelse med KS Airbus, men at det var for tidlig å si noe om dette på bakgrunn av de pågående undersøkelsene. Disse medlemmer viser for øvrig til at finansministeren i brev av 11. februar 1994 har opplyst at Regjeringens vurderinger omkring dette spørsmålet bl.a. var følgende:

« Opplysningene om mulig gjenkjøpsavtale for Moland var for usikre til å kunne få betydning i tilsettingssaken. Det faktum at Moland hadde hatt en KS-investering i et selskap som inngikk i Skattedirektoratets nærmere undersøkelser med sikte på eventuelt uriktig fradrag, kunne ikke anses relevant for tilsettingssaken så lenge det ikke forslå mer inngående opplysninger som sannsynliggjorde et konkret ulovlig forhold. »

       Disse medlemmer vil hevde det motsatte av hva som er anført over. Når en av flere kandidater ved utnevnelse til stillingen som sentralbanksjef, som i så stor grad er avhengig av tillit og personlig integritet, er under etterforskning for grove brudd på skatteloven, bør dette under enhver omstendighet undersøkes ytterligere. Når det er reist så stor tvil, må detaljerte og grundige undersøkelser settes i verk for å bringe på det rene om det er hevet over enhver rimelig tvil at kandidaten ikke har opptrådt i strid med hva som kreves for å være sentralbanksjef, som f.eks. ulovlige skatteavtaler. Dette moment understrekes ytterligere av at det her var tre kvalifiserte søkere og fem måneder til tiltredelse. Disse medlemmer kan ikke se at en telefonsamtale til Skattedirektoratet kan regnes som tilstrekkelig grundige og detaljerte undersøkelser til å kunne fastslå at Torstein Moland var en skikket kandidat til stillingen som sentralbanksjef, og finner finansministerens undersøkelser overfladiske og forhastede.

       Disse medlemmer viser til finansministerens vurdering av undersøkelsenes karakter slik de ble uttalt i Dagens Næringsliv 7. august 1993:

« Den nye sentralbanksjefen har vært deltager i KS Airbus, men det er misvisende å si at det er han som er gjenstand for granskning. Det er da misvisende å si at Moland, som deltager i KS Airbus, granskes. »

       Disse medlemmer vil peke på at Skattedirektoratets undersøkelser er å regne som en granskning også av Torstein Moland all den tid dette direkte angår Molands skatteligning og evt straffeskatt, og at dette ikke endres som følge av at eierandelene i KS Airbus A320 var organisert gjennom et interessentselskap. Disse medlemmer finner det påfallende at finansministeren offentlig har gitt uttrykk for en annen oppfatning, og finner at dette underbygger inntrykket av en lemfeldig og forhastet saksbehandling.

Kredittilsynet og Wiker-utvalget

       Disse medlemmer viser til Finansdepartementets henvendelse til Kredittilsynets direktør Bjørn Skogstad Aamo 4. august 1993 om Wiker-utvalgets arbeid. Wiker-utvalget arbeider under Kredittilsynet og har sekretariat der. Wiker-utvalget kom samme dag tilbake med en vurdering av Torstein Molands befatning med KS Airbus, der det het at en innenfor utvalgets mandat og rammene for utvalgets arbeid, ikke hadde avdekket kritikkverdige forhold. Samtidig ble det presisert at utvalget ikke hadde vurdert de skatterettslige sidene ved Molands disposisjoner eller kunne uttale seg om resultatet av Skattedirektoratets undersøkelser.

       Disse medlemmer påpeker at Wiker-utvalgets mandat spesifiserer bl.a. at en skal se på « straffbare handlinger av alvorlig karakter » av finansinstitusjonenes ledelse eller tillitsvalgte. Kredittilsynet uttaler i brev av 18. februar 1994 at utvalget i perioden før 4. august 1993 hadde gjennomført undersøkelser både i Østlandske Stenexport og KS Airbus basert på tilgjengelig skriftlig materiale, og at det ble funnet indikasjoner på gjenkjøpsavtaler, men ikke klar dokumentasjon som bekreftet dette. Wiker-utvalget hadde ikke kjennskap til at Moland var andelshaver i KS Airbus da disse undersøkelsene pågikk.

       Disse medlemmer vil peke på at Wiker-utvalget visste at Moland satt i styret i CBK fra juni 1991, men da de ikke visste om eierandelen i KS Airbus ble ikke habilitetsspørsmålet vurdert. Det opplyses i samme brev at et evt. brudd på forretningsbanklovens habilitetsbestemmelse dessuten ikke ville blitt omfattet av utvalgets undersøkelser fordi det ikke ville vært et alvorlig nok lovbrudd til å komme inn under utvalgets mandat. Brevet opplyser videre at skatterettslige forhold knyttet til Torstein Moland ikke ble vurdert av utvalget, men at Wiker-utvalget samarbeidet nært med Skattedirektoratet i KS Airbus-saken og var kjent med de pågående undersøkelser der.

       Disse medlemmer viser til at utvalgets sekretær, Jan Helliesen, uttalte i Dagens Næringsliv 5. august at utvalget innenfor sitt mandat ikke hadde funnet noe negativt med Molands befatning med KS Airbus (under overskriften « Ingen kritikk av Moland »). Dette skjedde i forståelse med Wiker-utvalgets leder og Kredittilsynets direktør Bjørn Skogstad Aamo, « på grunn av den ekstraordinære oppmerksomhet som var knyttet til Torstein Molands person ». Disse medlemmer viser til at Wiker-utvalget før 4. august aldri offentlig hadde gitt noen vurdering basert på utvalgets foreløpige konklusjoner eller arbeid, til tross for en rekke henvendelser om dette. Utvalget hevder også å ha håndhevet taushetsplikten strengt.

       Disse medlemmer viser til at finansministeren i Stortinget 26. januar 1994 viste til de pågående undersøkelser og at Wiker-utvalget bl.a. hadde gjennomgått Kreditkassens befatning med KS Airbus A320, og at utvalget 4. august 1993 uttalte at det i disse undersøkelsene ikke hadde kommet opp noe negativt vedrørende Torstein Molands befatning med saken, innenfor utvalgets mandat.

       Disse medlemmer viser til at Wiker-utvalgets endelige rapport om KS Airbus ble kjent 14. april 1994, og at denne gjør det klart at det har foreligget gjenkjøpsavtaler for andelshaverne i KS Airbus A320. Disse medlemmer viser til at dette står direkte i motsetning til de uttalelser som ble gitt av Wiker-utvalgets sekretær Jan Helliesen 4. august 1993, samt de opplysninger finansministeren fremla i Stortinget den 26. januar 1994. På denne bakgrunn kan det slås fast at finansministeren i Stortinget feilaktig benyttet Wiker-utvalgets arbeid for å avvise kritikken mot Torstein Moland.

       Disse medlemmer viser til at Wiker-utvalget kom med en uttalelse offentliggjort 5. august 1993 som utad måtte oppfattes som at utvalget hadde studert saken grundig og ikke funnet noe kritikkverdig ved Torstein Molands disposisjoner. Denne uttalelsen kom til tross for at utvalget i sine undersøkelser ikke var klar over at Torstein Moland eide andeler i KS Airbus. Disse medlemmer vil samtidig påpeke at utvalget 4. august 1993 opplyste til finansministeren at det forelå indikasjoner på gjenkjøpsavtaler, som i neste omgang kunne resultere i etterligning og straffeskatt. Disse indikasjonene ble stadfestet i den endelige rapporten. Disse medlemmer konstaterer at indikasjoner på gjenkjøpsavtaler på lik linje med uavklarte undersøkelser i Skattedirektoratet ikke foranlediget ytterligere undersøkelser fra Finansdepartementet omkring Torstein Molands skattemessige disposisjoner.

Kreditkassen

       Disse medlemmer viser til at det i Finansdepartementets kontakt med Kreditkassen 4. august ikke ble nevnt spørsmål knyttet til habilitetsproblemer som følge av Molands styreverv i CBK og eierandel i KS Airbus A320. Disse medlemmer viser til at Kredittilsynet i sin rapport av 18. april 1994 til Finansdepartementet om KS Airbus fastslår at Torstein Moland var inhabil ved Kreditkassens styrebehandling av K/S Airbus 30. oktober 1991. Disse medlemmer ser det som klart kritikkverdig at finansministeren heller ikke på dette punkt igangsatte grundigere undersøkelser. Disse medlemmer viser til at finansministeren igjen forutsatte at alle instanser fullt ut kunne besvare alle relevante sider ved denne meget kompliserte saken på bakgrunn av en opplysning som først ble kjent den samme dag. Videre at både spørsmål og svar i denne undersøkelsen var i muntlig form. Disse medlemmer viser igjen til det hastverk og den overfladiske saksbehandling som lå i å utnevne Torstein Moland bare en dag etter at oppsiktsvekkende opplysninger om Molands privatøkonomi ble kjent for finansministeren.

Kontakter med aktuelle kandidater

       Disse medlemmer viser til at hastverket med utnevnelsen er gitt følgende eiendommelige forklaring fra finansministeren i brev av 23. februar 1994:

« Det var ikke påkrevet å utnevne ny sentralbanksjef allerede fem dager etter fristens utløp. Departementet hadde imidlertid kvalifiserte søkere og Regjeringen hadde etter en helhetsvurdering funnet at Torstein Moland var den best kvalifiserte søkeren »

       Disse medlemmer vil peke på at det faktum at det forelå flere kvalifiserte søkere ikke på noe vis skulle tale for en ekspressutnevnelse, slik finansministeren synes å hevde. Tvert imot skulle dette tale for grundige undersøkelser for å bringe på det rene hvem som var best egnet, samt om det var forhold ved noen av kandidatene som kunne være til hinder for å inneha stillingen som sentralbanksjef. Disse medlemmer vil peke på at finansministeren hadde formell og reell mulighet til både å ansette en annen kvalifisert søker, og til å utsette prosessen for å få nærmere klarhet i Torstein Molands disposisjoner. I forhold til Norges Bank og hensynet til avklaring om ny leder kan det ikke sies å ha vært noe eksternt press på, eller behov for, en rask utnevnelse. Disse medlemmer kan heller ikke se andre hensyn som skulle tale for en så momentan utnevnelse, ut over et mulig ønske i Arbeiderpartiet og regjeringen om å få nok en partiutnevnelse ut av verden før stortingsvalget i september 1993, og at det uansett skulle « store jordskjelv » til for å endre beslutningen om å ansette Torstein Moland.

       Disse medlemmer påpeker at de aktuelle kandidatene aldri var innkalt til intervju, og at selve behandlingsprosessen i seg selv var slik at tempoet forhindret en dyptgående saksbehandling. Disse medlemmer finner grunn til å fremheve at fra søknadsfristens utløp og til melding om utnevnelse gikk det bare fem dager, til tross for at det var fem måneder til tiltredelse i stillingen. Disse medlemmer viser til at selv uten ekstraordinære opplysninger « i siste sekund » er en slik saksbehandling å regne som oppsiktsvekkende hurtig i forbindelse med en så viktig stilling.

       Disse medlemmer viser til at finansministeren i brev av 22. februar 1994 har opplyst følgende:

« Finansråden hadde etter at stillingen ble utlyst samtaler med flere personer, i og utenfor statsforvaltningen. I forståelse med nedenfor nevnte er det tidligere gjort kjent at Tormod Hermansen og Torstein Moland var blant disse. Samtalenes innhold var slik at de brakte på det rene hvorvidt enkelte personer ville søke stillingen eller ikke. Som nevnt i svarbrev av 11.2.94 til kontrollkomiteen ble ingen oppfordret til å søke stillingen. »

       Disse medlemmer har gjentatte ganger under behandlingen av denne sak bedt om å få en oversikt over hvem som ble kontaktet av Finansdepartementet for å bringe « på det rene hvorvidt enkelte kandidater ville søke stillingen eller ikke », uten å få svar. Disse medlemmer peker på at opplysninger om hvem departementet har kontaktet eksternt som et ledd i utnevnelsesprosessen av ny sentralbanksjef er nødvendig for å kunne danne seg et riktig bilde av finansministerens opptreden i denne sak. Disse medlemmer viser til at finansministeren i brev av 29. mars 1994, etter flere brevvekslinger omkring samme emne, endret forklaring på hvorfor Finansdepartementet tok kontakt med aktuelle kandidater. I strid med opplysninger fremlagt i ovennevnte siterte brev omtales nå finansrådens telefonsamtaler som sonderinger med det siktemål å danne seg et bilde av mulige kandidater. Disse sonderingene, også med de aktuelle kandidatene, er knyttet opp mot et behov i departementet for å danne seg et bilde av kandidatene. Disse medlemmer finner dette siste svaret oppsiktsvekkende med bakgrunn i at finansministeren i brev av 11. februar 1994 opplyser at de tre aktuelle søkerne ikke ble intervjuet, ut fra at:

« De tre aktuelle søkerne hadde gjennom en årrekke innehatt fremtredende stillinger, delvis innen statsforvaltningen og i Finansdepartementet.(..) Generelt vil departementets kjennskap gjennom en årrekke til kandidaters praktiske og faglige arbeid innen aktuelle områder etter mitt syn gi et bedre grunnlag for å vurdere kandidater enn enkeltstående intervjuer og tester. »

       Det er på bakgrunn av overstående vanskelig å se at Finansdepartementet skulle oppfatte det som nødvendig å foreta sonderinger for å danne seg et bilde av mulige kandidater, særlig når de to det er opplyst ble kontaktet er Tormod Hermansen og Torstein Moland. Finansministerens endrede forklaring innebærer at Torstein Moland ble kontaktet for å danne et bilde av en mulig kandidat, til tross for at finansministeren har begrunnet at ingen av de aktuelle kandidatene ble innkalt til intervju fordi departementet kjente dem så godt fra før. Disse medlemmer finner på denne bakgrunn at finansministerens vekslende forklaringer ikke har bidratt til å bringe klarhet i hva som var den egentlige hensikt med å ta kontakt med mulige kandidater.

       Disse medlemmer vil videre vise til at finansministeren i brev av 6. mai 1994 opplyser at de to søkerne som ble ansett som kvalifiserte for stillingen i tillegg til Torstein Moland, aldri ble kontaktet av Finansdepartementet i denne anledning. Disse to søkerne var derfor ikke blant dem Finansdepartementet tok kontakt med på forhånd, og ble heller ikke kontaktet eller intervjuet i forbindelse med søknaden.

       Disse medlemmer viser til at finansministeren ikke har villet opplyse om hvilke personer som ble kontaktet av departementet i denne saken, ut over Torstein Moland, Tormod Hermansen og avtroppende sentralbanksjef Hermod Skånland. Disse medlemmer finner at en slik tilbakeholdelse av vesentlige fakta i saken er til hinder for å kunne behandle saken på en fyllestgjørende måte. Disse medlemmer påpeker at opplysninger om kontakt fra departementets side ikke på noen måte kan stride med konfidensialitetshensyn overfor de mulige kandidater. Disse medlemmer viser til at finansministeren tilbakeholder en konkret opplysning av betydning for saken.

       Disse medlemmer viser til at finansministeren har henvist til interne vurderinger og intern saksbehandling i departementet som begrunnelse for opplysningsnekt. Disse medlemmer vil imidlertid hevde at opplysningene det her strides om ikke er en del av departementets interne forhold, men et spørsmål om hvem som ble kontaktet eksternt.

       Disse medlemmer viser til at det er gitt føringer på Regjeringens opplysningsplikt gjennom debatter i Stortinget, bl.a. i forbindelse med den såkalte Crotale-saken i 1973. Regjeringens opplysningsplikt var et av de sentrale temaene i debatten der Guttorm Hansen bla. uttalte:

« Jeg tolker Regjeringens opplysningsplikt slik at når den først konsulterer og gir opplysninger om en sak, plikter den å gi alle relevante opplysninger av interesse for saken.(..) Så sier man at Regjeringens opplysningsplikt ikke er absolutt. Nei vel, jeg tillater meg å hevde det motsatte så snart en sak bringes inn for Stortinget eller Stortinget begynner å spørre om en sak. »

       Disse medlemmer viser til at spørsmålet om Regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget også sto sentralt i granskingskommisjonens arbeid i Reksten-saken. På bakgrunn av at opplysningsplikten hadde vært lite utredet i norsk statsrettslig teori, fant kommisjonen behov for å innhente en sakkyndig utredning om emnet. Denne utredningen, avgitt 10. juni 1986, ble utarbeidet av professor dr. juris Eivind Smith og tar for seg innholdet og omfanget av Regjeringens og de enkelte statsråders opplysningsplikt overfor Stortinget. Om plikten til å gi opplysninger heter det bl.a.:

« Hvis f.eks. fagkomiteen i Stortinget kommer frem til at den trenger ytterligere opplysninger under behandlingen av en slik « sak », vil jeg videre anta at statsråden eller regjeringen må svare uten hensyn til hvordan de selv vurderer opplysningens « relevans » eller « viktighet ». På dette punkt er det altså Stortinget som også i første hånd må ta stilling til hvilke opplysninger som « kan ha betydning for saken. »

       En samlet finanskomité uttalte på bakgrunn av Eivind Smiths utredning om Regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget i Innst.S.nr.178 (1989-1990), bl.a.:

« Den ene klare regel er at når først opplysninger legges frem for Stortinget, skal de være sanne og dekkende. Dette innebærer ifølge utredningen « ikke uten videre at opplysningene er fullstendige i den forstand at enhver tilgjengelig informasjon eller andre dokumenter i en sak skal legges frem ». Det kan være hensiktsmessig eller nødvendig at regjeringen eller den enkelte statsråd foretar et utvalg. « Men i etterhånd kan utvalget utvilsomt gjøres til gjenstand for overprøving og eventuell kritikk. Det har ofte vært understreket at den endelige bedømmelsen av om opplysningsplikten har blitt oppfylt, tilkommer Stortinget (og eventuelt Riksretten) ».

Den andre klare regel er at regjeringen av eget tiltak « har plikt til å gi opplysninger som kan ha betydning for Stortingets behandling av en aktuell « sak », og at dette også kan gjelde opplysninger « som bare har indirekte betydning for behandlingen av en aktuell sak ».(..)

« Komiteen viser til at regjeringen har plikt til å legge frem for Stortinget de forhold som til enhver tid er relevant for Stortingets arbeid. Det er også Stortinget som til enhver tid vurderer om en regjering har oppfylt opplysningsplikten. »

       Disse medlemmer viser til at foregående henvisninger klart gir føringer som innebærer at den konkrete opplysningen om hvem Finansdepartementet kontaktet som aktuelle kandidater til stillingen som ny sentralbanksjef omfattes av regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget.

AP-rådgiver Torstein Moland

       Disse medlemmer viser til at Torstein Moland gjennom de siste ti år har vært en av Arbeiderpartiets viktigste økonomiske og politiske rådgivere. Moland har vært statssekretær på statsministerens kontor og før regjeringsdannelsen i 1986 leder for Arbeiderpartiets sekretariat i Stortinget. Torstein Moland har senere ledet en uformell rådgivningsgruppe for statsminister Gro Harlem Brundtland - den såkalte « Moland-gruppen ». Torstein Moland var fra desember 1990 og helt frem til utnevnelsen til sentralbanksjef medlem av Arbeiderpartiets økonomisk-politiske utvalg.

       Disse medlemmer vil understreke at finansministerens manglende vilje til å gi fyllestgjørende opplysninger angående saken svekker tilliten til at ansettelsen av ny sentralbanksjef har skjedd uten hensyn til Torstein Molands partitilknytning og bakgrunn som sentral Arbeiderparti-rådgiver. Opplysningene så langt tyder på at det bare var folk sentralt i Arbeiderpartiet som ble kontaktet av finansråden, for å høre om finansministeren ville få noen av disse på søkerlisten. Dette faktum understrekes ytterligere av at finansministeren har nektet å oppgi navnene på de andre som ble kontaktet ut over de to tidligere statssekretærene i Arbeiderparti-regjeringer, Torstein Moland og Tormod Hermansen, og avtroppende sentralbanksjef Hermod Skånland.

Konklusjon

       Disse medlemmer viser til at finansministeren for første gang 4. august 1993 ble kjent med at Torstein Moland var medeier i I/S Airbus. Det var kjent at dette selskapet inngikk i undersøkelser fra Wiker-utvalget, Statens Banksikringsfond og at medeierne var under granskning av Skattedirektoratet. Omstendigheten rundt KS Airbus 320 var meget kompliserte, der mye var uavklart og usikkert. På bakgrunn av dette ble det i løpet av et knapt døgn gjennomført undersøkelser pr. telefon der spørsmålet fra finansministeren i realiteten var om noen positivt kunne bekrefte klart klanderverdige forhold ved Torstein Molands disposisjoner i forbindelse med I/S Airbus. En slik positiv bekreftelse kom ikke og kunne heller ikke forventes å komme. Dette burde på bakgrunn av sakens omfang og kompleksitet ikke på noen måte være tilstrekkelig fra finansministerens side til ikke å foreta ytterligere undersøkelser. Til tross for at medeierne i I/S Airbus var under granskning valgte finansministeren ikke å gå videre med sine undersøkelser, og sendte ut pressemelding om utnevnelse av ny sentralbanksjef allerede dagen etter, den 5. august 1993. Disse medlemmer har ikke funnet noen reelle hensyn som skulle foranledige en slik hastverkspreget utnevnelse, ut over et mulig ønske om å besette nok en sentral samfunnsposisjon med en betrodd arbeiderpartimann i god tid før stortingsvalget.

       Disse medlemmer viser til at finansministeren gjennom endrede forklaringer og manglende vilje til å legge frem fullstendige opplysninger, svekker tilliten til at utnevnelsesprosessen har foregått uten at finansministeren har lagt vekt på Molands partitilhørighet og bakgrunn som svært sentral Ap-rådgiver. Disse medlemmer fastholder at opplysningene om hvem som ble oppringt av Finansdepartementet for å bringe på det rene hvorvidt enkelte ville søke stillingen eller ikke, omfattes av regjeringens opplysningsplikt. Med en så nær partifelle og sentral rådgiver som kandidat skulle en ut fra habilitetshensyn fra finansministerens side forvente enda strengere og mer dyptgående undersøkelser enn det som normalt ville vært naturlig. Disse medlemmer finner at grundigere undersøkelser uansett ville vært naturlig før utnevnelsen til en så viktig stilling som sentralbanksjef, fordi det her må stilles særlig strenge krav til personlig integritet og tillit både nasjonalt og internasjonalt. Disse medlemmer viser til at finansministerens og regjeringens nære tilknytning til Torstein Moland også indikerer en mulig årsak til finansministerens meget hurtige og mangelfulle saksbehandling ved ansettelse av ny sentralbanksjef.

       Disse medlemmer vil særlig peke på følgende kritikkverdige forhold ved finansministerens håndtering og saksbehandling ved utnevnelse av ny sentralbanksjef:

-	Finansministeren er ansvarlig for en overfladisk og ikke fyllestgjørende saksbehandling, til tross for oppsiktsvekkende opplysninger «i siste sekund».

-	Til tross for at Torstein Molands medeierskap i I/S Airbus først ble kjent 4. august 1993, og at dette var en komplisert sak av potensiell stor betydning, som involverte en rekke institusjoner og uavklarte forhold, ble det brukt en - 1 - dag på å undersøke disse opplysningene nærmere.

-

Skattedirektoratet kunne 4. august 1993 ikke svare på om det heftet noe ved Torstein Moland, det var altså ingen avkreftelse, kun et uttrykk for at saksbehandlingen var kommet for kort. Dette burde i seg selv vært tilstrekkelig til å foreta grundigere undersøkelser. Referater i pressen kan tyde på at en rapport utarbeidet for Skattedirektoratet konkluderer med skattemessig gjennomskjæring.

-	Det gikk fem dager fra søknadsfristens utløp til utnevnelsen, selv om det var fem måneder til tiltredelse. Det var tre kvalifiserte søkere, noe som ytterligere skulle styrket argumentet for å foreta grundige undersøkelser.

-

Opplysningene fra finansministeren indikerer at bare ledende Arbeiderparti-folk ble kontaktet av finansråden, for å høre om noen av disse ville søke. Dette faktum understrekes ytterligere av at finansministeren har nektet å oppgi navnene på de som ble kontaktet ut over Torstein Moland, Tormod Hermansen og avtroppende sentralbanksjef Hermod Skånland.

-	Inntrykket av at kun ledende Ap-folk var aktuelle forsterkes også av de to søkerne, som av finansministeren ble karakterisert som kvalifiserte, ikke en gang ble kontaktet av Finansdepartementet, verken før eller etter at søknad forelå.

-

Wiker-utvalget ble på en utilbørlig måte forsøkt benyttet som «sannhetsvitne» på Molands troverdighet både i pressen 5. august 1993 og i Stortinget 26. januar 1994 til tross for at utvalgets mandat hverken omfattet skattemessige forhold eller habilitetsspørsmål. Wiker-utvalget har senere konkludert med at det forelå gjenkjøpsavtaler for Torstein Moland som deleier i KS Airbus A320.

-

Habilitetsspørsmål knyttet til dobbeltroller som styremedlem i CBK og medeier i I/S Airbus kom ikke frem i departementets undersøkelser 4. august 1993. Ut fra kunnskap om vervet som styremedlem og nyervervet kunnskap om medeierskap i I/S Airbus er det sannsynlig å tro at dette momentet ville blitt omfattet av en grundigere saksbehandling. Kredittilsynet har 18. april 1994 fastslått at Torstein Moland var inhabil ved Kreditkassens styrebehandling av KS Airbus 30. oktober 1991.

       Disse medlemmer viser til ovenstående og vil fremme slikt forslag:

       « Stortinget beklager finansmininster Johnsens saksbehandling og handlemåte ved utnevnelsen av ny sentralbanksjef. »

Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at stillingen som sentralbanksjef ble utlyst 23. og 24. juni 1993, og til at Torstein Moland søkte 22. juli. Dette medlem viser videre til at de aktuelle søkere ikke ble intervjuet.

Hendelsesforløpet

       Dette medlem viser til at Skattedirektoratet siden oktober 1992 har foretatt skattegransking av deltakerne i KS Airbus A320. Dette medlem viser videre til at Finansdepartementet via oppslag i pressen 4. august 1993 ble kjent med at det var stilt spørsmål ved den skattemessige siden ved Molands deltakelse i KS Airbus A320. Dette medlem viser i den forbindelse til at Torstein Moland, ifølge finansminister Johnsen i brev av 11. februar, ikke hadde orientert finansministeren om sitt engasjement i KS Airbus A320. Dette til tross for at Moland var kjent med at det fra oktober 1992 foregikk gransking av selskapet.

       Dette medlem viser videre til at Finansdepartementet foretok undersøkelser fra 4. august og frem til forberedende statsråd 5. august. Dette medlem viser i den forbindelse til punktet « Vurderinger og undersøkelser » under. Finansdepartementet opplyste om utnevnelsen i pressemelding 5. august og utnevnelsen ble foretatt i statsråd 6. august.

       I intervju i Dagens Næringsliv 7. august 1993 understreker finansminister Johnsen at det er forhold knyttet til KS Airbus generelt, og ikke Molands rolle i prosjektet, som skattemyndigheten har under gransking. Dette medlem viser i den forbindelse til « Vurderinger og undersøkelser » under.

       Dette medlem viser videre til Dagens Næringsliv 1. september 1993, hvor det fremkommer at Kreditkassen internrevisjon har avdekket uheldige forhold knyttet til bankens datterselskap, A/S Østlandske Stenexport. I Kreditkassens styreuttalelse heter det bl.a.:

« Rapporten gir uttrykk for at det er avdekket uheldige forhold knyttet til enkelte sider ved virksomheten i et av bankens datterselskaper, Østlandske Stenexport, i forbindelse med ANS Airbus og KS Airbus A320 i perioden 1987 til 1991. Dette knytter seg særlig til muligheten for at det er gitt tilsagn om tilbakekjøp av andeler. Dette kunne i tilfelle hatt skattemessige konsekvenser. »

       Dette medlem viser videre til oppslag i Dagens Næringsliv av 8. desember 1993. I oppslaget opplyses at styret i Kreditkassen ikke fant Østlandske Stenexports rapport til Statens Banksikringsfond av 24. august 1993 om KS Airbus A320-engasjementet tilfredsstillende. Kreditkassen engasjerte derfor høyesterettsadvokat Håkon Løchen for å utarbeide en ny rapport.

       Dette medlem viser til Kredittilsynets brev av 18. februar 1994, der det fremkommer at Wiker-utvalget før henvendelsen fra Finansdepartementet 4. august 1993 hadde funnet indikasjoner på gjenkjøpsavtaler, men ikke klar dokumentasjon som bekreftet dette.

       Dette medlem viser til Wiker-utvalgets endelige rapport, som ble kjent 14. april 1994, hvor det gjør klart at det har foreligget gjenkjøpsavtaler for andelshaverne i KS Airbus A320.

       Dette medlem viser til Kredittilsynets rapport av 18. april 1994, hvor det slås fast at Moland var innhabil ved Kreditkassens styrebehandling av KS Airbus A320 30. oktober 1991.

       Dette medlem viser til pressemelding fra Norske Skog av 2. februar 1994, hvor konsernet slår fast at det forelå en « forståelse » mellom Norske Skog og Østlandske Stenexport om gjenkjøp.

Vurderinger og undersøkelser

Samfunns- og skattemoral

       Dette medlem viser til at det forhold som ble avdekket vedrørende Torstein Molands engasjement i KS Airbus A320 gjaldt mulige « gjenkjøpsavtaler ». Dette medlem viser videre til at selskapsformen kommanditt-selskap har invitert til skattemessige disposisjoner. Selskapsformen ble avviklet fordi skatteplanleggingen tok overhånd, slik at skattegrunnlaget ble vesentlig innskrenket. I NTBs nyttårsintervju sa statsminister Gro Harlem Brundtland bl.a.:

« Nå står blant annet den varslete gjennomgangen av regelverket for kommandittselskaper for tur. Vi har prøvd å tette igjen hull og utvide skattegrunnlaget slik at alle tjente kroner skal beskattes. Hvis ikke det skjer, vil folk flest som lever på vanlige inntekter komme til å bære en større del av skattebyrden. »

       Dette medlem understreker at dette dreide seg om lovlige tilpasninger til et regelverk. Dette medlem mener imidlertid det kan reises spørsmål om det etiske og moralske fundament for økonomiske disposisjoner som har skattereduksjoner som hovedformål. I denne forbindelse viser dette medlem til Arbeiderpartiets leder, Thorbjørn Jagland, som på Arbeiderpartiets idé-seminar 31. januar 1994 bl.a. sa:

« Det er lett å se at mangel på normer har ført næringslivets ledere inn i en moralsk krise. Deres utgangspunkt har vært at alle regler som kan utnyttes, bør utnyttes til det ytterste - og litt til. De spør seg aldri om hva som er riktig sett fra et rettferdighetssynspunkt. »

       Dette medlem deler disse vurderinger og mener det må stilles spesielt høye krav til normer og moral for personer som utnevnes til de høyeste embedsstillinger i Norge. Dette medlem viser til at Torstein Moland, både som privatperson og som konsernsjef for Norske Skog, har foretatt skattemessige disposisjoner ved investeringene i KS Airbus A320. Dette medlem understreker at Norske Skogs kjøp av KS-andelene ble foretatt før Moland tiltrådte stillingen som konsernsjef, men viser til at Moland i tre og et halvt år har vært konsernsjef og øverste ansvarlige for konsernets økonomiske disposisjoner, inklusive fordringer og gjeld.

       Dette medlem må på denne bakgrunn konstatere at det ikke synes å være samsvar mellom statsministerens uttalelse om fordeling av skattebyrden og Arbeiderpartiets leders vurdering av utnyttelse av regler på den ene side og finansministerens utnevnelse av sentralbanksjef på den annen side. Dette medlem mener at selv lovlige handlinger som har som hovedformål å redusere egen skatt, for dermed å øke skattebyrden for andre, er et dårlig utgangspunkt for utnevnelse til embeter som medfører forvaltning av fellesskapets verdier eller beslutninger med virkninger for brede lag av befolkningen.

Partiutnevnelse

       Dette medlem viser til merknader fra dette medlem i Innst.S.nr.75 (1993-1994) om embedsutnevnelser. I merknadene sier dette medlem bl.a.:

« Komitemedlemen frå Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, meiner at det med god grunn er retta kritikk mot Regjeringa for nokre av dei tilsettingane i toppleiarstillingar som indikerar at partimedlemskap i regjeringspartiet veg svært tungt i vurderinga. (...) Sjølv om objektive kriteriar for kvalifikasjon også er til stades er det uheldig at det blir fest eit inntrykk av at ein må tilhøyre bestemte parti dersom ein vil opp og fram i vårt samfunn. Særleg er det uheldig at toppstillingar innan eit område som finans, bank og kreditt er rekruttert frå eit svært snevert partiskjikt som tilfellet er med sjefen for Kredittilsynet, Sentralbanksjefen og toppembetsmannen i Finansdepartementet. »

       Dette medlem viser til at det er flere fellestrekk mellom utnevnelsen av ny sentralbanksjef og de forhold som Stortingets flertall stilte seg sterkt kritisk til i Innst.S.nr.75 (1993-1994). Søkeren Torstein Moland har bl.a. vært statssekretær for statsminister Gro Harlem Brundtland. Spørsmålet om Moland ble oppfordret til å søke stillingen som sentralbanksjef er ikke tilstrekkelig klarlagt til å trekke entydige konklusjoner. Dette medlem finner det imidlertid ikke tilstrekkelig tilbakevist at Moland kunne blitt utnevnt som sentralbanksjef på bakgrunn av sine faglige kvalifikasjoner. På denne bakgrunn vil dette medlem ikke konkludere med at søkeren Torstein Moland i utgangspunktet, dvs. før Finansdepartementet ble kjent med Molands engasjement i KS Airbus A320, ikke var å anse for kvalifisert på linje med eller foran de to andre aktuelle søkerne.

Undersøkelser som ikke kunne gi avklaring

       Dette medlem viser til at Finansdepartementet brukte under ett døgn på å innhente opplysninger omkring Molands engasjement i KS Airbus A320 før pressemelding ble sendt ut om utnevnelsen av Moland til ny sentralbanksjef. I sin redegjørelse av 8. februar 1994 opplyste finansminister Johnsen at det ble innhentet opplysninger fra Kredittilsynet, Christiania Bank og Kreditkasse (CBK) og Skattedirektoratet. Finansministeren opplyste videre at det ble stilt spørsmål om hhv. Wiker-utvalget, Kreditkassens egen gransking eller Skattedirektoratets gransking kunne påvise at Moland hadde inngått gjenkjøpsavtale i forbindelse med sitt engasjement i KS Airbus A320. Finansministeren opplyste i den forbindelse at ingen av de nevnte utvalg hadde påvist noen slik gjenkjøpsavtale. Finansministeren konkluderte på denne bakgrunn med at det ikke forelå tilstrekkelig grunn til mistanke om at Moland hadde gjenkjøpsavtale.

       Dette medlem viser til utvalgenes mandater. I redegjørelsen i Stortinget 26. januar uttalte finansministeren bl.a.:

« I forbindelse med utnevnelsen av Moland ble det fra Wiker-utvalget opplyst overfor Finansdepartementet at det innenfor utvalgets mandat ikke er funnet noe negativt ved Torstein Molands befatning med KS Airbus. »

       Dette medlem viser i den forbindelse til at Wiker-utvalgets mandat avgrenset undersøkelsene til finansinstitusjoner som har hatt betydelige tap i forhold til forvaltningskapitalen, og at utvalget derfor ikke skulle befatte seg med enkeltpersoners engasjementer i den aktuelle størrelsesorden. Dette medlem finner derfor ikke at et spørsmål til Wiker-utvalget på dette tidspunkt var egnet til å avdekke de reelle forhold omkring Molands engasjement i KS Airbus A320.

       Dette medlem viser videre til finansministerens svar av 18. februar på spørsmål 18 fra Høyre, hvor det bl.a. heter:

« Utvalgets oppdrag var å undersøke om det i ledelsen av Kreditkassen var foretatt alvorlige straffbare handlinger som kan ha bidratt til bankenes tapsutvikling. Forhold knyttet til Torstein Molands eller andre K/S deltakeres skatteforhold faller utenfor utvalgets mandat, og har derfor ikke vært gjenstand for selvstendige undersøkelser fra utvalgets side. Utvalget var ikke kjent med at Moland hadde andeler i K/S Airbus - gjennom I/S Airbus - før dette var å lese i Dagens Næringsliv 4. august 1993. »

       Dette medlem viser videre til intervju med finansminister Johnsen i Dagens Næringsliv 7. august, hvor finansministeren opplyser at Skattedirektoratet ikke har gransket Molands engasjementer, men KS Airbus A320 generelt. Finansministeren bekrefter dermed, etter dette medlems oppfatning, at det ikke kunne forventes å få klargjørende svar ved en henvendelse til Skattedirektoratet på det aktuelle tidspunkt.

       Dette medlem må konstatere at finansministeren selv i svar og uttalelser har bekreftet at ingen av de tre spurte organene faktisk kjente til Molands engasjement i K/S Airbus A320 før de ble gjort kjent med det gjennom eller umiddelbart før Finansdepartementets henvendelse 4.-5. august.

       Dette medlem må konstatere at finansminister Johnsen brukte svært kort tid på undersøkelsene, og at han selv har bekreftet at man ikke kunne forvente å få klargjørende svar omkring Molands engasjement ved de henvendelser som ble foretatt. Dette medlem viser til finansministerens redegjørelse av 8. februar, hvor det bl.a. heter:

« Det faktum at Moland hadde hatt en KS-investering som Skattedirektoratet undersøkte nærmere med sikte på eventuelt uriktig fradrag, kunne ikke anses relevant for tilsettingssaken så lenge det ikke var avdekket mer inngående opplysninger som sannsynliggjorde et konkret ulovlig innhold. »

       Dette medlem viser til merknadene over om avviket mellom på den ene side de spurte parters mandater og faktiske undersøkelsesgrunnlag og de spørsmål finansministeren ønsket at de skulle besvare på den annen side. Dette medlem understreker at de undersøkelser finansministeren tok initiativet til ikke kunne forventes å avdekke opplysninger som sannsynliggjorde et konkret ulovlig innhold.

Andre undersøkelser

       Dette medlem viser til at andre impliserte parter i KS Airbus A320-prosjektet har foretatt selvstendige, og tilsynelatende grundige, granskinger av sine engasjementer. Dette medlem viser i den forbindelse til at konsernledelsen i Norske Skog har fastslått at selskapet hadde gjenkjøpsavtaler. Konsernledelsen i Kreditkassen har fastslått at det med stor sannsynlighet har forekommet disposisjoner i Kreditkassens datterselskap som har medført uriktige skattefradrag.

       Dette medlem viser til at denne innstilling er avgrenset til å ta stilling til de undersøkelser og vurderinger som ble foretatt av finansministeren i forbindelse med utnevnelsen av ny sentralbanksjef. Dette medlem understreker derfor at dette medlem ikke viser til undersøkelsene som er nevnt over for å ta stilling til hvorvidt Molands investeringer i I/S Airbus var omfattet av en gjenkjøpsavtale. Dette medlem viser til de nevnte undersøkelsene for å illustrere at de andre involverte parter ikke kunne si seg tilfreds med den kunnskap som var tilgjengelig pr. 5. august 1993. Disse partene iverksatte derfor egne undersøkelser for å få bedre oversikt over hva som faktisk har foregått.

Habilitet

       Dette medlem viser til at det var kjent at søkeren Moland var styremedlem i Kreditkassen og at Kreditkassens datterselskap Østlandske Stenexport var sentral aktør i KS Airbus A320. Dette medlem viser i den forbindelse til finansministerens svar av 11. februar på spørsmål 4 fra Sosialistisk Venstreparti, der det heter:

« Finansdepartementet kontaktet Kredittilsynet og redegjorde for de spørsmål som var reist i pressen. Det forelå ikke opplysninger i departementet om Molands deltakelse i de aktuelle styremøter i CBK henholdsvis 16. og 30. oktober 1991. Spørsmålet om Molands habilitet som styremedlem ble derfor ikke tatt opp. Finansråden hadde også en telefonsamtale med adm.dir. Lenth i CBK. Heller ikke i denne samtalen fremkom det opplysninger utover det som Skattedirektoratet ga. Lenth opplyste ikke om forhold knyttet til habilitetsspørsmål, og spørsmål om dette ble heller ikke reist av finansråden. »

       Dette medlem viser videre til svar av 11. februar på spørsmål 5 fra Sosialistisk Venstreparti, hvor det heter:

« Før utnevnelsen tok departementet opp med Torstein Moland hans deltagelse i Interessentselskapet IS Airbus. De opplysninger han ga på det tidspunktet er likelydende med de opplysninger som framkom i brev av 23. februar 1994 til Finansdepartementet, som det er vist til svar til Erling Folkvord i spørretimen 26. januar 1994. Det forelå ikke opplysninger i departementet om Molands deltagelse på de aktuelle styremøter henholdsvis 16. og 30. oktober 1991. »

       Dette medlem viser til at finansministeren i sine svar bekrefter at departementet på utnevnelsestidspunktet ikke har hatt den oversikt over søkerens disposisjoner som ville være påkrevet for å vurdere søkerens dømmekraft og personlige og faglige integritet.

       Dette medlem viser videre til at det tidlig etter utnevningen ble kjent at Moland deltok på styremøter i Kreditkassen, hvor verdien på Østlandske Stenexports andeler i KS Airbus A320 ble skrevet ned. Dette medlem viser til forretningsbanklovens § 17, som omhandler habilitetsregler hvor det bl.a. heter:

« Medlem av styre, avdelingsstyre, kontrollkomite, representantskap, eller distriktsråd, banksjef eller bestyrer av avdeling eller filial må ikke ta del i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som han selv eller noen han er gift med eller så nær i slekt- eller svogerskap med som søskenbarn, har personlig eller økonomisk særinteresse i. »

       Dette medlem viser til at lovformuleringen er entydig og klar. Det må derfor stilles spørsmål ved finansministerens vurdering om ikke å anse Molands deltakelse på de aktuelle styremøter i Kreditkassen for brudd med loven. Dette medlem viser i den forbindelse til at finansministeren ikke har besvart gjentatte skriftlige spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti om han anser det for mulig eller tjenlig at sentralbanksjefen har brutt lovens habilitetsbestemmelser. Sosialistisk Venstreparti stilte i brev 15. februar følgende spørsmål til statsråden:

« 1. Jeg viser til departementets svar på spørsmål 4 fra Sosialistisk Venstreparti. Mener departementet at Molands deltakelse i styremøter i Christiania Bank og Kreditkasse 16. og 30. oktober 1991 er i strid med forretningsbanklovens § 17?

2. Jeg viser til forrige spørsmål. Dersom departementet på utnevnelsestidspunktet var kjent med eventuelle brudd på forretningsbanklovens § 17 fra en aktuell kandidat, ville dette påvirket departementets vurdering av søkeren? »

       Statsråden svarte følgende:

« 1. Det endelige resultatet av de pågående undersøkelser jeg har redegjort for tidligere, foreligger ikke. Jeg avventer som kjent resultatet av disse.

2. Det vises til svar på spørsmål 1. For øvrig vises det mer generelt til de krav departementet har ansett det naturlig å stille til søkere til den aktuelle stilling, og som det tidligere er redegjort for. »

       Dette medlem viser videre til at Kredittilsynet i sin rapport av 18. april 1994 konkluderer med at Moland var inhabil da han deltok på styremøtet 30. oktober 1991.

       Dette medlem mener det må stilles svært strenge krav til dømmekraft ved utnevnelser til offentlige embeter og særlig til embeter som innebærer innflytelse over fellesskapets verdier og normer. Dette medlem viser til Kredittilsynets konklusjon på spørsmålet om habilitet, og mener det må være riktig å slutte at Moland ikke viste god dømmekraft ved sin deltakelse på de aktuelle styremøtene i Kreditkassen. Dette medlem viser til at finansministeren i svar av 11. februar 1994 på spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti opplyste at finansministeren ikke var kjent med Molands deltakelse på de aktuelle styremøtene i Kreditkassen, til tross for at Finansdepartementet visste at Moland satt i styret i Kreditkassen og at Kreditkassen gjennom datterselskapet Østlandske Stenexport var under gransking i Skattedirektoratet. På denne bakgrunn må dette medlem konkludere at heller ikke statsråden har vist god dømmekraft ved å innstille en søker som både i kraft av styreverv og personlige skattemotiverte disposisjoner var innblandet i en skatteunndragelsessak, uten på forhånd å forsikre seg om at all rimelig tvil var avklart. Dette medlem mener finansministerens manglende kjennskap til Molands styredeltakelse viser at man ikke kan forvente tilfredsstillende oversikt ved kun et døgns gransking. Dette medlem understreker at utnevnelsen gjaldt en av de mest sentrale stillinger innen offentlig økonomi og politikk og at et slikt embete krever fullstendig tillit til personen.

Privatperson og konsernsjef

       Dette medlem viser til at søkeren Torstein Moland ikke bare var involvert i KS Airbus A320 som privatperson, men også i egenskap av konsernsjef for Norske Skog-konsernet. Som konsernets øverste leder sto Moland ansvarlig overfor styret og myndighetene for konsernets disposisjoner. Norske Skog har i pressemelding av 2. februar 1994 gjort klart at det var knyttet gjenkjøpsavtaler til konsernets andeler i KS Airbus A320, men at disse andelene var kjøpt på forhånd. Dette medlem viser til at konsernledelsen har det formelle, juridiske og, ikke minst, moralske ansvar for disposisjoner konsernet foretar. Dette medlem understreker at dette ansvar må gjelde generelt, og at kun handlinger som foretas i strid med ledelsens uttrykte vilje kan frita ledelsen for ansvar.

Opplysningsplikt og ubesvarte spørsmål

       Dette medlem viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteen samlet og partivis har bedt statsråden besvare spørsmål vedrørende utnevnelsen av Torstein Moland til ny sentralbanksjef. Flere av disse spørsmål er, til tross for gjentagelser, ikke besvart. Dette gjelder bl.a. henvendelsen om å få utlevert styreprotokollen fra styremøtene i Kreditkassen 16. og 30. oktober 1991. Sosialistisk Venstreparti ba i brev av 15. februar om å få utlevert disses styreprotokoll med vedlegg fra styremøtet 16. oktober 1991. Statsråden svarte 28. februar 1994:

« Christiania Bank og Kreditkasses styreprotokoll med vedlegg er undergitt taushetsplikt i henhold til forvaltningsloven.

Finansdepartementet finner på denne bakgrunn for sin del ikke å kunne oversende styreprotokoll fra styremøte 16. oktober 1991. Christiania Bank og Kreditkasse vil, om banken ønsker det, eventuelt kunne frigi dette materialet. »

       I brev av 23. mars 1994 stilte Sosialistisk Venstreparti følgende oppfølgingsspørsmål:

« Vil statsråden oppheve taushetsplikten for styreprotokollen fra styremøte 16. oktober 1991 i Christiania Bank og Kreditkasse, evt. de deler av styreprotokollen som berører engasjementet i KS Airbus A320?

Hvis ikke, bes om en vurdering av forholdet mellom hensynet til meroffentlighet og forvaltningslovens taushetsplikts-bestemmelse og om forholdet mellom Stortingets behandling av en sak og Regjeringens opplysningsplikt. »

       Statsråden svarte i brev av 29. mars 1994:

« Det vises til svar på spørsmål 3 i brev av 28. februar 1994. »

       Dette medlem viser til svar på spørsmål 3 i brev av 28. februar 1994, som er gjengitt over. Dette svaret berører ikke forholdet mellom hensynet til meroffentlighet eller Regjeringens opplysningsplikt.

       Dette medlem viser til det første brevet fra komiteen med spørsmål til statsråden, datert 1. februar 1994. I dette brevet ble det stilt konkrete spørsmål fra de enkelte fraksjoner. Statsråden valgte 8. februar ikke å besvare spørsmålene enkeltvis med begrunnelsen:

« Spørsmålene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet omhandler til dels sammenfallende problemstillinger. Jeg anser det derfor hensiktsmessig å gi en gjennomgang av Finansdepartementets og Statsrådets utnevnelse av sentralbanksjef, fremfor å besvare spørsmålene enkeltvis. »

       Dette medlem vil ikke avvise at spørsmålene like godt kunne vært besvart ved en samlet fremstilling som ved svar på de enkelte spørsmålene. Dette medlem må imidlertid konstatere at fremstillingen ikke besvarer flere av de konkrete spørsmålene. Dette medlem viser i den forbindelse til spørsmål 6 fra Sosialistisk Venstreparti, hvor Sosialistisk Venstreparti ber om statsrådens vurdering av om Wiker-utvalgets mandat dekket de relevante problemstillingene som gjelder Molands befatning med KS Airbus A320. Dette medlem viser til at spørsmålet først ble besvart 11. februar 1994, etter at komiteen ikke ville godta den samlede fremstilling som fullgode svar.

       Dette medlem viser videre til at spørsmål 7 fra Sosialistisk Venstreparti av 23. mars 1994, ikke kan anses for besvart. Spørsmålet lyder:

« Hvordan vurderer statsråden tillit til og skikkethet hos en person som er ilagt straffeskatt med 30 % eller mer i forbindelse med embedsutnevninger? »

       I sitt svar av 29. mars viste statsråden til at han avventet resultatet av pågående undersøkelser og til svar av 28. februar 1994 på spørsmål 24 fra Høyre. I dette svaret til Høyre redegjør statsråden for vilkårene for å ilegge straffeskatt, men gir ingen vurdering av tillit eller skikkethet.

       Dette medlem må trekke den konklusjon at statsråden ikke kan sies å ha besvart alle spørsmål utfyllende og at dette medlem vurderer Regjeringens opplysningsplikt annerledes enn statsråden synes å gjøre.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget beklager finansminister Johnsens saksbehandling og handlemåte ved utnevnelsen av ny sentralbanksjef. »

Kristelig Folkeparti

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at komiteens merknader og innledende flertallsmerknader i hovedsak dekker Kristelig Folkepartis synspunkter, og retter med det kritikk mot finansministerens saksbehandling og Regjeringens handlemåte.

       Dette medlem har verken behandlet Torstein Molands eller andre enkeltpersoner eller institusjoners forhold til ulike selskapsdannelser i tilknytning til Airbus-saken, men vurdert Finansdepartementet og Regjeringens opptreden og handlemåte i forbindelse med utnevnelsen av ny sentralbanksjef.

       Dette medlem har for øvrig merket seg at finansministeren har gitt uttrykk for i sitt svar til komiteen at man vil avvente resultatet av de undersøkelser som er igangsatt rundt Airbus-saken og den nye sentralbanksjefen, før det trekkes eventuelle konklusjoner med bakgrunn i de påstander som er satt fram etter utnevnelsen av ny sentralbanksjef i statsråd den 6. august 1993.

       Dette medlem tar på dette punkt, og på nåværende tidspunkt, finansministerens vurdering til etterretning.

Fremskrittspartiet

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader om parti- og kameraderiutnevnelser i Innst.S.nr.75 (1993-1994) og vurderer utnevnelsen av Torstein Moland som en klar parti- og kameraderiutnevnelse.

       Hele forhistorien og karriereutviklingen til Torstein Moland tyder på at det eksisterte en « forståelse » mellom statsminister Gro Harlem Brundtland, finansminister Sigbjørn Johnsen, finansråd Arne Øien m.fl. om at den fremtredende AP-politiker Torstein Moland var « påsatt » som ny sentralbanksjef.

       Utnevnelsen av Moland til sentralbanksjef skjedde den 5. august 1993.

       Utlysningen av stillingen foregikk 23.-24. juni med søknadsfrist den 30. juli. Den siste søknaden ble innlevert siste dag, altså den 30. juli.

       Finansministeren har opplyst at ingen sammenlignende vurdering av de tre habile og godt kvalifiserte søkere ble påbegynt før fristens utløp den 30. juli 1993. Det betyr at arbeidet med å finne hvem av tre meget godt kvalifiserte søkere startet mandag 2. august. Tirsdag 3. august forelå det som påstås å være et grundig arbeid i Økonomiavdelingen i Finansdepartementet og saken kom til finansråden og finansministerens bord. Det ble ikke foretatt noen grundige eller systematiske intervjuer med de tre om deres synspunkter på penge- og kredittpolitiske spørsmål eller valutapolitiske spørsmål. Det ble ikke gjennomført noen tester eller prøver når det gjaldt å etablere kvalifikasjoner som lederegenskaper eller lederkunnskaper m.m. Det ble ikke vurdert å benytte et konsulentfirma i lederutnevning som hjelp i den vanskelige avveining mellom de tre godt kvalifiserte søkere. Det ble ikke satt opp noen systematisk oversikt over de tre personers kvalifikasjoner, embedseksamener, relevant yrkeserfaring m.m. som et slags « bevisdokument » over hvilken rekkefølge deres kvalifikasjoner for stillingen medførte.

       Når det av finansministeren er opplyst at de tre kvalifiserte søkere var Torstein Moland (Økonomisk rådgiver Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1982, sekretariatleder Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1983-86, statssekretær hos statsminister Gro Harlem Brundtland 1986-89), R (Adm.dir. i Den Norske Bankforening 1980-89 og 1990, statssekretær Finansdepartementet 1989-90 (Syse-regjeringen)) og M (Økonomisk rådgiver nå og tidligere ekspedisjonssjef, avdelingsdirektør, underdirektør m.m. i Finansdepartementet fra 1970 - samt arbeid for OECD flere år), så kan det bare være en forklaring på at finansminister Sigbjørn Johnsen kunne bestemme seg på tre dager, nemlig at han hadde bestemt seg lenge før han kjente navnene på alle søkerne. Finansminister Sigbjørn Johnsen ville ha sin nære partikollega og lojale og nære medarbeider av Gro Harlem Brundtland gjennom 7 år som ny sentralbanksjef.

       Denne formodning ble styrket betraktelig etter at finansministeren i nesten tre timer besvarte spørsmål i kontrollkomiteen. Hastverket og den mangelfulle saksbehandling ble da helt klar. Onsdag 4. august 1993 kom det stort oppslag i Dagens Næringsliv om at Moland hadde deltatt som kommandittist i et kommandittselskap som var under undersøkelse av skattemyndighetene for ulovlige gjenkjøpsavtaler. Noen telefoner onsdag 4. august om ettermiddagen og muligens om morgenen torsdag 5. august og såkalt « boring » med spørsmål til Moland i telefonsamtale i samme tidsrom anså finansministeren for å være nok undersøkelse og i forberedende statsråd kl. 12.00 torsdag 5. august ble Moland innstilt til utnevnelse.

       Utnevnelsen var til en stilling som ikke skulle tiltres før 1. januar 1994, altså omtrent 5 måneder senere, samt en stilling med stor avhengighet av troverdighet og tillit til den utnevnte person.

       Et slikt hastverk og slikt mangelfullt arbeid med å finne den best kvalifiserte av søkerne når det gjelder en så viktig samfunnsstilling som sentralbanksjef er uakseptabel og beviser kameraderiutnevnelsen. Det kan vanskelig ses hvorledes slik mangelfull saksbehandling og slikt mangel på skjønn som finansministeren her har utvist kan aksepteres av Stortinget. Finansministeren burde visst at påstander om partiutnevnelse kunne komme og burde derfor ha sørget for en objektiv, grundig og nøytral vurdering av de tre søkeres kvalifikasjoner og relevante personlige egenskaper og privatøkonomiske forhold som stillingen som sentralbanksjef krevde.

       Den eneste logiske årsak til finansministerens hastverk og unnlatelse av en grundig vurdering av de tre søkere og av påstandene om mulig « skattesnusk » fra Molands side er at finansministeren ønsket å gjennomføre utnevnelsen før det kom forhold for en dag som kunne forpurre den på forhånd klarerte plan om utnevne partikamerat Moland til sentralbanksjef. Dette medlem har ikke fått seg forelagt noen annen naturlig og logisk forklaring for disse åpenbare mangler i finansministerens saksbehandling.

       Dette medlem vil for øvrig basert på de tilgjengelige opplysninger om de tre søkere relativt klart rangere disse slik basert på utdannelse og relevant yrkeserfaring:

1. M

2. R

3. Torstein Moland

       Fremskrittspartiets stortingsgruppe anser det derfor som en plikt overfor Stortingets oppgave om å kontrollere og påse at det skjer en forsvarlig saksbehandling og et forsvarlig skjønn ved embetsutnevnelser å fremme følgende forslag:

       « Stortinget beklager finansminister Johnsens saksbehandling og handlemåte ved utnevnelse av ny sentralbanksjef. »

6. Komiteens tilråding

Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I.

       Stortinget beklager finansminister Johnsens saksbehandling og handlemåte ved utnevnelse av ny sentralbanksjef.

II.

       Statsrådets protokoll vedrørende utnevnelse av ny sentralbanksjef - vedlegges protokollen.

Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 10. mai 1994.

Petter Thomassen,	Dag Jostein Fjærvoll,	Kjellbjørg Lunde,
leder.	ordfører.	sekretær.

Vedlegg 1

BREV AV 28. JANUAR 1994 FRA FINANSDEPARTEMENTET

Vedlagt:

1.	Utlysningstekst

2.	Utvidet søkerliste

3.	Protokoll fra statsråd 6. august 1993

4.	Kgl.res. med foredrag behandlet i statsråd 6. august 1993.

VEDRØRENDE UTNEVNELSE AV SENTRALBANKSJEF

       Det vises til komiteens brev til statsministeren datert 25. januar 1994 vedrørende utnevnelsen av Torstein Moland som sentralbanksjef.

       Vedlagt oversendes kopi av utlysningstekst, utvidet søkerliste og protokoll fra statsråd 6. august 1993. Den kongelige resolusjonen med foredrag som ble behandlet i statsråd 6. august 1993 vedlegges også.

       Regjeringsnotatet og interne arbeidsdokumenter er i samsvar med fast konstitusjonell praksis ikke vedlagt.

1. Utlysningstekst

Finans- og tolldepartementet SENTRALBANKSJEF TIL NORGES BANK

       Stillingen som sentralbanksjef og leder i Norges Banks direksjon er ledig fra 1. januar 1994.

       Etter lov av 24. mai 1985 om Norges Bank (sentralbankloven) § 6 første ledd oppnevnes sentralbanksjefen av Kongen.

       I henhold til sentralbankloven § 6, jf. forskrifter 25. oktober 1985 kan ikke sentralbanksjefen drive næringsvirksomhet eller være lønnet av, eller ha lønnede oppdrag for eller inneha verv i styre- eller tilsynsorganer i finansinstitusjoner, forsikringsselskaper, fonds- eller kapitalmeglerforetak m.v.

       I henhold til sentralbankloven § 6 utlyses stillingen for en periode av seks år.

       Sentralbanksjefens godtgjørelse fastsettes av Kongen.

       Nærmere opplysninger om stillingen ved finansråd A Ø, tlf. ....

       Søknader stiles til Kongen, og sendes Finans- og tolldepartementet, Økonomiavdelingen, Postboks 8008, Dep, 0030 Oslo, innen 30. juli 1993.

       Søknad merkes « 24/93 ».

2. UTVIDET SØKERLISTE 2.8.93

Institusjon		Kunngj.nr.	Stilling
Norges Bank		24/93	Sentralbanksjef
Kunngj.måte		Kunngj.dato	Søknadsfrist
Eksternt		23. og 24.6.93	30.7.93
Nr. og navn	Alder	Utdanning	Praksis

1
T A E, B Y S, R Ø R		Denne søknaden er ikke behandlet, fordi den åpenbart ikke er seriøs. A.Ø. 2/8-93
2
R OSLO	47	Ph.D, Ec, Univ. of Utah, 75 Research Student, Lnd. School of Ec, 72 MA Ec, Univ. of Rhode Island, 71 BA, Univ. of Strathclyde, 69	Kons./f.kons, PA, FIN, 75-76 Byråsjef, ØA, FIN, 77-78 Avd.dir, ØA, FIN, 79-80 Adm.dir, Den norske Bankforening, sept. 80-okt. 89 Forr.fører, Forretn.bankenes Sikringsfond, sept. 80-okt. 89 Statssekr, FIN, okt. 89-nov. 90 Adm.dir, Den norske Bankforening, nov. 90-d.d. Forretn.fører, Forretn.bankenes Sikringsfond, nov. 90-d.d.
3
Professor A D S GJETTUM	47	Lisensiatgrad, NHH, 75 Siv.øk, NHH, 69	Folkeskolelærer, Skotfoss, 65-66 Progr, Hærens Forsyningskomm, 70-71 Stipendiat, NHH, 72-74 Amanuensis/førsteaman, NHH, 75-80 Førsteaman, AID, 81-84 Prof, BI, 85-d.d.
4
Direktør K L ESPEVÆR	55	Ph.D, 84 MBA, 82	Disp, A/S Fiskeri, 54-58 Ass.prosj.leder, Juridikum (L.L.B.), 73 Indo-Norwegian Project, India, 61-65 Ass.prosj.leder, UN/DSFTC, Korea, 66-71 Sjef for oppl, UNDP/DSFTC, 71-73 Executive Consultant, Scanco Norway A/S, 73-77 Prosjektdir, Norconsult A/S, 78-80 Int. Executive Consultant, Scanco Norway A/S, 80-81 Dir, Scanco Norway A/S, 84-d.d.
5
Torstein Moland LIER	47	Sos.øk. emb.eksamen, 72 Studieopph, Massachusetts Inst. of Technology, 78	Kons, FIN, 72-75 Byråsjef, FIN, 75-79 Underdir, SØ, FIN, 80 Avd.dir, ØA, FIN, 81 Øk.rådg, APs stortingsgr, 82 Sekr.leder, APs stortingsgr, 83-86 Statssekr, Statsmin.ktr, 86-89 Dir, Norske Skogindustrier A.S, 90 Konserndir, Norske Skogindustrier A.S, 010990-d.d.
6
J T K TRONDHEIM	22
7
R G DRAMMEN	21	Murer
8
F B DOKKA	24	Toårig studium, ADB, 93 Bedr.lederskolen, 91	Kontorass, Land kommunerevisjon, 87-88 Sjåfør, A Raaholdt A/S, 89-90 Arbeidsformidlingen for Land, 93
9
Øk.rådg M OSLO	54	Dosentkomp, (professor II), UiO, 72 Ph.D, Stanford Univ, 70 MA, Stanford Univ, 65	Forskn.stipendiat, NAVF, 010168-080370 Kons, PA, FIN, 090380-110871 Byråsjef, PA, FIN, 120871-300473 Underdir, PA, FIN, 010573-300973 Underdir, ØA, FIN, 011073-300675 Avd.dir, ØA, FIN, 010775-310177 Eksp.sjef, ØA, FIN, 010278-310886 Amb, OECD, 010986-300989 Øk.rådg, FIN, 011089-d.d.

3. Protokoll fra statsråd 6. august 1993

Oslo slott 6. august 1993 kl. 11.00

PROTOKOLL ført i statsråd for HANS MAJESTET KONGEN

Nærværende var:

Statsrådene Kristensen, Berntsen, Hernes, Kleveland, Johnsen, Faremo, Godal, Berget, Knudsen og Christie.

Fraværende var:

Statsminister Harlem Brundtland, utenriksminister Holst og statsrådene Øyangen, Berge, Opseth, Aleksandersen, Nordheim-Larsen, Olsen og Kosmo.

Nr. 1183

1.	Sentralbanksjef og leder for Norges Banks hovedstyre Hermod Skånland gis i henhold til anmodning rett til å fratre sin stilling fra 1. januar 1994.

2.	Konserndirektør Torstein Moland ansettes som sentralbanksjef og oppnevnes som leder av Norges Banks hovedstyre fra 1. januar 1994 og for et tidsrom av inntil 6 år.

3.	De nærmere vilkår for ansettelsen/oppnevnelsen fastsettes i avtale mellom Finansdepartementet og Torstein Moland.

Nr. 1184

       .....

Nr. 1185

       .....

4. Kgl.res. med foredrag behandlet i statsråd 6. august 1993.

Finans- og tolldepartementet

Statsrådsak nr. 10

6.8.93

STILLINGEN SOM SENTRALBANKSJEF

       Hermod Skånland ble ved kongelig resolusjon 1. mars 1985 beskikket som sentralbanksjef og formann i Norges Banks direksjon fra 1. april 1985. Ved kongelig resolusjon av 9. november 1990 ble Hermod Skånland gjenoppnevnt som sentralbanksjef og leder i Norges Banks hovedstyre fra 1. april 1991 og for et tidsrom av inntil 6 år. Ved brev av 16. juni 1993 har Hermod Skånland bedt om å bli løst fra sin stilling som sentralbanksjef fra kommende årsskifte.

       Stillingen som sentralbanksjef og leder i Norges Banks hovedstyre er kunngjort ledig 23. og 24. juni 1993 i dagspressen og Norsk Lysningsblad. Søknadsfristen var 30. juli 1993.

       Det meldte seg ni søkere, jf. vedlagte liste. Blant søkerne peker R, Torstein Moland og M seg ut som kandidater til stillingen. Etter en helhetsvurdering tilrår Finansdepartementet at Torstein Moland ansettes som ny sentralbanksjef og oppnevnes som ny leder av Norges Banks hovedstyre.

       Torstein Moland er født 4. november 1945. Han tok sosialøkonomisk embetseksamen i 1972. Etter et studieopphold ved Massachusetts Institute of Technology, Department of Economics, ble Moland i 1972 ansatt som konsulent i Finansdepartementet. I 1975 ble han oppnevnt som byråsjef og i 1981 var han avdelingsdirektør i økonomiavdelingen i samme departement. Moland var økonomisk rådgiver for Arbeiderpartiets stortingsgruppe i 1982, sekretariatleder samme sted fra 1983 og sekretær ved Statsministerens kontor fra 1986 til 1989. Han var direktør i Norske Skogindustrier AS fra 1990 og konserndirektør samme sted fra 1. september 1990 frem til i dag. Moland har hatt diverse styreverv, herunder vært varamedlem i Norges Banks hovedstyre fra 1985 til 1991.

       Finans- og tolldepartementet

tilrår:

1.	Sentralbanksjef og leder for Norges Banks hovedstyre Hermod Skånland gis i henhold til anmodning rett til å fratre sin stilling fra 1. januar 1994.

2.	Torstein Moland ansettes som sentralbanksjef og oppnevnes som leder av Norges Banks hovdstyre fra 1. januar 1994 og for et tidsrom av inntil 6 år.

3.	De nærmere vilkår for ansettelsen/oppnevnelsen fastsettes i avtale mellom Finansdepartementet og Torstein Moland.

Vedlegg 2

REDEGJØRELSE FRA FINANSMINISTEREN AV 8. FEBRUAR 1994

Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen,datert 8. februar 1994.

SPØRSMÅL I FORBINDELSE MED UTNEVNELSEN AV NY SENTRALBANKSJEF

       Jeg viser til brev av 1. februar 1994 fra saksordfører, Dag Jostein Fjærvoll.

       Spørsmålene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet omhandler til dels sammenfallende problemstillinger. Jeg anser det derfor hensiktsmessig å gi en gjennomgang av Finansdepartementets og Statsrådets utnevnelse av sentralbanksjef, fremfor å besvare spørsmålene enkeltvis. Denne følger vedlagt som eget notat.

       Spørsmålene fra Fremskrittspartiet 2. februar 1994 vil bli besvart ved egen ekspedisjon.

Vedlegg til brev: SPØRSMÅL I FORBINDELSE MED UTNEVNELSEN AV NY SENTRALBANKSJEF

1. Generelt om behandlingen av utnevnelsessaken

       Hermod Skånland ba ved brev 16. juni 1993 finansministeren om å bli løst fra sin stilling som sentralbanksjef fra kommende årsskifte, idet han hadde fylt 68 år.

       Stillingen som sentralbanksjef ble utlyst i dagspressen og Norsk Lysningsblad 23. og 24. juni 1993 med søknadsfrist 30. juli 1993.

       Finansråden hadde etter at stillingen var utlyst samtaler som brakte på det rene hvorvidt enkelte personer ville søke stillingen. Utover utlysningen ble ingen oppfordret til å søke stillingen.

       Det meldte seg ni søkere. Blant søkerne pekte R (søknad av 27. juli), Torstein Moland (søknad av 22. juli) og M (søknad av 30. juli) seg ut som kandidater til stillingen.

       De tre søkerne er alle anerkjente og erfarne sosialøkonomer. Når det gjelder formell utdannelse, relevant praksis og kjennskap til det politiske miljø, er det vanskelig å stille absolutte krav. Det er lagt til grunn at stillingen som sentralbanksjef forutsetter inngående generell kjennskap til det norske samfunn og norsk næringsliv og en viss oversikt over tilsvarende forhold i andre land av særlig betydning for Norge. Sentralbanksjefen bør ha god innsikt i makroøkonomiske og økonomisk-politiske problemstillinger, herunder kunnskap om penge- og kredittforhold, om finansmarkedene og finansnæringen. I tillegg til disse faglige kvalifikasjonene stilles det krav til lederegenskaper og personlige egenskaper.

       I følge vanlig praksis ble det ikke eksplisitt stilt spørsmål vedrørende søkernes vandel. Det ble av samme grunn heller ikke foretatt andre undersøkelser av private økonomiske eller skattemessige forhold enn de som er nevnt nedenfor og som angikk den ene av søkerne, Torstein Moland. Skatteetatens opplysninger om personers skattemessige forhold er generelt sett taushetsbelagte. Dette setter grenser for hvor langt Finansdepartementet som ansettelsesmyndighet i alminnelighet bør gå ved innhenting og bruk av slike opplysninger.

       De tre aktuelle søkerne hadde gjennom en årrekke innehatt framtredende stillinger, delvis innen statsforvaltningen og i Finansdepartementet. Disse ble derfor ikke intervjuet. Intervju ble i følge Hermod Skånland heller ikke foretatt ved oppnevnelsen av ham i 1985.

       En anså det ikke for aktuelt å benytte et rådgivningsfirma i forbindelse med vurderingen av søkerne.

       I forbindelse med behandlingen av søknaden fra Torstein Moland, ble konsernsjef Arnfinn Hofstad i Norske Skog kontaktet av finansråden.

       Det ble ikke tatt realitetsstandpunkt til utnevnelsen av sentralbanksjef før regjeringsbehandlingen 5. august 1993. Det ble naturlig nok ikke gitt løfte til noen om en slik ansettelse.

2. Undersøkelser vedrørende KS Airbus

       I forbindelse med oppslag i pressen 4. august 1993 ble Finansdepartementet kjent med at det ble stilt spørsmål ved den skattemessige siden ved Molands deltakelse i KS Airbus. I denne forbindelse innhentet departementet opplysninger fra Kredittilsynet, Skattedirektoratet og Christiania Bank og Kreditkasse (CBK).

       Hensikten med Finansdepartementets undersøkelser ved tilsettingen av Moland var avgrenset til å bringe på det rene om det forelå opplysninger som talte mot Molands kandidatur.

       Finansdepartementet kontaktet Skattedirektoratet med forespørsel om hvor langt direktoratet var kommet i sine undersøkelser omkring KS Airbus, og om hvordan saken stod. På bakgrunn av de høye prisene Østlandske Stenexport A/S ga ved kjøp av andelene i kommandittselskapet, undersøkte Skattedirektoratet bl.a. om det forelå gjenkjøpsavtaler. Skattedirektoratet hadde så langt ikke funnet konkrete bevis for at det forelå gjenkjøpsavtaler. Det var således ikke holdepunkter for å trekke slutninger om at det virkelig hadde foreligget gjenkjøpsavtaler for deltakere i KS Airbus, hvem som eventuelt var omfattet av slike avtaler og hvem som eventuelt kjente eller burde ha kjent til slike avtaler. Det ble videre opplyst at det fortsatt ville ta lang tid før Skattedirektoratet kunne sluttføre sine undersøkelser og trekke sine konklusjoner. Det kan også nevnes at Skattedirektoratet i brev fra Finansdepartementet i 1989 ble bedt om å gi prioritet til gjennomgang av skatteforhold knyttet opp mot deltakelse i kommandittselskaper på mer generelt grunnlag.

       Finansdepartementet kontaktet Kredittilsynet og redegjorde for de spørsmål som var reist i pressen. Det forelå ikke opplysninger i departementet om Molands deltakelse i de aktuelle styremøter i CBK henholdsvis 16. og 30. oktober 1991. Spørsmålet om Molands habilitet som styremedlem i banken ble derfor ikke tatt opp. De opplysninger som fremkom fra Kredittilsynet brakte ikke inn nye vesentlige momenter i forhold til de opplysninger som fremkom fra Skattedirektoratet. For så vidt gjelder Wiker-utvalget ble det fra Kredittilsynets side antydet en mulig avslutning av utvalgets undersøkelser vedrørende KS Airbus omkring årsskiftet 1993/94. Wiker-utvalgets mandat følger vedlagt.

       I forbindelse med den dramatiske utviklingen i CBK høsten 1991 ga CBK i brev til departementet datert 16. oktober 1991 en redegjørelse om Kreditkassens økonomiske situasjon pr. 30.9.91. I et av vedleggene til dette brevet er avsetning/nedskrivning av andelene i KS Airbus nevnt.

       Finansråden hadde også en telefonsamtale med adm.dir. Lenth i CBK. Heller ikke i denne samtalen fremkom det opplysninger utover det som Skattedirektoratoret ga. Lenth opplyste ikke om forhold knyttet til habilitetsspørsmål, og spørsmål om dette ble heller ikke reist av finansråden.

       Finansråden hadde telefonsamtaler med Moland. Moland forsikret ham om at han følte seg trygg på at det ikke forelå gjenkjøpsavtaler for det sameiet han var deltaker i - og at investeringen således var innenfor lov- og regelverket.

       I et møte hos meg fremkom det at lederne for Justisdepartementets lovavdeling og Skattelovavdelingen begge bedømte de foreliggende opplysninger slik:

       Opplysningene om mulig gjenkjøpsavtale for Moland var for usikre til å kunne få betydning i tilsettingssaken. Det faktum at Moland hadde hatt en KS-investering som Skattedirektoratet undersøkte nærmere med sikte på eventuelt uriktig fradrag, kunne ikke anses relevant for tilsettingssaken så lenge det ikke var avdekket mer inngående opplysninger som sannsynliggjorde et konkret ulovlig forhold. Avklaring den ene eller annen vei ville også ta så lang tid at tilsettingssaken ikke forsvarligvis kunne utsettes i påvente av slik avklaring. Å legge vekt på skattesaken på det daværende grunnlag ville innebære en usaklig og uforsvarlig forbigåelse av Moland for tilfelle av at han ble renvasket i skatteundersøkelsen - gitt at han for øvrig ble ansett som den best kvalifiserte søker. Den korrekte konklusjon var da at tilsettingsmyndigheten på det daværende stadium måtte se bort fra skattesaken hans ved vurderingen av ham opp mot konkurrerende søkere.

       Jeg sluttet meg til det syn som lederne for de to avdelingene hadde. Det samme gjorde Regjeringen i regjeringskonferanse og forberedende statsråd senere samme dag.

3. Opplysninger som har fremkommet vedrørende KS Airbus

       Av Dagens Næringslivs omtale av KS Airbus bla. 10. oktober 1992, fremgikk det at CBK som eier av Østlandske Stenexport AS hadde lidt betydelige tap i forbindelse med sitt engasjement i kommandittselskapet. På bakgrunn av presseoppslagene la Finansdepartementet i brev av 29. oktober 1992 til Statens Banksikringsfond til grunn at fondet som eier av CBK foretok de undersøkelser omkring bankens og Østlandske Stenexport AS' disposisjoner i forbindelse med KS Airbus som sikringsfondet anså nødvendig ut fra det regelverk sikringsfondet er undergitt.

       Statens Banksikringsfond ba på bakgrunn av departementets brev om en redegjørelse fra CBK. CBK oversendte en redegjørelse som etter sikringsfondets syn ikke var fyldestgjørende. CBK innhentet på denne bakgrunn en betenkning om saken fra h.r.adv. Håkon Løchen. Finansdepartementet har mottatt kopi av betenkningen datert 23. desember 1993. Betenkningen er imidlertid ikke sluttbehandlet i CBK.

       Skattedirektoratet har engasjert advokatfirmaet Wiersholm, Mellbye og Bech for en sakkyndig sammenstilling og vurdering av saken. Finansdepartementet har mottatt kopi av advokatfirmaets rapport datert 27. januar 1994.

       Norske Skog har som kjent sendt ut en pressemelding 3. februar 1994, der det fremgår at interne undersøkelser i selskapet indikerer at Norske Skogs deltakelse i KS Airbus med høy sannsynlighet var dekket av en gjenkjøpsavtale med Østlandske Stenexport hvor den skattemessige forutsetning for risikoinvestering ikke har vært tilstede. Det er opplyst at selskapets styre og konsernledelse ble orientert om konsernets deltakelse i KS Airbus, men at de ikke har kjent til de underliggende forhold som nå synes å være avdekket.

4. Videre undersøkelser

       Det advokatfirma som Skattedirektoratet har engasjert for en sakkyndig sammenstilling og vurdering, har nettopp konkludert med at en rekke forhold peker i retning av gjenkjøpsavtale som den mest sannsynlige forklaring på de høye oppkjøpsprisene. Betenkningen fra advokatfirmaet synes å gi skattemyndighetene et fyldig grunnlag for det videre arbeid. Det kan imidlertid ventes innvendinger fra annet hold.

       Den interne undersøkelsen i CBK om forholdene omkring Østlandske Stenexport og KS Airbus er snart avsluttet. Så snart banken har ferdigbehandlet sin rapport, vil den bli oversendt Statens Banksikringsfond og ØKOKRIM. Det er på det rene at ØKOKRIM har besluttet å etterforske de nevnte forholdene.

       I brev av 2. februar 1994 har Finansdepartementet bedt Kredittilsynet undersøke og vurdere transaksjonene omkring overdragelse av andeler i KS Airbus, med særlig vekt på å få klarlagt CBKs og Østlandske Stenexport AS' rolle i saken. Finansdepartementet forutsetter i brevet at Kredittilsynet på en hensiktsmessig måte tar kontakt med andre myndighetsorganer i saken.

       Finansdepartementet avventer resultatene av Skattedirektoratets og ØKOKRIMs undersøkelser, samt de redegjørelser og vurderinger departementet har bedt om fra Kredittilsynet og Statens Banksikringsfond.

Vedlegg fra Kredittilsynet, datert 4. oktober 1990.

GRANSKING AV MULIGE STRAFFBARE FORHOLD AV ALVORLIG KARAKTER I FINANSINSTITUSJONER SOM HAR HATT BETYDELIG TAP - OPPNEVNING AV GRANSKNINGSUTVALGET OG INNKALLING TIL FØRSTE MØTE

       Det vises til samtale hvor De sa Dem villig til å delta i utvalgets arbeid.

       Kredittilsynets styre er i møte 14.09.90 orientert om arbeidet med å oppnevne granskningsutvalg, og det hadde ikke noe å bemerke til planen om organiseringen av arbeidet og oppnevningen av utvalget. Finansdepartementet er orientert om saken i brev 21.09.90, og det er samtidig søkt om å stille 1 mill kroner til disposisjon for dekning av utgifter forbundet med utvalgets arbeid.

       Som medlemmer av granskningsutvalget oppnevnes:

       Håkon Wiker, soreskriver, leder av utvalget.

       Finn. B. Henriksen, medlem av Kredittilsynets styre.

       Erling Lyngtveit, advokat.

       Jan Egil Haga, statsaut. revisor.

       Hans Chr. Adrian, inspektør.

       Kst. byrettsdommer Jan Heljesen har på forespørsel sagt seg interessert i å være utvalgets sekretær. Engasjementet av ham er imidlertid noe avhengig av hvordan fremdriften i utvalgets arbeid vil passe med hans oppgaver. Heljesen inviteres til utvalgets første møte for at dette spørsmål kan bli avklart.

       Utvalget innkalles med dette til møte fredag 2. november 1990 kl. 10.00 i Kredittilsynets lokaler, Østensjøveien 43 Oslo 6.

       Følgende dagsorden foreslås:

1.	Presentasjon

2.	Bakgrunnen for oppnevningen av granskningsutvalget

3.	Mandat for utvalget, jf. vedlagte utkast

4.	Institusjoner som bør granskes

5.	Sekretærspørsmålet

6.	Utvalgets arbeidsform

7.	Godtgjørelser og økonomi

8.

Eventuelt

       Til orientering vedlegges et notat av 07.08.90 om hjemmelsgrunnalget for å etablere et granskningsutvalg.

Vedlegg til vedlegget fra Kredittilsynet.

UTKAST TIL MANDAT FOR ET UTVALG SOM SKAL UNDERSØKE OM DET KAN FORELIGGE STRAFFBARE FORHOLD I FORBINDELSE MED LEDELSEN ELLER KONTROLLEN AV FINANSINSTITUSJONER MED BETYDELIGE SOLIDITETSPROBLEMER

       Utvalget skal på vegne av Kredittilsynet undersøke om det i forbindelse med ledelsen eller kontrollen av finansinstitusjoner som har hatt betydelige tap i forhold til forvaltningskapitalen (soliditetsproblemer), kan foreligge straffbare forhold av alvorlig karakter i forbindelse med handlinger eller unnlatelser som kan ha medvirket til den uheldige utvikling.

       Kredittilsynet vil angi hvilke finansinstitusjoner som skal undersøkes.

       Undersøkelsene skal avgrenses til forhold som vedrører administrerende direktør, viseadministrerende direktører, styrets medlemmer, representantskapets formann, kontrollkomiteens medlemmer og ansvarlig revisor.

       Utvalget er administrativt underlagt Kredittilsynet. Det kan instrueres av Kredittilsynet og skal gi sine rapporter til Kredittilsynet. Utvalgets medlemmer vil være undergitt taushetsplikt etter tilsynsloven § 7.

       Utvalget vil som organ for Kredittilsynet ha slik undersøkelsesmyndighet som nevnt i tilsynsloven § 3. Som ledd i sine undersøkelser vil utvalget kunne kreve bevisopptak etter domstolloven § 44, jf. tilsynsloven § 5.

       Utvalget vil kunne søke råd hos ØKO-KRIM.

Vedlegg 3

BREV FRA KONTROLL- OG KONSTITUSJONSKOMITEEN MED SPØRSMÅL TIL FINANSMINISTEREN OG BREV FRA FINANSMINISTEREN MED SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA KOMITEEN. (KRONOLOGISK REKKEFØLGE.)

1. Brev av 1. februar 1994 med spørsmål fra komiteen

SPØRSMÅL I FORBINDELSE MED UTNEVNELSEN AV NY SENTRALBANKSJEF

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget har « utenom tur » tatt til behandling utnevnelsen av ny sentralbanksjef, og har valgt saksordfører. I forbindelse med de oversendte dokumenter fra Finansdepartementet i saken, har ulike fraksjoner i komiteen reist en rekke spørsmål. For å forenkle saksbehandlingen og gi bedre oversikt, er spørsmålene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet vedlagt i sin opprinnelige form.

       For at spørsmålslisten ikke skal bli urimelig lang, har Senterpartiets fraksjon og Kristelig Folkepartis fraksjon funnet at de omfattende spørsmålene fra de øvrige fraksjoner i hovedsak dekker deres behov i denne omgang. Det er likevel behov for en klargjøring av hvilke undersøkelser som ble gjort i forbindelse med de øvrige søkere til stillingen som Finansdepartementet fant kvalifisert til denne.

       Saksordfører ser det ikke som unaturlig om Finansministeren velger å besvare en rekke av spørsmålene raskt, mens det for andre spørsmåls vedkommende kreves noe lengre tid.

       Komiteen er også klar over at det kan bli behov for oppfølgingsspørsmål etter at svarene er mottatt fra Finansdepartementet.

SPØRSMÅL FRA HØYRE TIL FINANSMINISTEREN

1.	Hvilke forberedelser ble gjort ved ansettelse av ny sentralbanksjef, herunder:

a)	Ble det muntlig eller skriftlig, evt. til hvem, gitt forhåndsvarsel om at stillingen ville bli ledig?

b)	Ble det muntlig eller skriftlig, før eller etter utlysning, gjort tiltak for å oppfordre aktuelle kandidater til å søke, evt. til hvem?

c)	Hvilke andre tiltak eller kontakter ble tatt knyttet til utlysning/søkning av stillingen som sentralbanksjef?

2.	Hvilke kriterier lå til grunn for behandling av søknadene, herunder:

a)	Hvilke krav ble stilt til formell utdannelse?

b)	Hvilke krav ble stilt til relevant praksis?

c)	Hvilke krav ble stilt til kjennskap til det politiske miljø?

d)	Hvilke krav ble stilt til økonomisk vandel?

3.	Ble søkerene til stillingen som sentralbanksjef intervjuet?

4.	Hvor lang tid ble brukt på saksbehandlingen av ansettelsen, regnet fra søknadene ble mottatt til resultatet av prosessen ble offentlig kjent?

5.	Hvilken informasjon hadde finansministeren om T Molands private og forretningsmessige økonomiske disposisjoner før utnevningen av ny sentralbanksjef?

6.	Hvilke undersøkelser ble gjort i forbindelse med behandlingen av søknaden fra T Moland, herunder:

a)	Hvilke etater, selskaper eller andre institusjoner ble kontaktet i disse undersøkelsene, og i hvilken grad var dette muntlige eller skriftlige henvendelser?

b)	En ber om at det redegjøres for hvilke problemstillinger og spørsmål som ble drøftet med hver institusjon og at resultatene fra disse undersøkelsene refereres og dokumenteres.

7.	Når foregikk de overnevnte undersøkelser, spesifisert på hver institusjon, og hvor lang tid fikk de forespurte institusjoner på å svare på Finansdepartementets henvendelse?

8.	Når det før utnevnelsen ble kjent gjennom pressen at Skattedirektoratet undersøkte et kommanditselskap der T Moland hadde vært eier:

a)	Hvilken aktsomhet utviste Finansdepartementet som følge av dette?

b)	Hadde Finansdepartementet grunn til å forvente et bestemt resultat av Skattedirektoratets undersøkelser, evt. hvilket?

c)	Hvilken betydning ble tillagt det fremtidige resultatet av Skattedirektoratets undersøkelser?

9.	En ber om oversikt og referat fra kontakt/møter mellom finansministeren og T Moland i januar 1994.

10.	Har finansministeren bragt i kunnskap nye momenter etter 6. august som ville påvirke utnevnelsesprosessen dersom disse momentene hadde vært kjent før utnevelsen?

11.	Har finansministeren bragt i kunneskap momenter som påvirker vurderingen av T Molands sikkerhet som sentralbanksjef i perioden etter 6. august?

SPØRSMÅL TIL REGJERINGEN FRA FREMSKRITTSPARTIET

1.	Forelå det i årene 1988-92 en avtale, skriftlig eller muntlig, eller «forståelse» mellom 2 eller fler av følgende personer:

Gro Harlem Brundtland,

A Ø,

Bjørn Skogstad Aamo,

Torstein Moland,

Gunnar Berge,

Sigbjørn Johnsen,

om at Torstein Moland skulle bli ny sentralbanksjef når Hermod Skånland går av, dersom da Arbeiderpartiet satt med regjeringsmakten?

2.	Vurderte Regjeringen å benytte et profesjonelt rådgivningsbyrå i prosessen med vurdering av søkere til stillingen som sentralbanksjef? Hvis ja, hvorfor ble det ikke benyttet og hvis nei, hvorfor ble det ikke vurdert?

3.

Hvilke krav til personlige egenskaper som naturlig autoritet, sikkerhet, fasthet, klarttalende og fengslende opptreden under fremtreden i radio, TV og på pressekonferanser og intervjuer ble forhåndsopptatt som kriterier ved utvelgelsen av ny sentralbanksjef, som følge av den viktige funksjon sentralbanksjefen har som opinionsdanner?

4.	Hvilke krav ble satt til privatøkonomiske forhold og skattemessige forhold for ny sentralbanksjef og hvilke undersøkelser ble utført for å sikre at kravene var oppfylt?

5.	Ble det stillet krav om at den nye sentralbanksjefen skulle ha en plettfri skattemoral i den forstand at han ikke hadde bedrevet lovlig skatteplanlegging?

SPØRSMÅL FRA SOSIALISTISK VENSTREPARTI OM UTNEVNELSEN AV SENTRALBANKSJEF

1.	Når ble finansministeren kjent med at sentralbanksjef Moland var deltaker i IS Airbus, som var deltaker i KS Airbus A320?

2.	Når, på hvilken måte og med hvilke instanser ble Molands deltakelse i IS Airbus klarlagt av Finansdepartementet foran utnevnelsen?

3.	Hvilke spørsmål ble vurdert i forbindelse med kartleggingen foran utnevnelsen?

4.	Ble habilitetsspørsmål vedrørende Molands deltakelse i Kreditkassens styre vurdert f.eks. i forhold til Forretningsbanklovens § 17?

5.	Har det etter utnevnelsen kommet frem opplysninger vedrørende Molands deltakelse i IS Airbus eller deltakelsen på styremøter i Kreditkassen som finansministeren ikke var orientert om ved utnevnelsestidspunktet?

6.	I sitt svar i spørretimen i Stortinget 26.01.94 opplyste finansministeren følgende:

«I forbindelse med utnevnelsen av Moland ble det fra Wiker-utvalget opplyst overfor Finansdepartementet at det innenfor utvalgets mandat ikke er funnet noe negativt ved Torstein Molands befatning med KS Airbus. »

Kan komiteen få oversendt mandatet for Wiker-utvalget og finansministerens vurdering av om mandatet dekket de relevante problemstillingene som gjelder Molands befatning med KS Airbus.

Var finansministeren klar over når Wiker-utvalgets arbeid kunne avsluttes da Moland ble utnevnt? »

2. Brev av 11. februar 1994 fra finansministeren vedlagt svar på spørsmål

       Det vises til brev fra saksordfører Fjærvoll 1. februar 1994, mitt brev av 8. februar, samt Deres nye brev av 8. februar.

« A. Spørsmål fra Høyre

Spørsmål 1

       « Hvilke forberedelser ble gjort ved ansettelse av ny sentralbanksjef, herunder:

a)	Ble det muntlig eller skriftlig, evt. til hvem, gitt forhåndsvarsel om at stillingen ville bli ledig?

b)	Ble det muntlig eller skriftlig, før eller etter utlysning, gjort tiltak for å oppfordre aktuelle kandidater til å søke, evt. til hvem?

c)	Hvilke andre tiltak eller kontakter ble tatt knyttet til utlysning/søkning av stillingen som sentralbanksjef?»

Svar:

       Når det generelt gjelder forberedelsen til ansettelse av ny sentralbanksjef vises det til mitt brev av 8. februar 1994. Når det gjelder de spesifiserte spørsmålene vises det til punktene a)-c) nedenfor.

a)	Allerede 4. august 1990 ble det i en artikkel i Dagens Næringsliv spekulert over om Skånland ville trekke seg midt i åremålsperioden etter en eventuell gjenoppnevning.

Artikkelen ble skrevet med utgangspunkt i et intervju med sentralbanksjefen som avisen publiserte samme dag. Da Skånland skulle gjenoppnevnes høsten 1990, gjorde han oppmerksom på at han ville kunne komme til å be om avskjed etter 2-3 år. Dette var kjent for enkelte medarbeidere, bl.a. de som i tjenestlig sammenheng deltok i saksbehandlingen ved gjenoppnevnelsen av Skånland. Jeg er ikke kjent med i hvilken utstrekning enkelte ble orientert om dette før regjeringsskiftet november 1990. Det ble ikke gitt spesielle forhåndsvarsel til noen da det ble klart at stillingen ville bli ledig.

Hermod Skånland ba ved brev av 16. juni 1993 finansministeren om å bli løst fra sin stilling som sentralbanksjef fra kommende årsskifte, idet han hadde fylt 68 år.

Stillingen som sentralbanksjef ble utlyst i dagspressen og Norsk lysingsblad 23. og 24. juni 1993 med søknadsfrist 30. juli 1993.

b)	Utover utlysningen ble ingen oppfordret til å søke stillingen.

c)	Finansråden hadde etter at stillingen var utlyst samtaler som brakte på det rene hvorvidt enkelte personer ville søke stillingen.

Spørsmål 2

       «Hvilke kriterier lå til grunn for behandling av søknadene, herunder:

a)	Hvilke krav ble stilt til formell utdannelse?

b)	Hvilke krav ble stilt til relevant praksis?

c)	Hvilke krav ble stilt til kjennskap til det politiske miljø?

d)	Hvilke krav ble stilt til økonomisk vandel?»

Svar:

       Når det gjelder kriterier for behandling av søknadene mer generelt vises det til brev av 8. februar. Når det gjelder de spesifiserte spørsmål vises det til punkt a-d nedenfor.

a)

Når det gjelder formell utdannelse, er det vanskelig å stille absolutte krav. Det er lagt til grunn at stillingen som sentralbanksjef forutsetter inngående generell kjennskap til det norske samfunn og norsk næringsliv og en viss oversikt over tilsvarende forhold i andre land av særlig betydning for Norge.

Sentralbanksjefen bør ha god innsikt i makroøkonomiske og økonomisk-politiske problemstillinger, herunder kunnskap om penge- og kredittforhold, om finansmarkedene og finansnæringen. De tre søkerne som pekte seg ut, henholdsvis Trond Reinertsen, Thorvald Moe og Torstein Moland, var alle anerkjente og erfarne sosialøkonomer med solid formell utdannelse.

b)	Når det gjelder relevant praksis er det vanskelig å stille absolutte krav, jf. imidlertid gjennomgangen under punkt a ovenfor. De tre aktuelle søkerne hadde alle bred og relevant praksis.

c)

Det er lagt til grunn at stillingen som sentralbanksjef forutsetter inngående generell kjennskap til det norske samfunn og norsk næringsliv og en viss oversikt over tilsvarende forhold i andre land av særlig betydning for Norge. Når det gjelder formell utdannelse, relevant praksis og kjennskap til det politiske miljø er det vanskelig å stille absolutte krav.

d)	Ifølge vanlig praksis ble det ikke eksplisitt stilt spørsmål vedrørende søkernes vandel.

Mer generelt legges det til grunn at aktuelle søkere til framtredende offentlige stillinger selv er klar over hva slike stillinger innebærer i form av krav til vandel. I tillegg nevnes at de tre aktuelle søkerne gjennom en årrekke hadde innehatt fremtredende stillinger, delvis innen statsforvaltningen og i Finansdepartementet.

Spørsmål 3

       « Ble søkerne til stillingen som sentralbanksjef intervjuet? »

Svar:

       Nei. De tre aktuelle søkerne hadde gjennom en årrekke innehatt fremtredende stillinger, delvis innen statsforvaltningen og i Finansdepartementet. Intervju ble ifølge Hermod Skånland heller ikke foretatt ved oppnevnelsen av ham i 1983. Det vises for øvrig til svar under spørsmål 2 b, samt pkt. 1 syvende avsnitt i brev av 8. februar 1994.

Spørsmål 4

       « Hvor lang tid ble brukt på saksbehandlingen av ansettelsen, regnet fra søknadene ble mottatt til resultatet av prosessen ble offentlig kjent? »

Svar:

       Det meldte seg ni søkere. Blant søkerne pekte R (søknad av 30. juli) seg ut som kandidat til stillingen.

Pressemelding om utnevnelse ble sendt ut etter forberedende statsråd 5. august 1993. Utnevnelsen ble foretatt i Statsråd 6. august 1993.

Spørsmål 5

       « Hvilken informasjon hadde finansministeren om T Molands private og forretningsmessige økonomiske disposisjoner før utnevningen av ny sentralbanksjef? »

Svar:

       Ifølge vanlig praksis ble det ikke eksplisitt stilt spørsmål vedrørende søkernes vandel, jf. punkt d i svaret på spørsmål 2. Det ble av samme grunn heller ikke foretatt andre undersøkelser av private økonomiske eller skattemessige forhold enn de som er nevnt nedenfor. Det vil etter departementets syn være uvanlig dersom en i forbindelse med ansettelsessaker generelt foretar undersøkelser av privatøkonomiske forhold, for eksempel ved innhenting av opplysninger fra skattemyndighetene. Skatteetatens opplysninger om personers skattemessige forhold er generelt sett taushetsbelagte. Dette setter grenser for hvor langt Finansdepartementet som ansettelsesmyndighet i alminnelighet bør gå ved innhenting og bruk av slike opplysninger.

Spørsmål 6

       « Hvilke undersøkelser ble gjort i forbindelse med behandlingen av søknaden fra T Moland, herunder:

a)	Hvilke etater, selskaper eller andre institusjoner ble kontaktet i disse undersøkelsene og i hvilken grad var dette muntlig eller skriftlige henvendelser?

b)	En ber om at det redegjøres for hvilke problemstillinger og spørsmål som ble drøftet med hver institusjon og at resultatene fra disse undersøkelsene refereres og dokumenteres.»

Svar:

       I forbindelse med behandlingen av søknaden fra Torstein Moland, ble konsernsjef Arnfinn Hofstad i Norske Skog kontaktet av finansråden.

       Tidlig i uke 31 (2.-8. august) ble det rettet en ordinær forespørsel om søkerens daværende overordnede sin vurdering av søkeren.

       I forbindelse med oppslag i pressen 4. august 1993 ble Finansdepartementet kjent med at det ble stilt spørsmål ved den skattemessige siden ved Molands deltakelse i KS Airbus. I denne forbindelse innhentet departementet opplysninger fra Kredittilsynet, Skattedirektoratet og Christiania Bank og Kreditkasse (CBK).

       Hensikten med disse undersøkelsene var avgrenset til å bringe på det rene om det forelå opplysninger som talte mot Molands kandidatur.

       Når det gjelder fremstillingen av hvilke institusjoner og personer departementet kontaktet viser jeg også til redegjørelsen under pkt. 2 i brev av 8. februar 1994.

       I et møte hos meg fremkom det at lederne fra Justisdepartementets lovavdeling og Skattelovavdelingen begge bedømte de foreliggende opplysninger slik:

       Opplysningene om mulig gjenkjøpsavtale for Moland var for usikre til å kunne få betydning i tilsettingssaken. Det faktum at Moland hadde hatt en KS-investering i et selskap som inngikk i Skattedirektoratets nærmere undersøkelser med sikte på eventuelt uriktig fradrag, kunne ikke anses relevant for tilsettingssaken så lenge det ikke forelå mer inngående opplysninger som sannsynliggjorde et konkret ulovlig forhold. Avklaring den ene eller annen vei ville også ta så lang tid at tilsettingssaken ikke forsvarligvis kunne utsettes i påvente av slik avklaring. Å legge vekt på skattespørsmålet på det daværende grunnlag ville innebære en usaklig og uforsvarlig forbigåelse av Moland - gitt at han for øvrig ble ansett som den best kvalifiserte søker. Den korrekte konklusjon var da at tilsettingsmyndigheten måtte se bort fra eventuelle skattespørsmål ved vurderingen av ham opp mot konkurrerende søkere.

a)	Departementet innhentet muntlig opplysninger fra Kredittilsynet, Skattedirektoratet og Christiania Bank og Kreditkasse (CBK).

b)	Jeg viser til hva jeg har svart innledningsvis under dette spørsmålet og brev av 8. februar d.å.

Spørsmål 7

       «Når foregikk de ovennevnte undersøkelser, spesifisert på hver institusjon, og hvor lang tid fikk de forespurte institusjoner på å svare på Finansdepartementets henvendelse?»

Svar:

       I forbindelse med oppslag i pressen 4. august 1993 ble Finansdepartementet kjent med at det ble stilt spørsmål ved den skattemessige siden ved Molands deltakelse i KS Airbus. Finansdepartementet tok spørsmålet opp med de aktuelle institusjonene og ba om snarlig tilbakemelding. Tilbakemelding ble gitt senere samme dag kontakt ble etablert, henholdsvis 4. og 5. august 1993.

Spørsmål 8

       « Når det før utnevnelsen ble kjent gjennom pressen at Skattedirektoratet undersøkte et kommandittselskap der T Moland hadde vært eier:

a)	Hvilken aktsomhet utviste Finansdepartementet som følge at dette?

b)	Hadde Finansdepartementet grunn til å forvente et bestemt resultat av Skattedirektoratets undersøkelser, evt. hvilket?

c)	Hvilken betydning ble tillagt det fremtidige resultatet av Skattedirektoratets undersøkelser?»

Svar:

a)	Jeg viser til svar på spørsmål 6.

b)

Jeg viser til svar på spørsmål 6. For øvrig kan det som nevnt i brevet av 8. februar nevnes at Finansråden hadde telefonsamtaler med Moland. Moland forsikret ham om at han følte seg trygg på at det ikke forelå gjenkjøpsavtaler for det sameiet han var deltaker i - og at investeringen således var innenfor lov- og regelverket.

c)	Jeg viser til svar på spørsmål 6.

Spørsmål 9

       « En ber om oversikt og referat fra kontakt/møter mellom finansministeren og T Moland i januar 1994. »

Svar:

       I januar avholdt jeg det månedlige kontaktmøtet mellom Finansdepartementet og Norges Bank. På disse møtene drøftes bl.a. økonomisk-politiske spørsmål. I forbindelse med tiltredelsen som sentralbanksjef var videre Torstein Moland på et formelt introduksjonsmøte hos meg. Videre hadde jeg 21. januar et møte med Torstein Moland. Jeg vil gjøre oppmerksom på at ingen av disse møtene dreide seg om ansettelsessaken.

Spørsmål 10

       « Har finansministeren brakt i kunnskap nye momenter etter 6. august som ville påvirket utnevnelsesprosessen dersom disse momentene hadde vært kjent før utnevnelsen? »

Svar:

       Finansdepartementet avventer de pågående undersøkelser.

Spørsmål 11

       « Har finansministeren brakt i kunnskap momenter som påvirker vurderinger av T Molands skikkethet som sentralbanksjef i perioden etter 6. august? »

Svar:

       Jeg viser til svar på spørsmål 10.

B. Spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti

Spørsmål 1

       « Når ble finansministeren kjent med at sentralbanksjef Moland var deltaker i IS Airbus, som var deltaker i KS Airbus A320? »

Svar:

       I forbindelse med oppslag i pressen 4. august 1993, jf. også svar på spørsmål 6 fra Høyre.

Spørsmål 2

       « Når, på hvilken måte og med hvilke instanser ble Molands deltakelse i IS Airbus klarlagt av Finansdepartementet foran utnevnelsen? »

Svar:

       Det viser her til svar på spørsmål 6 fra Høyre.

Spørsmål 3

       « Hvilke spørsmål ble vurdert i forbindelse med kartleggingen foran utnevnelsen? »

Svar:

       Jeg viser til svar på spørsmål 6 fra Høyre, jf. også brev av 8. februar 1994.

Spørsmål 4

       « Ble habilitetsspørsmål vedrørende Molands deltakelse i Kreditkassens styre vurdert f.eks. i forhold til forretningsbanklovens § 17? »

Svar:

       Finansdepartementet kontaktet Kredittilsynet og redegjorde for de spørsmål som var reist i pressen. Det forelå ikke opplysninger i departementet om Molands deltakelse i de aktuelle styremøter i CBK henholdsvis 16. og 30. oktober 1991. Spørsmålet om Molands habilitet som styremedlem i banken ble derfor ikke tatt opp. Finansråden hadde også en telefonsamtale med adm. dir. Lenth i CBK. Heller ikke i denne samtalen fremkom det opplysninger utover det som Skattedirektoratet ga. Lenth opplyste ikke om forhold knyttet til habilitetsspørsmål, og spørsmål om dette ble heller ikke reist av finansråden.

Spørsmål 5

       « Har det etter utnevnelsen kommet frem opplysninger vedrørende Molands deltakelser i IS Airbus eller deltakelsen på styremøter i Kreditkassen som finansministeren ikke var orientert om ved utnevnelsestidspunktet? »

Svar:

       Før utnevnelsen tok departementet opp med Torstein Moland hans deltagelse i Interessentselskapet IS Airbus. De opplysninger han ga på det tidspunktet er likelydende med de opplysninger som framkom i brev av 23. februar 1994 til Finansdepartementet, som det er vist til svar til Erling Folkvord i spørretimen 26. januar 1994. Det forelå ikke opplysninger i departementet om Molands deltagelse på de aktuelle styremøter henholdsvis 16. og 30 oktober 1991.

Spørsmål 6

       « I sitt svar i spørretimen i Stortinget 26. januar 1994 opplyste finansministeren følgende:

« I forbindelse med utnevnelsen av Moland ble det fra Wiker-utvalget opplyst overfor Finansdepartementet at det innenfor utvalgets mandat ikke er funnet noe negativt ved Torstein Molands befatning med KS Airbus. »

       Kan komiteen få oversendt mandat for Wiker-utvalget og finansministerens vurdering av om mandatet dekket de relevante problemstillingene som gjelder Molands befatning med KS Airbus.

       Var finansministeren klar over når Wiker-utvalgets arbeid kunne avsluttes da Moland ble utnevnt? »

Svar:

       Det vises her til brev av 8. februar hvor Wiker-utvalgets mandat var vedlagt. Utvalgets hovedformål er å granske mulige straffbare forhold av alvorlig karakter i norske finansinstitusjoner som har hatt soliditetsproblemer. Mandatet dekker således ikke alle de problemstillinger som er tatt opp i brev av 1. februar 1994, eksempelvis de rene skattemessige spørsmål vedrørende deltagelse i KS Airbus. For så vidt gjelder Wiker-utvalget ble det fra Kredittilsynets side antydet en mulig avslutning av utvalgets undersøkelser vedrørende KS Airbus omkring årsskiftet 1993/94.

C. Spørsmål fra Fremskrittspartiet

Spørsmål 1

       « Forelå det i årene 1988-92 en avtale, skriftlig eller muntlig, eller « forståelse » mellom 2 eller flere av følgende personer:

       Gro Harlem Brundtland,

       A Ø,

       Bjørn Skogstad Aamo,

       Torstein Moland,

       Gunnar Berge,

       Sigbjørn Johnsen

om at Torstein Moland skulle bli ny sentralbanksjef når Hermod Skånland gikk av, dersom Arbeiderpartiet satt med regjeringsmakten? »

Svar:

       Nei. Det ble ikke tatt realitetsstandpunkt til utnevnelsen av sentralbanksjef før regjeringsbehandlingen 5. august 1993. Det ble naturlig nok ikke gitt løfte til noen om en slik ansettelse.

Spørsmål 2

       « Vurderte Regjeringen å benytte et profesjonelt rådgivningsbyrå i prosessen med vurdering av søkere til stillingen som sentralbanksjef? Hvis ja, hvorfor ble det ikke benyttet og hvis nei, hvorfor ble det ikke vurdert? »

Svar:

       Nei. De tre aktuelle søkerne hadde gjennom en årrekke innehatt fremtredende stillinger, delvis innen statsforvaltningen og i Finansdepartementet. En anså det ikke for aktuelt å benytte et rådgivningsfirma i forbindelse med vurderingen av søkerne.

Spørsmål 3

       « Hvilke krav til personlige egenskaper som naturlig autoritet, sikkerhet, fasthet, klarttalende og fengslende opptreden under fremtreden i radio, TV og på pressekonferanser og intervjuer ble forhåndsoppsatt som kriterier ved utvelgelsen av ny sentralbanksjef, som følge av den viktige funksjon sentralbanksjefen har som opinionsdanner? »

Svar:

       De tre søkerne er alle anerkjente og erfarne sosialøkonomer. Når det gjelder formell utdannelse, relevant praksis og kjennskap til det politiske miljø, er det vanskelig å stille absolutte krav. Det er lagt til grunn at stillingen som sentralbanksjef forutsetter inngående generell kjennskap til det norske samfunn og norsk næringsliv og en viss oversikt over tilsvarende forhold i andre land av særlig betydning for Norge. Sentralbanksjefen bør ha god innsikt i makroøkonomiske og økonomisk-politiske problemstillinger, herunder kunnskap om penge- og kredittforhold, om finansmarkedene og finansnæringen. I tillegg til disse faglige kvalifikasjonene stilles det krav til lederegenskaper og personlige egenskaper.

       Sentralbanksjefens gjennomslagskraft som rådgiver og opinionsdanner må først og fremst knyttes opp til faglig innhold og faglig kvalitet.

Spørsmål 4

       « Hvilke krav ble satt til privatøkonomiske forhold og skattemessige forhold for ny sentralbanksjef og hvilke undersøkelser ble utført for å sikre at kravene ble oppfylt? »

Svar:

       Det vises til svar på spørsmål 2 d og 5 fra Høyre.

Spørsmål 5

       « Ble det stilt krav om at den nye sentralbanksjefen skulle ha en plettfri skattemoral i den forstand at han ikke hadde bedrevet lovlig skatteplanlegging? »

Svar:

       Det vises til svar på spørsmål 2 fra Høyre.

3. Brev av 11. februar 1994 med spørsmål fra komiteen

       Spørsmål i forbindelse med redegjørelsen vedrørende utnevnvelsen av ny sentralbanksjef.

« Finansråden hadde etter at stillingen var utlyst samtaler som brakte på det rene hvorvidt enkelte ville søke stillingen. »

Spørsmål 1

       Hvilke personer var det Finansråden hadde slike samtaler med og hva var innholdet i de forskjellige samtalene?

« Sentralbanksjefen bør ha god innsikt i makroøkonomiske og økonomisk-politiske problemstillinger, herunder kunnskap om penge- og kredittforhold, om finansmarkedene og finansnæringen. »

       Spørsmål 2

       På hvilket grunnlag ble de tre kandidatene vurdert opp mot hverandre når det gjaldt rangering etter innsikt på dette området i og med at det ikke ble foretatt intervjuer eller tester av kandidatene?

4. Brev av 15. februar 1994 vedlagt spørsmål fra komiteen

OPPFØLGINGSSPØRSMÅL FRA FREMSKRITTSPARTIET, SOSIALISTISK VENSTREPARTI OG HØYRE I FORBINDELSE MED UTNEVNELSEN AV NY SENTRALBANKSJEF

       Etter opplysninger mottatt i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite i dag, er det fra de ovennevnte partiers side sendt over oppfølgingsspørsmål direkte til Finansdepartementet.

       Som saksordfører for den aktuelle saken ber jeg om at de oversendte spørsmål også betraktes som spørsmål fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, og at svarene blir oversendt komiteen på vanlig måte.

       Det vil i den videre saksbehandling bli søkt å samordne videre spørrerunder slik at Finansdepartementet har kontroll- og konstitusjonskomiteen å forholde seg til i denne saken.

       Likevel er det selvfølgelig ikke mulig eller ønskelig å hindre de enkelte partigrupper i Stortinget til å stille relevante spørsmål. I en slik situasjon vil imidlertid ikke disse spørsmål og svar gå naturlig inn som en del av komiteens beslutningsgrunnlag, men være det enkelte partis anliggende og må ikke betraktes som ledd i kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av saken « Utnevnelse av ny sentralbanksjef ».

       Oversendelser på vegne av kontroll- og konstitusjonskomiteen i denne saken vil være undertegnet av saksordfører på vanlig måte.

Spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti

Spørsmål i forbindelse med utnevnelse av sentralbanksjef

       Jeg viser til Finansdepartementets svar av 11. februar på spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti av 8. februar.

Spørsmål 1

       Jeg viser til departementets svar på spørsmål 4 fra Sosialistisk Venstreparti. Mener departementet at Molands deltakelse i styremøter i Christiania Bank og Kreditkasse 16. og 30. oktober 1991 er i strid med forretningsbanklovens § 17?

Spørsmål 2

       Jeg viser til forrige spørsmål. Dersom departementet på utnevnelsestidspunktet var kjent med eventuelle brudd på forretningsbanklovens § 17 fra en aktuell kandidat, ville dette påvirket departementets vurdering av søkeren?

Spørsmål 3

       Departementet bes om å oversende protokoll/referat og alle vedlegg fra styremøte 16. oktober 1991 i Christiania Bank og Kreditkasse.

Spørsmål fra Høyre

Spørsmål angående utnevnelse av sentralbanksjef

       Vi viser til brev av 8. og 11. februar, samt redegjørelse i spørretimen i Stortinget 26. januar.

Spørsmål 12

       Hva var begrunnelsen for at finansråden hadde samtaler med enkelte personer etter at stillingen var utlyst for å bringe på det rene om disse ville søke stillingen som sentralbanksjef?

Spørsmål 13

       Er finansministeren av den mening at det er opp til søkerne til fremtredende offentlige stillinger selv å ta stilling til om de oppfyller krav til vandel?

Spørsmål 14

       Ble saksbehandlingen av søknadene startet etter hvert som de kom inn, eller startet denne etter søknadsfristens utløp?

Spørsmål 15

       Vi ber om dokumentasjon på hvilke vurderinger som ble gitt fra Kredittilsynet, Skattedirektoratet og CBK i kontakt med disse om mulige opplysninger som talte mot Molands kandidatur og i hvilken grad disse opplysningene ble gitt under visse forutsetninger, premisser eller andre betingelser.

Spørsmål 16

       Var det noe som gjorde det påkrevet å utnevne ny sentralbanksjef allerede fem dager etter fristens utløp, og fem måneder før tiltredelse?

Spørsmål 17

       Vi ber om en beskrivelse av det arbeid Wiker-utvalget nedla i forbindelse med Torstein Molands befatning med KS Airbus før 5. august 1993, som også inneholder hvem som deltok i dette arbeidet og hvor mye arbeidstid som gikk med til dette.

Spørsmål 18

       Det vises til at finansministeren i Stortinget 26. januar bl.a. uttalte: « I forbindelse med utnevnelsen av Moland ble det fra Wiker-utvalget opplyst overfor Finansdepartementet at det innenfor utvalgets mandat ikke er funnet noe negativt ved Torstein Molands befatning med KS Airbus. » I hvilken grad, evt. hvordan, omfattet Wiker-utvalgets mandat og arbeid før 5. august 1993:

a)	T Molands forhold til lovlige eller ulovlige skattefradrag som følge av andeler i IS Airbus?

b)	Østlandske Stenexports styrebehandling av kjøp av andeler i KS Airbus 320?

c)	CBKs styrebehandling av garantier til Østlandske Stenexport høsten 1991?

d)	Gjenkjøpsavtaler mellom Østlandske Stenexport og andelshavere i KS Airbus 320?

e)	T Molands rolle i CBKs styre ved nedskriving av Østlandske Stenexport engasjement i KS Airbus 320?

f)	Salg/godkjenning av salg av andeler i KS Airbus 320 fra IS Airbus til Østlandske Stenexport etter at disse andelene var nedskrevet i CBKs styre?

g)	T Molands habilitet i CBKs styre knyttet til hans virke som konserndirektør i Norske Skog og andelseier i IS Airbus.

Spørsmål 19

       I hvilken grad hadde deltagere i Wiker-utvalget kommet med offentlige eller fortrolige uttalelser om enkeltpersoner, selskaper eller andre deler av utvalgets arbeid før Finansdepartementets henvendelse i forbindelse med utnevnelsen av T Moland?

Spørsmål 20

       Vi viser til svar på spørsmål 10 fra Høyre i brev av 11. februar der det heter at Finansdepartementet avventer de pågående undersøkelser når det gjelder om det etter 6. august 1993 er brakt i kunnskap nye momenter, som dersom disse momentene hadde vært kjent ville påvirket ansettelsesprosessen.

a)	Hva er det som gjør at finansministeren må avvente disse undersøkelsene for å svare på om departementet har brakt i kunnskap nye momenter som ville hatt betydning dersom de var kjent før ansettelsen?

b)	Vil resultatet av de pågående undersøkelsene ha betydning for finansministerens vurdering om hvorvidt Torstein Moland er skikket til å fortsette som sentralbanksjef?

c)	Vil det for finansministeren ha betydning for vurderingen av Torstein Molands skikkethet som sentralbanksjef dersom Skattedirektoratet/ligningsnemnd anbefaler/ilegger straffeskatt (tilleggsskatt)?

5. Brev av 18. februar 1994 fra finansministeren vedlagt svar på spørsmål

SPØRSMÅL ANGÅENDE UTNEVNELSE AV SENTRALBANKSJEF

       Det vises til brev av 15. februar 1994 fra Petter Thomassen.

       Finansdepartementet har forelagt spørsmålene 17, 18 og 19 for Kredittilsynet. Vedlagt følger Kredittilsynets svar av i dag.

SPØRSMÅL FRA STORTINGETS KONTROLL- OG KONSTITUSJONSKOMITE ANGÅENDE UTNEVNELSE AV SENTRALBANKSJEF (besvart av Kredittilsynet)

       Det vises til departementets brev av 16. februar d.å, med anmodning om å utarbeide forslag til svar på spørsmål 17, 18 og 19 fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite. Svarene er utarbeidet i samråd med granskingsutvalgets formann, sorenskriver Håkon Wiker, og sekretær, rådgiver Jan Helliesen.

Ad spørsmål 17

1)

Kredittilsynets granskingsutvalg (Wiker-utvalget) ble nedsatt i oktober 1990, for å gjennomføre undersøkelser i norske finansinstitusjoner med henblikk på å avdekke mulige straffbare forhold av alvorlig karakter, som kan ha medvirket til de betydelige tap institusjonene pådro seg mot slutten av åtti-årene. Våren 1991 var det klarlagt hvilket mandat og hjemmelsgrunnlag utvalget skulle ha. Opprinnelig ble utvalget anmodet om å igangsette undersøkelser i åtte forskjellige institusjoner. I 1991 ble oppdraget utvidet til å omfatte to store forretningsbanker, Kreditkassen og Fokus Bank. Senere er nok en bank kommet på utvalgets liste.

Utvalget er gitt i oppdrag å:

« undersøke om det i forbindelse med ledelsen eller kontrollen av finansinstitusjoner som har hatt betydelig tap i forhold til forvaltningskapitalen (soliditetsproblemer), kan foreligge straffbare handlinger eller unnlatelser som kan ha medvirket til den uheldige utvikling. »

Med sitt hjemmelsgrunnlag (Kredittilsynslovens § 5 siste ledd) fremstår utvalget ikke som et etterforskningsorgan, og det ble fremhevet under høringsrunden, at utvalgets undersøkelser ikke måtte ligge « ordinær etterforskning så nær at den kommer i strid med straffeprosessloven § 224, § 225, § 226 ».

Begrensningen i utvalgets formelle status har måttet prege utvalgets rutiner og valg av arbeidsform. Utvalget har følgelig ikke forestått avhør eller hatt samtaler med aktører som har stått sentralt i undersøkelsene. Utvalgets vurderinger og konklusjoner er derfor i hovedsak basert på gjennomgang av tilgjengelig dokumentasjon.

2)

Ved gjennomgangen av Kreditkassen og dets datterselskaper, valgte man å konsentrere interessen om engasjementer som har påført banken tap på 100 millioner kroner eller mer i tiden fram til sammenbruddet sommeren 1991. En streng seleksjon og prioritering var nødvendig for ikke å sprenge de tids- og ressursmessige rammer, som var trukket opp for utvalgets arbeid. Arbeidet har likevel tatt lengre tid enn opprinnelig planlagt.

Østlandske Stenexport A/S og dets K/S-prosjekter var blant de forhold som utvalget fant grunn til å undersøke nærmere.

Det endelige tap på engasjementet med K/S Airbus A320 (og de forutgående selskaper ANS Airinvest A320 I-V) er pr. 31. desember 1993 oppgitt til 61,6 millioner kroner. Når utvalget likevel valgte å foreta undersøkelser av dette engasjement, hadde det sammenheng med de indikasjoner som forelå og den offentlige oppmerksomhet som var knyttet til bankens mulige « salg av skattepakker » - herunder bruk av gjenkjøpsavtaler i forbindelse med omsetning av andeler i angjeldende selskaper. Utvalgets undersøkelser omfattet ikke de enkelte deltakeres forhold.

Utvalgets sammensetning under arbeidet med Kreditkassen har vært:

Sorenskriver Håkon Wiker - formann

Adm. direktør Finn B. Henriksen

Advokat Erling O. Lyngtveit

Førsteinspektør Hans Chr. Adrian

Statsaut. revisor Leif Kåre Gjerde

Spesialrådgiver Jan Helliesen - sekretær.

Utvalget har latt seg bistå av revisorer/konsulenter fra revisjonsselskapet Collegium, Coopers & Lybrand.

Utvalget har foretatt en gjennomgang av A/S Østlandske Stenexport. Den praktiske gjennomføring av undersøkelsene ble utført av de statsaut. revisorer Leif Kåre Gjerde, Hans Sandbu og Espen Fiane, samt av siviløkonom Karl Erik Stavik, alle fra Collegium, Coopers & Lybrand. Det foreløpige resultatet av deres undersøkelser, ble første gang presentert og diskutert i utvalget den 16. januar 1992. Temaet ble dernest behandlet på utvalgets møte den 24. november 1992, hvor utvalget ble forelagt revisorenes rapport fra sin gjennomgang av selskapet. Utvalget ba imidlertid om fortsatte undersøkelser. Den endelige rapport for Østlandske Stenexport ble behandlet 12. oktober 1993, men innholdet var kjent og gjennomgått av utvalgets sekretær før den 4. august 1993.

Undersøkelsene i K/S Airbus ble igangsatt umiddelbart etter utvalgets møte den 9. november 1992. De samme revisorer/siviløkonomer foresto disse. Saksforholdet ble diskutert i utvalgets møte den 24. november 1992. 14. desember 1992 ble utvalget forelagt første rapport fra undersøkelsene. Utvalget ba imidlertid om ytterligere granskning. En ny rapport ble forelagt utvalget våren 1993 - sannsynligvis i møtet 28. mai. Utvalget ba imidlertid om ytterligere undersøkelser. Den endelige rapport om K/S Airbus, datert 30. juni 1993, ble behandlet av utvalget 17. august 1993, men innholdet var kjent og gjennomgått av sekretæren før den 4. august 1993.

Samtlige av utvalgets medlemmer, foruten ovennevnte revisorer/siviløkonomer, har deltatt i undersøkelsene av Østlandske Stenexport og K/S Airbus. Et betydelig antall timer har medgått til undersøkelsene, uten at det er mulig å angi et eksakt antall.

Ikke i noen del av dette arbeid med Østlandske Stenexport eller K/S Airbus, var Torstein Molands navn inne i bildet. Utvalget var kjent med at Torstein Moland satt i Kreditkassens hovedstyre fra mai 1991. Gjennom oppslag i Dagens Næringsliv 4. august ble det videre kjent at han var deltager i Airbus-prosjektet gjennom I/S Airbus. Endelig var utvalget innforstått med at Skattedirektoratet hadde innledet bokettersyn og undersøkelser i bankens datterselskap A/S Østlandske Stenexport og K/S Airbus.

4)

I forbindelse med Torstein Molands kandidatur som sentralbanksjef, tok finansråd Arne Øien 4. august kontakt med Kredittilsynet ved direktør Bjørn Skogstad Aamo, med spørsmål om hvorvidt det i undersøkelsene som var foretatt av Wiker-utvalget var avdekket kritikkverdige forhold ved Molands befatning med andeler i K/S Airbus.

Henvendelsen ble forelagt Wiker-utvalget - ved dets sekretær Jan Helliesen. Han opplyste samme dag, at innenfor mandatet og rammene for utvalgets arbeid, hadde man ikke avdekket kritikkverdige forhold. I svaret ble det presisert at de skatterettslige sider av Molands disposisjoner ikke var vurdert av utvalget, og at man ikke kunne uttale seg om hva som måtte komme ut av Skattedirektoratets undersøkelser. Utvalgets svar faller sammen med det som er referert i Dagens Næringsliv for 5. august 1993, jf. vedlegg.

Svaret ble meddelt finansråd Arne Øien telefonisk 4. august av Kredittilsynets direktør.

Når utvalgets sekretær relativt raskt kunne besvare den nevnte henvendelse, hadde det sammenheng med det arbeid som var gjort før og at det ikke var funnet dokumentasjon for gjenkjøpsavtaler i K/S Airbus eller I/S Airbus, se nedenfor i svar til spørsmål 18 d).

Ad spørsmål 18

       Utvalgets oppdrag var å undersøke om det i ledelsen av Kreditkassen var foretatt alvorlige straffbare handlinger som kan ha bidratt til bankens tapsutvikling. Forhold knyttet til Torstein Molands eller andre K/S deltakeres skatteforhold faller utenfor utvalgets mandat, og har derfor ikke vært gjenstand for selvstendige undersøkelser fra utvalgets side. Utvalget var ikke kjent med at Moland hadde andeler i K/S Airbus - gjennom I/S Airbus - før dette var å lese i Dagens Næringsliv 4. august 1993. Svarene nedenfor må sees på bakgrunn av disse forhold.

a)	Utvalgets arbeid har ikke omfattet Torstein Molands skatterettslige forhold i tilknytning til K/S Airbus.

b)	Samtlige styreprotokoller i Østlandske Stenexport var gjennomgått av utvalget før 4. august 1993. Protokollene inneholdt ikke opplysninger om konkrete kjøp av deltakerandeler.

c)	Hovedstyrets erklæring om garantistøtte til Østlandske Stenexport, avgitt i styremøte 30. oktober 1991, var kjent for utvalget. Erklæringen foranlediget ingen ytterligere undersøkelser.

d)

Foranledningen for utvalgets gjennomgang av Østlandske Stenexport og K/S Airbus, var opplysningene om at andeler angivelig skulle ha vært omsatt med avtaler om tilbakekjøp til fastsatt pris fra Østlandske Stenexport. Avtaler av denne karakter ville innebære at banken - gjennom sitt datterselskap - satt med en betydelig risiko i et fallende marked, mens verdipotensialet lå hos andelshaverne. Arrangementet ville dessuten ha involvert banken i mulige ulovligheter i forhold til skattelovgivningen. Forhold av denne karakter kan dessuten representere brudd på straffelovens § 275 - utroskap mot banken, noe som ville være av særlig interesse for utvalget. Det lå derfor innenfor utvalgets mandat å undersøke om bankens ledelse og tillitsvalgte var initiativtakere eller medvirkere til slike arrangementer.

Utvalgets undersøkelser ga visse indikasjoner på avtalte gjenkjøp, men hadde ikke avdekket noen dokumentasjon for at slike tilsagn var gitt.

e)

Bankens tapsavsetninger i oktober 1991 (første gang 16. oktober 1991) skjedde ved nedskrivning av anleggsaksjer i Østlandske Stenexport eller ved nedskrivning av kommandittandeler under datterselskapet. Torstein Molands eventuelle tilstedeværelse under hovedstyrets behandling av avsetningen, foranlediget ingen ytterligere undersøkelser fra utvalgets side. Utvalget kjente i juni 1993 (da undersøkelsene ble avsluttet) ikke til at Moland var andelshaver. Eventuelle brudd på forretningsbanklovens habilitetsbestemmelse (§ 17, jf. § 43) ville i seg selv ikke vært en del av utvalgets mandat, som vektlegger alvorlige straffbare handlinger.

f)

Østlandske Stenexports kjøp av andeler etter september 1991 (styret i Østlandske Stenexport foretok en tapsavsetning i selskapets regnskaper pr. 30. september 1991 på 88 millioner kroner, innarbeidet i bankens konsernregnskap 16. oktober 1991) var av særlig interesse for utvalget. Deler av oppkjøpene ble tilskrevet en feil i prospektet som banken, gjennom datterselskapet, påtok seg ansvaret for. I det øvrige ble kjøpene forklart med forretningsmessige hensyn. Utvalget tok imidlertid disse oppkjøp som en indikasjon på at det forelå forhåndstilsagn om tilbakekjøp. Kjøpene var derfor av interesse i forhold til utvalgets mandat, og ble fulgt opp. Forøvrig vises til svar til spørsmål 18 d).

g)	Som for e).

Ad spørsmål 19

       Utvalgets arbeid er underkastet forvaltningslovens generelle bestemmelser om taushetsplikt, jf. forvaltningslovens §§ 13 flg. I tillegg foreligger det en særlig begrensning om hva utvalget kan uttale seg om i tilsynslovens § 7. Utvalget har håndhevet sin taushetsplikt strengt.

       Utvalget har ved en rekke anledninger avslått å kommentere sine undersøkelser. Spørsmålet om taushetsplikten har vært reist i enkelte tilfelle, bl.a. i forbindelse med søksmålet som en del aksjonærer i Kreditkassen anla mot bankens ledelse, og i den såkalt «Khamis-saken». I disse saker ble det ikke gitt informasjon fra utvalgets side.

       Utvalget har imidlertid i enkelte utvalgte saker, utvekslet opplysninger og materiale med påtalemyndigheten/ØKOKRIM - og i K/S Airbus-saken spesielt - med Skattedirektoratet.

       Samarbeidet med påtalemyndigheten/ØKOKRIM, ble etablert forut for august 1993, men refererte seg til andre saksforhold i Kreditkassen enn Airbus-saken.

       Utvalgets samarbeid med Skattedirektorat i Airbus-saken, ble innledet i januar/februar 1993 gjennom utvalgets sekretær og representanter fra direktoratet. Samarbeidet ble formalisert i møte mellom deler av utvalgets medlemmer og representanter for Skattedirektoratet den 24. mars 1993. Senere har det vært jevnlig kontakt og utveksling av opplysninger og materiale. Utvalget var således informert om Skattedirektoratets pågående undersøkelser, da man besvarte henvendelsen den 4. august.

       Samarbeidet med andre myndigheter har skjedd innenfor taushetspliktens rammer, og i forståelse med Kredittilsynets direktør. En er ikke kjent med at det på annen måte er kommet uttalelser fra utvalget eller de enkelte medlemmers side.

       Uttalelsene som er gjengitt i Dagens Næringsliv den 5. august, ble gitt i forståelse med utvalgets formann og Kredittilsynets direktør, og hadde sin bakgrunn i den ekstraordinære oppmerksomhet som var knyttet til Torstein Molands person. Uttalelsen ble gitt etter oppslaget i Dagens Næringsliv 4. august.

Vedlegg (til Kredittilsynets svar)

« INGEN KRITIKK AV MOLAND

       Sentralbanksjefkandidat Torstein Moland får ikke kritikk for sin investering i et kommandittselskap av det offentlige bankgranskningsutvalget.

- Innenfor vårt mandat har vi ikke funnet noe negativt ved Molands befatning med KS Airbus, sier spesialrådgiver Jan Helliesen i Kredittilsynet.

       Han er sekretær for Wiker-utvalget, som er satt til å granske blant annet Kreditkassens vei mot stupet.

       Moland har sammen med en rekke andre næringslivskjendiser investert i det betente KS Airbus A320. I 1991 kjøpte Kreditkassen ut de fleste investorene i flyprosjektet. Det spesielle ved kjøpet var at hele flyprosjektet var i ferd med å havarere og endte med at banken tapte 80 millioner kroner. Både kontrollkomiteen i banken, Kredittilsynet og Wiker-utvalget har følgelig gransket saken. Et av spørsmålene er om banken solgte rene skattepakker uten risiko til investorene.

- Vi har ikke funnet at Moland eller andre har hatt en avtale om å bli løftet ut til en spesiell pris, sier Helliesen.

God butikk

- Hva er da bakgrunnen for bankens kjøp?

- Ja, der er vi omtrent like kloke som dere. Beslutningstakerne i banken mente det var en god forretning. Det har det vist seg at det ikke var. De mente også at banken hadde visse forpliktelser på grunn av feil og mangler i konseptet som investorene skulle slippe å ta risikoen for, sier han.

       Helliesen presiserer likevel at Wiker-utvalget ikke har gått inn i alle sider ved saken:

- Airbus-prosjektet refererer seg i stor grad til personer utenfor Kreditkassen. Den delen av saken er av mindre interesse for utvalget. Det vi har sett på er primært personer i Kreditkassen som på en eller annen måte har opptrådt illojalt overfor banken. Andre omstendigheter er utenfor vårt mandat. Den skattemessige siden har vi ikke gått inn i og sett på, sier Helliesen.

Venter

       Wiker-utvalget rapporterer til Kredittilsynets styre. Men først når hele Kreditkassens fall er ferdig-behandlet vil utvalget legge frem sine resultater. Dette skal etter planen skje oppunder nyttår. Tilsynet har ingen planer om å fremskynde en delrapport om nettopp Airbus-saken:

- Ut fra vårt behov for tilsyn med Kreditkassen og andre institusjoner, er det ikke behov for noen særrapport om KS Airbus. Vi er mest opptatt av den samlede oversikt over utviklingen frem mot krisen i Kreditkassen som Wiker-utvalget holder på med, sier administrerende direktør Bjørn Skogstad Aamo til Dagens Næringsliv. »

6. Brev av 22. februar 1994 fra finansministeren med svar på spørsmål

SPØRSMÅL I FORBINDELSE MED REDEGJØRELSER VEDRØRENDE UTNEVNELSE AV NY SENTRALBANKSJEF

       Jeg viser til spørsmål fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe ved stortingsrepresentant Carl I. Hagen i brev av 11. februar 1994, samt brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen v/Fjærvoll 15. febrtuar 1994.

Spørsmål 1

       « Finansråden hadde etter at stillingen var utlyst samtaler som brakte på det rene hvorvidt enkelte personer ville søke stillingen. »

       « Hvilke personer var det Finansråden hadde slike samtaler med og hva var innholdet i de forskjellige samtalene? »

Svar:

       Finansråden hadde etter at stillingen var utlyst samtaler med flere personer, i og utenfor statsforvaltningen. I forståelse med nedenfor nevnte er det tidligere gjort kjent at Tormod Hermansen og Torstein Moland var blant disse. Samtalenes innhold var slik at de brakte på det rene hvorvidt enkelte personer ville søke stillingen eller ikke. Som nevnt i svar av 11.2.94 til kontrollkomiteen ble ingen oppfordret til å søke stillingen.

Spørsmål 2

       « På hvilket grunnlag ble de tre kandidatene vurdert opp mot hverandre når det gjaldt rangering etter innsikt på dette området i og med at det ikke ble foretatt intervjuer eller tester av kandidatene? »

       « Sentralbanksjefen bør ha god innsikt i makroøkonomiske og økonomisk-politiske problemstillinger, herunder kunnskap om penge- og kredittforhold, om finansmarkedene og finansnæringen. »

Svar:

       De tre aktuelle søkerne var alle anerkjente og erfarne sosialøkonomer med solid formell utdannelse. De hadde alle bred og relevant praksis og hadde hver for seg gjennom en årrekke innehatt framtredende stillinger, delvis innen statsforvaltningen og i Finansdepartementet. I tillegg hadde de også innehatt framtredende stillinger på andre områder og innehatt en rekke tillitsverv. Sammen med søknadene fulgte oppstillinger over søkernes tidligere stillinger, verv og tildels publikasjoner. Det var således et meget bredt og solid grunnlag for å vurdere de aktuelle søkerne. Generelt vil departementets kjennskap gjennom en årrekke til kandidaters praktiske og faglige arbeid innen aktuelle områder etter mitt syn gi et bedre grunnlag for å vurdere kandidater enn enkeltstående intervjuer og tester.

7. Brev av 23. februar 1994 fra finansministeren med svar på spørsmål

SPØRSMÅL ANGÅENDE UTNEVNELSE AV SENTRALBANKSJEF

       Det vises til brev av 15. februar 1994 fra Petter Thomassen.

Spørsmål 12

       « Hva var begrunnelsen for at finansråden hadde samtaler med enkelte personer etter at stillingen var utlyst for å bringe på det rene om disse ville søke stillingen som sentralbanksjef? »

Svar:

       Stillingen som sentralbanksjef er en meget viktig stilling og Finansdepartementet anså det som ønskelig å få besatt stillingen i forlengelse av den ordinære utlysningen. Formålet med samtalene var å bringe på det rene om en kunne påregne å få en søkerliste som var slik at dette kunne oppnås.

Spørsmål 13

       « Er finansministeren av den mening at det er opp til søkerne til fremtredende offentlige stillinger selv å ta stilling til om de oppfyller krav til vandel? »

Svar:

       Som nevnt i brev av 11. februar 1994 legges det til grunn at aktuelle søkere til framtredende offentlige stillinger er klar over hva slike stillinger innebærer i form av krav til vandel. Dette tilsier at det er naturlig at de selv også tar stilling til om de oppfyller kravene. Det er selvsagt ansettelsesmyndigheten, som til syvende og sist avgjør spørsmålet, og ut fra en totalvurdering ansetter den en mener er best skikket.

Spørsmål 14

       « Ble saksbehandlingen av søknadene startet etterhvert som de kom inn, eller startet denne etter søknadsfristens utløp? »

Svar:

       Etter hvert som det ble kjent hvem som søkte, ble det løpende foretatt en foreløpig vurdering. Den endelige vurderingen av søkerne opp mot hverandre startet etter søknadsfristens utløp.

Spørsmål 16

       « Var det noe som gjorde det påkrevet å utnevne ny sentralbanksjef allerede fem dager etter fristens utløp, og fem måneder før tiltredelse? »

Svar:

       Det var ikke påkrevet å utnevne ny sentralbanksjef allerede fem dager etter fristens utløp. Departementet hadde imidlertid kvalifiserte søkere og Regjeringen hadde etter en helhetsvurdering funnet at Torstein Moland var den best kvalifiserte søkeren. Jf. også mitt svar 11. februar 1994 på spørsmål 6 fra Høyre.

Spørsmål 17, 18 og 19

       Er besvart ved egen ekspedisjon.

Spørsmål 15 og 20

       Vil bli besvart senere.

8. Brev av 23. februar 1994 fra finansministeren med svar på spørsmål

SPØRSMÅL ANGÅENDE UTNEVNELSE AV SENTRALBANKSJEF

       Det vises til brev av 15. februar 1994 fra Petter Thomassen.

       Med unntak av spørsmål 15 og spørsmål 20 er de spørsmål som er stilt i dette brevet, besvart ved tidligere ekspedisjoner.

Spørsmål 15

       « Vi ber om dokumentasjon på hvilke vurderinger som ble gitt fra Kredittilsynet, Skattedirektoratet og CBK i kontakt med disse om mulige opplysninger som talte mot Molands kandidatur og i hvilken grad disse opplysningene ble gitt under visse forutsetninger, premisser eller andre betingelser. »

Svar:

       Departementet innhentet som nevnt i brev av 11. februar 1994 muntlig opplysninger fra de nevnte institusjoner. Det er tidligere redegjort for de aktuelle samtalene (jf. svar på spørsmål 6 fra Høyre i mitt brev av 11. februar 1994). Det gikk klart fram at alle svar som ble gitt fra institusjonene, var basert på den kunnskap de hadde om saken på det daværende tidspunkt. Dokumentasjon i form av interne notater er i samsvar med fast konstitusjonell praksis ikke fremlagt, jf. mitt brev av 28. januar 1994.

Spørsmål 20

       « Vi viser til svar på spørsmål 10 fra Høyre i brev av 11.2. der det heter at Finansdepartementet avventer de pågående undersøkelser når det gjelder om det etter 6. august 1993 er brakt i kunnskap nye momenter, som dersom disse momentene hadde vært kjent ville påvirket ansettelsesprosessen.

a)	Hva er det som gjør at finansministeren må avvente disse undersøkelsene for å svare på om departementet har brakt i kunnskap nye momenter som ville hatt betydning dersom de var kjent før ansettelsen?

b)	Vil resultatet av de pågående undersøkelsene ha betydning for finansministerens vurdering om hvorvidt Torstein Moland er skikket til å fortsette som sentralbanksjef?

c)	Vil det for finansministeren ha betydning for vurderingen av Torstein Molands skikkethet som sentralbanksjef dersom Skattedirektoratet/ligningsnemnd anbefaler/ilegger straffeskatt (tilleggsskatt)?»

Svar:

a)	Det endelige resultat av de pågående undersøkelser foreligger ikke.

b)	Et direkte svar på spørsmålet måtte baseres på spekulasjoner om hva resultatet av undersøkelsene ville kunne bli. Departementet mener det vil være uheldig å basere uttalelser om statsansatte på slike spekulasjoner.

c)	Jeg viser til svar på spørsmål b) ovenfor.

9. Brev av 24. februar 1994 vedlagt spørsmål fra komiteen

OPPFØLGINGSSPØRSMÅL FRA HØYRE DATERT 24.02.94 I FORBINDELSE MED UTNEVNELSEN AV NY SENTRALBANKSJEF

       Fra stortingsrepresentant Petter Thomassen på vegne av Høyre er vedlagte oppfølgingsspørsmål mottatt i dag.

       For å lette saksbehandlingen både for Finansdepartementet og kontroll- og konstitusjonskomiteen bes svarene sendt komiteen på vanlig måte.

SPØRSMÅL I FORBINDELSE MED UTNEVNELSE AV NY SENTRALBANKSJEF

Spørsmål 21

       Vi viser til brev av 22.2. fra finansministeren (ref. svar på sp. 1 fra Frp), om finansrådens undersøkelser etter utlysningen av stillingen. Vi ber om en fullstendig liste over hvem finansråden tok kontakt med for å bringe på det rene om disse ville søke stillingen som sentralbanksjef.

Spørsmål 22

       Vi viser til brev fra Kredittilsynet om Wiker-utvalgets arbeid (ref. sp. 17-19 fra Høyre) der det fremkommer at utvalget først ble kjent med at T Moland var deleeier i I/S Airbus gjennom Dagens Næringsliv 4. august, samtidig som utvalget samme dag meddelte at det ikke hadde fremkommet noe kritikkverdig ved T Molands disposisjoner innenfor utvalgets mandat og rammer for arbeid. Måtte Wiker-utvalget ha funnet en fysisk gjenkjøpsavtale mellom Østlandske Stenexport og I/S Airbus for å kunne konkludere annerledes? Evt. hvilke andre momenter ville vært nødvendig for at utvalget skulle ha konkludert med at Moland var innblandet i uheldige disposisjoner?

Spørsmål 23

       Det vises til svar på sp. 20a fra Høyre hvor statsråden henviser til at « det endelige resultat av de pågående undersøkelser foreligger ikke ». Spørsmålet må ha blitt misforstått, og vi velger derfor å presisere dette:

Har Finansdepartementet brakt i kunnskap nye momenter i perioden etter 5. august 1993 og frem til i dag som ville hatt betydning dersom disse hadde vært kjent før utnevnelsen? Det presiseres at dette spørsmålet ikke relateres direkte til resultatene av de pågående undersøkelsene.

Spørsmål 24

       Det vises til statsrådens svar på sp. 20c fra Høyre hvor det fra statsrådens side vises til at « svar på spørsmålet måtte baseres på spekulasjoner om hva resultatet av undersøkelsene ville kunne bli. » En slik begrunnelse kan muligvis forstås som svar på sp. 20b som er av generell karakter, men ikke for sp. 20c som konkret spør om ilagt straffeskatt for sentralbanksjefen vil ha betydning for statsrådens vurdering av sentralbanksjefens skikkethet i stillingen. Spørsmålet gjentas derfor.

Spørsmål 25

       Hvem tok initiativet til at de foreløpige konklusjonene fra Wiker-utvalget hva angår Torstein Moland skulle gjøres kjent, f.eks. gjennom pressen?

Spørsmål 26

       Ble det i samtalen mellom Kredittilsynets direktør og finansråden 4. august tatt opp spørsmålet om pressens adgang til Wiker-utvalgets foreløpige konklusjoner hva angår Torstein Moland?

10. Brev av 28. februar 1994 fra finansministeren med svar på spørsmål

SPØRSMÅL ANGÅENDE UTNEVNELSE AV SENTRALBANKSJEF

       Det vises til brev av 15. februar 1994 fra Kjellbjørg Lunde.

       Vedlagt følger svar på spørsmål 1, 2 og 3.

Spørsmål 1

       « Jeg viser til departementets svar på spørsmål 4 fra Sosialistisk Venstreparti. Mener departementet at Molands deltakelse i styremøter i Christiania Bank og Kreditkasse 16. og 30. oktober 1991 er i strid med forretningsbanklovens § 17? »

Svar:

       Det endelige resultatet av de pågående undersøkelser jeg har redegjort for tidligere, foreligger ikke. Jeg avventer som kjent resultatet av disse.

Spørsmål 2

       « Jeg viser til forrige spørsmål. Dersom departementet på utnevnelsestidspunktet var kjent med eventuelle brudd på forretningsbanklovens § 17 fra en aktuell kandidat, ville dette påvirket departementets vurdering av søkeren? »

Svar:

       Det vises til svar på spørsmål 1. For øvrig vises det mer generelt til de krav departementet har ansett det naturlig å stille til søkere til den aktuelle stilling, og som det tidligere er redegjort for.

Spørsmål 3

       « Departementet bes om å oversende protokoll/referat og alle vedlegg fra styremøte 16. oktober 1991 i Christiania Bank og Kreditkasse. »

Svar:

       Christiania Bank og Kreditkasse styreprotokoll med vedlegg er undergitt taushetsplikt i henhold til forvaltningsloven.

       Finansdepartementet finner på denne bakgrunn for sin del ikke å kunne oversende styreprotokoll fra styremøte 16. oktober 1991. Christiania Bank og Kreditkasse vil, om banken ønsker det, eventuelt kunne frigi dette materialet.

11. Brev av 28. februar 1994 fra finansministeren med svar på spørsmål

OPPFØLGINGSSPØRSMÅL FRA HØYRE DATERT 24. FEBRUAR 1994 I FORBINDELSE MED UTNEVNELSE AV NY SENTRALBANKSJEF

       Det vises til brev av 24. februar 1994 vedlagt oppfølgingsspørsmål fra Petter Thomassen.

Spørsmål 21

       « Vi viser til brev av 22.2. fra finansministeren (ref. svar på sp. 1 fra Frp), om finansrådens undersøkelser etter utlysningen av stillingen. Vi ber om en fullstendig liste over hvem finansråden tok kontakt med for å bringe på det rene om disse ville søke stillingen som sentralbanksjef. »

Svar:

       Det vises til svar på spørsmål 1 fra Fremskrittspartiet i brev av 22. februar 1994. Jeg finner det ikke riktig å gå inn på de interne overveielser som fant sted og således å oppgi navn utover de som tidligere er blitt angitt, i samråd med de hvis navn er blitt nevnt.

Spørsmål 23

       « Det vises til svar på sp. 20a fra Høyre hvor statsråden henviser til at « det endelige resultat av de pågående undersøkelser foreligger ikke ». Spørsmålet må ha blitt misforstått, og vi velger derfor å presisere dette:

       Har Finansdepartementet brakt i kunnskap nye momenter i perioden etter 5. august 1993 og frem til i dag som ville hatt betydning dersom disse hadde vært kjent før utnevnelsen? Det presiseres at dette spørsmålet ikke relateres direkte til resultatene av de pågående undersøkelsene. »

Svar:

       Det vises til pkt. 3 i min redegjørelse av 7. februar 1994. Som det framgår av redegjørelsen har det etter ansettelsen av sentralbanksjef framkommet enkelte nye momenter vedrørende KS Airbus i form av betenkninger/rapporter og en pressemelding fra Norske Skog. Jeg vil gjerne bidra til at komiteen får best mulig grunnlag for å vurdere ansettelsessaken, men jeg vil ikke nå gå inn på betydningen av forhold som er blitt kjent etter ansettelsen. Når det gjelder den videre vurdering av saken, avventer Finansdepartementet som tidligere nevnt resultatet av de pågående undersøkelser.

Spørsmål 24

       « Det vises til statsrådens svar på sp. 20c fra Høyre hvor det fra statsrådens side vises til at « svar på spørsmålet måtte baseres på spekulasjoner om hva resultatet av undersøkelsene ville kunne bli ». En slik begrunnelse kan muligvis forstås som svar på sp. 20b som er av generell karakter, men ikke for sp. 20c som konkret spør om ilagt straffeskatt for sentralbanksjefen vil ha betydning for statsrådens vurdering av sentralbanksjefens skikkethet i stillingen. Spørsmålet gjentas derfor. »

Svar:

       Spørsmålet gjelder eventuelt ilagt tilleggsskatt etter ligningsloven kap. 10. Slik tilleggsskatt er en administrativ reaksjon. Tilleggsskatt ilegges av ligningsnemnda etter innstilling fra ligningskontoret (og evt. fra Skattedirektoratet når dette organ har forberedt saken).

       Grunnvilkåret for tilleggsskatt er at skattyteren har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som kunne lede til for lav beskatning. Dette er et rent objektivt vilkår. Subjektiv skyld i form av uaktsomhet eller forsett vedrørende opplysningsfeilen kreves ikke, i motsetning til ved straff etter ligningsloven kap. 12. Men skattyterens subjektive forhold er av betydning for hvilken prosentsats som tilleggsskatt kan ilegges med.

       Høyeste tilleggsskattesats ved eventuelt ulovlig kommandittistfradrag er 60 %, og kan ilegges ved forsett eller grov uaktsomhet. Standardsatsen er 30 %, som ilegges både ved ordinær uaktsomhet og uten slik uaktsomhet. Tilleggsskatt kan således også ilegges uten at direkte mislig forhold foreligger. Tilleggsskatt skal frafalles dersom opplysningsfeilen er unnskyldelig på grunn av forhold som ikke kan legges skattyteren til last, og kan ilegges med 15 % dersom opplysningsfeilen er delvis unnskyldelig.

       Ilagt tilleggsskatt kan således være basert på vidt forskjellig subjektivt forhold.

       For øvrig viser jeg til svar på spørsmål 23.

Spørsmål 25

       « Hvem tok initiativet til at de foreløpige konklusjonene fra Wiker-utvalget hva angår Torstein Moland skulle gjøres kjent, f.eks. gjennom pressen? »

Svar:

       Kredittilsynet har overfor departementet opplyst at tilsynet mottok en henvendelse fra Dagens Næringsliv 4. august 1993 vedrørende KS Airbus. På bakgrunn av henvendelsen ble man i Kredittilsynet enige om at Wiker- utvalgets sekretær Jan Helliesen skulle gi en uttalelse.

Spørsmål 26

       « Ble det i samtalen mellom Kredittilsynets direktør og finansråden 4. august tatt opp spørsmålet om pressens adgang til Wiker-utvalgets foreløpige konklusjoner hva angår Torstein Moland? »

Svar:

       Nei.

12. Brev av 1. mars 1994 fra finansministeren med svar på spørsmål

SPØRSMÅL I FORBINDELSE MED UTNEVNELSE AV NY SENTRALBANKSJEF

       Det vises til brev av 24. februar 1994 fra Petter Thomassen.

       Vedlagt følger svar på spørsmål 22.

       « Det vises til anmodning pr. telefon 25. februar om å utarbeide svar på spørsmål 22 fra Høyre oversendt med brev fra komiteen 24. februar. Svaret er utarbeidet i samråd med Wiker-utvalgets sekretær Jan Helliesen.

       Det vises til Kredittilsynets brev av 18. februar d.å. med forslag til svar på spørsmål 17, 18 og 19 fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite.

       Som nevnt i brevet, ble utvalget opprettet for å undersøke om det i ledelsen av bankene var foretatt alvorlige straffbare handlinger som kan ha bidratt til tapsutviklingen i bankene. Torstein Moland var styremedlem i Kreditkassen fra og med mai 1991. Utvalget hadde i sine undersøkelser ikke funnet noen indikasjoner på at Moland, i egenskap av styremedlem, hadde begått straffbare handlinger av alvorlig karakter. I de tidligere undersøkelser var en, som også nevnt i brevet av 18. februar, ikke kjent med at Moland var deltaker i K/S Airbus gjennom I/S Airbus, og eventuelle habilitetsproblemer i samband med styrebehandling av disse sakene var derfor ikke vurdert. Ut fra utvalgets mandat ble habilitetsproblemene heller ikke vurdert ved henvendelsen fra departementet 4. august.

       Torstein Molands eller andre K/S deltakeres skatteforhold var, som også nevnt i brevet av 18. februar, ikke gjenstand for selvstendige undersøkelser fra utvalgets side. Dersom en hadde funnet dokumentasjon for at det forelå gjenkjøpsavtaler for K/S Airbus, herunder I/S Airbus, så ville dette hatt interesse både på grunn av de forpliktelser og den risiko slike avtaler ville medført for Østlandske Steinexport (og dermed for eneeieren, Kreditkassen) og som et selvstendig, klart lovstridig forhold. I så fall kunne en selvsagt ikke ha gitt den saksopplysning at en ikke hadde funnet dokumentasjon for slike avtaler, jf. uttalelsene til departementet og til Dagens Næringsliv av 4. august. Hadde slik dokumentasjon foreligget på det daværende tidspunkt, ville det ha vært aktuelt for utvalget å foreta nærmere undersøkelser av K/S Airbus-prosjektet som også kunne ha omfattet en vurdering av Molands rolle som styremedlem.

       Det er vanskelig på generelt grunnlag å vurdere hvilke momenter som - i fravær av en fysisk gjenkjøpsavtale - kunne ha bevirket at utvalget ut fra sitt mandat på det daværende tidspunkt kunne ha gitt en annen saksopplysning forsåvidt gjaldt Moland og hans befatning med K/S Airbus.

       Utvalget har ikke på mer generelt grunnlag vurdert, og heller ikke uttalt seg om « Torstein Moland var innblandet i uheldige disposisjoner », slik det heter til slutt i spørsmål 22.

       Som kjent har både Skattedirektoratets, Kreditkassens undersøkelser samt Wiker-utvalgets eget arbeid bragt fram ytterligere opplysninger om K/S Airbus enn det som forelå 4. august 1993. Dette vil Wiker-utvalget komme tilbake til i en egen rapport som vil bli overlevert Økokrim og som departementet vil bli orientert om. »

13. Brev av 10. mars 1994 vedlagt spørsmål fra komiteen

Vedr. sak: Utnevnelse av ny sentralbanksjef.

       Det vises til spørsmål fra Høyre i ovennevnte sak.

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber om at svarene blir sendt komiteen på vanlig måte.

1.

Det vises til brev av 22.02. (ref. spørsmål fra Carl I. Hagen 11/2) der det i forbindelse med spørsmålet om hvem finansråden ringte for å undersøke hvem som kom til søke stillingen som sentralbanksjef heter at flere personer ble oppringt i og utenfor statsforvaltningen, og at Torstein Moland og Tormod Hermansen var blant disse. Videre er det i brev av 11.02. gjort klart at ingen ble oppfordret til å søke stillingen ut over utlysningen. Det vises også til brev av 23.02. (ref. spørsmål 21 fra Høyre 24.02) der det heter at finansministeren «ikke finner det riktig å gå inn på de interne overveielser og således oppgi navn utover de som tidligere er blitt angitt».

Spørsmålet omkring kontroll- og konstitusjonskomiteens adgang til interne dokumenter fra Regjeringen er ikke endelig avklart. I forhold til spørsmålet om hvem finansråden ringte for å bringe på det rene hvem som skulle søke stillingen som sentralbanksjef kan dette spørsmålet vanskelig være av betydning så lenge det er den faktiske opplysning som er relevant, ikke evt. dokumenter eller notater. Når det gjelder komiteens adgang til opplysninger i saken viser vi også til et notat utarbeidet av Stortingets kontor der det bl.a. heter: « Selv om Stortinget ikke kan kreve utlevert departementets interne dokumenter, er det dermed ikke sagt at Stortinget ikke har krav på å få meddelt opplysninger om de faktiske forhold som er nedtegnet i et slikt dokument. »

Uavhengig om diskusjonen omkring interne dokumenter er det klart at Stortinget har krav på å få fremlagt de relevante opplysninger i de saker den tar opp til behandling.

Det er også gitt føringer på Regjeringens opplysningsplikt gjennom debatter i Stortinget, bl.a. i forbindelse med den såkalte Crotale-saken i 1973. Regjeringens opplysningsplikt var et av de sentrale temaene i debatten der Guttorm Hansen bl.a. uttalte: « Jeg tolker Regjeringens opplysningsplikt slik at når den først konsulterer og gir opplysninger om en sak, plikter den å gi alle relevante opplysninger av interesse for saken. (...) Så sier man at Regjeringens opplysningsplikt ikke er absolutt. Nei vel, jeg tillater meg å hevde det motsatte så snart en sak bringes inn for Stortinget eller Stortinget begynner å spørre om en sak. »

Det er også vanskelig å se hvordan hensynet til de som ble kontaktet av finansråden på noen måte skulle være til hinder for å opplyse om hvem som ble kontaktet.

Vi finner på denne bakgrunn igjen å måtte be om en fullstendig liste over hvem finansråden ringte for å bringe på det rene om disse ville søke stillingen som sentralbanksjef.

2.

Vi viser til brev av 11.02. der det opplyses at det internt i departementet (leder av skattelovavdelingen) og fra leder av Justisdepartementets lovavdeling i august forelå såvidt mye tvil omkring skattespørsmålet at dette ikke kunne få betydning for ansettelsen. Hva er vurderingene til de samme med den kunnskap de har i dag?

3.

I følge brev av 28.02. avventes de pågående undersøkelser når det gjelder spørsmålet omkring et mulig brudd på habilitetsreglene i forhold til forretningsbankloven. Inneholder rapporten(e) fra CBK vurderinger omkring dette, evt. hvilke? Evt. hvilke av de andre undersøkelsene tar for seg dette spørsmålet

4.	Uavhengig av de pågående undersøkelser, hva er finansministerens vurderinger av Molands brudd på habilitetsreglene på styremøtet i CBK 30. oktober 1991?

5.	Når finansministeren i flere brev uttaler at en avventer de pågående undersøkelser, betyr dette at konklusjonene fra disse vil kunne påvirke vurderingen av Molands skikkethet som sentralbanksjef?

6.	Vi viser til brev av 08.02. der det henvises til at Finansdepartementet i brev av 02.02. har bedt Kredittilsynet undersøke nærmere omkring transaksjonene av andeler i KS Airbus m.v. Når vil Kredittilsynets rapport om dette foreligge?

14. Brev av 23. mars 1994 med spørsmål fra komiteen

SPØRSMÅL I FORBINDELSE MED UTNEVNELSE AV SENTRALBANKSJEF

       Jeg viser til Finansdepartementets svar av 11. februar på spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti av 8. februar og av 28. februar på spørsmål av 15. februar.

1.	Da departementet 4. august 1993 ble gjort oppmerksom på Molands engasjement i KS Airbus A320 ble det i henhold til finansministerens tidligere svar igangsatt undersøkelser rundt dette engasjementet, ved at departementsråden ringte de aktuelle instanser. Hva var departementet opptatt av å få vite?

2.	Jeg viser til forrige spørsmål. Spurte departementet om det forelå gjenkjøpsavtaler eller om det var noe som tydet på at det forelå gjenkjøpsavtaler?

3.	Hvis departementet var opptatt av å få vite hvorvidt det forelå gjenkjøpsavtaler, var ikke dette fordi departementet ikke mente en eventuell gjenkjøpsavtale utelukkende var et privatøkonomisk forhold, men at det var relevant for stillingen?

4.

Wiker-utvalgets mandat går på å undersøke alvorlige straffbare handlinger som har bidratt til tap for banken. I forbindelse med utnevningen av Moland er det særlig to spørsmål som har vært gjenstand for undersøkelse, nemlig spørsmålet om ulovlige skattemessige disposisjoner og Molands habilitet i forbindelse med deltakelsen i styremøter i Christiania Bank og Kreditkasse.

Hvordan kan finansministeren legge vekt på svaret fra Wiker-utvalget 4. august 1993, når de forhold som var av interesse for Moland-saken klart lå utenfor Wiker-utvalgets mandat?

5.	Var finansministeren klar over at Wiker-utvalget ikke kjente til Molands andeler i KS Airbus A320 før den 4. august 1993?

6.	En rekke personer, bl.a. finansministeren og lederen i Arbeiderpartiet, har sagt at Moland ikke skal forhåndsdømmes. Hvilken dom venter finansministeren på? Hvilken dom vil være utslagsgivende?

7.	Hvordan vurderer statsråden tillit til og skikkethet hos en person som er ilagt straffeskatt med 30 % eller mer i forbindelse med embedsutnevninger?

8.	I departementets svar av 28. februar, henvises til « pågående undersøkelser » på spørsmål 1 om vurdering av habilitetsspørsmålet i forhold til forretningsbanklovens § 17.

Hvilke(t) utvalg gransker habilitetsspørsmålet generelt og spesielt i forhold til forretningsbanklovens § 17 i forbindelse med Molands deltakelse på styremøtene i Christiania Bank og Kreditkasse?

9.	Vil statsråden oppheve taushetsplikten for styreprotokollen fra styremøte 16. oktober 1991 i Christiania Bank og Kreditkasse, evt. de deler av styreprotokollen som berører engasjementet i KS Airbus A320?

Hvis ikke, bes om en vurdering av forholdet mellom hensynet til meroffentlighet og forvaltningslovens taushetspliktbestemmelse og om forholdet mellom Stortingets behandling av en sak og Regjeringens opplysningsplikt.

10.	Er det noen formell eller uformell kontakt mellom Finansdepartementet og Skattedirektoratet i forbindelse med Moland-saken, eller holder Finansdepartementet seg helt utenfor Skattedirektoratets gransking og konklusjoner i saken?

15. Brev av 29. mars 1994 fra finansministeren vedlagt svar på spørsmål

KONTROLL- OG KONSTITUSJONSKOMITEEN

       I det jeg refererer til brev fra Petter Thomassen datert 10. mars 1994 og brev fra Kjellbjørg Lunde datert 23. mars 1994, oversendes vedlagte.

Vedlegg 1: Spørsmål angående utnevnelse av ny sentralbanksjef

       Det vises til brev av 10. mars 1994.

Spørsmål 1:

       « Det vises til brev av 22.2. (ref. spørsmål fra Carl I. Hagen 11/2) der det i forbindelse med spørsmålet om hvem finansråden ringte for å undersøke hvem som kom til søke stillingen som sentralbanksjef heter at flere personer ble oppringt i og utenfor statsforvaltningen, og at Torstein Moland og Tormod Hermansen var blant disse. Videre er det i brev av 11.2. gjort klart at ingen ble oppfordret til å søke stillingen ut over utlysningen. Det vises også til brev av 23.2. (ref. spørsmål 21 fra Høyre 24.2.) der det heter at finansministeren « ikke finner det riktig å gå inn på de interne overveielser og således oppgi navn utover de som tidligere er blitt angitt ».

       Spørsmålet omkring Kontroll- og konstitusjonskomiteens adgang til interne dokumenter fra regjeringen er ikke endelig avklart. I forhold til spørsmålet om hvem finansråden ringte for å bringe på det rene hvem som skulle søke stillingen som sentralbanksjef kan dette spørsmålet vanskelig være av betydning så lenge det er den faktiske opplysning som er relevant, ikke evt dokumenter eller notater. Når det gjelder komiteens adgang til opplysninger i saken viser vi også til et notat utarbeidet av Stortingets kontor der det bl.a. heter: « Selv om Stortinget ikke kan kreve utlevert departementets interne dokumenter, er det dermed ikke sagt at Stortinget ikke har krav på å få meddelt opplysninger om de faktiske forhold som er nedtegnet et slikt dokument. »

       Uavhengig om diskusjonen omkring interne dokumenter er det klart at Stortinget har krav på å få fremlagt de relevante opplysninger i de saker den tar opp til behandling.

       Det er også gitt føringer på Regjeringens opplysningsplikt gjennom debatter i Stortinget, bl.a. i forbindelse med den såkalte Crotale-saken i 1973. Regjeringens opplysningsplikt var et av de sentrale temaene i debatten der Guttorm Hansen bl.a. uttalte: « Jeg tolker Regjeringens opplysningsplikt slik at når den først konsulterer og gir opplysninger om en sak, plikter den å gi alle relevante opplysninger av interesse for saken. (..) Så sier man at Regjeringens opplysningsplikt ikke er absolutt, Nei vel, jeg tillater meg å hevde det motsatte så snart en sak bringes inn for Stortinget eller Stortinget begynner å spørre om en sak. »

       Det er også vanskelig å se hvordan hensynet til de som ble kontaktet av finansråden på noen måte skulle være til hinder for å opplyse om hvem som ble kontaktet.

       Vi finner på denne bakgrunn igjen å måtte be om en fullstendig liste over hvem finansråden ringte for å bringe på det rene om disse ville søke stillingen som sentralbanksjef. »

Svar:

       I forbindelse med embedsutnevnelser og tilsetting i viktig og sentrale posisjoner, er det etter mitt syn riktig og nødvendig at det som en del av den forberedende interne saksbehandling kan foretas sonderinger forut for den formelle behandlingen av ansettelsessaken.

       Etter mitt syn kan dette styrke grunnlaget for de vurderinger som senere skal foretas.

       Det er viktig at slike sonderinger blant enkeltpersoner og i ulike fagmiljøer kan skje i fortrolighet og betraktes som interne forberedelser. Slike sonderinger er ikke tenkt å være og kan heller ikke bli uttømmende, da det er helt avgjørende at departementet gjennom et slikt forberedende arbeid ikke bindes opp eller begrenser handlefriheten i ansettelsesprosessen.

       Stillingen som sentralbanksjef er en av de viktigste stillinger i forvaltningen. Med den brede kjennskap Finansdepartementet har til de ulike økonomiske fagmiljøer og enkeltpersoner med høy faglig kompetanse, er det naturlig at en internt i departementet søker å danne seg et bilde av mulige kandidater.

       For ytterligere å danne seg et bilde av mulige kandidater, kan det være aktuelt med direkte kontakt med enkeltpersoner, eller at det foretas sonderinger via tredjeperson.

       Dette er generelt ingen uvanlig framgangsmåte når viktige posisjoner skal besettes, være seg i forvaltningen eller ellers.

       Jeg viser til de svar jeg ga i komiteen vedrørende dette og kan bekrefte at det i tillegg til finansrådens forespørsler, som nevnt i brev av 22. februar 1994, også ble tatt kontakt med daværende sentralbanksjef Hermod Skånland om mulige kandidater, bl.a. ansatte i Norges Bank.

       På denne bakgrunn og fordi dette dreide seg om foreløpig og forberedende saksbehandling fra departementets side, finner jeg det ikke riktig at navnene på de aktuelle personene blir gjort kjent.

       Av prinsipielle grunner bør forvaltningen der avgjørelsesmyndigheten tilligger Regjeringen og Kongen i statsråd, ha den nødvendige handlefrihet til å foreta slike sonderinger, og at dette, i tråd med vanlig praksis, blir betraktet som en del av forvaltningens interne saksbehandling.

       Jeg vil understreke at det gjennom et slikt forarbeid hverken må gis konkrete løfter eller at den formelle saksbehandlingen bindes opp til et bestemt utfall.

       I det aktuelle tilfelle ble det hverken gitt forhåndsløfter eller foretatt disposisjoner som var til hinder for en fri og ubundet saksbehandling etter at søknadsfristen utløp og fullstendig søkerliste forelå.

Spørsmål 2:

       « Vi viser til brev av 11.2. der det opplyses at det internt i departementet (leder av skattelovavdelingen) og fra leder av Justisdepartementets lovavdelingen i august forelå såvidt mye tvil omkring skattespørsmålet at dette ikke kunne få betydning for ansettelsen. Hva er vurderingene til de samme med den kunnskap de har i dag? »

Svar:

       Jeg viser til svar på spørsmål 23 og 24 i brev av 28. februar 1994 og understreker at denne såvel som andre avgjørelser må bygge på den kunnskap som finnes på det tidspunkt avgjørelsen tas.

Spørsmål 3:

       « I følge brev av 28.2. avventes de pågående undersøkelser når det gjelder spørsmålet omkring et mulig brudd på habilitetsreglene i forhold til forretningsbankloven. Inneholder rapportene fra CBK vurderinger omkring dette, evt. hvilke? Evt hvilke av de andre undersøkelsene tar for seg dette spørsmålet? »

Svar:

       Det vises til punkt 4 i brev av 8. februar 1994 der det er redegjort for de videre undersøkelser omkring KS Airbus.

       Hvilke forhold som vil omtales i de rapporter som avventes utarbeidet, må antas å avhenge av de opplysninger som fremkommer ved de nevnte undersøkelser. Mulige brudd på forretningsbanklovens habilitetsregler vil etter Finansdepartementets syn kunne ligge innenfor de undersøkelser som foretas av CBK og Kredittilsynet og som eventuelt vil følges opp av Økokrim.

Spørsmål 4:

       « Uavhengig av de pågående undersøkelser, hva er finansministerens vurderinger av Molands brudd på habilitetsreglene på styremøtet i CBK 30. oktober 1991? »

Svar:

       Det vises til de pågående undersøkelsene og forøvrig til svar på spørsmål 1 fra Kjellbjørg Lunde i vedlegg 2.

Spørsmål 5:

       « Når finansministeren i flere brev uttaler at en avventer de pågående undersøkelser, betyr dette at konklusjonene fra disse vil kunne påvirke vurderingen av Molands skikkethet som sentralbanksjef »

Svar:

       Det vises til de pågående undersøkelsene og forøvrig til svar på spørsmål 1 fra Kjellbjørg Lunde i vedlegg 2.

Spørsmål 5:

       « Når finansministeren i flere brev uttaler at en avventer de pågående undersøkelser, betyr dette at konklusjonene fra disse vil kunne påvirke vurderingen av Molands skikkethet som sentralbanksjef? »

Svar:

       Det vises til svar på spørsmål 23 i brev av 28. februar 1994 der det fremgår at jeg ikke nå vil gå inn på betydningen av de forhold som er blitt kjent etter ansettelsen. Jeg vil heller ikke nå gå inn på betydningen av de resultater som måtte komme ut av de pågående undersøkelsene.

Spørsmål 6:

       « Vi viser til brev av 8.2. der det henvises til at Finansdepartementet i brev av 2.2. har bedt Kredittilsynet undersøke nærmere omkring transaksjonene av andeler i KS Airbus m.v. Når vil Kredittilsynets rapport om dette foreligge? »

Svar:

       Kredittilsynet har opplyst at tilsynets rapport vil foreligge i løpet av april i år.

Vedlegg 2: Spørsmål i forbindelse med utnevnelsen av sentralbanksjef

       Det vises til brev av 23. mars 1994.

Spørsmål 1:

       « Da departementet 4. august 1993 ble gjort oppmerksom på Molands engasjement i KS Airbus A320 ble det i henhold til finansministerens tidligere svar igangsatt undersøkelser rundt dette engasjementet, ved at departementsråden ringte de aktuelle instanser. Hva var departementet opptatt av å få vite? »

Svar:

       Det vises til svar på spørsmål 6 fra Høyre i brev av 11. februar 1994.

Spørsmål 2:

       « Jeg viser til forrige spørsmål. Spurte departementet om det forelå gjenkjøpsavtaler eller om det var noe som tydet på at det forelå gjenkjøpsavtaler? »

Svar:

       Det vises til svar på spørsmål 6 og 8 fra Høyre i brev av 11. februar 1994.

Spørsmål 3:

       « Hvis departementet var opptatt av å få vite hvorvidt det forelå gjenkjøpsavtaler, var ikke dette fordi departementet ikke mente en eventuell gjenkjøpsavtale utelukkende var et privatøkonomisk forhold, men at det var relevant for stillingen? »

Svar:

       Departementet var som redegjort for tidligere, opptatt av å få vite hvorvidt det forelå forhold det kunne legges vekt på i ansettelsessaken. Forøvrig vises det til svar på spørsmål 5 i vedlegg 1, der det fremgår at jeg ikke nå vil gå inn på betydningen av de forhold som måtte bli kjent etter ansettelsen.

Spørsmål 4:

       « Wiker-utvalgets mandat går på å undersøke alvorlige straffbare handlinger som har bidratt til tap for banken. I forbindelse med utnevningen av Moland er det særlig to spørsmål som har vært gjenstand for undersøkelse, nemlig spørsmålet om ulovlige skattemessige disposisjoner og Molands habilitet i forbindelse med deltagelsen i styremøter i Christiania Bank og Kreditkasse.

       Hvordan kan finansministeren legge vekt på svaret fra Wiker-utvalget 4. august 1993, når de forhold som var av interesse for Moland-saken klart lå utenfor Wiker-utvalgets mandat? »

Svar:

       Det vises til svar på spørsmål 17 og 19 fra Petter Thomassen i brev av 18. februar 1994. At de enkelte deltakeres forhold ikke inngikk i undersøkelsene, utelukker etter mitt syn ikke at utvalgets undersøkelser kunne ha avdekket forhold av betydning for vurderingen av de enkelte deltakernes befatning med KS-andelene.

Spørsmål 5:

       « Var finansiministeren klar over at Wiker-utvalget ikke kjente til Molands andeler i KS Airbus A 320 før den 4. august? »

Svar:

       Jeg har ikke hatt opplysninger om Wiker-utvalgets kjennskap til de ulike deltakerne i KS Airbus før 4. august 1994.

Spørsmål 6:

       « En rekke personer, bl.a. finansministeren og lederen i Arbeiderpartiet, har sagt at Moland ikke skal forhåndsdømmes. Hvilken dom venter finansministeren på? Hvilken dom vil være utslagsgivende? »

Svar:

       Som redegjort for tidligere avventer jeg resultatet av de pågående undersøkelser.

Spørsmål 7:

       « Hvordan vurderer statsråden tillit til og skikkethet hos en person som er ilagt straffeskatt med 30 % eller mer i forbindelse med embedsutnevninger? »

Svar:

       Det vises til svar på spørsmål 6 samt til svar på spørsmål 24 fra Høyre i brev av 28. februar 1994.

Spørsmål 8:

       « I departementets svar av 28. februar, henvises til « pågående undersøkelser » på spørsmål 1 om vurdering av habilitetsspørsmålet i forhold til Forretningsbanklovens 17.

       Hvilke(t) utvalg gransker habilitetsspørsmålet generelt og spesielt i forhold til Forretningsbanklovens § 17 i forbindelse med Molands deltakelse på styremøtene i Christiania Bank og Kredittkasse? »

Svar:

       Det vises til svar på spørsmål 3 fra Høyre i vedlegg 1.

Spørsmål 9:

       « Vil statsråden oppheve taushetsplikten for styreprotokollen fra styremøte 16. oktober 1991 i Christiania Bank og Kredittkasse, evt. de deler av styreprotokollen som berører engasjementet i KSAirbus A320?

       Hvis ikke, bes om en vurdering av forholdet mellom hensynet til mer offentlighet og Forvaltningslovens taushetsplikts-bestemmelse og om forholdet mellom Stortingets behandling av en sak og Regjeringens opplysningsplikt. »

Svar:

       Det vises til svar på spørsmål 3 i brev av 28. februar 1994.

Spørsmål 10:

       « Er det noen formell eller uformell kontakt mellom Finansdepartementet og Skattedirektoratet i forbindelse med Moland-saken, eller holder Finansdepartementet seg helt utenfor Skattedirektoratets gransking og konklusjoner i saken? »

Svar:

       Finansdepartementet avventer de undersøkelser Skattedirektoratet foretar på selvstendig grunnlag. Departementets alminnelige kontakt med Skattedirektoratet er ikke berørt av KS Airbus-saken.

16. Brev av 14. april 1994 med spørsmål fra komiteen om Skattedirektoratets tidsrammer

VEDRØRENDE SAK: UTNEVNELSE AV NY SENTRALBANKSJEF

       I forbindelse med at kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget har til behandling utnevnelse av ny sentralbanksjef, er det reist spørsmål rundt de tidsrammer som Skattedirektoratet arbeider under når det gjelder selskapsstrukturen rundt K/S Airbus.

       Komiteen ber om Finansdepartementets hjelp til å skaffe til veie opplysninger om nevnte tidsrammer.

       Komiteen anmoder om snarlig svar da man påregner å avgi innstilling 10. mai 1994.

17. Brev (av 3. mai 1994) fra finansministeren med svar på dette

UTNEVNELSE AV NY SENTRALBANKSJEF

       Det vises til brev av 14. april d.å. med anmodning om opplysninger vedrørende de tidsrammer som Skattedirektoratet arbeider under når det gjelder selskapsstrukturen rundt K/S Airbus. Spørsmålet har vært forelagt Skattedirektøren til uttalelse.

       Han uttaler:

« Sentralbanksjefens sak er som ligningssak en av ca 150 - i utgangspunktet - likeartede saker i Airbus-komplekset. Direktoratet ser seg etter sin stilling henvist til å behandle den som det. Dette kompleks står som kjent til strafferettslig vurdering i Økokrim, hvor sider av saken som også har relevans til den skattemessige er under fortsatt etterforskning. Det er ikke naturlig, og slik saken ligningsmessig ligger an meget lite ønskelig for skattemyndighetene å gå ut overfor skattyterne, herunder sentralbanksjefen, før etterforskningen for så vidt er avsluttet. »

       Skattedirektøren uttaler videre:

« Direktoratet tar sikte på å oversende saken til de berørte ligningskontorer med forslag til varselbrev for de enkelte grupperinger innen komplekset. Forslaget til varselbrev vil etter ligningskontorets supplering og justering etter de konkrete forhold i den enkelte sak, bli sendt den enkelte skattyter av det lokale ligningskontor. Varsel om endring av ligning og eventuell ileggelse av tilleggsskatt for uriktig eller ufullstendig ligningsoppgave er i prinsippet, og bør etter direktoratets syn heller ikke ses som standpunkttagen i saken, men som en oppfordring/krav til skattyteren om å fremlegge sitt syn og sitt bevismateriale, herunder kontraktsdokumentet, korrespondanse og notater m.v. Etter å ha mottatt skattyternes svar og eventuell utdypning for så vidt vil direktoratet delta i utarbeidelsen av de forslag til de lokale nemnders avgjørelse som administrasjonen etter loven skal foreta. Etter direktoratets syn berøres en slik - i prinsippet - regulær behandling ikke av at sentralbanksjefen og enkelte andre skattytere, allerede har tatt til motmæle, formodentlig på grunn av den offentlige interesse det har vært i saken. Det ligge i ovenstående at direktoratet som ligningsmyndighet ikke finner det mulig å gå ut med et forsvarbart standpunkt i saken innen det angitte tidspunkt 10. mai 1994. »

18. Brev av 14. april 1994 med spørsmål fra komiteen til Økokrim om antatte tidsrammer

       I forbindelse med at kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget har til behandling utnevnelse av ny sentralbanksjef, er det reist spørsmål rundt de tidsrammer Økokrim arbeider under når det gjelder selskapsstrukturen rundt K/S Airbus.

       Komiteen ber om å få opplyst hvilke tidsrammer Økokrim har for behandlingen av denne saken.

       Komiteen anmoder om et snarlig svar.

19. Brev av 15. april 1994 fra Økokrim

AIRBUS

       Jeg viser til Deres brev av 14. april 1994 og til telefonsamtale i dag.

       Jeg tar sikte på at det vesentligste av etterforskningen i Airbus-komplekset vil være fullført innen utgangen av juni d.å. Det vil bli kunne truffet påtalevedtak i saken også forut for dette. Jeg regner imidlertid ikke med å få avgjort påtalespørsmålet når det gjelder de delene av komplekset som jeg antar er av særlig interesse for behandlingen i kontroll- og konstitusjonskomiteen, innen de nærmeste fire ukene.

20. Brev av 18. april 1994 fra finansministeren med svar på spørsmål med henvisning til tidligere svar i brev av 28. februar 1994 med vedlegg

KREDITTILSYNETS UNDERSØKELSER VEDRØRENDE KREDITKASSEN, ØSTLANDSKE STENEXPORT, KS AIRBUS, M.V.

       Det vises til svar på spørsmål 1 fra Kjellbjørg Lunde i mitt brev av 28. februar 1994.

       Ved brev av 2. februar 1994 ba Finansdepartementet Kredittilsynet om å vurdere selskaper i Kreditkassenkonsernets virksomhet vedrørende KS Airbus A 320 og lignende prosjekter, samt vurdere de spørsmål som håndteringen av slike KS-prosjekter reiser i forhold til det lov- og forskriftsverk Kredittilsynet forvalter.

       Kredittilsynet har ved brev av 18. april 1994 oversendt Finansdepartementet « Rapport om Christiania Bank og Kreditkasse, Østlandske Stenexport, KS Airbus A 320, m.v. og forholdet til det lov og forskriftsverk Kredittilsynet forvalter ». Rapporten ble behandlet i Kredittilsynets styre 12. april 1994.

       Kredittilsynets rapport inneholder bl.a. drøftelser og foreløpige vurderinger av Kreditkassens interne kontrollrutiner. Kredittilsynet har videre vurdert bankens faktiske styring av Østlandske Stenexport, herunder selskapets erverv av andeler i ansvarlige selskaper, samt habilitetsspørsmål knyttet til bankens befatning med KS Apollo Air I, KS Norsk Flyinvest III og KS Airbus A 320. Finansdepartementet vil i nødvendig utstrekning drøfte de forhold undersøkelsen reiser nærmere med Kredittilsynet.

       Det fremgår også av undersøkelsene at Kredittilsynet har funnet grunn til å reise kritikk for manglende aktsomhet fra Torstein Molands side når det gjelder hans deltagelse som styremedlem i Kreditkassens styremøte 30. oktober 1991. Kritikken gjelder Molands deltagelse i behandlingen av spørsmål om å stille garanti for Østlandske Stenexport, et datterselskap av Kreditkassen, som var involvert i et KS-prosjekt som også Moland var deltager i.

       Finansdepartementet har merket seg at Kredittilsynet i rapporten påpeker at intet tyder på at Moland aktivt arbeidet for at banker skulle gi en garanti. Kredittilsynet legger til grunn at det foreliggende materiale ikke gir noe holdepunkt for at Molands deltakelse under behandlingen og avgjørelsen av dette spørsmålet på noen som helst måte hadde betydning for utfallet av Kreditkassens behandling.

       Kredittilsynet viser bl.a. til forretningsbankloven § 17 og legger til grunn at Moland ikke skulle ha deltatt i behandlingen av spørsmålet om garanti. Kredittilsynet uttaler imidlertid at slik saken nå er opplyst synes det tvilsomt eller lite sannsynlig at de forhold som kan legges Moland til last med hensyn til uaktsomhet ville ha vært tilstrekkelig til å konstatere en strafferettslig uaktsom overtredelse av habilitetsbestemmelser i forretningsbanklovens § 17, jf. straffebestemmelsene i lovens § 43.

       Finansdepartementet har gått gjennom rapporten fra Kredittilsynet. Departementet deler Kredittilsynets vurderinger vedrørende Torstein Molands deltakelse i Kreditkassens styremøte 30. oktober 1991. Departementet kan likevel ikke se at de forhold som her omtales er av en slik karakter at de ville ha hatt en avgjørende virkning for ansettelsen av Torstein Moland som sentralbanksjef.

       Finansdepartementet avventer resultatet av de øvrige undersøkelser som pågår.

Vedlegg: Pressemelding

Kredittilsynets undersøkelser vedrørende Kreditkassen, Østlandske Stenexport, KS Airbus, m.v.

       Finansminister Sigbjørn Johnsen sier i en kommentar til Kredittilsynets undersøkelse vedrørende Kreditkassen, Østlandske Stenexport og KS Airbus A 320 at undersøkelsen gir en omfattende gjennomgang av saken.

       Kredittilsynets undersøkelser ble foretatt etter at Finansdepartementet ba Tilsynet om å vurdere selskaper i Kreditkassen-konsernets virksomhet vedrørende KS Airbus A 320 og lignende prosjekter, samt vurdere de spørsmål som håndteringen av slike KS-prosjekter reiser i forhold til det lov- og forskriftsverk Kredittilsynet forvalter.

       Kredittilsynets undersøkelser inneholder bl.a. drøftelser og foreløpige vurderinger av Kreditkassens interne kontrollrutiner. Kredittilsynet har videre vurdert bankens faktiske styring av Østlandske Stenexport, herunder selskapets erverv av andeler i ansvarlig selskaper, samt habilitetsspørsmål knyttet til bankens befatning med KS Apollo Air I, KS Norsk Flyinvest III og KS Airbus A 320. Finansdepartementet vil i nødvendig utstrekning drøfte de forhold rapporten reiser nærmere med Kredittilsynet.

       Det fremgår også av undersøkelsene at Kredittilsynet har funnet grunn til å reise kritikk for manglende aktsomhet fra Torstein Molands side når det gjelder hans deltagelse som styremedlem i Kreditkassens styremøte 30. oktober 1991. Kritikken gjelder Molands deltagelse i behandlingen av spørsmål om å stille garanti for Østlandske Stenexport, et datterselskap av Kreditkassen, som var involvert i et KS-prosjekt som også Moland var deltager i.

       Finansdepartementet har merket seg at Kredittilsynet i rapporten påpeker at intet tyder på at Moland aktivt arbeidet for at banker skulle gi en garanti. Kredittilsynet legger til grunn at det foreliggende materiale ikke gir noe holdepunkt for at Molands deltagelse under behandlingen og avgjørelsen av dette spørsmålet på noen som helst måte hadde betydning for utfallet av Kreditkassens behandling.

       Kredittilsynet viser bl.a. til forretningsbankloven § 17 og legger til grunn at Moland ikke skulle ha deltatt i behandlingen av spørsmålet om garanti. Kredittilsynet uttaler imidlertid at slik saken nå er opplyst synes det tvilsomt eller lite sannsynlig at de forhold som kan legges Moland til last med hensyn til uaktsomhet ville ha vært tilstrekkelig til å konstatere en strafferettslig uaktsom overtredelse av habilitetsbestemmelser i forretningsbanklovens § 17, jf. straffebestemmelsene i lovens § 43.

       Finansdepartementet har gått gjennom rapporten fra Kredittilsynet. Departementet deler Kredittilsynets vurderinger vedrørende Torstein Molands deltakelse i Kreditkassens styremøte 30. oktober 1991. Departementet kan ikke se at de forhold som her omtales er av en slik karakter at de ville ha hatt en avgjørende virkning for ansettelsen av Torstein Moland som sentralbanksjef.

21. Brev av 19. april 1994 fra finansministeren m/svar

       En viser til telefonisk henvendelse fra saksordfører Dag Jostein Fjærvoll til Finansdepartementet der han bad om å få oversendt til komiteen en kopi av Kredittilsynets rapport om Christiania Bank og Kreditkasse, Østlandske Stenexport. KS Airbus A 320, m.v.

       Et slikt eksemplar følger vedlagt.

22. Brev av 28. april 1994 fra Høyres stortingsgruppe til finansministeren

UTNEVNELSE AV NY SENTRALBANKSJEF

       Finansministeren har tidligere overfor Kontroll- og konstitusjonskomiteen bekreftet at ingen av de tre søkerene som ble ansett som kvalifiserte til stillingen som sentralbanksjef, ble intervjuet som ledd i saksbehandlingen. Var det, bortsett fra Torstein Moland, i sakens anledning kontakt med eller ført samtaler med de øvrige to kandidater som av departementet ble ansett som kvalifiserte?

23. Brev av 6. mai 1994 fra finansministeren til Petter Thomassen

SPØRSMÅL VEDRØRENDE UTNEVNELSE AV NY SENTRALBANKSJEF

       Det vises til brev 28. april 1994.

Spørsmål:

       « Finansministeren har tidligere overfor Kontroll- og konstitusjonskomiteen bekreftet at ingen av de tre søkerene som ble ansett som kvalifiserte til stillingen som sentralbanksjef, ble intervjuet som ledd i saksbehandlingen. Var det, bortsett fra Torstein Moland, i sakens anledning kontakt med eller ført samtaler med de øvrige to kandidater som av departementet ble ansett som kvalifiserte? »

Svar:

       De tre aktuelle søkerne, Torstein Moland, R og M, hadde gjennom en årrekke innehatt fremtredende stillinger, delvis innen statsforvaltningen og i Finansdepartementet, jf. brev av 22. februar d.å. hvor det, som svar på henvendelse av 11. februar d.å. og 15. februar d.å. bl.a. ble uttalt følgende:

« De tre aktuelle søkerne var alle anerkjente og erfarne sosialøkonomer med solid formell utdannelse. De hadde alle bred og relevant praksis og hadde hver for seg gjennom en årrekke innehatt fremtredende stillinger, delvis innen statsforvaltningen og i Finansdepartementet. I tillegg hadde de også innehatt fremtredende stillinger på andre områder og innehatt en rekke tillitsverv. Sammen med søknadene fulgte oppstillinger over søkernes tidligere stillinger, verv og tildels publikasjoner. Det var således et meget bredt og solid grunnlag for å vurdere de aktuelle søkerne. »

       Det ble ikke i sakens anledning, tatt kontakt med eller ført samtaler med hver og en av kandidatene.