Forsvarsdepartementet redegjør i proposisjonen for anskaffelsen av nye mineryddingsfartøyer til Sjøforsvaret, og ber om Stortingets samtykke til at departementet godkjenner en prinsippavtale mellom Sjøforsvarets forsyningskommando (SFK), Kværner A/S og Kværner Mandal A/S om fullførelse av leveransen av nye mineryddingsfartøyer til Sjøforsvaret, samt at det inngås en tilleggsavtale til kontrakten mellom SFK og Kværner Mandal A/S innenfor prinsippavtalens ramme.
I 1989 ble det inngått kontrakt mellom Kværner Båtservice A/S (senere Kværner Mandal A/S) om bygging av i alt ni mineryddingsfartøyer, med opsjon på ytterligere ett fartøy, til erstatning av opprinnelig ti mineryddingsfartøyer av SAUDA-klassen, hvorav fem allerede er utfaset. Kontrakten ble inngått med Kværner Båtservice A/S i konkurranse med en gruppering av verft på Vestlandet, hovedsakelig med bakgrunn i en prisforskjell på 287 mill. kroner. Omfanget av kontrakten var ved inngåelsen 1.907 mill. 1989-kroner.
Første fartøy skulle leveres i august 1992 og siste i februar 1996, mens første fartøy først ventes levert innen 1. juni 1994.
SFK og Kværner Mandal A/S har i lang tid vært uenige om kontraktsforståelsen, ansvar for forsinkelsen og dekking av merkostnader. Det har vært ført forhandlinger mellom partene for å løse disse problemene gjennom lengre tid med krav og motkrav uten at man er kommet til enighet.
Høsten 1993 ble det imidlertid klart at Kværner Mandal A/S sto overfor en konkurssituasjon og at moderbedriften Kværner A/S ikke uten videre var villig til å dekke underskuddet i prosjektet. Forhandlingene endret da karakter til å bli en fellesaksjon mellom Kværner A/S og Forsvaret for å unngå konkurs ved Kværner Mandal A/S med de uoversiktlige følger dette ville få bl.a. for gjennomføring av leveransen. Disse forhandlingene har resultert i en prinsippavtale som vil innebære at Forsvaret og Kværner A/S betaler et tilskudd på ca 165 mill. 1989-kroner hver (som tilsvarer 207 mill. 1994-kroner), samt at Kværner A/S gir en morselskapsgaranti på 165 mill. 1994-kroner for gjennomføring av leveransen. Forsvarets overkommando har anbefalt at avtalen godkjennes.
Den foreliggende prinsippavtale (som er gjengitt under punkt XIV i proposisjonen) må ses i lys av konkurssituasjonen ved Kværner Mandal A/S som forelå på avtaletidspunktet. For å sikre gjennomføringen av prosjektet, bidrar såvel SFK som Kværner A/S med midler utover hva partene er juridisk og kontraktuelt forpliktet til.
Etter avtalen får Kværner Mandal A/S tilført ca 400 mill. 1994-kroner utover den opprinnelige rammen for prosjektet, hvilket innebærer at Forsvaret må betale i underkant av 10 % i tillegg til den opprinnelige kontraktssum. Første fartøy vil bli nær to år forsinket, og det må avtales ny leveringsplan og betalingsplan for resten av fartøyene.
Prinsippavtalen innebærer sterke incentiver for Kværner A/S til at prosjektet fullføres så raskt som mulig, og vil i sterkere grad enn hittil bidra til å sikre en effektiv gjennomføring av prosjektet. Departementet anser det derfor for sannsynlig at prosjektet kan fullføres innenfor de økonomiske rammer prinsippavtalen trekker opp.
En eventuell konkurs ved Kværner Mandal A/S vil etter en foreløpig vurdering resultere i høyere kostnader enn den foreliggende prinsippavtale og kunne medføre ytterligere forsinkelser i prosjektgjennomføringen og fare for driftsavbrudd ved verftet og mulig tap av kompetanse.
Fordyrelsen vil for Forsvaret medføre at de lavest prioriterte prosjekter blir skjøvet ut i tid, samt at oppstart av nye prosjekter blir vurdert utsatt.
Alle forhold tatt i betraktning mener departementet at prinsippavtalen fremstår som det gunstigste alternativ og anbefaler derfor at den blir godkjent.
Departementet uttaler at det alltid vil være usikkerhet knyttet til nye teknologiske løsninger og å sette disse i produksjon. En viktig forutsetning for å kunne opprettholde en nasjonal forsvarsindustri som kan være konkurransedyktig på eksportmarkedet, er å tilføre industrien oppdrag som bidrar til å videreutvikle eksisterende kompetanse gjennom frembringelse av nye teknologisk avanserte produkter. Den økonomiske og teknologiske risiko slike oppdrag innebærer, vil måtte vurderes opp mot verdien av å tilføre Forsvaret materiell som er tilpasset norske forhold og som på en best mulig måte gjør Forsvaret i stand til å løse de oppgaver de er pålagt, og de muligheter oppdragene gir norsk forsvarsindustri til å delta aktivt i å påvirke utviklingen innenfor aktuelle teknologiområder. Erfaringer vunnet ved gjennomføring av mineryddingsprosjektet vil være av stor betydning for senere prosjektering og bygging av andre typer fartøyer til Sjøforsvaret.
Komiteen har merket seg at den kontrakt som opprinnelig ble inngått med Kværner Båtservice (senere Kværner Mandal) forutsatte at Sjøforsvarets forsyningskommando (SFK) skulle motta 9 mineryddingsfartøyer, med opsjon på en til, slik at første fartøy skulle leveres i august 1992 og siste i februar 1996. Komiteen har merket seg at det første fartøy ennå ikke er overtatt. Komiteen finner en slik forskyvning i leveranser på nesten 2 år som svært uheldig, ikke minst med utgangspunkt i de økonomiske konsekvenser en slik utsetting vil medføre.
Komiteen har under sin behandling av saken mottatt brev fra Riksrevisjonen av 29. april 1994 der det gjøres oppmerksom på at Riksrevisjonen har varslet antegnelser til prosjektet med mineryddingsfartøyene. Brevet er trykt som vedlegg til innstillingen. Komiteen finner det lite tilfredsstillende at det ikke i proposisjonen er tatt med en henvisning til dette forhold.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har tatt opp en rekke spørsmål knyttet til prosjektet om bl.a. kontraktsinngåelsen og forståelsen av denne kompetansen hos de opprinnelige anbydere, og kvalitetssikringen under arbeidet med fartøyene.
Komiteen finner ikke grunnlag for å gå inn på dette området, men viser til at mulige reaksjoner fra Riksrevisjonen vil bringe saken inn for Stortinget gjennom Riksrevisjonens dokumenter.
Komiteen vil allikevel peke på proposisjonen der det heter: « Vurderingen konkluderte med at Vestlandsgruppen var kvalifisert på alle hovedpunkter ». Videre heter det: « Sørlandsgruppen ble kvalifisert under forutsetning av at et nytt verft ble bygget i henhold til foreliggende planer, samt at Moss Rosenberg verft (del av Kværnergruppen) stilte seg økonomisk bak det nye selskapet ». Ingen av morselskapene for disse tilbydere var villige til å stille garanti.
Komiteen har merket seg at den inngåtte kontrakt er en priskontrakt med prisglidningsbestemmelser. Dersom Sjøforsvaret beordrer endringer i arbeidsomfanget, får leverandøren en kompensasjon for dette. Kontrakten innebærer at leverandøren bærer all risiko for kostnadene, med unntak av prisstigning, lønnsglidning og valuatafluktuasjoner. Komiteen har og merket seg at dette også gjelder dersom fartøyene blir forsinket eller dersom arbeidsomfanget blir mer omfattende enn det som leverandøren har kalkulert med.
Komiteen har merket seg at manglende kvalitetssikring har vært påpekt gjentatte ganger fra SFK. Videre har komiteen merket seg at den mangelfulle kvalitetssikring har vært en vesentlig årsak til KM's tekniske og økonomiske problemer. Komiteen har i denne sammenheng merket seg at det såvel sommeren 1991 som sommeren 1992 ble innført betalingsstopp fra SFK til KM. Etter anbefaling fra Regjeringsadvokaten ble sistnevnte betalingsstopp senere bragt til opphør.
Komiteen har merket seg at SFK har fått gjennomført en økonomisk analyse med en tilleggsevaluering der det fremkom at underskuddet i prosjektet ville bli langt større enn antatt, i størrelsesorden 400 mill. kroner.
Komiteen har videre merket seg at det ble innført ny betalingsstopp 16. februar 1994.
Komiteen er kjent med at det har vært utarbeidet analyser som innebærer flere opsjoner i forhold til utviklingen av mineryddingsfartøyene. Komiteen er videre kjent med at departementet har vurdert både konkurs ved Kværner Mandal A/S og en overtakelse av Kværner Mandal A/S som alternative løsninger.
Komiteen finner ut fra en totalvurdering at den beste løsning er å gå inn for prinsippavtalen med de fremlagte hovedpunkter som fremgår av proposisjonens tekst. Komiteen legger til grunn at dette danner grunnlaget for en tilleggsavtale til kontrakten.
Komiteen forutsetter at en på denne bakgrunn finner løsninger som sikrer Sjøforsvaret fartøyer som har den kvalitet som SFK kan akseptere og at kostnadene i prosjektet inntil terminering ligger innenfor de skisserte rammer.
Komiteen er innforstått med at nye teknologiske løsninger kan være beheftet med usikkerhet både i tid og økonomi, og vil understreke at prinsippavtalen danner en ramme som gjør det mulig å få programmet ferdig med den kvalitet på fartøyene som konseptet og avtalene har forutsatt.
Komiteen er kjent med at det fortsatt føres samtaler mellom SFK og KM og at fartøy nr. 1 fortsatt ikke er overtatt. Komiteen vil understreke at en forutsetning for å rå til at FD godkjenner prinsippavtalen mellom SFK, Kværner A/S og KM er at det oppnås enighet mellom SFK og KM om gjennomføring av et test- og verifikasjonsprogram samt ferdigstillelsesgrad på fartøyene ved overtakelse. Komiteen forutsetter videre at det inngås en tilleggsavtale til kontrakten mellom SFK og KM innenfor prinsippavtalens ramme.
Komiteen har ellers intet å bemerke, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å fatte slikt
vedtak:
Under forutsetning av at det oppnås enighet mellom Sjøforsvarets forsyningskommando og Kværner Mandal A/S om gjennomføring av et test- og verifikasjonsprogram, samt ferdigstillelsesgrad på fartøyene ved overtakelse, gir Stortinget sitt samtykke til at Forsvarsdepartementet godkjenner prinsippavtalen mellom Sjøforsvarets forsyningskommando, Kværner A/S og Kværner Mandal A/S om fullførelse av nye mineryddingsfartøyer - og til at det inngås en tilleggsavtale til kontrakten mellom Sjøforsvarets forsyningskommando og Kværner Mandal A/S innenfor prinsippavtalens ramme.
|
Oslo, i forsvarskomiteen, den 10. juni 1994.
|
Hans J Røsjorde, Are Næss,
leder og ordfører. sekretær.
Brev fra Riksrevisjonen til Stortinget, datert 29. april 1994.
St.prp. nr. 37 (1993-1994) om samtykke til å godkjenne prinsippavtale om fullførelse av nye mineryddingsfartøyer til Sjøforsvaret
I brev av 22. april 1994 fra Forsvarsdepartementet ble Riksrevisjonen meddelt at St.prp. nr. 37 (1993-1994) var oversendt Stortinget.
Da Riksrevisjonen ikke kan se at det i St.prp. nr. 37 (1993-1994) nevnes at Riksrevisjonen har stilt flere kritiske spørsmål vedrørende Sjøforsvarets anskaffelse av nye mineryddingsfartøyer, finner Riksrevisjonen det riktig å orientere Stortinget.
Som en foreløpig orientering oversendes en foreslått antegnelse med svar og forslag til desisjon som ble behandlet i Riksrevisjonens møte 25. oktober 1993. Den er nå nedgradert fra fortrolig til ugradert.
7. september 1993 ble det under Forsvarsdepartementets område utferdiget en antegnelse til statsregnskapet 1992 om Sjøforsvarets anskaffelse av nye mineryddingsfartøyer. Ved brev av 4. oktober 1993 ga departementet en gradert besvarelse under henvisning til offentlighetsloven § 6.2. Graderingen ble begrunnet med pågående kontraktsforhandlinger med Kværner Mandal A/S og viktigheten av at vurderinger av kontraktens kvalitet ikke ble offentliggjort på det tidspunkt. Det ble videre vist til at Regjeringsadvokaten hadde anmodet om at Riksrevisjonen ble gjort kjent med dette.
Antegnelsen med svar og forslag til uttalelse fra Riksrevisjonens og Riksrevisjonens forslag til desisjon ble som nevnt behandlet i Riksrevisorkollegiets møte 25. oktober 1993. Under henvisning til departementets anmodning om at saken inntil videre graderes, og det forhold at departementets svar foranlediget behov for ytterligere redegjørelser sett fra Riksrevisjonens side, ble det besluttet å behandle saken som særskilt sak.
Forsvarsdepartementet ble i brev av 13. desember 1993 orientert om at det ville bli overveiet å legge saken frem for Stortinget som egen sak. Riksrevisjonen ba samtidig om å få opplyst om graderingen kunne falle bort. Forsvarsdepartementet presiserte i brev medio januar 1994 enkelte sider ved sitt tidligere svar på antegnelsen. Det opprettholdt sitt standpunkt om behov for gradering av saken.
Riksrevisjonen ba i brev av 25. mars 1994 om å få oversendt den reforhandlede kontrakten (prinsippavtalen mellom Forsvaret og byggeverftet) med departementets eventuelle kommentarer til forhandlingsresultatet. Vi ba også om en kopi av det stortingsdokument som skulle oversendes Stortinget. Da saken på det tidspunkt var offentlig kjent, ba Riksrevisjonen om omgående bekreftelse av at sakens dokumenter kunne nedgraderes.
Departementet oversendte kopi av prinsippavtale ved brev av 28. mars 1994, men fant ikke å kunne nedgradere saken.
Forsvarsdepartementet antar i sitt brev av 22. april 1994 at St.prp. nr. 37 (1993-1994) imøtekommer Riksrevisjonens ønske om kommentarer til prinsippavtalen. I samme brev nedgraderes departementets brev av 4. oktober 1993, medio januar 1994 og 28. mars 1994 fra fortrolig til ugradert.
Det opplyses at Riksrevisjonen nå har tatt opp andre sider ved anskaffelsen, herunder blant annet spørsmål vedrørende kvalitetssikringsopplegget, (jf vedlagte kopi av brev datert 20. april 1994).
Etter at vi har gjennomgått St.prp. nr. 37 (1993-1994) som er en del av departementets svar til Riksrevisjonen, vil vi orientere Stortinget om våre mulige bemerkninger. Når hele saken senere er sluttbehandlet av Riksrevisjonen, vil det dessuten bli overveiet å legge den frem for Stortinget som egen sak.
Kopier av antegnelsesforslag og den aktuelle korrespondanse vedlegges.