DOK.NR.8:54 (1993-1994) SPØRSMÅL OM KRIGSPENSJON FOR VETERANENE FRA ALTA BATALJON
1. Innledning Jeg viser til sosialkomiteens brev av 9. september med vedlegg.
I Dok.nr.8:54 (1993-1994) foreslår stortingsrepresentantene Johanne Gaup og Bjørg Hope Galtung at Stortinget skal be Regjeringen vurdere innvilging av krigspensjon for veteranene fra Alta bataljon.
Etter det opplyste vurderer veteraner fra Alta bataljon å gå rettens vei for å få krigspensjon.
Innledningsvis bemerkes at Norge ikke har noen alminnelig veteranpensjon som belønning for krigsinnsats. Våre krigspensjoneringslover er en invalidepensjon som skal dekke tapt arbeidsinntekt på grunn av krigsskade.
Det er følgelig ikke spørsmål om anerkjennelse av krigsinnsats som er problemet for en del deltakere i Alta bataljon som har fått avslag på krigspensjon. Problemet er at krigspensjon er avslått - enten fordi tilstrekkelig uførhet/invaliditet ikke er påvist eller at eventuell uførhet/invaliditet ikke anses forårsaket av krigspåkjenning.
Krigspensjon til militærpersoner som tjenestegjorde under krigen 1940-1945, reguleres av lov av 13. desember 1946 om krigspensjonering for militærpersoner - hovedloven, og av tilleggslov til krigspensjoneringslovene av 22. mars 1968.
Etter begge lovene kan deltakerne søke om krigspensjon på individuell basis. Deltakerne i Alta bataljonen og Narvik-felttoget kan således få krigspensjon etter hovedloven av 1946 hvis uførheten skyldes en skade eller en sykdom som ble påført under tjenesten.
Når det gjelder kravet til årsakssammenheng etter hovedloven, ble det i 1986 satt ned et utvalg for å finne fram til kriterier for et forenklet opplegg som trygdeetaten kunne benytte. Hensikten var at personer/grupper som hadde vært utsatt for slike påkjenninger at senvirkninger vil kunne påregnes, skulle kunne tilstås krigspensjon uten individuell påvisning av at uførhet/invaliditet skyldes krigsskade.
Eitinger-utvalget har således gjort det noe enklere for spesielle grupper å få krigspensjon, men utelukker på den annen side ingen på individuelt grunnlag.
Eitinger-utvalget kom som kjent til at deltakere ved Alta bataljon som gruppe betraktet ikke hadde vært utsatt for slike påkjenninger under kampene at psykiske senvirkninger med rimelighet kan forventes. Det ble her lagt vekt på at deltakerne var trenet, kjempet mot en tallmessig underlegen fiende og hadde få døde og sårede. Det vises til vedlagte rapport fra Eitingerutvalget, s. 34. De kriteriene for påkjenningsnivået som Eitinger-utvalget har utarbeidet, er basert på en omfattende medisinsk forskning omkring senskader som følge av krig og katastrofe.
Deltakere i Alta bataljon og Narvik felttoget for øvrig (tilsammen over 10.000 mann), var utsatt for store belastninger særlig av fysisk art under de krevende krigsoperasjonene ved Narvik og gjorde en betydelig innsats under krigen. Som gruppe anses de som nevnt ikke å ha vært utsatt for slike påkjenninger at psykiske senskader med rimelighet kan forventes for de fleste. Individuelt kan imidlertid mange ha vært utsatt for en slik usedvanlig hard påkjenning at vilkårene for krigspensjon er til stede.
Etter tilleggsloven av 1968 kan deltakerne få krigspensjon hvis de har fått sin ervervsevne nedsatt med minst 50 % og under krigen var utsatt for en usedvanlig hard påkjenning. Noen direkte årsakssammenheng kreves ikke etter tilleggsloven.
Bl.a. på bakgrunn av en høyesterettsdom fra februar 1991 og en lagmannsrettsdom av 22. april 1991 vil det neppe være rettslig holdbart å legge til grunn at alle som deltok i kampene ved Narvik oppfyller kravet om usedvanlig hard påkjenning, slik det kreves etter tilleggsloven av 1968.
En eventuell endring av påkjenningskravene i tilleggsloven, måtte dessuten følges av en lavere uføregrad enn 50 % dersom man gjennom lovendring skulle imøtekomme kravet om krigspensjon fra deltakerne i Alta bataljon.
2. Gjennomgåelse av aktuelle saker Nevnte spørsmål om krigspensjon ble tatt opp under Stortingets budsjettbehandling høsten 1993. Det vises nærmere til departementets to brev til sosialkomiteen av 15. og 16. november 1993 (kopier vedlagt).
I B.innst.S.nr.11 (1993-1994) uttalte komiteen bl.a.:
|
« Komiteen viser til at den norske krigspensjonsordningen ikke er en alminnelig veteranpensjonering for krigsdeltakere, men at krigspensjon kan tilstås etter individuell vurdering. Komiteen er kjent med at mange veteraner, deriblant deltakere i Alta- og Narvik-bataljonene, mener at de tilkommer krigspensjon. Komiteen vil derfor be departementet sørge for at de aktuelle trygdekontorer er behjelpelig med å gjennomgå aktuelle saker, slik at det kan foretas en ny vurdering av om de kan tilstås krigspensjon. » |
Departementet har tatt komiteens henstilling opp med trygdeetaten. Rikstrygdeverket har hentet frem aktuelle avslagssaker og foretatt en fornyet individuell vurdering av disse i forhold til gjeldende rett.
Når det gjelder spørsmålet om « usedvanlig hard påkjenning » etter tilleggsloven er avslagssakene tidligere forelagt Det rådgivende utvalg i krigspensjoneringssaker. Rikstrygdeverket har gått gjennom utvalgets arkiv og funnet 45 saker som var avslått i tiden 1968-1990. I 18 av sakene er søkeren eller hans enke i live. Disse sakene har på nytt vært forelagt for Det rådgivende utvalg og er deretter behandlet av Rikstrygdeverket. Bare en sak ble omgjort. I denne saken hadde vedkommende en del påkjenninger under krigen i tillegg til tjenesten i Alta bataljon. De øvrige avgjørelsene ble ansett for å være i samsvar med gjeldende rett.
Søknader om krigspensjon som er avslått fordi vedkommende ikke fyller kravet om tap av minst 50 % av arbeidsevnen har ikke vært gjennomgått på nytt. Rikstrygdeverket regner med at praksis har vært ensartet på dette området.
Sosialkomiteen nevner foruten Alta - også « Narvik-bataljonene ». Rikstrygdeverket opplyser at saker som gjelder disse deltakerne har vært gjennomgått på nytt etter en dom i Hålogaland lagmannsrett av 13. juni 1991.
3. Nærmere om eventuelle lovendringer Departementet vil bemerke at alle deltakere i Alta bataljon som er påført krigsskade, får krigspensjon.
Som nevnt innledningsvis gjelder problemet krigsdeltakere som ikke kan vise til en direkte krigsskade, men mener å ha fått psykiske senskader særlig i eldre år.
Etter departementets oppfatning tilsier gjeldende rett at det er nødvendig med en lovendring dersom deltakere i Alta bataljonen og Narvik-bataljonene for øvrig skal kunne innvilges krigspensjon uten en individuell vurdering.
Legges til grunn at ca 10 % av deltakerne i Narvik-felttoget blir tilgodesett ved en eventuell lovendring, innebærer det en budsjettmessig oppfølging på 70 mill. kroner. Fortsatt vil mange få avslag fordi man ikke oppfyller kravene til invaliditet.
Skal tilsvarende liberalisering foretas for andre innsatsgrupper, tilsier det merutgifter på 350 mill. kroner.
Spørsmålet blir om det i så fall ville være mer hensiktsmessig å etablere en nyordning med en veteranpensjon som belønning for krigsinnsats uten krav til invaliditet. De aller fleste krigspensjonister har i dag folketrygdens alderspensjon, og en veteranpensjon kunne eventuelt gis som en supplerende ytelse. En eventuell slik veteranpensjon til nålevende krigsdeltakere vil i dag omfatte ca 70.000 personer. »