Mulig kryssubsidiering i Televerket - eks. 1
Konkurransevirksomheten får overta/benytte intellektuell kompetanse fra monopolvirksomheten uten kompensasjon. Kompetanseoverføringen kan også gjelde bevisst eller ubevisst overføring av kunnskap om konkurransevirksomhetens konkurrenter.
Oversikt over bemanningssituasjonen i Televerket/Norsk Telekom AS viste i utgangen av 93 at Terje Thon var bedriftsmarkedsdirektør i Televerket, samtidig som han satt som administrerende direktør i Norsk Telekom AS, administrerende direktør i TBK AS og styremedlem i Telemobil AS, Teletotal AS og Teleplus AS.
Den siste oppdatering av ledersjiktet innenfor Televerket viser at administrerende direktør i Televerket også er administrerende direktør i Norsk Telekom AS. Bedriftsmarkedsdirektøren, Terje Thon, er viseadministrerende direktør i Norsk Telekom AS, styreformann i TBK AS, Teletotal AS og Teleplus AS, ved siden av å være styremedlem i Telemobil AS.
Jan Gunnarsen, ansvarlig for markedskommunikasjon totalt inkl. TBK og Telemobil AS, uttalte i « Åpen linje » - Televerkets internavis, at han de siste månedene har benyttet 50 % av sin tid i TBK AS og 50 % av sin tid i Televerket.
Mulig kryssubsidiering i Televerket - eks. 2
Monopolvirksomheten gir eksklusive rettigheter til konkurransevirksomheten.
Televerket har kjøpt og finansiert THOR-satellitten. Datterselskapet Tele TV AS har eksklusiv rett til disponering av satellittens transpondere, med blant annet krav til markedet om å benytte Tele TVs programkort og kundeadministrasjon
Telemobil AS har eksklusive rettigheter som nettoperatør til NMT-nettet.
Telekatalog AS har enerett til salg av Televerkets adresser fra Televerkets database.
Mulig kryssubsidiering i Televerket - eks. 3
Monopolvirksomheten tilrettelegger servicetilbudet slik at behovene til egen konkurransevirksomhet blir bedre ivaretatt enn konkurrentenes.
Televerket og Televerkets forskningsinstitutt utviklet et eget krypteringssystem, Eurocrypt S, knyttet til satellittoverføring i D-MAC. Samtidig ble Televerkets ressurser benyttet i et samarbeid med Tandberg Telecom ved utviklingen av en egen satellittmottaker beregnet på dette konseptet. Konkurransevirksomheten Tele TV satte som krav at både overføringsstandard og krypteringsmetode skulle benyttes for alle programmer sendt over THOR-satellitten (finansiert og eid av monopolvirksomheten). Dette ga som resultat at hele den øvrige industri måtte tilpasse sine produkter til Televerkets/Tele-TVs overføringsstandard.
Televerkets forskningsinstitutt utvikler nå et informasjonssystem - « Video on demand ». Hvem betaler for dette prosjektet, og hvilken av konkurransevirksomhetene skal overta prosjektet og til hvilken pris?
Mulig kryssubsidiering i Televerket - eks. 4
Monopolet yter tjenester til konkurransevirksomheten som ikke er tilgjengelige for konkurrentene.
Statens teleforvaltning (STF) har i en klagesak fra en av TBKs konkurrenter avsagt kjennelse for at TBK Kabel-TV har blitt begunstiget av Televerket ved tildelingen av fiberkapasitet (ISDN-nettet).
Mulig kryssubsidiering i Televerket - eks. 5
Konkurransevirksomheten får tilgang til monopolets kundeinformasjon uten vederlag.
Telemobil AS har alene tilgang til arkivet over NMT-kunder, som før overdragelsen til datterselskapet var en del av monopolbedriften. Dette skaper en markedsmessig ubalanse i forhold til konkurrenten Netcom AS.
Mulig kryssubsidiering i Televerket - eks. 6
Monopolvirksomheten og konkurransevirksomheten kan gjennomføre felles koordinerte markedstiltak, eventuelt finansiert av monopolet.
Gjennomføringen av OL på Lillehammer er et godt eksempel på en felles markedsføring som skjedde under « teleparaplyen ». Både Televerket, som basisorganisasjon, og datterselskapene benytter hvert år meget store summer til markedsføring. Dette gir i seg selv en betydelig drahjelp til konkurransevirksomhetene.
Mulig kryssubsidiering i Televerket - eks. 7
Konkurransevirksomheten får overta aktiva fra monopolet til nedskrevne priser, som ikke reflekterer riktig verdi, eller får overta andre former for skjulte verdier.
Aktiva fra monopolvirksomheten skal overføres til datterselskapene til reelle verdier jf. St.prp. nr. 51. Dette er tydelig skjedd ved opprettelsen av Telemobil AS, men ikke ved opprettelsen av TBK, der overføringen skjedde til bokført verdi. Verdien besto så langt vi kjenner til blant annet av en stor kundemasse med leide hussentraler som var i en nedbetalingssituasjon. Kundemassen ble ved etableringen vurdert til netto 3 mill. kroner (« gamle vilkår ») og 157 mill. kroner (« nye vilkår »). TBK fikk senere en refusjon på 48 mill. kroner knyttet til kundemassen. TBK har i årene 88-91 hatt ca 230 mill. kroner i nettoinntekter av de samme avtaler, hvorav 155 mill. kroner i 88. Allerede første året hadde TBK med andre ord en nettoinntekt som er 40 % høyere enn den reelle kjøpesum. Av øvrig tallmateriale vedrørende TBK fremgår at overskuddet i perioden 88-91 langt vei er identisk med den « merverdi » som lå i leieavtalene.
Den omfattende servicevirksomheten som tidligere lå under Televerket, synes på tilsvarende måte å ha gitt inntekter til TBK langt ut over det beløp som ble betalt til Televerket for avtaleporteføljen.
Televerket investerte 9 mill. kroner i kabel-TV i 1983. Senere tilkom investering for mer enn 200 mill. kroner innen denne sektor, før TBK overtok virksomheten 1. januar 1988. Før overtakelsen foretok Televerket imidlertid en ekstraordinær nedskrivning på sine investeringer på kabelsiden med 122 mill. kroner (ref. St.prp. nr. 92). Denne « startpakke » har nødvendigvis gitt TBK Kabel-TV en ekstra god lønnsomhet og en unik markedsposisjon. Televerket har ikke mottatt utbytte, og TBK har ikke betalt inntektsskatt, verken til stat eller kommune i 88-91.
Mulig kryssubsidiering i Televerket - eks. 8
Åpen sammenblanding av monopol- og konkurransevirksomhet.
Telemobil AS sitter i dag med monopol på omsetning av NMT, mens selskapet er i direkte konkurranse med NetCom AS på GSM-siden. Telemobil AS er således i den situasjon at penger fra monopoldelen kan benyttes til subsidiering av utvikling og markedsbearbeiding av GSM-konseptet. Omsetningen av NMT har hittil vært svært innbringende, noe som blant annet har gitt seg utslag i at Telemobil AS har kunnet vise en avkastning før skatt på 40 % av egenkapitalen. Dette setter Telemobil AS i en unik markedsposisjon i den fremtidige konkurranse. Samtidig drar Telemobil AS naturlig nok fordel av å være et selskap under « telehatten ».
TBKs eget butikknett - Telehusene - omsetter bare Telemobil AS' programkort. Begge selskapene betaler en svært høy linjeleie til Televerket i forhold til andre sammenliknbare land. For Televerket er det imidlertid spørsmål om bondens hest og bondens havre, ikke minst hensyn tatt til at Telemobil AS på grunn av NMT-salget uansett viser et særdeles godt resultat.
Mulig kryssubsidiering i Televerket - eks. 9
Monopolvirksomheten tillater at konkurransevirksomheten bryter offentlige rammevilkår.
I St.meld. nr. 48 (1984-1985) fremgår det at Televerkets konkurransevirksomhet ikke skal omfatte salg av forbrukerelektronikk som radio, TV o.l. Denne presisering er ikke endret i senere stortingsmeldinger. Til tross for denne forutsetning, har TBK markedsført og solgt satellittmottakere, parabolutstyr o.l. gjennom sine Telehus, samt forsøkt markedsført slikt utstyr gjennom postordre og oppsøkende salg. Denne salgsmetoden er imidlertid blitt kritisert så sterkt i massemedia, senest i et eget program i TV 2, at den nå er nedlagt fra TBKs side.
Mulig kryssubsidiering i Televerket - eks. 10
Monopol- og konkurransevirksomhet samlokaliseres.
Televerket leier ut sine telebutikker, omdannet til Telehus, til TBK. Denne virksomheten ga tidligere et underskudd, og samlokalisering med TBKs virksomhet skjedde uten at andre markedsaktører fikk samme mulighet.
Samlokaliseringen innebærer at TBK betaler leie for lokalene, samtidig som Televerket opprettholder sin servicevirksomhet overfor telefonkunder m.v. Det synes hevet over tvil at Televerkets kunder blir anbefalt « konkurranseprodukter » fra TBKs virksomhet i samme lokaler. Det er også spørsmål om fordeling av markedsførings- og andre kostnader.
TBK Telehuset har hittil åpnet 24 Telehus. Adm.dir. Bjørn Maarud i TBK Telehuset uttalte tidligere til bladet « Elektrohandel » at Telehusene skal bli landets sterkeste distribusjonskanal innenfor det aktuelle produktspekter. Produktspektret inneholder elektronikkprodukter til både forbrukere og næringsliv. Maarud uttaler at samlokalisering med Televerket står sentralt i TBKs strategi.
Mulig kryssubsidiering i Televerket - eks. 11
Konkurransevirksomhetens prispolitikk som følge av kryssubsidiering.
En rekke produsenter/importører av hussentraler har fra '88 til '92 nedlagt sin salgsvirksomhet av disse produkter. De mest kjente er Bosch, Philips, Esselte/At&T og Siemens, samtidig som Eriksson ble kjøpt av TBK. I 1988 hadde Statens teleforvaltning godkjent 17 importører av hussentraler i Norge. I september '93 var det kun 6 selskaper tilbake. Det er usikkert om reduksjon av antall aktører ene og alene har sammenheng med TBKs prispolitikk, men hensyn tatt til TBKs utgangspunkt for konkurranse, hevder mange bransjeaktører at opprinnelige monopolpenger ble benyttet til å overta det meste av markedet.
Mulig kryssubsidiering i Televerket - eks. 12
Monopolets personellressurser tillates benyttet gratis eller eller uten å betale full markedspris. Dette kan gjelde markedskompetanse, forskningskapasitet, administrasjon og annen arbeidskraft.
Televerkets Nye Muligheter (TNM) ligger under Televerket og er en tapsbringende virksomhet. Betydelige deler av ressursene leies ut/benyttes i forbindelse med oppdrag fra datterselskaper, f.eks. TBK Kabel-TV. Det ligger i sakens natur at konkurranseselskapene kan mistenkes for kjøp av « billig arbeidskraft ».
Mulig kryssubsidiering i Televerket - eks. 13
Konkurransevirksomheten kan dra fordel av monopolvirksomhetens utdanningsvirksomhet, f.eks. ved at personer ansettes og opplæres systematisk i monopolvirksomheten, for deretter å bli overført til konkurransevirksomheten.
Vi har ikke grunnlag for å hevde at konkurransevirksomheten oppnår særfordeler, men en må kunne anta at Televerkets forskjellige utdanningsinstitusjoner også benyttes av datterselskapene.
Mulig kryssubsidiering i Televerket - eks. 14
Monopolvirksomheten kjøper og bærer teknisk og økonomisk risiko for « tunge » investeringer, som anvendes av begge parter.
Et eksempel her er THOR-satellitten, men det kan i prinsippet gjelde en rekke « tunge » investeringer, som både Televerket og datterbedriftene direkte eller indirekte kan dra nytte av, uten at andre aktører i markedet får den samme mulighet, eventuelt til samme pris.
Mulig kryssubsidiering i Televerket - eks. 15
Monopolvirksomheten gir lån/store kapitalinvesteringer til konkurransevirksomheten gratis eller under markedsrente.
Konkurransevirksomhetene finansieres av Norsk Telekom AS (morselskap for konkurranseselskapene). Telekom finansieres av Televerket. Kan Telekom oppta lån i Televerket? I så fall til hvilken rente? Betaler Telekom og/eller andre datterselskaper utbytte til Televerket? Hva betaler f.eks. Tele-TV i leie for bruk av transponderne på THOR-satellitten? Hvilke krav setter Telekom, eventuelt Tele-TV eller andre datterselskaper til avkastning i eget selskap?
Vi har ikke svar på disse spørsmålene, men de er etter vår mening særdeles relevante for eventuell kryssubsidiering.