Kap. 8 behandler de ulike forutsetninger for norsk deltakelse i forskjellige operasjoner og konkluderer med departementets anbefalinger:
| - |
Norge bør fortsatt legge vekt på aktiv medvirkning både i NATO og i FNs fredsbevarende operasjoner og operasjoner med adgang til bruk av makt. Deltakelse i operasjoner under KSSE og VEU synes foreløpig mindre aktuelt, men muligheten for dette bør holdes åpen. |
| - |
Norge har gode forutsetninger for å delta i tradisjonelle fredsbevarende operasjoner, men bør også kunne delta i de nye operasjonene som har et noe utvidet mandat i forhold til de tradisjonelle operasjonene. Vi vil også etterhvert få styrker som på kort varsel kan anvendes til slike formål, i første rekke IRF-styrkene. Det er imidlertid viktig å unngå at disse styrkene blir utplassert i langvarige oppdrag i utlandet. Etter den innledende fasen bør styrkene erstattes av enheter fra FN-beredskapsstyrken. |
| - |
Deltakelse i regulære fredsopprettende operasjoner bør først og fremst konsentreres om bidrag med støttefunksjoner. Norge har i liten grad muligheter til å delta med større avdelinger, noe som er en forutsetning dersom styrkene skal delta i regulære stridshandlinger. De norske avdelinger som kommer nærmest i å oppfylle de krav som stilles, er IRF-styrkene. Muligheten for deltakelse med mindre ordinære kampavdelinger kan ikke utelukkes. Et norsk bidrag med kampstyrker over lengre tid vil imidlertid kunne bli vanskelig. Beslutninger om slik deltakelse må blant annet baseres på grundige vurderinger knyttet til personellets sikkerhet, operasjonens kommando- og kontrollapparat og enhetenes betydning og mulighet for å kunne bidra til å løse oppdraget på en kosteffektiv måte. |
| - |
For å sikre at Norge vil være i stand til å oppfylle sine internasjonale forpliktelser, må det gis adgang til å beordre yrkesbefal til tjeneste i utlandet også utenfor NATO-området. Beordringsadgang vil kun gjelde befal som får yrkestilsetting etter at ny lov er trådt i kraft. Derfor vil det være behov for å etablere overgangsordninger som sikrer at Norge har et tilstrekkelig antall fast tilsatte yrkesbefal til å kunne være i stand til å oppfylle landets internasjonale forpliktelser. Det anbefales at yrkesbefal anmodes om frivillig å melde seg villige til å ta beordring, slik at Forsvaret allerede i utgangspunktet får en gruppe som kan beordres. Det forutsettes at befal som skal tjenestegjøre i IRF-styrkene er villige til å la seg beordre til internasjonale operasjoner. Etter hvert som det blir stadig flere yrkesbefal i Forsvaret som har skrevet under den nye type kontrakt, vil behovet for overgangsordninger bli gradvis mindre. |
| - |
For vernepliktige som inngår i IRF-styrkene må det avtalefestes at mannskapene er villige til å la seg beordre til tjeneste i utlandet. I det øyeblikk soldatene har skrevet under kontrakt om tjenestegjøring i styrkene, vil de vernepliktige således bli avskåret fra muligheten til på nytt å bekrefte sin villighet i det øyeblikk tjeneste i et konkret oppdrag skulle bli aktuelt. |
|
Personell som har inngått kontrakt om å inngå i FN-beredskapsstyrken gis som i dag i praksis anledning til såkalt «dobbelt frivillighet», det vil si på nytt å bekrefte sin villighet til å delta i et konkret oppdrag. |
| - |
Når det besluttes at NATO skal gjennomføre en operasjon, og norske offiserer allerede er avgitt til vedkommende NATO-avdeling, må offiserenes kontrakter utformes slik at de må kunne beordres. Dette gjelder for eksempel personell som er avgitt til NATOs overvåkningsfly (NAEW) samt stabsoffiserer. Tilsvarende må også være tilfelle dersom deler av NATOs kommandoapparat er blitt avgitt i CJTF-sammenheng for å gjennomføre et FN-mandat. |
| - |
Forsvarsdepartementet har forberedt et lovforslag om tjenestegjøring i norske styrker utenfor landets grenser. Gitt Stortingets tilslutning til opplegget, vil lovforslaget kunne bli framlagt for Stortinget relativt snart. |