Til Stortinget.
Nærings- og energidepartementet viser i proposisjonen til at olje- og gassfeltet Gullfaks Sør er lokalisert innafor utvinningsløyve 050, blokk 34/10, som vart delt ut i 1978. Dei utvinnbare reservane i Gullfaks Sør er om lag 18,5 mill. Sm3 olje, 15 mill. Sm3 kondensat og 62 mrd. Sm3 gass.
Statoil er operatør med deltakarinteresse på 85 %, delt med 73 % på staten sitt direkte økonomiske engasjement (SDØE) og 12 % på Statoil sin økonomiske del.
Departementet viser til at operatøren 29. oktober 1993 la fram ein rapport for departementet der det vart dokumentert at det vil vere lønsamt å byggje ut Gullfaks Sør.
Etter departementet sine utrekningar vil utbygging av Gullfaks Sør gi god lønsemd. Med den same oljeprisen som vart brukt då overslag til revidert nasjonalbudsjett 1994 vart utarbeidd, har departementet rekna ut at ei framtidig utbygging av Gullfaks Sør har ein noverdi på 8 til 15 mrd. 1993-kroner før skatt og med 7 % diskonteringsrente, avhengig av kva for ei utbyggingsløysing som blir valt. Departementet meiner at Statoil si erklæring om at det vil vere lønsamt å byggje ut Gullfaks Sør, bør godkjennast. Det visast til at ei slik godkjenning får ingen verknader i budsjettet for SDØE i 1994. Søknaden om løyve til å byggje ut Gullfaks Sør vil bli lagt fram for Stortinget som eiga sak.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Breimo, Fevåg, Frøiland, Gaundal, Gjul og Hegna, medlemene frå Høgre, Fatland og Finstad, og medlemet Hillgaar, viser til proposisjonen og støtter Regjeringa sitt forslag.
Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, leiaren, Chaffey, Enoksen og Giil, viser til at den samla produksjonen av petroleum på norsk sokkel var på omlag 138,7 millionar toe i 1993. Dette er ein klar auke frå 1992, då den samla petroleumsproduksjonen var på 132,7 millionar toe. Produksjonen er venta å stige dei næraste åra. Oljeproduksjonen isolert vil auke frå ca 2,27 millionar fat dagleg i 1993 til 2,8 millionar fat i 1996. Sjølv om produksjonen av olje venteleg vil verte redusert i 1997, vil den samla petroleumsproduksjonen halde seg høg til århundreskiftet. Gassproduksjonen er venta å stige frå ca 24,7 millionar toe i 1993 til ca 60 millionar toe kring århundreskiftet.
Desse medlemene viser til at det høge utvinningstempoet vil føre til ei rask uttapping av dei viktigaste lagerressursane. Samstundes medverkar det høge aktivitetsnivået til å halde prisen på produkta nede.
Desse medlemene viser til at dei ekstremt høge investeringane i tida 1993 til 1997 er venta å føre til ein dramatisk reduksjon før århundreskiftet.
Desse medlemene ser det som viktig at vi får ei utflating av aktiviteten på ein slik måte at den reduksjonen i investeringsnivået som er venta kan verte mindre dramatisk.
Desse medlemene ser det som viktig at både investeringar og utvinning vert halde på eit nivå som kan balansere ønskjet om betre pris på produkta, og at ein større del av petroleumsformuen kjem komande generasjonar til gode. Dette tilseier ein snarleg reduksjon i produksjonsnivået utover det som Regjeringa reknar med.
Desse medlemene meiner at Gullfaks Sør ikkje bør planleggjast for utbygging og drift no.
Med tilvising til ovannemnde, meiner desse medlemene at Stortinget bør utsetje å ta stilling til om Gullfaks Sør er lønsamt å byggje ut.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Frafjord Johnson, stiller seg kritisk til dagens høye og voksende utvinningstempo på norsk sokkel og ser en mer langsiktig og balansert forvaltning av olje- og gassressursene som mer formålstjenlig. Et jevnere investeringsnivå på sokkelen vil tjene norsk næringsliv på lengre sikt og redusere vår oljeavhengighet. I dagens situasjon kan dette for eksempel gjøres ved en mer planmessig innfasing av nye utbygginger som kan kompensere for den relativt dramatiske nedgang som etterhvert er forventet i investerings- og produksjonsnivået.
Dette medlem finner det imidlertid ikke hensiktsmessig å ta stilling til spørsmålet om utbygging av Gullfaks Sør nå. Dette medlem vil komme tilbake til dette når eventuelle planer for utbygging blir forelagt Stortinget og vil derfor gå inn for at lønnsomhetserklæringen for Gullfaks Sør tiltredes.
Forslag frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Utfrå ei samla vurdering av mellom anna produksjonsnivået, kostnads- og marknadssituasjonen, utsett Stortinget å ta stilling til om det vil vere lønsamt å byggje ut petroleumsførekomsten Gullfaks Sør.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjere slikt
vedtak:
Stortinget samtykkjer i Den norske stats oljeselskap a.s. si erklæring om at det vil vere lønsamt å byggje ut petroleumsførekomsten Gullfaks Sør.
|
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 2. juni 1994.
|
| Ragnhild Queseth Haarstad, |
Gunnar Fatland, |
Paul Chaffey, |
| leiar. |
ordførar. |
sekretær. |
Brev fra Nærings- og energidepartementet til energi- og miljøkomiteen, datert 9. mai 1994.
Drivverdighet Gullfaks Sør
Det vises til telefonsamtale 4. mai d.å. vedrørende drivverdighet for Gullfaks Sør.
Det Stortinget er invitert til å ta stilling til nå er SDØEs tilslutning til at Gullfaks Sør er drivverdig.
| - |
Dersom Stortinget sier ja til SDØEs tiltredelse til drivverdighet, vil SDØE være med i det videre arbeid med selve utbyggingsprosjektet på Gullfaks Sør.- Dersom Stortinget sier nei til SDØEs tiltredelse til drivverdighet nå, legger departementet til grunn at rettighetshaverne, inklusive Statoil, vil kunne gå videre med prosjektet uten SDØEs deltagelse. SDØE vil ikke ha noen formell rett til å kjøpe seg inn i prosjektet senere. Dette vil kunne medføre betydelige økonomiske tap for staten. |
Stortinget vil få anledning til å foreta en konkret vurdering av selve utbyggingsspørsmålet i forbindelse med behandlingen av Plan for utbygging og drift (PUD), som vil bli oversendt til myndighetene og fremlagt for Stortinget senere.
Brev fra Nærings- og energidepartementet, til energi- og miljøkomiteen (udatert).
Drivverdighet Gullfaks Sør
Det vises til telefax fra energi- og miljøkomiteen av 10. mai d.å. Komiteen ønsker her svar på hvorvidt Stortinget har mulighet til å bestemme om, eller eventuelt når, utbygging skal settes igang.
Stortinget vil få anledning til å foreta en konkret vurdering av selve utbyggingsspørsmålet i forbindelse med behandlingen av Plan for utbygging og drift (PUD), som vil bli oversendt til myndighetene og fremlagt for Stortinget senere. Det Stortinget er invitert til i St.prp. nr. 35 (1993-1994) er å ta stilling til SDØEs tilslutning til at Gullfaks Sør er drivverdig.
| - |
Dersom Stortinget sier ja til SDØEs tiltredelse til drivverdighet, vil SDØE være med i det videre arbeid med selve utbyggingsprosjektet på Gullfaks Sør.- Dersom Stortinget sier nei til SDØEs tiltredelse til drivverdighet nå, legger departementet til grunn at rettighetshaverne, inklusive Statoil, vil kunne gå videre med prosjektet uten SDØEs deltagelse. SDØE vil ikke ha noen formell rett til å kjøpe seg inn i prosjektet senere. Dette vil kunne medføre betydelige økonomiske tap for staten. |
Brev fra Nærings- og energidepartementet, statsråden, til energi- og miljøkomiteen, datert 30. mai 1994.
Gullfaks Sør - spørsmål fra energi- og miljøkomiteen
Det vises til spørsmål fra Energi- og miljøkomiteen av 26. mai 1994:
« Finn departementet det forsvarleg å setje i gang arbeidet med plan for utbygging og drift no dersom Stortinget måtte meine at ein bør vente med å byggje ut Gullfaks Sør? »
Nærings- og energidepartementet vil bemerke at det er opp til rettighetshaverne i utvinningstillatelse 050 å ta stilling til hvorvidt arbeidet med en plan for utbygging og drift skal igangsettes eller ikke. Departementet er kjent med at rettighetshaverne i utvinningstillatelse 050 er i gang med dette arbeidet for så vidt gjelder Gullfaks Sør. Det fremgår av den drivverdighetsrapport som ble oversendt Stortinget i St.prp. nr. 35 (1993-1994) at rettighetshaverne tar sikte på å oversende plan for utbygging og drift til departementet ca 1. juli 1994. Departementet tar sikte på behandle saken på vanlig måte, også i forhold til Stortinget.