Forslagsstillerne viser i dokumentet til at veteraner fra Alta Bataljon tidligere har blitt vurdert innvilget krigspensjon for sin innsats på Narvik-fronten 9. april - 8. juni 1940 av et utvalg som Sosialdepartementet ba Rikstrygdeverket nedsette i 1986. Konklusjonen ble at de ikke hadde vært utsatt for så store påkjenninger disse dagene at det ga alminnelig rett til pensjon.
Forslagsstillerne framholder at Alta Bataljon gjennomførte et sammenhengende og svært strabasiøst felttog på 50 døgn ved Narvik-fronten, og at den var utsatt for 24 tunge angrep.
Det vises videre til at Forsvarets Overkommando ved Forsvarssjefen ved brev av 14. januar 1992 anmodet Forsvarsdepartementet om at spørsmålet om krigspensjon for deltakerne i kampene ved Narvik 9. april 1940 blir tatt opp med Rikstrygdeverket. Forsvarssjefens vurdering av de belastninger som disse soldatene som gruppe var utsatt for, er at det var en « usedvanlig hard påkjenning ». Høsten 1992 uttalte daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg at Regjeringen vurderer å gi deltakerne i Alta Bataljon oppreisning. Det har ikke skjedd noe siden, med unntak av en bemerkning i B.innst.S.nr.II (1993-1994).
Det opplyses at veteranene fra Alta Bataljon nå vurderer å gå rettens vei for å få krigspensjon. Etter forslagsstillernes mening vil det bli en ekstra skamplett på vårt krigsoppgjør dersom de forholdsvis få gjenlevende Alta-veteranene må anlegge sak for å vinne sin rett.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen vurdere innvilgning av krigspensjon for veteranene fra Alta Bataljon. »
Sosialkomiteen ba i brev av 9. september 1994 om sosialministerens uttalelse til det foreliggende forslaget. Svarbrev av 26. september 1994 er vedlagt.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen og Øye, medlemmene fra Høyre, Gabrielsen og Høegh og medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Svarstad Haugland, viser til B.innst.S.nr.11 (1993-1994) hvor departementet ble bedt om å sørge for at de aktuelle trygdekontor er behjelpelig med å gjennomgå aktuelle saker, slik at det kan foretas en ny vurdering av om krigspensjon kan tilstås.
Departementet har tatt komiteens henstilling opp med trygdeetaten. Rikstrygdeverket har hentet fram aktuelle avslagssaker og foretatt en fornyet individuell vurdering av disse i forhold til gjeldende rett.
Når det gjelder spørsmålet om « usedvanlig hard påkjenning » etter tilleggsloven, er avslagssakene tidligere forelagt Det rådgivende utvalg i krigspensjoneringssaker. Rikstrygdeverket har gått gjennom utvalgets arkiv og funnet 45 saker som var avslått i tiden 1968-1990. I 18 av sakene er søkeren eller hans enke i live. Disse sakene har på nytt vært forelagt for Det rådgivende utvalg og er deretter behandlet av Rikstrygdeverket. Bare en sak ble omgjort.
Flertallet vil bemerke at alle deltakere i Alta Bataljon som er påført krigsskade, får krigspensjon, i likhet med andre krigsdeltakere i samme situasjon.
Flertallet har merket seg at Eitinger-utvalgets vurdering ikke underkjenner Alta Bataljons krigsinnsats, men at de som gruppe ikke anses å ha vært utsatt for slike påkjenninger at senskader med rimelighet kan forventes for de fleste. Individuelt kan imidlertid mange ha vært utsatt for en slik usedvanlig hard påkjenning at vilkårene for krigspensjon er til stede. Flertallet er enig i dette.
Flertallet vil understreke at krigspensjonsordningen ikke er en alminnelig veteranpensjon for krigsdeltakere, men at krigspensjon kun kan tilstås etter individuell vurdering.
Flertallet vil på denne bakgrunn ikke støtte forslaget.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken og medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Sortåsløkken, vil understreke at Eitinger-utvalgets uttalelser ikke gir grunnlag for avslag med hensyn til krigspensjon.
Disse medlemmer vil også vise til at deltakere ved Alta Bataljon var utsatt for store belastninger særlig av fysisk art, samtidig som de kampene disse deltok i, var spesielt langvarige, og de gjorde en betydelig innsats under krigsoperasjonene i Narvik. Disse medlemmer går inn for at disse veteranene behandles som en gruppe, og at det innvilges krigspensjon til denne gruppen.
Disse medlemmer vil understreke at det er en æressak å gjøre opp siste rest av krigsregnskapet, slik at ingen føler at deres innsats var mindre verd enn andres under den annen verdenskrig.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen vurdere innvilgning av krigspensjon for veteranene fra Alta Bataljon. »
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Alvheim, støtter forslaget i Dok.nr.8:54 fremsatt av stortingsrepresentantene Johanne Gaup og Bjørg Hope Galtung om å innvilge krigspensjon for de gjenlevende veteranene fra Alta Bataljon.
Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet alltid har vært en pådriver for at de som gjorde en heroisk innsats på ulike områder under det tyske overfallet på Norge og okkupasjonen siden, både ute og hjemme, skulle få en verdig krigspensjon.
Dette medlem viser i denne forbindelse til Dok.nr.8:28 av 8. mai 1987, fremsatt av stortingsrepresentant Carl I Hagen, og dette medlem tillater seg å sitere en del av begrunnelsen i nevnte forslag:
|
« Da frigjøringen etter den annen verdenskrig inntrådte for i dag 42 år siden og Norge igjen var fritt, var det på alle hold i folket enstemmighet om å gjennomføre en god pensjonsordning for krigens ofre. Fremskrittspartiets stortingsgruppe er kommet til at gjeldende pensjonsordning ikke tilfredsstiller dette ønsket i den grad som burde vært gjort. Vanlig moralsk oppfatning tilsier etter gruppens mening at flere av de avslag som er gitt på søknad om krigspensjonering burde vært innvilget. Det tas derfor opp forslag om å endre tilleggsloven om krigspensjonering ved at i loven spesielt nevnes at den også skal omfatte militærpersoner som deltok i felttoget i Norge i 1940, militærpersoner som deltok i operasjonen i Finnmark fra november 1944 til mai 1945 og bakkemannskaper på kontinentet. Videre tas det opp forslag om at kravet om « usedvanlig hard påkjenning » endres til « hard påkjenning » og tapet i ervervsevne som kreves reduseres fra 50 % til 25 %. Endelig tas opp forslag om at søknader som tidligere er avslått kan tas opp igjen til fornyet behandling etter at disse endringer er gjennomført. » |
Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet:
Stortinget ber Regjeringen vurdere innvilgning av krigspensjon for veteranene fra Alta Bataljon.
Komiteen viser til dokumentet og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Dok.nr.8:54 (1993-1994) - Forslag fra stortingsrepresentantene Johanne Gaup og Bjørg Hope Galtung om at Stortinget ber Regjeringen vurdere innvilging av krigspensjon for veteranene fra Alta Bataljon - bifalles ikke.
|
Oslo, i sosialkomiteen, den 26. oktober 1994.
|
| Sylvia Brustad, |
Mimmi Bæivi, |
Valgerd Svarstad Haugland, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |
DOK.NR.8:54 (1993-1994) SPØRSMÅL OM KRIGSPENSJON FOR VETERANENE FRA ALTA BATALJON
1. Innledning Jeg viser til sosialkomiteens brev av 9. september med vedlegg.
I Dok.nr.8:54 (1993-1994) foreslår stortingsrepresentantene Johanne Gaup og Bjørg Hope Galtung at Stortinget skal be Regjeringen vurdere innvilging av krigspensjon for veteranene fra Alta bataljon.
Etter det opplyste vurderer veteraner fra Alta bataljon å gå rettens vei for å få krigspensjon.
Innledningsvis bemerkes at Norge ikke har noen alminnelig veteranpensjon som belønning for krigsinnsats. Våre krigspensjoneringslover er en invalidepensjon som skal dekke tapt arbeidsinntekt på grunn av krigsskade.
Det er følgelig ikke spørsmål om anerkjennelse av krigsinnsats som er problemet for en del deltakere i Alta bataljon som har fått avslag på krigspensjon. Problemet er at krigspensjon er avslått - enten fordi tilstrekkelig uførhet/invaliditet ikke er påvist eller at eventuell uførhet/invaliditet ikke anses forårsaket av krigspåkjenning.
Krigspensjon til militærpersoner som tjenestegjorde under krigen 1940-1945, reguleres av lov av 13. desember 1946 om krigspensjonering for militærpersoner - hovedloven, og av tilleggslov til krigspensjoneringslovene av 22. mars 1968.
Etter begge lovene kan deltakerne søke om krigspensjon på individuell basis. Deltakerne i Alta bataljonen og Narvik-felttoget kan således få krigspensjon etter hovedloven av 1946 hvis uførheten skyldes en skade eller en sykdom som ble påført under tjenesten.
Når det gjelder kravet til årsakssammenheng etter hovedloven, ble det i 1986 satt ned et utvalg for å finne fram til kriterier for et forenklet opplegg som trygdeetaten kunne benytte. Hensikten var at personer/grupper som hadde vært utsatt for slike påkjenninger at senvirkninger vil kunne påregnes, skulle kunne tilstås krigspensjon uten individuell påvisning av at uførhet/invaliditet skyldes krigsskade.
Eitinger-utvalget har således gjort det noe enklere for spesielle grupper å få krigspensjon, men utelukker på den annen side ingen på individuelt grunnlag.
Eitinger-utvalget kom som kjent til at deltakere ved Alta bataljon som gruppe betraktet ikke hadde vært utsatt for slike påkjenninger under kampene at psykiske senvirkninger med rimelighet kan forventes. Det ble her lagt vekt på at deltakerne var trenet, kjempet mot en tallmessig underlegen fiende og hadde få døde og sårede. Det vises til vedlagte rapport fra Eitingerutvalget, s. 34. De kriteriene for påkjenningsnivået som Eitinger-utvalget har utarbeidet, er basert på en omfattende medisinsk forskning omkring senskader som følge av krig og katastrofe.
Deltakere i Alta bataljon og Narvik felttoget for øvrig (tilsammen over 10.000 mann), var utsatt for store belastninger særlig av fysisk art under de krevende krigsoperasjonene ved Narvik og gjorde en betydelig innsats under krigen. Som gruppe anses de som nevnt ikke å ha vært utsatt for slike påkjenninger at psykiske senskader med rimelighet kan forventes for de fleste. Individuelt kan imidlertid mange ha vært utsatt for en slik usedvanlig hard påkjenning at vilkårene for krigspensjon er til stede.
Etter tilleggsloven av 1968 kan deltakerne få krigspensjon hvis de har fått sin ervervsevne nedsatt med minst 50 % og under krigen var utsatt for en usedvanlig hard påkjenning. Noen direkte årsakssammenheng kreves ikke etter tilleggsloven.
Bl.a. på bakgrunn av en høyesterettsdom fra februar 1991 og en lagmannsrettsdom av 22. april 1991 vil det neppe være rettslig holdbart å legge til grunn at alle som deltok i kampene ved Narvik oppfyller kravet om usedvanlig hard påkjenning, slik det kreves etter tilleggsloven av 1968.
En eventuell endring av påkjenningskravene i tilleggsloven, måtte dessuten følges av en lavere uføregrad enn 50 % dersom man gjennom lovendring skulle imøtekomme kravet om krigspensjon fra deltakerne i Alta bataljon.
2. Gjennomgåelse av aktuelle saker Nevnte spørsmål om krigspensjon ble tatt opp under Stortingets budsjettbehandling høsten 1993. Det vises nærmere til departementets to brev til sosialkomiteen av 15. og 16. november 1993 (kopier vedlagt).
I B.innst.S.nr.11 (1993-1994) uttalte komiteen bl.a.:
|
« Komiteen viser til at den norske krigspensjonsordningen ikke er en alminnelig veteranpensjonering for krigsdeltakere, men at krigspensjon kan tilstås etter individuell vurdering. Komiteen er kjent med at mange veteraner, deriblant deltakere i Alta- og Narvik-bataljonene, mener at de tilkommer krigspensjon. Komiteen vil derfor be departementet sørge for at de aktuelle trygdekontorer er behjelpelig med å gjennomgå aktuelle saker, slik at det kan foretas en ny vurdering av om de kan tilstås krigspensjon. » |
Departementet har tatt komiteens henstilling opp med trygdeetaten. Rikstrygdeverket har hentet frem aktuelle avslagssaker og foretatt en fornyet individuell vurdering av disse i forhold til gjeldende rett.
Når det gjelder spørsmålet om « usedvanlig hard påkjenning » etter tilleggsloven er avslagssakene tidligere forelagt Det rådgivende utvalg i krigspensjoneringssaker. Rikstrygdeverket har gått gjennom utvalgets arkiv og funnet 45 saker som var avslått i tiden 1968-1990. I 18 av sakene er søkeren eller hans enke i live. Disse sakene har på nytt vært forelagt for Det rådgivende utvalg og er deretter behandlet av Rikstrygdeverket. Bare en sak ble omgjort. I denne saken hadde vedkommende en del påkjenninger under krigen i tillegg til tjenesten i Alta bataljon. De øvrige avgjørelsene ble ansett for å være i samsvar med gjeldende rett.
Søknader om krigspensjon som er avslått fordi vedkommende ikke fyller kravet om tap av minst 50 % av arbeidsevnen har ikke vært gjennomgått på nytt. Rikstrygdeverket regner med at praksis har vært ensartet på dette området.
Sosialkomiteen nevner foruten Alta - også « Narvik-bataljonene ». Rikstrygdeverket opplyser at saker som gjelder disse deltakerne har vært gjennomgått på nytt etter en dom i Hålogaland lagmannsrett av 13. juni 1991.
3. Nærmere om eventuelle lovendringer Departementet vil bemerke at alle deltakere i Alta bataljon som er påført krigsskade, får krigspensjon.
Som nevnt innledningsvis gjelder problemet krigsdeltakere som ikke kan vise til en direkte krigsskade, men mener å ha fått psykiske senskader særlig i eldre år.
Etter departementets oppfatning tilsier gjeldende rett at det er nødvendig med en lovendring dersom deltakere i Alta bataljonen og Narvik-bataljonene for øvrig skal kunne innvilges krigspensjon uten en individuell vurdering.
Legges til grunn at ca 10 % av deltakerne i Narvik-felttoget blir tilgodesett ved en eventuell lovendring, innebærer det en budsjettmessig oppfølging på 70 mill. kroner. Fortsatt vil mange få avslag fordi man ikke oppfyller kravene til invaliditet.
Skal tilsvarende liberalisering foretas for andre innsatsgrupper, tilsier det merutgifter på 350 mill. kroner.
Spørsmålet blir om det i så fall ville være mer hensiktsmessig å etablere en nyordning med en veteranpensjon som belønning for krigsinnsats uten krav til invaliditet. De aller fleste krigspensjonister har i dag folketrygdens alderspensjon, og en veteranpensjon kunne eventuelt gis som en supplerende ytelse. En eventuell slik veteranpensjon til nålevende krigsdeltakere vil i dag omfatte ca 70.000 personer. »