Det vises i dokumentforslaget til at Norge, som medlem i Den europeiske union, vil være forpliktet av de traktatene og det regelverket som omfatter unionens medlemmer. Eventuelle avvik fra dette er nedfelt i den medlemskapsavtalen som er forhandlet fram mellom EU og Norge. I EUs traktatgrunnlag inngår det bestemmelser om overgangen til en økonomisk og monetær union. Den såkalte tredje fase i den økonomiske og monetære unionen er den ugjenkallelige innføringen av en felles valuta og etableringen av en felles sentralbank, heter det i forslaget.
Det heter videre at statsminister Gro Harlem Brundtland i Stortinget og i en kronikk i Aftenposten den 11. mai 1994 har skapt det inntrykk at Stortinget på et senere tidspunkt kan ta stilling til overgangen til unionens tredje fase, og at hun viser til en dom i den tyske forfatningsdomstolen. Det fremholdes at svært mange har en annen oppfatning av hva traktatforpliktelsene innebærer for Norge.
Det vises til at det vil være av stor betydning at en får klarhet i om Norge er forpliktet til å avskaffe kronen som valutaenhet og bli underlagt en felles uavhengig europeisk sentralbank innen 1. januar 1999. En slik oppklaring bør finne sted før det skal holdes folkeavstemning om norsk medlemskap i EU, heter det i forslaget.
Det vises videre til at Grunnlovens § 83 gir Stortinget anledning til å be Høyesterett komme med vurderinger av « juridiske Gjenstande ». Maastricht-traktatens bestemmelser om overgangen til tredje fase av den økonomiske og monetære unionen er av en slik art at Stortinget bør be Høyesterett komme med en juridisk betenkning som kan bidra til å avklare om Norge vil være bundet til å delta i unionens tredje faste, heter det i forslaget.
Forslaget lyder:
« Stortinget ber med hjemmel i Grunnlovens § 83 om en betenkning fra Høyesterett om Stortinget på selvstendig grunnlag vil kunne fatte beslutning om at Norge ikke skal delta i den økonomiske og monetære unionens tredje fase. »
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Kirsti Kolle Grøndahl, Brit Hoel, Thorbjørn Jagland og Ragna Berget Jørgensen, og fra Høyre, Kaci Kullmann Five, Jan Petersen og Anders Talleraas, viser til at Regjeringen legger til grunn at spørsmålet om norsk deltagelse i Den økonomiske og monetære unions tredje fase vil bli lagt fram for Stortinget før den endelige beslutningen blir fattet. Flertallet mener at det ikke er grunn til å be om Høyesteretts vurdering av dette spørsmålet. Flertallet viser for øvrig til omtalen av dette spørsmålet i St.meld. nr. 40 (1993-1994).
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Marit Arnstad, John Dale og Anne Enger Lahnstein, fra Sosialistisk Venstreparti, Erik Solheim, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Magne Bondevik, og medlemmet fra Arbeiderpartiet, Hallvard Bakke, viser til at det gjennom Traktaten om Den europeiske union er slått fast at det skal opprettes en økonomisk og monetær union og at den samme traktaten inneholder detaljerte bestemmelser om framdriften og vilkårene for denne unionen. I forbindelse med inngåelse av traktaten fikk Storbritannia og Danmark nedfelt særskilte protokoller som gir disse landene unntak fra forpliktelsen til å gå over i den tredje fase i den økonomiske og monetære unionen. Slike unntak er ikke aktuelt verken for andre medlemsland i EU eller for nye medlemsland.
Disse medlemmer har merket seg at det i den norske debatten synes å være noe forskjellige oppfatninger av i hvor stor grad Norge er bundet av tredje fase i den økonomiske og monetære unionen. Disse medlemmer vil i den forbindelse understreke at Norge verken ba om eller fikk noen egen protokoll om unntak fra den tredje fase. Når spørsmålet likevel er omdiskutert skyldes det ulik holdning til hvilke valgmuligheter norske myndigheter har når det gjelder overgangen til den tredje fase.
Disse medlemmer viser til artikkel 109 J og til protokoll i Traktaten om Den europeiske union om overgangen til den tredje fasen hvor det heter:
|
« De høye traktatparter erklærer at undertegningen av de nye traktatbestemmelsene om Den økonomiske og pengepolitiske union innebærer at Fellesskapets overgang til tredje fase av Den økonomiske og monetære union er ugjenkallelig. |
|
Alle medlemsstater skal derfor respektere Fellesskapets vilje til raskt å gå over til tredje fase, uansett om medlemsstatene oppfyller de nødvendige vilkår for innføringen av en felles valuta eller ikke, og ingen medlemsstat skal derfor hindre overgangen til tredje fase. |
|
Dersom datoen for å innlede tredje fase ikke er fastsatt innen utgangen av 1997, skal de berørte medlemsstater, Fellesskapets organer og øvrige berørte instanser foreta alt forberedende arbeid i løpet av 1998, slik at Fellesskapet blir i stand til ugjenkallelig å gå over til tredje fase 1. januar 1999, og slik at det blir mulig for ESB og ESSB å begynne all sin virksomhet fra denne dato. » |
Disse medlemmer vil peke på at den tyske forfatningsdomstolen har uttalt seg om dette spørsmålet og at det er behandlet i den tyske og nederlandske nasjonalforsamlingen. Vedtakene i den tyske og den nederlandske nasjonalforsamlingen dreier seg først og fremst om å vurdere de kriterier som er nedfelt i unionstraktaten. Beslutningene stiller ikke spørsmålstegn ved selve den forpliktelse landene har tatt på seg når det gjelder overgangen til tredje fase.
Disse medlemmer regner med at Stortinget kan behandle overgangen til tredje fase før Unionsrådet behandler ulike spørsmål som angår den økonomiske og monetære union. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at dersom Norge oppfyller kriteriene for tredje fase vil et pålegg fra Stortinget om at regjeringen i Unionsrådet skulle gå imot tredje fase være i strid med de forpliktelser som ligger i medlemskapsavtalen med EU. Disse medlemmer vil videre understreke at dersom Stortinget vedtar at Norge ikke skal gjennomføre tredje fase i en situasjon hvor vi etter oppfatningen til et kvalifisert flertall i Rådet oppfyller kriteriene, vil dette være å regne som et traktatbrudd.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti deler fullt ut det syn at alle land som oppfyller kravene til deltagelse i ØMUs tredje fase også er forpliktet av Unionstraktaten til å delta. Med unntak for Danmark og Storbritannia gjelder denne forpliktelsen også dersom et land selv ikke ønsker å være med i ØMUs tredje fase.
Dette medlem vil imidlertid peke på at det fra Statsministeren og andre medlemmer av Regjeringen er skapt inntrykk av at Norge i en slik situasjon har større grad av valgfrihet en det som ifølge Unionstraktaten er tilfelle. Dette medlem viser i den sammenhengen til uttalelsene som er sitert i Dok.nr.8:58 (1993-1994).
Dette medlem vil på denne bakgrunn gå inn for at Høyesterett foretar en vurdering av om Norge er forpliktet av Unionstraktaten til å delta i ØMUs tredje fase. En slik vurdering vil helt entydig kunne slå fast at det ligger både en automatikk i innføringen av tredje fase og en forpliktelse for medlemslandene til å delta i tredje fase i Unionstraktaten.
Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag:
« Stortinget ber med hjemmel i Grunnlovens § 83 om en betenkning fra Høyesterett om Stortinget på selvstendig grunnlag vil kunne fatte beslutning om at Norge ikke skal delta i Den økonomiske og monetære unionens tredje fase. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og medlemmet Hallvard Bakke viser til at Grunnlovens § 83 gir Stortinget mulighet til å innhente Høyesteretts betenkning om juridiske forhold. Disse medlemmer mener de traktatforpliktelser Norge i denne sammenheng har tatt på seg er klare og utvetydige. Disse medlemmer anser det derfor ikke som nødvendig å innhente noen nærmere vurdering av de forhold som reguleres i Traktaten om den europeiske union på dette området.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Fridtjof Frank Gundersen, fastslår at det på bred front i Stortinget er uenighet om et sentralt spørsmål av juridisk karakter. På denne bakgrunn finner dette medlem det riktig å be Norges høyeste juridiske organ, Høyesterett, uttale seg om spørsmålet, selv om den endelige fortolkning av EF-retten ligger under EF-domstolens enekompetanse.
Dette medlem finner at vårt demokrati er best tjent med at konsekvensene av vårt eventuelle EU-medlemskap er mest mulig klarlagt på forhånd. Når det gjelder de juridiske konsekvenser, bør man benytte seg av Høyesteretts spesielle kompetanse.
De politiske helhetsvurderinger bør så foretas av folket ved folkeavstemningen om norsk medlemsskap. Dette medlem har vanskelig for å forstå at noen kan ha motforestillinger mot å benytte seg av den mulighet til klargjøring som Grunnlovens § 83 åpner for.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet:
Stortinget ber med hjemmel i Grunnlovens § 83 om en betenkning fra Høyesterett om Stortinget på selvstendig grunnlag vil kunne fatte beslutning om at Norge ikke skal delta i Den økonomiske og monetære unionens tredje fase.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet, og rår Stortinget til å fatte følgende
vedtak:
Dok.nr.8:58 (1993-1994) - forslag fra stortingsrepresentantene Erik Solheim og Paul Chaffey om med hjemmel i Grunnlovens § 83 å be om Høyesteretts vurdering av om Norge er forpliktet til å delta i Den økonomiske og monetære unionens tredje fase - avvises.
|
Oslo, i utenrikskomiteen, den 26. september 1994.
|
| Haakon Blankenborg, |
Marit Arnstad, |
Anne Enger Lahnstein, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |