Til Stortinget.
I Dok.nr.8:53 (1993-1994) foreslår stortingsrepresentant Carl I Hagen at Stortinget ber Regjeringen om å øyeblikkelig nedlegge Nygaard Haug-utvalget, samt instruere utvalget om å overføre alt sitt materiale til Lund-kommisjonen oppnevnt av Stortinget.
Forslaget begrunnes med at det er mye som tyder på at Nygaard Haug-utvalgets arbeid blir av en karakter og en kvalitet som gjør det totalt uinteressant og muligens bidrar til å forkludre arbeidet til Stortingets eget utvalg.
Komiteen viser til vedlagte brev av 8. juni 1994 fra Forsvarsministeren vedrørende « Agnes Nygaard-Haug utvalget » og tar til etterretning at utvalget er ferdig med informasjonsinnsamlingen og at den endelige rapport vil foreligge i løpet av juni 1994.
Komiteen viser til Innst.S.nr.60 (1993-1994), « innstillingen fra den særskilte komiteen som ble nedsatt av Stortinget 8. desember 1993, om oppnevning av og mandat for en kommisjon som skal granske påstander om ulovlig overvåking », hvor det heter i vedtakets I punkt 6:
|
« Stortinget forutsetter at det materiale som måtte foreligge hos offentlige myndigheter fra andre undersøkelser som pågår eller er avsluttet, stilles til kommisjonens disposisjon. Stortinget forutsetter at alle offentlige arkiv og mulig annet materiale stilles til rådighet for kommisjonen. » |
Komiteen forutsetter at Nygaard Haug-utvalgets rapport og tilhørende materiale oversendes til den av Stortinget oppnevnte granskingskommisjon (« Lund-kommisjonen ») i samsvar med dette.
Komiteen viser til at Lund-kommisjonens leder, høyesterettsdommer Ketil Lund, i høring med komiteen ga uttrykk for at det ikke er hensiktsmessig at flere utvalg arbeider med de hemmelige tjenester samtidig, og at det etterforskningsmessig er viktig at den stortingsoppnevnte kommisjonen får avhøre relevante personer først.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, lederen, viser til at komiteen under høringen med Ketil Lund fikk forståelsen av at Lund-kommisjonens arbeide og konklusjon vil være uavhengig av om Nygaard Haug-utvalget konkluderer eller ikke før materialet oversendes.Dette medlem vil på denne bakgrunn anse at det ikke er nødvendig med overlevering av Nygaard Haug-utvalgets materiale umiddelbart og uten å konkludere. Grunnlaget for dokumentets konklusjon fra Carl I Hagen er dermed endret og vil ikke bli opprettholdt.
Under høringen redegjorde kommisjonsleder Ketil Lund for en del problemer i forholdet til Justisdepartementets historie-utvalg og at Stortingets presidentskap er orientert om dette. Komiteen er kjent med at saken er behandlet av Stortingets presidentskap. Komiteen viser for øvrig til Innst.S.nr.60 og går ikke nærmere inn på saken.
Komiteen har ellers intet å bemerke, viser til dokumentet og rår Stortinget til å fatte slikt
vedtak:
Dok.nr.8:53 (1993-1994) - Forslag fra stortingsrepresentant Carl I Hagen om å be Regjeringen nedlegge Nygaard Haug-utvalget og overføre utvalgets materiale til Lund-kommisjonen oppnevnt av Stortinget - vedlegges protokollen.
|
Oslo, i forsvarskomiteen, den 10. juni 1994. |
| Hans J Røsjorde, |
Ingvald Godal, |
Are Næss, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |
Brev fra Forsvarsdepartementet, statsråden, til forsvarskomiteen,datert 8. juni 1994.
Spørsmål vedrørende « Agnes Nygaard-Haug utvalget »
Jeg viser til redegjørelse i komiteen og forespørsel om et skriftlig svar.
Etter samtale med førstelagmann Agnes Nygaard-Haug, som leder for utvalget, ble jeg etter utvalgets møte tirsdag 24. mai meddelt at utvalget nå erklærte seg ferdig med informasjonsinnsamlingen og ville påbegynne arbeidet med de endelige konklusjoner. Jeg hadde tidligere fremholdt at jeg så det som meget viktig at utvalget foretok de endelige vurderinger og konklusjoner på bakgrunn av gjennomførte intervjuer og innsamlet materiale. Det er og var min oppfatning at dette utvalget, som hadde gjennomført informasjonsinnsamlingen var de eneste som kunne konkludere på bakgrunn av det innsamlede materialet. Lederen for utvalget har meddelt meg at den endelige rapport vil foreligge i løpet av juni.
På spørsmål fra komiteen hvorvidt utvalget spesielt har sett på « Lillehammer-saken », kan jeg meddele at etter at det ble kjent at etterretningens eventuelle påståtte engasjement i saken ville bli underlagt påtalemessig etterforskning, fant jeg det ikke riktig å be utvalget foreta en særskilt gransking av denne saken.
Dette ville etter min mening kunne medført en uheldig sammenblanding av granskingsutvalgets arbeid og påtalemyndighetenes kompetansemateriale. Dersom det gjennom granskingutvalgets arbeid fremkommer opplysninger som er relevante for denne spesielle saken, regner jeg med at det fremgår av den endelige rapporten.