Forsvarsdepartementet legger i denne proposisjon fram forslag til ny fremtidig krigsstruktur for Hæren, omfattende endringer i Hærens regionale og lokale fredsorganisasjon samt forslag til en del endringer i Sjø- og Luftforsvaret og utdannelsen i Heimevernet.
Departementet foreslår også at Kongen gis fullmakt til å overdra eiendommer, bygg og anlegg som Forsvaret ikke lenger har behov for, til kommuner i forbindelse med utnyttelse av etablissementene til næringsutvikling vederlagsfritt eller med redusert vederlag der dette er hensiktsmessig.
St.meld. nr. 16 (1992-1993) fokuserer på nødvendigheten av at Forsvarets fredsorganisasjon må reduseres og nøye tilpasses krigsstrukturens størrelse og sammensetning. Dette for å frigjøre midler til nødvendige materiellinvesteringer. Omstillingen av fredsorganisasjonen vil føre til et sterkt redusert personellbehov og departementet vil legge frem en egen stortingsmelding om hvilke personellpolitiske retningslinjer som skal legges til grunn i omstillingsprosessen.
Endringene i Forsvarets organisasjon vil berøre svært mange kommuner. Regjeringen er innstilt på å bidra til å dempe de negative virkningene av omstillingen for de sterkest berørte lokalsamfunn. Det er forutsatt bevilget 60 mill. kroner til omstillingsarbeidet med 30 mill. kroner allerede i 1994. Kommunal- og arbeidsdepartementet vil i samarbeid med Forsvarsdepartementet vurdere hvor og på hvilken måte midlene skal settes inn.
Departementet viser i proposisjonen til at innstilling om samordningen mellom Hær og Heimevern nå er mottatt og oversendt Forsvarssjefen og Landsrådet for Heimevernet til uttalelse. Departementet vil ved årsskiftet 1994/95 legge frem en proposisjon for Stortinget med sikte på en samordning hvor målsettingen er å bevare Heimevernet som en landsomfattende, desentralisert og identifiserbar del innenfor landforsvaret.
For enkelte av de territorielle regimentene vil en eventuell senere samordning med Heimevernet kunne føre til visse justeringer av den foreslåtte lokalisering. Dette synes i første rekke å gjelde Nord-Hålogaland regiment, Sør-Hålogaland regiment, Fjordane regiment og Møre regiment.
Departementet uttaler videre at det ikke vil bli foretatt investeringer ved disse regimentene før en avklaring rundt en eventuell samordning med Heimevernet foreligger.
KOMITEENS MERKNADER
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Brenden, Eriksen, Hauglid og Skaug, fra Senterpartiet, Hope Galtung og Jakobsen, fra Høyre, Godal og Hernæs, fra Kristelig Folkeparti, Næss, fra Sosialistisk Venstreparti, Bjørn og fra Fremskrittspartiet, lederen, viser til at St.prp. nr. 27 tar for seg endringer i Forsvarets fredsorganisasjon med hovedvekt på omstrukturering og reduksjon av Hærens regionale og lokale organisasjon. Komiteen vil peke på at St.prp. nr. 27 er en oppfølging av St.meld. nr. 16 (1992-1993) hvor Stortingets flertall gjennom Innst.S.nr.150 sluttet seg til hovedretningslinjene i meldingen. Komiteen er enig i at en tilpasning av fredsorganisasjonen til Forsvarets nye krigsstruktur nødvendiggjør en reduksjon i antall enheter og avdelinger innen Forsvaret. De personellmessige konsekvensene dette medfører vil imidlertid komiteen komme tilbake til i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om de personellpolitiske retningslinjene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, legger vekt på at de foreslåtte endringene har som utgangspunkt å frigjøre midler til nødvendige materiellinvesteringer, og vil være avgjørende for å nå målsettingen for Hærens nye krigsstruktur.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, lederen, vil i denne sammenheng peke på at dette bare er mulig dersom de frigjorte midler anvendes som forutsatt og ikke går inn for å finansiere nye oppgaver for Forsvaret.
Dette medlem vil videre peke på at forhåpningen om et kvalitativt høyere nivå ikke bare avhenger av i hvilken grad en lykkes med å anskaffe nyere materiell, men i høy grad av hvilken standard som settes gjennom utdanning av befal og mannskaper. Ikke minst vil øvingsnivået for den gjenværende hærstruktur være avgjørende for den stridsevne som kan forventes.
Dette medlem viser for øvrig til sine merknader i Innst.S.nr.150 (1992-1993).
Komiteen har merket seg at proposisjonen bare i begrenset grad berører Heimevernets organisasjon, og viser i den forbindelse til komiteens merknader i Innst.S.nr.150 (1992-1993) og til Himle-utvalgets innstilling som for tiden er ute på høring.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at departementet har tatt visse forbehold ved lokalisering av enkelte av de territorielle regimentene ved en eventuell senere samordning med Heimevernet. Flertallet har videre merket seg at departementets forslag til endringer i Hærens regionale og lokale organisasjon ikke binder Stortinget når det gjelder den framtidige organiseringen av Heimevernet. Ut fra et helhetsperspektiv hadde flertallet sett det som ønskelig at en slik samordning hadde blitt lagt fram sammen med lokaliseringen av de territorielle regimentene. Flertallet har imidlertid forståelse for at dette ikke har vært mulig og vil for sin del påpeke at en utsettelse av Hærens omorganisering, i påvente av samordningen med Heimevernet, ville medført unødige tap av driftsbesparelser. Det er flertallets oppfatning at den faseforskyvning som nå har oppstått ikke skal være til hinder for at man kan finne fram til tilfredsstillende løsninger på samordningsproblematikken.
Det forutsettes at departementet i den videre samordning fortsatt legger til grunn målsettingen om at Heimevernet skal bevares som en landsomfattende, desentralisert og identifiserbar del innenfor landforsvaret. Flertallet vil påpeke at det innenfor denne rammen må finnes fram til mer rasjonelle økonomiske og fremtidsrettede samordningsløsninger enn i dag der hovedmålsettingen må være å få det best mulige landforsvar for de ressursene som stilles til disposisjon.
Flertallet forutsetter videre at departementet, som beskrevet i proposisjonen, kommer tilbake til Stortinget med konkrete forslag til samordning og der eventuelle justeringer av de nå foreslåtte standkvarterer for de territorielle regimentene kommer frem.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydningen av at Stortinget kan behandle den framtidige HV-organiseringen og samordningen mellom Heimevernet og Hæren på fritt grunnlag. Disse medlemmer mener departementets forslag til endringer i Hærens regionale og lokale organisasjon kan binde Stortinget for sterkt når det gjelder den framtidige organiseringen av Heimevernet og gjøre det vanskeligere å oppnå den mest kostnadseffektive samordning av Hæren og Heimevernet. Disse medlemmer viser til merknader under kapittel 4, Hærens regionale og lokale organisasjon.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative forsvarsmodell, slik den bl.a. framkommer i Innst.S.nr.150 (1992-1993), som tilsier at materiellinvesteringer ikke økes i samme grad som i flertallets opplegg. Dette medlem vil påpeke at Norge har den høyeste målsettingen av alle NATO-land for materiellinvesteringenes andel av forsvarsutgiftene - økning fra 24 til 32 %. Sosialistisk Venstreparti mener andelen maksimalt bør være 25 %.
Hærens strukturmålsetting er, som det fremgår av St.meld. nr. 16 (1992-1993), 1 divisjon bestående av 3 divisjonsbrigader og 1 selvstendig brigade, 2 selvstendige brigader samt 18 selvstendige feltbataljoner. Av disse styrkene utgangsgrupperes det i Sør-Norge 2 selvstendige brigader, henholdsvis i Trøndelag og på Østlandet. Videre vil 8 av de selvstendige feltbataljonene bli utgangsgruppert i Sør-Norge slik:
Innen Distriktskommando Trøndelag
Innen Distriktskommando Sør- og Vestlandet
Innen Distriktskommando Østlandet
Hærens krigsstruktur vil tallmessig bli bortimot halvert i forhold til dagens organisasjon med en reduksjon fra 13 til 6 brigader og en bemanningsreduksjon fra ca 180.000 til ca 100.000. Dette innebærer imidlertid ikke at Hærens stridsevne halveres. Dagens organisasjon har betydelige mangler av viktig materiell. Ved den forutsatte reduksjon av antall brigader kan materiell fra disse omfordeles til de bestående. Sett i sammenheng med målsettingene om å øke materiellinvesteringene vil brigadene i den nye strukturen få et bedre kvalitativt nivå enn i dag.
Nedleggelsen av brigadene som skal fases ut starter i 1994 med 4 brigader og de resterende 3 brigader i 1995. Etter omfordelingen av materiellet til de bestående brigader, vil materiell som har en viss stridsverdi bli lagret som et regenereringspotensiale så lenge den operative verdi står i forhold til lagringskostnadene.
KOMITEENS MERKNADER
Komiteen har merket seg departementets redegjørelse i St.meld. nr. 16 (1992-1993) for Hærens fremtidige krigsstruktur, der det i hovedstrukturen inngår en divisjon med 3 divisjonsbrigader og 1 selvstendig brigade som vil være utgangsgruppert i Nord-Norge, samt 2 selvstendige brigader i Sør-Norge som vil være utgangsgruppert hhv. i Trøndelag og på Østlandet.
Komiteen har videre merket seg at Hærens framtidige krigsstruktur innebærer en reduksjon fra 13 til 6 brigader og en bemanningsreduksjon fra ca 180.000 til 100.000. Komiteen har videre merket seg at Hærens krigsstruktur tallmessig vil bli bortimot halvert i forhold til dagens organisasjon, men at dette ikke innebærer at Hærens stridsevne halveres.
Komiteen har merket seg at de brigader som det fortsatt satses på i den nye strukturen vil få et kvalitativt høyere nivå ved en øket satsing på materiellinvesteringer og en omfordeling av materiell fra de brigader som legges ned.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative forsvarsmodell, slik den bl.a. framkommer i Innst.S.nr.150 (1992-1993). Denne modellen med overgang fra et invasjonsforsvar i Nord-Norge til et territorialforsvar med tilstedeværelse i alle landsdeler, krever store endringer i hærstrukturen. Dette medlem går inn for å forlate divisjonskonseptet i Hærens krigsorganisasjon, til fordel for et større antall selvstendige enheter av høy kvalitet på brigade- og bataljonsnivå.
Dette medlem går inn for følgende struktur for Hæren:
| Avdeling/enhet |
Status 1994 |
Struktur 2000 |
|
| Divisjonskommando |
1 |
0 |
| Divisjon med div. tropper |
0 |
0 |
| Infanteribrigade |
10 |
0 |
| Motorisert infanteribrigade |
0 |
4 |
| Mekanisert brigade |
3 |
0 |
| Panserbrigade |
0 |
0 |
| Feltbataljon, lett |
21 |
9 |
| Feltbataljon, luftvern |
0 |
11 |
| Jegerbataljon, selvstendig |
0 |
4 |
|
Dette medlem går inn for en motorisert infanteribrigade i hver landsdel: Nord-Norge, Trøndelag, Vestlandet og Østlandet. Dette medlem støtter reduksjonen fra 13 til 6 brigader, men går altså inn for ytterligere reduksjon.
Dette medlem er enig i behovet for kvalitetsheving på brigadenivå. Det må innebære å satse på luftvernutstyr og personlig utrustning på materiellinvesteringssiden, slik at målet om et fleksibelt og mobilt territorialforsvar ivaretas.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, lederen, vil peke på at ved behandlingen av St.meld. nr. 16 (1992-1993) gikk Fremskrittspartiet inn for en større forsvarsstruktur enn det flertallet gikk inn for. Det erkjennes at gjennom stortingsbehandlingen av Innst.S.nr.150 (1992-1993) fikk Fremskrittspartiets strukturforslag, noe som hadde betydd en styrking av Forsvaret på Sør-Vestlandet, ikke flertall.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil peke på at den sterkt reduserte hærstruktur som fremstår på Sør-Vestlandet sammen med den foreslåtte regimentsstruktur aktualiserer spørsmålet om Hæren på Vestlandet bør styrkes.
Et annet flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, vil derfor fremme forslag om at Hærens krigsstruktur vurderes økt med to selvstendige feltbataljoner slik at det totale antall slike i troppelistene blir 20. Disse to forutsettes utgangsgruppert innenfor DKSV's ansvarsområde. Det forutsettes at disse to bataljoner inngår i troppelistene og at utstyrs- og økonomiske konsekvenser legges frem for Stortinget når omfordeling av utstyr fra de nedlagte brigader er klarlagt.
Dette flertall vil derfor fremme forslag til ny vedtakspost X.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet har merket seg at gjennom den av flertallet vedtatte struktur vil brigadene V, 1, 7 og 14 bli nedlagt i 1994, mens brigadene 3, 8 og 13 og vil bli tatt ut av troppelistene i 1995. Disse medlemmer har merket seg at avdelingsmateriell fra de nevnte brigader skal omfordeles til de brigader som skal beholdes og at materiell utover dette skal lagres som regenereringspotensiale.
Disse medlemmer vil understreke at en tilstrekkelig kadre av velutdannet befal på lavere og middels nivå er en forutsetning for at det skal la seg gjøre på kort tid å bygge opp Forsvaret dersom en utvikling skulle tilsi dette. Grunnet den lange utdanningstid for befal vil mange på sikt ikke gi noen troverdighet til planer om en regenereringsevne. Dette forhold bør legges til grunn for den utdanningspolitikk for befal som skal føres både når det gjelder kvalitet og ikke minst kvantitet.
Disse medlemmer har merket seg at det fra NROF er fremmet et forslag som innebærer spesielle tiltak for å ivareta personellressurser i de tre sistnevnte brigader. Disse medlemmer anser at et slikt forslag sett i sammenheng med den analyse av bruk av reservebefal som gjøres av FAFO bør danne et grunnlag for videre vurdering av prosjektet. Disse medlemmer vil fremme følgende forslag i tråd med dette:
« Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget en vurdering av bruk av reservebefalet i framtidig struktur basert på NROF's studie om brigadene 3, 8 og 13 og den analyse som utføres av FAFO. »
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.150 (1992-1993), og vil påpeke at Sosialistisk Venstreparti i sin alternative forsvarsmodell har disponert følgende til forsvar av Vestlandet: Øvingsavdeling for Infanteriet opprettet på Voss, hvor mannskapene ble forutsatt fordelt til stående bataljon på Voss. Mannskapene er forutsatt mobilisert i ny luftvernforsterket og motorisert brigade Vest.
4.1 Generelt
De foreslåtte endringer i Hærens regionale og lokale organisasjon i kapittel 4 har et betydelig innsparingspotensiale. Det vil kunne oppnås en reduksjon på ca 1.008 årsverk og en årlig driftsmessig innsparing på ca 344 mill. kroner. Beregnet etter nåverdimodellen over en 10-årsperiode utgjør dette ca 2,41 mrd. kroner.
Det kommando og forvaltningsmessige ansvar ved de oppsettende enheter og forsvarsdistrikter/landforsvar foreslås avviklet fra 1. august 1995, og avviklingen av den eksisterende organisasjon skal være gjennomført i løpet av 1996. De nye territorielle regimentene foreslås opprettet fra 1. august 1995.
Distriktskommando Sørlandet og Distriktskommando Vestlandet foreslås slått sammen fra 1. januar 1995 og virksomheten ved nåværende Distriktskommando Vestlandet skal være avviklet i løpet av 1996.
4.2 Regional organisasjon
På regionalt nivå (distriktskommando) vil det ikke lenger være behov for å opprettholde både Distriktskommando Sørlandet i Kristiansand og Distriktskommando Vestlandet i Bergen. Disse foreslås slått sammen til Distriktskommando Sør- og Vestlandet og lokalisert til Kristiansand. Kristiansand er valgt som lokaliseringssted i første rekke ut fra at Kristiansand/Evje-området vil utgjøre Hærens tyngdepunkt i den sammenslåtte distriktskommando. Ved sammenslåingen vil det kunne spares inn ca 73 årsverk og det vil kunne oppnås en årlig driftsbesparelse på ca 30 mill. kroner. Beregnet etter nåverdimodellen over en 10-års periode vil omorganiseringen kunne gi en økonomisk innsparing på ca 215 mill. kroner.
4.3 Lokal organisasjon
På lokalt nivå vil alle oppsettende avdelinger i landet bli lagt ned fordi det ikke lenger er behov for å opprettholde disse. Oppgavene til de oppsettende avdelinger fordeles på andre ledd i organisasjonen. Innen distriktskommando Østlandet er den oppsettende virksomhet knyttet til avdelinger som også har andre oppgaver, og som derfor fortsatt vil bestå. I disse tilfeller vil bare den oppsettende virksomhet bli lagt ned. Videre vil alle forsvarsdistrikter/landforsvar bli lagt ned og erstattet av 14 territorielle regimenter og 6. divisjon. Disse endringene på lokalt nivå vil kunne spare inn ca 935 årsverk og det vil kunne oppnås en reduksjon på ca 314 mill. kroner i årlige driftsutgifter. Etter nåverdimodellen over en 10-års periode vil det kunne oppnås en driftsbesparelse på ca 2,2 mrd. kroner.
Endringene på lokalt nivå er:
4.3.1 Distriktskommando Nord-Norge
Disse avdelinger legges ned:
Finnmark landforsvar og Altabataljon i Alta, Varangerbataljon i Tana, Nord-Hålogaland landforsvar/Nord-Hålogaland og Troms infanteriregiment nr. 16 i Narvik, Sør- Hålogaland landforsvar/Sør-Hålogaland infanteriregiment nr. 14 i Mosjøen, Artilleriregiment nr. 6 i Narvik, Forsyningsregiment nr. 6 i Bardu, Hålogaland sambandsbataljon i Harstad, Hålogaland ingeniørbataljon i Bardu og Hålogaland sanitetsbataljon i Harstad.
Disse territorielle regimenter opprettes:
Finnmark regiment på Porsangmoen, Nord-Hålogaland regiment i Bjerkvik, Sør-Hålogaland regiment i Mosjøen.
Omorganiseringene innen Distriktskommando Nord-Norge vil kunne spare inn ca 395 årsverk. Det vil kunne oppnås en årlig driftsbesparelse på ca 133 mill. kroner. Beregnet etter nåverdimodellen over en 10-års periode vil omorganiseringen kunne gi en økonomisk innsparing på ca 920 mill. kroner.
4.3.2 Distriktskommando Trøndelag
Disse avdelinger legges ned:
Møre forsvarsdistrikt/Møre infanteriregiment nr. 11 i Molde, Sør-Trøndelag forsvarsdistrikt/Sør-Trøndelag infanteriregiment nr. 12 i Trondheim, Nord-Trøndelag forsvarsdistrikt/Nord-Trøndelag infanteriregiment nr. 13 i Steinkjer, Nordenfjeldske dragonregiment i Levanger, Artilleriregiment nr. 3 i Trondheim, Forsyningsregiment nr. 5 i Trondheim, Trøndelag ingeniørbataljon i Trondheim og Trøndelag sambandsbataljon i Trondheim.
Disse territorielle regimenter opprettes:
Møre regiment i Molde, Sør-Trøndelag regiment i Trondheim og Nord-Trøndelag regiment i Steinkjer.
Omorganiseringene innen Distriktskommando Trøndelag vil kunne spare inn ca 230 årsverk. Det vil kunne oppnås en årlig driftsbesparelse på ca 83 mill kroner. Beregnet etter nåverdimodellen over en 10-års periode vil omorganiseringen kunne gi en økonomisk innsparing på ca 588 mill. kroner.
4.3.3 Distriktskommando Sør- og Vestlandet
Disse avdelingene legges ned:
Agder forsvarsdistrikt/Agder infanteriregiment nr. 7 i Kristiansand, Rogaland forsvarsdistrikt/Rogaland infanteriregiment nr. 8 i Stavanger, Hordaland forsvarsdistrikt/Hordaland infanteriregiment nr. 9 i Bergen, Fjordane forsvarsdistrikt/Fjordane infanteriregiment nr. 10 på Voss, Sørlandets støtteregiment i Kristiansand, Forsyningsregiment nr. 3 i Kristiansand og Forsyningsregiment nr. 4 på Voss.
Disse territorielle regimenter opprettes:
Agder regiment på Evjemoen, Rogaland regiment i Stavanger, Bergenhus regiment i Bergen og Fjordane regiment på Voss.
Omorganiseringene innen Distriktskommando Sør- og Vestlandet (sammenslåingen av Distriktskommando Sørlandet og Distriktskommando Vestlandet kommer i tillegg) vil kunne spare inn ca 196 årsverk. Det vil kunne oppnås en årlig driftsbesparelse på ca 70 mill. kroner. Beregnet etter nåverdimodellen over en 10-års periode vil omorganiseringen kunne gi en økonomisk innsparing på ca 483 mill. kroner.
4.3.4 Distriktskommando Østlandet
På Østlandet foreslås at den oppsettende virksomhet ved de nåværende forsvarsdistrikter og Østfold regiment legges ned. Disse vil omorganiseres til territorielle regimenter med samme lokalisering som i dag og med opprettholdelse av andre funksjoner som i dag er tillagt avdelingene. Dette gjelder:
| - |
Østfold regiment i Fredrikstad. |
| - |
Vestre Oslofjord forsvarsdistrikt/Telemark infanteriregiment nr. 3 på Kongsberg som vil bli benevnt Telemark regiment. |
| - |
Akershus forsvarsdistrikt/jegerkorpset - Akershus infanteriregiment nr. 4 på Onsrud som vil bli benevnt Akershus regiment. |
| - |
Østoppland forsvarsdistrikt/Østoppland infanteriregiment nr. 5 på Elverum som vil bli benevnt Oppland Regiment |
Det foreslås også at den oppsettende virksomhet ved de våpenvise regimenter legges ned. Disse vil fortsatt være våpenvise utdannings- og kompetansesentra. Dette gjelder:
| - |
Søndenfjeldske dragonregiment på Trandum/Rødsmoen som vil bli benevnt Kavaleriregimentet |
| - |
Artilleriregiment nr. 2 på Haslemoen som vil bli benevnt Artilleriregimentet |
| - |
Ingeniørregimentet på Hvalsmoen |
| - |
Sambandsregimentet på Jørstadmoen |
| - |
Trenregimentet på Sessvollmoen |
| - |
Det våpentekniske regiment på Helgelandsmoen som vil bli benevnt Våpenteknisk regiment |
| - |
Sanitetsregimentet på Lahaugmoen. |
Til sammen antas omorganiseringene innen Distriktskommando Østlandets område å ha et foreløpig innsparingspotensiale på ca 114 årsverk. Det vil kunne oppnås en årlig driftsbesparelse på ca 28 mill. kroner. Beregnet etter nåverdimodellen over en 10-års periode vil omorganiseringen kunne gi en økonomisk innsparing på ca 205 mill. kroner. Det endelige innsparingspotensialet innen Distriktskommando Østlandet vil bli klarlagt gjennom en behovs- og funksjonsanalyse.
KOMITEENS MERKNADER
Etter komiteens mening har de foreslåtte endringer i Hærens regionale og lokale organisasjon i dette kapittelet et betydelig innsparingspotensiale. Komiteen har merket seg at det vil kunne oppnås en reduksjon på ca 1.008 årsverk og en årlig driftsmessig innsparing på ca 344 mill. kroner.
Komiteen har merket seg at det har vært vurdert om Kavaleriregimentet skal beholde navnet Søndenfjeldske dragonregiment. Komiteen vektlegger den historiske tilknytning navnet har og vil derfor i samråd med departementet, foreslå at Kavaleriregimentet benevnes Søndenfjeldske dragonregiment etter omorganiseringen. Komiteen vil fremme følgende forslag til nytt vedtak X:
« Ved den lokale omorganiseringen i Hæren skal det foreslåtte Kavaleriregiment fortsatt benevnes Søndenfjeldske dragonregiment. »
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, mener det ikke vil være behov for, på regionalt nivå, å opprettholde begge distriktskommandoene på henholdsvis Sør- og Vestlandet. Flertallet sier seg enig i at Distriktskommando Sørlandet og Distriktskommando Vestlandet foreslås slått sammen fra 1. januar 1995 og lokaliseres til Kristiansand, og at virksomheten ved nåværende Distriktskommando Vestlandet skal være avviklet i løpet av 1996.
Når det gjelder sammenslåing av DKS og DKV, har flertallet merket seg at omfanget av den nye strukturen på Sør- og Vestlandet ikke vil være større enn at den kan dekkes av en sammenslått distriktskommando. Flertallet har merket seg at både departementet og Forsvarssjefen har foreslått at den sammenslåtte distriktskommando lokaliseres til Kristiansand, dette til tross for at en lokalisering til Bergen synes å falle noe rimeligere.
Flertallet er enig i at Kristiansand/Evjeområdet peker seg ut som et framtidig militært tyngdepunkt på Sør- og Vestlandet. Flertallet viser her til tidligere vedtak om fortsatt å satse på Evjemoen for soldatutdanning og til forslaget i denne proposisjon om også å etablere Agder regiment der. I tillegg planlegges det i samme område etablert et forsyningssenter som skal dekke størstedelen av behovene innen den sammenslåtte distriktskommando.
Flertallet har videre merket seg at det ut fra et operativt synspunkt ikke er noen vesentlig forskjell mellom lokaliseringsalternativene.
Flertallet har i sin vurdering lagt vekt på den helhetsløsning som det vil være mulig å etablere i Kristiansand/Evjeområdet. Flertallet antar dette vil være både rasjonelt og hensiktsmessig. Flertallet slutter seg derfor til departementets forslag om at den sammenslåtte distriktskommando lokaliseres til Kristiansand.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, vil peke på at omfanget av fremtidig krigs- og fredsstruktur innen nåværende distriktskommandoer på Sør-Vestlandet ikke tilsier en fortsatt todeling. Disse medlemmer sier seg enig i en sammenslåing av DKV og DKS fra 1/1-95.
Disse medlemmer mener at den sammenslåtte distriktskommandoen må lokaliseres til Bergen, og at virksomheten ved nåværende DKS skal være avviklet i løpet av 1996.
Disse medlemmer peker på at krigsstrukturen skal være styrende for fredsstrukturen. Dette er også Forsvarets egne målsettinger med sin virksomhet. DK-sjefen har et koordineringsansvar som innbefatter forhold til de andre forsvarsgrenene, herunder Haakonsvern. Militærfaglige vurderinger knyttet til spesiell geografi, store befolkningskonsentrasjoner, kraftkrevende industri, kraftverk og oljeinstallasjoner taler for lokalisering til Bergen.
Disse medlemmer har merket seg at proposisjonen legger til grunn at ved lokalisering av den sammenslåtte DKSV til Bergen vil dette gi den beste økonomi. Disse medlemmer vil peke på at en lokalisering til Kristiansand vil bety ekstra uttellinger da kommandantskap og øvrig drift av Bergenhus vil måtte fortsette.
Videre vil en lokalisering til Bergen bety at nåværende bygg for DKS kan avhendes. Med disse forutsetninger vil en lokalisering til Bergenhus medføre en betydelig gevinst.
Disse medlemmer finner å legge vekt på de grunnleggende prinsipper fra Langtidsmeldingen om at det skal være de operative og økonomiske forhold som skal vektlegges i lokaliseringssaker.
På dette grunnlag vil disse medlemmer fremme følgende forslag:
« Den sammenslåtte distriktskommando DKSV lokaliseres til Bergen. »
Komiteen er enig i at alle oppsettende avdelinger på lokalt nivå blir lagt ned fordi det ikke lenger er behov for å opprettholde disse. Videre at alle forsvarsdistrikter/land- forsvar blir lagt ned og erstattet av 14 territorielle regimenter og 6. divisjon. Komiteen har merket seg at disse endringene på lokalt nivå vil kunne spare inn ca 935 årsverk og at det vil kunne oppnås ca 314 mill. kroner i årlige driftsutgifter.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader om Heimevernet under pkt. 2, Bakgrunn. Disse medlemmer vil understreke den viktige rollen Heimevernet er forutsatt å skulle ha i det framtidige landforsvaret og at Heimevernet i det nye forsvarskonseptet er gitt oppgaver som går ut over de tradisjonelle HV-oppgavene. Disse medlemmer mener derfor at Stortinget må gis anledning til å behandle den proposisjon om Heimevernets fredsorganisasjon og samordningen mellom Hæren og Heimevernet på fritt grunnlag, slik at en kan velge løsninger som gir Heimevernet mulighet til å fylle sin nye rolle på en best mulig måte og som kan gi den mest kostnadseffektive samordning mellom HV og Hæren.
Disse medlemmer legger til grunn at Heimevernet skal bevares som en landsomfattende, desentralisert og identifiserbar del av landforsvaret. Disse medlemmer mener imidlertid at lokaliseringen av de territorielle regimentene kan komme til å binde den framtidige samordning mellom Hæren og HV på en måte som gjør at Stortinget ikke vil stå så fritt som ønskelig når en senere skal behandle den proposisjon som skal utformes på grunnlag av Himle-utvalgets rapport.
Disse medlemmer mener hensynet til en tjenlig HV-struktur og en mest mulig kostnadseffektiv samordning av Hæren og Heimevernet må veie tyngre enn en forsert beslutning om lokaliseringen av de nye regimentene. Disse medlemmer er innforstått med at en slik samordning i tid vil bety en viss faseforskyvning i forhold til departementets forslag når det gjelder lokaliseringen av de territorielle regimentene, men vil også framheve at en begrenset faseforskyvning også vil gi muligheter for en smidigere tilpasning av personellet til den nye strukturen.
Når det gjelder muligheten for en viss utsettelse av de forventede driftsbesparelsene, viser disse medlemmer til at Forsvarets driftsbudsjett for 1994 iflg. forsvarsministeren ligger betydelig over det gjennomsnittlige innsparingsmål i Langtidsmeldingen.
Disse medlemmer vil mot denne bakgrunn gå inn for at lokaliseringen av de territorielle regimentene utsettes slik at de nye regimentene kan vurderes i sammenheng med den nye HV-strukturen og den forutsatte samordning av Hæren og Heimevernet.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Lokaliseringen av de territorielle regimentene utsettes slik at de nye regimentene kan vurderes i sammenheng med behandlingen av Himle-utvalgets innstilling om den framtidige HV-strukturen, og den forutsatte samordning av Hæren og Heimevernet. »
5.1 Generelt
Foruten endringene i Hærens regionale og lokale organisasjon som det er redegjort for i kap. 4, legger departementet frem en rekke enkeltforslag. Disse har til sammen et innsparingspotensiale på ca 129 årsverk. Det vil kunne oppnås en årlig driftsbesparelse på ca 53 mill. kroner. Beregnet etter nåverdimodellen over en 10-års periode vil forslagene kunne gi en økonomisk innsparing på ca 326 mill. kroner.
Forslagene er:
5.2 Nedleggelse av Lista flystasjon
Det er ikke lenger behov for, hverken operativt eller av andre årsaker, å opprettholde Lista flystasjon. Flystasjonen foreslås lagt ned 1. juli 1996, og det vil i mellomtiden bli vurdert hvilke fysiske tiltak som må gjennomføres på stasjonen ved avvikling av den militære aktiviteten. Det vil i samråd med kommunale myndigheter bli vurdert nærmere om og på hvilken måte stasjonens infrastruktur kan nyttes til sivile formål. Nedleggelsen av flystasjonen vil kunne gi en innsparing på ca 52 årsverk og en årlig innsparing i driftsutgifter på ca 19 mill. kroner. Beregnet etter nåverdimodellen over en 10-års periode vil det kunne spares inn ca 110 mill. kroner.
5.3 Nedleggelse av heimevernsutdanningen på Lista og Ulven
6-måneders utdanningen til Heimevernet på Lista og Ulven vil bli lagt ned. Utdanning av personell til Heimevernet med 6 måneders tjeneste vil i første rekke foregå i Åsegarden og Evjemoen samt til andre utdanningsgarnisoner som vil få ledig kapasitet. Departementet vil vurdere, sett i sammenheng med det fremtidige utdanningsbehov til Heimevernet og ledig utdanningskapasitet ved andre garnisoner, om Åsegarden bør legges ned fra 1997.
Nedleggelsen av HV-utdanningen på Lista og Ulven vil kunne spare inn til sammen ca 45 årsverk, 18 mill. kroner i årlige driftsutgifter og ca 128 mill. kroner etter nåverdimodellen over en 10-års periode. HV-utdanningen på Ulven foreslås lagt ned 1. august 1994 og på Lista 1. august 1995.
5.4 Nedleggelse av eksplosivverkstedene i Nord-Norge (Bjerkvik), Vestlandet (Voss) og Trøgstad
Det er i dag 5 eksplosivverksteder. Det vil i fremtiden ikke være behov for mer enn 1-2 av disse. Foreløpig beholdes verkstedene i Trøndelag og på Løten. De øvrige legges ned. Nedleggelsene vil kunne spare inn ca 23 årsverk og ca 65 mill. kroner etter nåverdimodellen over en 10-års periode. Nedleggelsene foreslås gjennomført i løpet av 1995.
5.5 Etablering av Sjøforsvarets driftstekniske skolesenter ved Haakonsvern
Sjøforsvarets maskin- og elektroskole i Horten foreslås flyttet til Haakonsvern ved Bergen hvor det etableres et driftsteknisk skolesenter for Sjøforsvaret. Etableringen sikrer en styrking av det skipstekniske og tekniske fagmiljøet i Sjøforsvaret. Flyttingen vil innebære en utgift på ca 11 mill kroner beregnet etter nåverdimodellen over en 10-års periode. Flyttingen vil skje i løpet av 1996/97.
5.6 Andre endringer i Sjøforsvaret
Det foreslås lagt ned en del eldre stridsanlegg samt torpedoverkstedene ved Sørlandet Sjøforsvarsdistrikt og Ramsund orlogsstasjon. Tiltakene har mindre personellmessige konsekvenser og vil kunne gi en driftsbesparelse på ca 34 mill. kroner over en 10-års periode beregnet etter nåverdimodellen. Endringene gjennomføres i løpet av 1994.
5.7 Flytting av Oppklaringseskadronen/Brigaden i Nord-Norge
Det foreslås at eskadronen flyttes fra Skjold til Setermoen. Dermed oppnås en samling av kavaleriavdelingene i området Bardufoss-Setermoen. Flyttingen foreslås gjennomført i løpet av 1994.
KOMITEENS MERKNADER
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, har merket seg at Forsvaret i den omstillingsprosess som nå pågår ikke lenger har behov for å opprettholde virksomheten ved Lista flystasjon og foreslår denne nedlagt fra 1. juli 1996. Flertallet er enig i dette, men vil peke på den usikkerhet som er knyttet til en eventuell avvikling av eksisterende flystripe, bygninger og Marka skyte- og sprengningsfelt. Flertallet har merket seg at departementet tar sikte på et samarbeid med Farsund kommune når det gjelder disse forholdene. Flertallet ber departementet vurdere disse forholdene nøye, herunder « møllposealternativet », og forutsetter at departementet kommer tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse om dette i løpet av 1. halvår 1995.
Flertallet vil påpeke at nedleggelsen av flystasjonen vil kunne gi en innsparing på ca 52 årsverk og en årlig innsparing i driftsutgifter på ca 19 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet mener at de økonomiske og andre konsekvenser av en nedlegging av Lista flystasjon og en avvikling av bruk av Marka skytefelt ikke er tilfredsstillende belyst i proposisjonen.
Dette gjelder spesielt ved avhending av flystasjon og skytefelt. Lista flystasjon representerer interesseområder for Luftforsvaret, Hæren, Heimevernet, Sjøforsvaret, de fleste av Forsvarets forvaltninger og ikke minst totalforsvarsinteresser for landsdelen.
Disse medlemmer mener derfor at spørsmålet om nedleggelse må utsettes til et bedre beslutningsgrunnlag i form av en konsekvensanalyse som belyser forsvarsmessige, økonomiske og samfunnsmessige forhold foreligger. Dette er også anbefalinger som Forsvarets Bygningstjeneste gir uttrykk for i brev av 24. mars 1994 til Forsvarsdepartementet.
Disse medlemmer peker på at det i vurderingen også må inngå en evaluering av et såkalt « møllposealternativ » som alternativ til en fullstendig avvikling av flystasjonen.
Disse medlemmer vil peke på at Lista flystasjon representerer betydelige samfunnsmessige verdier. Det er derfor viktig å forvalte og utnytte disse ressursene på den mest gunstige måte.
Lista flystasjon er den første flystasjon som blir foreslått nedlagt. Disse medlemmer mener derfor spesielt av den grunn at alle forhold vedrørende en nedleggelse med påfølgende avhending blir analysert og vurdert før en tar stilling til et nedleggingsforslag.
Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:
« Forslaget om nedlegging av Lista flystasjon utsettes. Det må utarbeides en konsekvensanalyse som belyser forsvarsmessig, økonomiske og samfunnsmessige forhold vedrørende nedleggelse og avhending samt et såkalt « møllposealternativ » for flystasjonen. »
Komiteen har merket seg at nedleggelsen av HV-utdanningen på Lista og Ulven vil kunne spare inn til sammen ca 45 årsverk, 18 mill. kroner i årlige driftsutgifter og ca 128 mill. kroner etter nåverdimodellen over en 10-års periode. Komiteen har merket seg at HV-utdanningen på Ulven foreslås lagt ned 1. august 1994 og på Lista 1. august 1995.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, er enig i at den 6-måneders utdanningen til Heimevernet på Lista og Ulven legges ned. Utdanning av personell til Heimevernet med 6 måneders tjeneste vil i første rekke foregå i Åsegarden og Evjemoen, samt i andre utdanningsgarnisoner som vil få ledig kapasitet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil gå mot at en del av Heimevernets 6-måneders utdanning flyttes fra Lista til Evjemoen. Utdanning av personell til Heimevernet med 6 måneders tjeneste bør i første rekke foregå i Åsegarden og Lista samt de andre utdanningsgarnisoner som vil få ledig kapasitet.Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
« 6-måneders Heimevernsutdanningen på Lista fortsetter, slik Stortinget tidligere har vedtatt, inntil endelig vedtak om virksomheten på Lista flystasjon er fattet. »
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, lederen, viser til at ikke alle økonomiske komponenter inngår i de beregningene som er gjort forut for forslaget om å bringe 6-måneders utdanningen på Ulven (og Lista) til opphør. Dette medlem vil derfor foreslå at Stortingets tidligere vedtak om rekruttutdanning inntil 1997 på Ulven opprettholdes. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
« 6-måneders utdanning til Heimevernet fortsetter på Ulven til 1997 i tråd med Stortingets tidligere vedtak. »
Komiteen har merket seg at det ved nedleggelsen av tre eldre kystartillerifort frigjøres betydelige arealer. Der hvor Forsvaret ikke lenger har behov for arealene vil komiteen be departementet søke å legge forholdene slik til rette at disse områdene i størst mulig grad kan komme allmennheten til nytte.
Forslagene til organisasjonsendringer i proposisjonen har en samlet innsparing på ca 1.137 årsverk og en årlig driftsbesparelse på ca 397 mill. kroner. Beregnet etter nåverdimodellen over en 10-års periode vil det kunne oppnås driftsbesparelser på ca 2,74 mrd. kroner.
De økonomiske beregningene for endringene i Hærens regionale og lokale organisasjon er anskueliggjort ved nåverdimodellen. Utgifter til omskolering, avgangsstimulerende tiltak o.l. vil kunne redusere innsparingene. Beregningene viser imidlertid hvilket innsparingspotensiale den nye organisasjonen vil ha i forhold til den nåværende organisasjonen når omorganiseringen er gjennomført og de personellmessige tilpasninger er avsluttet.
Det er i de økonomiske beregningene ikke kalkulert inn kostnader eller inntekter for eiendommer, bygg og anlegg som kan kasseres eller avhendes. Dette fordi det foreløpig ikke er gjennomført fullstendige analyser av hvordan eksisterende eiendommer, bygg og anlegg kan utnyttes for å dekke Forsvarets behov. Det vil snarest bli iverksatt et prosjekt for å klarlegge disse forhold.
Det foreslås at Kongen gis fullmakt til å overdra eiendommer, bygg og anlegg som Forsvaret ikke lenger har behov for i samsvar med redegjørelsen i pkt 6.2 i proposisjonen.
KOMITEENS MERKNADER
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til B.innst.S.nr.7 (1993-1994)(1993-1994) hvor departementet fikk fullmakt til å selge annen fast eiendom enn boliger og tomter. Flertallet har merket seg at departementet foreslår å gi Kongen fullmakt til å overdra eiendommer, bygg og anlegg vederlagsfritt eller mot redusert vederlag hvor dette ansees hensiktsmessig. Flertallet forutsetter at det ved overdragelser av en slik art sikres at eiendommene nyttes til næringsutvikling og at dette skjer i nært samarbeid med berørte fylkeskommuner og kommuner.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, lederen, vil vise til at de eiendommer, bygg og anlegg som Forsvaret ikke lenger vil finne anvendelse for bør søkes avhendet til best mulig pris, slik at inntekter dette medfører kan gå til å styrke Forsvarets økonomi.
Dette medlem vil derfor ikke gå inn for at det gis en blanko fullmakt for departementet til å overdra vederlagsfritt eller til redusert vederlag.
Forslag fra Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget en vurdering av bruk av reservebefalet i framtidig struktur basert på NROF's studie om brigadene 3, 8 og 13 og den analyse som utføres av FAFO.
Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Den sammenslåtte distriktskommando DKSV lokaliseres til Bergen.
Forslag 3
6-måneders Heimevernutdanning på Lista fortsetter slik Stortinget tidligere har vedtatt, inntil endelig vedtak om virksomheten på Lista flystasjon er fattet.
Forslag 4
Forslaget om nedleggelse av Lista flystasjon utsettes. Det må utarbeides en konsekvensanalyse som belyser forsvarsmessig, økonomiske og samfunnsmessige forhold vedrørende nedleggelse og avhending, samt et såkalt « møllposealternativ » for flystasjonen.
Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:
Forslag 5
Lokaliseringen av de territorielle regimentene utsettes slik at de nye regimentene kan vurderes i sammenheng med behandlingen av Himle-utvalgets innstilling og den forutsatte samordning av Hæren og Heimevernet.
Forslag fra Fremskrittspartiet
Forslag 6
6-måneders utdanning til Heimevernet fortsetter på Ulven til 1997 i tråd med Stortingets tidligere vedtak.
Komiteen har ellers intet å bemerke, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å fatte slikt
vedtak:
I.
Hærens fremtidige krigsstruktur utformes som beskrevet i kapittel 3 i St.prp. nr. 27 (1993-1994) og Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å iverksette endringene i Hærens regionale og lokale fredsorganisasjon som beskrevet i kapittel 4.
II.
Lista flystasjon legges ned og stasjonen avvikles som militært etablissement fra 1. juli 1996.
III.
6-måneders utdanningen til Heimevernet på Lista flystasjon og på Ulven ved Bergen legges ned hhv 1. august 1995 og 1. august 1994.
IV.
Eksplosivverkstedene i Nord-Norge, Trøgstad og på Vestlandet legges ned i løpet av 1995.
V.
Sjøforsvarets maskin- og elektroskole ved Karljohansvern i Horten flyttes til Haakonsvern ved Bergen, hvor det etableres et driftsteknisk skolesenter for Sjøforsvaret. Senteret benevnes Sjøforsvarets driftstekniske skolesenter og etableres i løpet av 1996/97.
VI.
105 mm kanonbatteriene på Kjøkøy fort, Mørvika fort og Tau fort legges ned 1. august 1994.
VII.
Torpedoverkstedene ved Sørlandet sjøforsvarsdistrikt og Ramsund orlogsstasjon legges ned i løpet av 1994.
VIII.
Oppklaringseskadronen/Brigaden i Nord-Norge flyttes fra Skjold til Setermoen i løpet av 1994.
IX.
Kongen gis fullmakt til å overdra eiendommer, bygg og anlegg som Forsvaret ikke lenger har behov for, til kommuner i forbindelse med utnyttelse av etablissementene til næringsutvikling. Dette som erstatning for bortfallet av forsvarsrelatert virksomhet i kommunene og slik at overtallig personell i Forsvaret kan sikres alternative arbeidsplasser i lokalsamfunnet Overdragelsen kan skje vederlagsfritt eller med redusert vederlag der dette ansees hensiktsmessig.
X.
Ved den lokale omorganisering i Hæren skal det foreslåtte Kavaleriregiment fortsatt benevnes Søndenfjeldske dragonregiment.
XI.
Stortinget ber Regjeringen vurdere en økning av hærstrukturen med 2 selvstendige feltbataljoner innenfor DKSV's ansvarsområde. Det forutsettes at disse inngår i troppelistene og at utstyrs- og økonomikonsekvenser legges fram for Stortinget når omfordeling av utstyr fra nedlagte brigader er klarlagt.
|
Oslo, i forsvarskomiteen, den 19. mai 1994.
|
| Hans J Røsjorde, |
Odd Eriksen, |
Are Næss, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |