Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, lederen, Bakke, Kullmann Five, Kolle Grøndahl, Gundersen, Hoel, Jagland, Berget Jørgensen, Petersen og Talleraas, understreker at fremveksten av et globalt regelverk for handel innen rammen av Generalavtalen om tolltariffer og handel (GATT) har vært en viktig faktor i den enestående økonomiske fremgangen verden har opplevd i etterkrigstiden. GATT har bidratt til å legge rammene for en stadig økende verdenshandel - noe som igjen har ført til økt økonomisk vekst og økt velferd.
GATT har siden opprettelsen i 1947 vært gjennom flere runder med forbedringer og utvidelser. Gjennom den siste forhandlingsrunden som pågikk fra september 1986 til april 1994 (Uruguay-runden) blir GATT videreutviklet og de internasjonale regler for handel på globalt nivå blir styrket. Denne forhandlingsrunden er den mest omfattende i GATTs historie.
Som det eneste globale forum for handelssamarbeid spiller GATT en viktig rolle. Flertallet mener at resultatene fra Uruguay-runden er noe av det viktigste som har skjedd i forholdet mellom nord og sør på lang tid. At utviklingslandene selv legger stor vekt på GATT-samarbeidet vises gjennom en stadig økende tilslutning til avtalen fra utviklingslandene. I alt 90 av dagens 123 medlemsland i GATT er utviklingsland. Flertallet vil også understreke at gruppen av utviklingsland ikke er noen ensartet gruppe. Det er store forskjeller mellom utviklingslandene når det gjelder utviklingsnivå. Flertallet vil i denne sammenheng vise til at utviklingslandene som gruppe vil tjene på resultatet av Uruguay-runden, både som følge av bedre markedsadgang og reduserte tollsatser som vil øke eksporten og inntektene til utviklingslandene.
Flertallet understreker at man i den alvorlige økonomiske stagnasjonsperioden i begynnelsen av 80-tallet opplevde økende tendens til bilateralisering av handelsforbindelser som følge av sterke proteksjonistiske strømninger.
Flertallet vil vise til at det har vært bred nasjonal enighet om betydningen av GATT for å ivareta Norges handelspolitiske interesser. I Innst.S.nr.181 (1989-1990) uttalte komiteen enstemmig følgende:
|
« Arbeidet med å styrke GATT er av stor viktighet både handelspolitisk og utenrikspolitisk. Med Norges åpne utenriksøkonomi er landet best tjent med et internasjonalt handelssamkvem underlagt et omforent og forpliktende regelverk basert på frihandel. » |
Flertallet vil spesielt understreke Norges avhengighet av å handle med andre land. Verdien av Norges eksport utgjør ca halvparten av hva som produseres. Et begrenset ressursgrunnlag gjør derfor små land spesielt avhengige av varebytte med andre land. Det internasjonale varebyttet har spilt en viktig rolle for velferdsutviklingen i Norge etter krigen. Flertallet mener at et lite land som Norge er avhengig av et begrenset antall eksportvarer. Dette gjør oss sårbare overfor endringer i markedsforholdene på de produkter landet eksporterer i og med at endringer i konjunkturer, importbestemmelser eller valutaforhold kan påvirke landets muligheter til å opprettholde sitt velferdsnivå. Det er derfor etter flertallets mening, svært viktig å ha felles regler som sikrer like vilår for alle landene, uten at noen fritt kan innføre vilkårlige bestemmelser som rammer andre lands eksport.
Flertallet legger videre vekt på det overordnede mål om at handelspolitikken skal bidra til bærekraftig utvikling. Det er derfor viktig at med et sterkt multilateralt rammeverk som sikrer at handelspolitikken utformes slik at miljøhensyn ivaretas. Flertallet sier seg enig med Regjeringen i at dette må ligge til grunn for alt internasjonalt handelspolitisk samarbeid.
Flertallet ser det som viktig at Norge arbeider som pådriver i arbeidet med å utforme internasjonale regler og avtaler som ivaretar arbeidstakernes rettigheter. Norges lange erfaringer med grunnleggende respekt for faglige og sosiale rettigheter, bør danne et positivt grunnlag for dette.
Flertallet vil understreke betydningen av at nye områder som handel med tjenester og handelsmessige sider ved immaterielle rettigheter etter Uruguay-runden blir en del av GATT-regelverket. Uruguay-runden og GATT-regelverket gir nå klare regler for etableringen av regionale arrangementer. Dermed fanger det nye regelverket opp viktige utviklingstrekk i internasjonal handel. Utvidelsen av reglene for handel med jordbruksvarer og tekstiler er også et viktig element i Uruguay-runden. Likeledes er det av stor betydning at det nå oppnåes mer effektive tvisteløsningsmekanismer, og et styrket og klargjort regelverk som grunnlag for sterkere disiplin i anvendelse av anti-dumpingtiltak. Flertallet ser det som gledelig at miljøaspektene har blitt tatt inn i GATT-sammenheng for første gang.
Flertallet vil peke på at det har vært et hovedmål for Norge i forhandlingene å styrke det mulitlaterale handelssystemet og vil understreke at dette målet er nådd. Norge som et lite land med stor utenrikshandel er tjent med klare, internasjonale regler for handel. Alternativet til en slik internasjonal avtale vil være en situasjon hvor handelsblokker og bilaterale avtaler dominerer. Verken verdenshandelen eller små land som Norge vil være tjent med slike forhold. Det er flertallets vurdering at når avtalen trer i kraft vil norsk næringsliv være sikret større stabilitet og forutsigbarhet i sine globale rammebetingelser.
Flertallet ønsker velkommen den ytterligere nedbygging av internasjonale handelsbarrierer som ligger i den fremlagte avtale om tollreduksjoner. Lavere handelsbarrierer vil føre til økt handel, økt vekst og dermed økt velstand i verden. Både fattige og rike land fra alle deler av verden har stilt seg bak en slik nedbygging av verdens handelsbarrierer. Industrilandene vil etter forhandlingene forplikte seg til å redusere importtollen med mellom 35 og 40 %. Japan vil få en reduksjon på hele 60 % i sitt generelle tollnivå. Tollreduksjonene skal være gjennomført i løpet av 5 til 10 år avhengig av varegruppe.
Flertallet har merket seg at det er Regjeringens vurdering at tollreduksjonene for industrivarer vil kunne gjennomføres uten vanskeligheter for norske næringsinteresser, og at utfallet av markedsadgangsforhandlingene tjener norske eksportinteresser. Gjennom økt bindingsgrad fra andre lands side, er forutsigbarheten i rammebetingelsene for norske eksportbedrifter økt betydelig.
Flertallet ser det som gledelig at det er oppnådd enkelte gode resultater for norsk fiskeindustri. Japan har bl.a. senket tollen med 30 % på fiskeslag som er viktige for Norge og USA har forpliktet seg til å avvikle tollen for flere fiskeprodukter.
Avtalen om opprettelse av Verdens Handelsorganisasjon (WTO) betyr at man får en omfattende, multilateral institusjon for varehandel, tjenestehandel og immaterielle rettigheter. Avtalen innebærer også et styrket regelverk knyttet sammen av felles overordnede organer og et felles tvisteløsningssystem. Flertallet ser opprettelsen av WTO som et stort fremskritt for ordnede forhold i verdenshandelen. Dannelsen av WTO vil gjøre handelssystemet permanent og gi det økt autoritet. WTO vil bidra til å sikre bedre håndhevelse, gjennomføring og etterlevelse av det nye GATT-regelverket. Som et eksempel kan nevnes at mulighetene til at ett eller flere land kan blokkere vedtak i en panelrapport blir borte med de nye reglene.
Flertallet vil peke på at behovet for en effektivisering av tvisteløsningssystemet var en av de bakenforliggende årsaker til at Uruguay-runden ble innledet. Flertallet mener resultatet i tvisteløsningsforhandlingene vil bidra til en styrking av det multilaterale handelssystemet. Flertallet vil understreke at den nyopprettede ankeinstansen er en viktig sikkerhetsventil i forhold til det automatiske tvisteløsningssystemet.
Flertallet mener det er viktig at avtalen styrker og klargjør regelverket i GATT som grunnlag for sterkere disiplin i anvendelsen av anti-dumpingtiltak. Den nye avtalen gir regler for fastsettelse av normalpris og styrkede krav m.h.t. påvisning av klar sammenheng mellom dumping og den skade denne volder for innenlandsk industri. Avtalen blir dessuten gjort gjeldende for alle WTOs medlemsland i motsetning til Tokyo-avtalen som bare hadde tilslutning fra 25 land.
Flertallet har også med tilfredshet merket seg at det norske målet om å styrke og klargjøre reglene for bruk av statsstøtte synes nådd, samtidig som enkelte typer subsidier nå skal kunne anvendes uten risiko for mottiltak.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, mener at det imidlertid er beklagelig at Norge ikke fikk gjennomslag for at befolkningstetthet skulle inngå som ett av kriteriene i forbindelse med distriktsstøtte som det ikke kan gjøres mottiltak overfor.
Flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at også denne delen av avtalen nå vil dekke alle WTOs medlemsland, mot tidligere 27 land. Flertallet er enig med Regjeringen i at det er en udelt fordel for Norge at alle land gjennom det nye regelverket vil måtte forholde seg til den samme subsidedisiplin.
Flertallet merker seg videre at regelverket for beskyttelsestiltak nå er presisert og i all hovedsak skal gjennomføres på bestevilkårsbasis, og vil understreke betydningen av at avtalen nå presiserer at gråsonetiltak er forbudt.
Flertallet ser meget positivt på at tjenestesektoren for første gang blir underlagt omfattende regler og forpliktelser. Avtalen dekker « enhver tjeneste i en hvilken som helst sektor, med unntak av tjenester som ytes under utøvelse av statsmyndighet » og er bygget på bestevilkårsprinsippet.
Flertallet beklager at det ikke var mulig å oppnå enighet på skipsfartsektoren. Sektoren er imidlertid inkludert i rammeavtalen. Flertallet ser det som et svært viktig mål for videre forhandlinger på denne sektoren at det foretaes en rell liberalisering med klare forpliktelser og færrest mulig unntak fra bestevilkårsbehandling.
Flertallet ser det som viktig at verdenshandelen med tekstilvarer blir friere, og ser det som et betydelig fremskritt at alle kvantitative restriksjoner under multifiberavtalen (MFA) skal være avviklet i løpet av 10 år. Handelen skal deretter være underlagt GATTs ordinære regelverk. Flertallet hadde ønsket et GATT-resultat med en avviklingstid på 5 år, men har notert seg at det ikke er noe i regelverket som forhindrer en liberalisering før 10 år er gått.
Flertallet vil understreke at forhandlingene om landbruksdelen av avtalen var meget vanskelige. Utgangspunktet for forhandlingene var å legge grunnlaget for en reformprosess for handel med landbruksvarer, slik at man på lang sikt får et mer markedsorientert system. Flertallet er enig i behovet for en slik reformprosess og mener avtalen vil føre til at målet kan nåes ved at beskyttelse og støtte gradvis reduseres for markedsadgang, internstøtte og eksportsubsidier.
Flertallet vil understreke at omleggingen av avtalestatenes importvern til et tollbasert vern betyr at eksisterende beskyttelsesordninger kommer klarere frem, og at det blir lettere å bygge disse ordningene ned. Støtteordninger i avtalestatene som har innflytelse på handel (« gul støtte ») skal reduseres med 20 % over en periode på 6 år og deretter fryses på dette nivå. En slik reduksjon vil bidra til økt handel på mer rettferdige betingelser.
Flertallet vil peke på at det var et viktig mål for Norge i forhandlingene å få gjennomslag for ikke-økonomiske hensyn. Dette har man langt på vei lykkes med ved at støtte til miljø, distrikt, direkte inntektsstøtte, generell støtte til forskning, matvarelagring og krisehjelp ikke er underlagt reduksjonsforpliktelser (« grønn støtte »).
Flertallet har merket seg at avtalen krever videre forhandlinger i det 5. året under gjennomføringsperioden der bl.a. hensynet til spesiell og differensiert behandling for utviklingsland, samt til ikke-økonomiske faktorer skal være med i vurderingen.
Flertallet viser til Regjeringens vurdering der det heter at Norge innenfor de rammer som settes av resultatet i Uruguay-runden vil kunne gjennomføre norsk landbrukspolitikk etter retningslinjene i St.prp. nr. 8 (1992-1993) om Landbruk i utvikling. Målet er å opprettholde og videreutvikle et levedyktig landbruk som også ivaretar viktige ikke-økonomiske faktorer. Det vil imidlertid være sentralt å følge opp strategien om å skape et mer robust og konkurransedyktig landbruk. De ulike fraksjoner viser til sine merknader om dette i Innst.S.nr.92 (1992-1993).
Flertallet vil understreke at avtalen legger klare føringer om et fremtidig kostnadseffektivt og mer konkurransedyktig norsk landbruk, og at et tollbasert importvern over tid vil føre til sterkere innslag av markedssignaler. Avtalen vil også ha betydning for næringsmiddelindustrien.
Flertallet ser det som svært viktig at avtalen sikrer oss et GATT-legalt norsk importvern for jordbruksprodukter. Eple- og pæresaken viste at det var nødvendig med endringer.
Flertallet viser til at avtalen om immaterielle rettigheter - TRIPS - i GATT representerer et nytt og viktig område, og ser det som positivt at avtalen gir forbedret beskyttelse for en rekke rettigheter som blant annet omfatter varemerker, opphavsrettigheter, geografiske varebetegnelser, design og mønster. For Norge er det særlig viktig at det blir etablert standarder og regler for industrielle mønstre, patenter og varemerker for å sikre våre industriprodukter mot ulovlig kopiering på eksportmarkedene.
Flertallet har merket seg at det var spesielt vanskelige forhandlinger om patenter. Resultatet ble at det skal gies minimum 20 års patentbeskyttelse. Utviklingslandene, særlig de minst utviklede, får lengere overgangsperioder. Flertallet er tilfreds med dette.
Flertallet vil understreke betydningen av at avtalen gir adgang til å unnta vesentlige biologiske fremgangsmåter for fremstilling av planter og dyr og at Regjeringen mener den kan fortolkes på samme måte som vår egen patentlov. Dette er en generell bestemmelse for alle fremgangsmåter for fremstilling av planter og dyr.
Etter norsk patentpraksis vil annet naturlig forekommende biologisk materiale enn planter og dyr, som mikroorganismer og genetisk materiale ikke ansees for å være oppfinnelser. Biologisk materiale som har vært underlagt en viss bearbeiding eller isolering er i visse tilfeller å betrakte som oppfinnelser som kan patenteres. Regjeringen understreker at TRIPS-avtalen ikke pålegger Norge å endre praksis på disse punkter. Flertallet er fornøyd med dette.
Flertallet vil videre peke på betydningen av den utvidete og forbedrete GATT-avtalen for offentlige innkjøp som er forhandlet frem. Den vil tre i kraft 1. januar 1996. Avtalen utvider området for hvilke etater som dekkes. Norske forpliktelser etter denne avtalen går imidlertid ikke lenger enn det Norge allerede har akseptert i EØS-avtalen mht. hvilke etater og anskaffelser som dekkes.
Flertallet finner det gledelig at utviklingslandene gjennom forhandlingsperioden har lagt stadig større vekt på GATT-samarbeidet. Siden 1986 har 24 nye utviklingsland sluttet seg til. Flertallet har med interesse merket seg at utviklingslandenes andel av ferdigvarehandelen har økt fra under 10 % i 1970 til nærmere 20 % i 1990.
Utviklingslandene har lagt særlig vekt på forbedret markedsadgang og et resultat som beskytter dem fra diskriminering eller ensidige handelspolitiske tiltak fra større lands side.
Flertallet har merket seg at den konkrete utforming av bestemmelser om særbehandling av utviklingsland varierer fra avtale til avtale i det totale sluttresultat av Uruguay-runden. I WTO skal det opprettes en komité for handel og utvikling som bl.a. skal vurdere gjennomføringen av særbehandling overfor de minst utviklede land.
Flertallet vil understreke betydningen av at Norge bidrar til at avtalen brukes aktivt til fordel for utviklingslandene.
Flertallet er enig i Regjeringens vurdering når den sier at utviklingslandene vil nyte godt av den generelle etterspørselsvekst med økninger i handelsstrømmene, i inntekter og investeringer som følge av Uruguay-runden. Økt internasjonal handel vil være en viktig drivkraft for økonomisk vekst og velferd. Ulike anslag indikerer at GATT/WTO-avtalen vil kunne gi en økning i nivået på verdenshandelen på 12 - 20 %. De fleste utviklingsland har liten økonomisk makt og antaes derfor også å tjene på styrkingen av de nye ordningene for kontroll og tvisteløsning.
Flertallet er klar over at virkningen for det enkelte utviklingsland varierer, men har med interesse notert at de aller fleste av de 30 land som hittil har ratifisert avtalen, er utviklingsland. Likeldes at det ved undertegningssermonien i Marakesh ble fremført svært få kritiske bemerkninger til avtaleverket som helhet fra utviklingslandene.
Flertallet vil videre understreke det positive i at forholdet mellom miljøhensyn og handel ble tatt opp i GATT-sammenheng. Det vedtaket som inngår i Sluttakten varsler at dette settes på dagsorden i WTO.
Flertallet legger vekt på at bl.a. målet om bærekraftig utvikling er tatt med i formålsparagrafen for WTO og at det er vedtatt å opprette en egen komit<22>e for handel og miljø i WTO. Målet må være å sikre at handelspolitikken i fremtiden bidrar til bærekraftig utvikling. Flertallet er samtidig klar over betydningen av å ha et nært samarbeide med utviklingslandene på dette feltet fordi disse frykter skjult proteksjonisme i form av miljøregler.
Flertallet har også merket seg at Regjeringen vil arbeide for at arbeidstakerrettigheter skal inngå i regelverket, men at dette spørsmålet er kontroversielt, særlig for utviklingslandene. Også på dette feltet frykter de proteksjonisme fra andre land. Flertallet er enig i at Norge bør bidra til en grundig og bred diskusjon som kan legge grunnlaget for en omforenet forståelse av hvilke problemer man står overfor.
Flertallet understreker at det er betydelig samsvar mellom Norges og EFs handelspolitikk. Likhetstrekkene ble ytterligere bekreftet under Uruguay-runden. Ved et eventuelt EU-medlemskap vil Norge bli omfattet av EFs felles handelspolitikk innenfor de rammer som gjelder i GATT. Norges bindingsliste over tollsatser for varer vil bli erstattet av EFs tilsvarende liste. For tjenester vil den norske bindingslisten bli innarbeidet i EFs felles liste.
Flertallet har merket seg Regjeringens omtale av ulike administrative, juridiske og økonomiske forhold knyttet til oppfølgingen av avtalen og har ingen merknader til dette.
Flertallet fremhever at det er den norske regjering som har forhandlet på Norges vegne i Uruguay-runden. Stortinget har ved flere anledninger blitt konsultert underveis i forhandlingene, og har stort sett enstemmig stilt seg bak ulike regjeringers forhandlingsmål. Norges første tilbud på det svært vanskelige landbruksområdet ble fremsatt av regjeringen Syse.
Flertallet vil videre understreke at det har vært en omfattende høringsrunde og at kun én høringsinstans har gått mot norsk ratifikasjon av den fremforhandlede avtalen - Bonde- og Småbrukarlaget.
Flertallet vil peke på at avtalen er en av de mest omfattende avtaler man noensinne har forhandlet frem i internasjonal sammenheng. 123 land har deltatt og antallet saksområder har vært betydelig. Flertallet vil fremheve at 111 land har undertegnet Sluttakten med innholdet av alle forhandlingsresultatene. Flertallet av verdens land har dermed gitt sin foreløpige tilslutning til avtalen. I likhet med andre lands politiske organer skal Stortinget enten godkjenne eller avvise norsk tilslutning til den fremlagte avtalen. Enkeltelementer i avtalen kan ikke endres.
Flertallet viser til at det foreligger et forslag i FN-sekretariatet om at WTO gis status som særorganisasjon, s.k. UN Specialized Agency, på linje med f.eks. FAO, ILO og WHO. WTO skiller seg imidlertid på vesentlige punkter fra disse organisasjonene ved sin spesielle karakter. Samarbeidet i WTO er basert på et avtaleverk med rettigheter og forpliktelser partene imellom. Deltagerkretsen vil alltid være begrenset, da inntreden krever forhandlinger med de øvrige avtaleparter.
Det kan også tenkes en tilknytningsform som f.eks. Verdensbanken (IBRD) og Pengefondet (IMF). Disse er knyttet til FN, men med en betydelig grad av autonomi og uavhengighet. Både IBRD og IMF har spesialstatus, og har eget budsjett.
Flertallet mener det vil være uheldig om nye initiativ skulle vanskeliggjøre den pågående ratifikasjonsprosessen.
Flertallet har merket seg at disse spørsmål nå er under vurdering.
Flertallet vil gi sin tilslutning til norsk ratifikasjon av den fremlagte avtalen.
Særmerknad fra Senterpartiet
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Arnstad, Dale og Enger Lahnstein, vil innledningsvis vise til at det ble avsatt svært kort tid til behandling av proposisjonen. Den korte behandlingstiden har umuliggjort en grundig gjennomgang av alle forhold knyttet til ratifikasjon av de framlagte avtalene.
Disse medlemmer viser til at merknadene av denne grunn nødvendigvis må bli av mer prinsipiell og oppsummerende karakter.
Tidspunktet for ratifikasjon
Disse medlemmer viser til at ingen av de store handelsaktørene har ratifisert avtalene og at det er usikkert om alle disse vil ratifisere avtalene. Disse medlemmer vil peke på at GATT-samarbeidet bygger på konsensus og at det er usikkert om de framlagte avtalene vil tre i kraft dersom en eller flere av de store handelsaktørene ikke ratifiserer avtalene.
Disse medlemmer viser til at fristen for ratifikasjon av Uruguay-rundens Sluttakt er satt til 15. april 1996, jf. WTO-avtalens artikkel XIV.
Disse medlemmer viser til at det bare er 25 land som har ratifisert avtalene pr. 2. november 1994. GATT-sekretariatet regner med at 60-70 land vil ha ratifisert pr. 1. januar 1995. 110 land samt EU har undertegnet Sluttakten.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen i proposisjonen varsler en ny proposisjon om GATT/WTO dersom Norge sier ja til medlemskap i Den europeiske union. Et eventuelt medlemskap i EU vil endre Norges handelspolitiske situasjon.
Disse medlemmer mener at disse forholdene tilsier at spørsmålet om ratifikasjon utsettes.
Senterpartiets generelle holdning
Disse medlemmer vil understreke betydningen av et forpliktende internasjonalt regelverk for handel på globalt nivå. Fornuftig internasjonal handel er viktig for en god ressursutnyttelse.
Disse medlemmer vil påpeke at GATT-regelverket ble etablert og utformet i tiden rett etter andre verdenskrig. Dette var en tid preget av stor varemangel, gjenoppbygging, og utvikling av internasjonalt samarbeid og handel. Produktivitetsveksten var stor, det var mangel på arbeidskraft og gevinstene av å utvikle den internasjonale handelen var store. De viktigste utfordringene var økt produksjon og økt levestandard.
I dag er situasjonen en annen. De viktigste utfordringene er knyttet til miljø, nasjonal og internasjonal solidaritet, og til å få flere hender i arbeid. Disse medlemmer vil understreke at dette stiller nye krav til utformingen av regelverket for verdenshandelen. Skal verdenshandelen fremme en bærekraftig utvikling, må regelverket ivareta miljø- og fordelingshensyn, framfor å opphøye frihandel til et overordnet mål.
Disse medlemmer vil peke på at en ytterligere liberalisering av verdenshandelen - på enda flere områder - betyr mer av den « medisinen » som var riktig på den tiden GATT-regelverket ble etablert og utviklet. Disse medlemmer mener at mer liberalisering ikke er svaret på dagens utfordringer.
Disse medlemmer vil påpeke at Senterpartiet av den grunn har vært sterkt kritiske til deler av Uruguay-runden og dens Sluttakt.
Senterpartiet har ved flere anledninger i Stortinget framført kritikk mot foreslåtte forhandlingsløsninger og mot Sluttakten og har støttet en rekke forslag om forbedringer av avtaleverket. Disse medlemmer viser blant annet til debatten vedr. handelsministerens handelspolitiske redegjørelse 13. desember 1993.
Disse medlemmer viser til at Senterpartiets sentralstyre vedtok følgende uttalelse 28. august 1993:
|
« Miljø og faglige rettigheter må inn i GATT-forhandlingene |
|
Senterpartiets sentralstyre mener Regjeringen må ta initiativ til å få miljø- og fordelingshensyn sterkere inn i GATT-forhandlingene. GATT-reglene må både sikre en rettferdig internasjonal handel, og bygge på respekt for det enkelte lands råderett over naturressursene og det enkelte lands rett til å opprettholde produksjon av viktige varer, herunder nødvendig matvareproduksjon. |
|
Senterpartiets sentralstyre mener det må stilles krav til en forsvarlig miljø- og ressursutnyttelse, og de store miljøkostnadene knyttet til transport må vektlegges sterkere. Det må også legges sterkere vekt på å sikre arbeidstakerens rettigheter. Den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen ILO har etablert grunnregler for arbeid og arbeidsforhold. Senterpartiet mener Regjeringen må ta initiativ til å få disse reglene innarbeidet i GATT's regelverk. |
|
Senterpartiet mener det er viktig å ha regelverk for samhandelen mellom land innenfor rammen av GATT. Senterpartiet mener at Regjeringen må innta en mer aktiv holdning og stille krav til innholdet i regelverket for å ivareta det enkelte lands interesser, arbeidstakernes faglige rettigheter og miljømessige hensyn. » |
Disse medlemmer viser videre til at Senterpartiet har tatt initiativ til et medlemsforslag i Nordisk Råd. I forslaget anbefaler forslagsstillerne:
|
« - at de nordiske regjeringer tar initiativ til å innarbeide regler i GATT-avtalen som kan ivareta hensyn til miljø, faglige rettigheter og sosiale forhold. Bestemmelser i ILO-charteret, som omhandler arbeidsvilkår, bør også være med i avtalen. Likeledes bør det tas initiativ til å kartlegge hvilke økonomiske følger nye GATT-regler kan få for de enkelte utviklingsland. » |
Disse medlemmer viser til at miljø- og fordelingshensyn, herunder sosiale og faglige rettigheter, ikke var forhandlingstema og således heller ikke er omhandlet i Uruguay-rundens Sluttakt, bortsett fra noen generelle og uforpliktende formuleringer i målsettingene for WTO. Disse medlemmer mener tiden er moden for å sette disse tema på dagsorden. Dette må innebære en gjennomgang av GATT/WTO-regelverket, der miljø- og fordelingshensyn blir reflektert i hele avtaleverket og ikke bare i fortaler (preambler) og målsettingsartikler.
Disse medlemmer vil understreke at Uruguay-rundens Sluttakt ikke er til fordel for alle. Noen vil tjene og andre vil tape. Disse medlemmer viser til at dette underbygges i undersøkelser fra Verdensbanken og OECD, som viser at en beregnet gevinst vil bli meget skjevfordelt - i i-landenes favør. Mange afrikanske land vil tape på innføringen av avtalen. Disse medlemmer vil peke på at dette kan bidra til ytterligere vekst og miljøødeleggelser i den rike del av verden, samtidig som gapet mellom fattig og rik øker.
Disse medlemmer vil peke på at opprettelsen av WTO betyr at det skapes en ny multilateral organisasjon med vidtrekkende mellomfolkelige forpliktelser. FN-pakten forutsetter at FN skal lede det globale samarbeidet om økonomiske og sosiale spørsmål. Disse medlemmer mener det derfor er naturlig at WTO innordnes FN-systemet og knyttes til FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC), i tråd med FN-paktens art. 17, 57, 63, 64 og 103. Det er spesielt viktig at tilknytningsavtalen til FN blir så entydig og klar at den sikrer FN reelt innsyn i WTO og at FN blir forelagt WTOs administrative budsjetter, med det formål å vedta anbefalinger til WTO.
Disse medlemmer viser til at det i WTO-avtalens artikkel 3 heter at WTO skal samarbeide med Verdensbanken og Pengefondet « for å oppnå en mer konsekvent utforming av den økonomiske politikk i verden ». Disse medlemmer vil advare mot at WTO får en like løs og uforpliktende avtale med FN som Verdensbanken og Pengefondet.
Etter disse medlemmers oppfatning er det både i verdenssamfunnets og Norges interesse å styrke FN-systemet.
Uruguay-runden
Disse medlemmer viser til at Uruguay-runden er den hittil mest omfattende forhandlingsrunden i GATT, og at Uruguay-runden representerer en utvidelse av GATT.
Disse medlemmer viser til at det skal opprettes en overgripende struktur i form av en Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Dette betyr at GATT-systemet får en fastere organisering og økt autoritet. Disse medlemmer viser til at WTO er en folkerettslig avtale der vedtak som hovedregel skal fattes ved konsensus, slik tilfellet er i dag i GATT. I visse tilfeller åpnes det for bruk av kvalifisert flertall.
Disse medlemmer viser til at tvisteløsningssystemet endres. Enkeltstaters adgang til å blokkere, ved å nekte og godta anbefalinger fra GATT-paneler, blir redusert. Disse medlemmer viser til at særlig store land har neglisjert GATT-beslutninger, og ser det som positivt at denne muligheten nå blir eliminert - i hvert fall i teorien.
Uruguay-runden innebærer ytterligere tollreduksjoner på industrivarer og fisk. Disse medlemmer viser til at det er oppnådd enkelte gode resultater for norsk fiskeindustri, gjennom store tollreduksjoner på viktige eksportmarkeder.
Disse medlemmer viser til at avtalen medfører en total omlegging av det norske importvernet for landbruksprodukter, og at det legges begrensninger på internstøtte og eksportsubsidiering. Disse medlemmer finner det uheldig at anledningen til dumpingeksport ikke ble avskaffet, og at avtalen i realiteten innebærer at land som i dag er nettoimportører av mat får svekket sin mulighet til å produsere mat for egen befolkning. Kravet om minste markedsadgang vil innebære import også av produkter som landene er selvforsynte med. Dette vil spesielt bli et problem for mange fattige utviklingsland.
Disse medlemmer vil peke på at en av våre største utfordringer er å skaffe nok mat til en raskt voksende verdensbefolkning.
For disse medlemmer er sikkerhet for egen matforsyning et prioritert mål. Disse medlemmer viser til at en konsekvensvurdering fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (Rapport C-030-94) konkluderer slik:
|
« På den ene side tyder derfor vår analyse på at GATT-avtalen i seg selv i liten grad kan betraktes som en trussel mot eksistensgrunnlaget for norsk jordbruk så lenge den foreliggende avtalen gjelder, og på den annen side at norske myndigheter i begrenset utstrekning vil kunne henvise til GATT-avtalen for å begrunne vesentlige innstramminger i forhold til den nåværende landbrukspolitikken. » |
Verdens tekstilhandel har vært underlagt et omfattende system med handelshindringer, noe som særlig har rammet utviklingslandenes eksport. Disse medlemmer ser det derfor som positivt at handelshindringene i Multifiberavtalen skal avvikles. Det er imidlertid en svakhet ved avtalen at avviklingen kan løpe over en ti-årsperiode, at størstedelen av avviklingen kan utsettes til de tre siste årene, og at avtalen er utvannet gjennom ulike « beskyttelsesfotnoter ».
Disse medlemmer viser til at den nye avtalen innebærer en viss skjerping av anti-dumpingregelverket, men at det fortsatt vil være betydelig rom for skjønn når anti-dumpingtiltak gjennomføres. Disse medlemmer finner det positivt at det er foretatt en skjerping av regelverket.
Avtalen om immaterielle rettigheter (TRIPS) representerer et nytt område i GATT-sammenheng. Disse medlemmer viser til at mulighetene for unntak fra patentbarhet har fått stor oppmerksomhet. TRIPS-avtalen tillater et lands myndigheter å unnta fra patentering planter og dyr unntatt mikroorganismer, og vesentlige prosesser for framstilling av dyr og planter. Disse medlemmer vil påpeke at et samlet Storting har gått inn for å unnta fra patentering også « naturlig forekommende biologisk materiale ». Disse medlemmer mener det er uklart om avtalen tillater dette.
Økt patentering og bruk av genmodifiserte arter kan utgjøre en trussel mot artsmangfoldet. Det er stor fare for at lokaltilpassede arter kan bli utkonkurrert av genmodifiserte arter. Disse medlemmer viser til at det har kommet sterke protester fra flere utviklingsland mot TRIPS-avtalen. Avtalen åpner for at multinasjonale selskaper kan ta patent på blant annet såkorn.
TRIPS-avtalen innebærer for øvrig etablering av standarder og regler for industrielle mønstre, patenter og varemerker, noe som vil sikre norske industriprodukter mot ulovlig kopiering på eksportmarkedene. Disse medlemmer mener dette er positivt.
Generalavtalen for handel med tjenester (GATS) medfører innføring av omfattende multilaterale regler og disipliner for alle tjenestesektorer. Avtalen er ikke ferdigforhandlet på alle områder. Liberalisering av handelen med tjenester vil medføre sterkere konkurranse. Disse medlemmer frykter at den økte konkurransen på hjemmemarkedet vil få større negative konsekvenser enn de positive virkningene av økte eksportmuligheter.
Disse medlemmer viser til at Uruguay-rundens Sluttakt også innebærer felles regelverk på flere andre områder som investeringer, offentlige innkjøp og statsstøtte. Disse medlemmer vil peke på at denne utvidelsen av regelverket reduserer den nasjonale handlefriheten og på den måten legger begrensninger på virkemiddelbruk for å nå prioriterte mål.
Oppsummering og konklusjon
Disse medlemmer viser til at Senterpartiet er kritisk til deler av de framlagte avtaler. Det eksisterende regelverket har betydelige mangler og forsterker en utvikling som går i feil retning. Disse medlemmer mener imidlertid at det er viktig å ha et internasjonalt regelverk for verdenshandelen.
Disse medlemmer vil peke på at det er en økende internasjonal forståelse for at miljø- og fordelingshensyn, herunder sosiale og faglige rettigheter, må reflekteres i regelverket for internasjonal handel. Disse medlemmer mener at Norge bør være en pådriver i dette arbeidet. Som et lite og uavhengig land har Norge gode forutsetninger for å spille en brobyggerrolle mellom fattige og rike land, og på den måten bidra til å finne løsninger som også er gode for utviklingslandene.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gi sin tilslutning til norsk ratifikasjon av de framlagte avtalene.
Særmerknad fra Sosialistisk Venstreparti
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Solheim, vil peke på at GATTs prinsipielle målsetning er å arbeide for avskaffelse av toll og andre handelsrestriksjoner. Det som kalles diskriminerende inngrep i den internasjonale arbeidsdelingen skal avskaffes. Likebehandling av handelspartnere sier at enhver tilstått handelsfordel automatisk skal gjelde alle, og skal hindre vilkårlighet og diskriminering. Avvikelser fra grunnprinsippene kan påberopes under henvisning til beskyttelsesklausulen. Denne kan bare brukes unntaksvis og da tidsbegrenset.
Dette medlem erkjenner behovet for et forpliktende regelverk for regulering av verdenshandelen. Men Sosialistisk Venstreparti har vært kritisk til Uruguay-runden og de forhandlingene som har pågått, og i den forbindelse vises til merknader i Innst.S.nr.191 (1990-1991) og Innst.S.nr.188 (1993-1994). Gjennom interpellasjon og debatter om GATT i Stortinget, samt i flere uttalelser og artikler har Sosialistisk Venstreparti stilt krav til Uruguay-runden som i hovedsak går på sosiale standarder, miljø og rettferdig handel. Sosialistisk Venstreparti har tidligere krevd at det i forhandlingene i Uruguay-runden sikres krav om at handel underlegges miljøhensyn, at alle lands rett til å sikre egen matforsyning godkjennes og at patent på liv ikke aksepteres. Sosialistisk Venstreparti har ved alle anledninger understreket viktigheten av at Norge holder fast på § 9 i konsensusvedtaket fra Genève i april 1989 og stemmeforklaringen som ble gitt fra norsk side i forbindelse med dette vedtaket. Her slås det fast at man fra norsk side legger stor vekt på de « ikke-økonomiske » faktorer i jordbrukspolitikken - « Ikke bare matvaresikkerhet, men også elementer som miljø, distriktspolitikk og sosiale hensyn », fordi disse forhold legger grunnlaget for muligheten en nasjonal landbrukspolitikk i framtida.
Dette medlem vil påpeke at behandlingstiden for St.prp. nr. 65 (1993-1994) i Stortinget har vært svært kort. Dette er uheldig sett i lys av GATT-avtalens omfang og kompleksitet. Dette medlem vil vise til at det store flertall av GATTs medlemsland ikke har, og antakelig ikke vil, ratifisere avtalen før 1. januar 1995. Dette medlem viser videre til WTO-avtalens art. XIV der tidsfristen for godkjennelse av sluttakten er satt til 2 år.
En konsekvens av behandlingsmåten er at en rekke viktige spørsmål knyttet til avtalen ikke er blitt tilstrekkelig klarlagt og utredet. Dette medlem har derfor som sitt primære standpunkt at hele behandlingen av St.prp. nr. 65 (1993-1994) utsettes til etter 1. januar 1995.
De negative konsekvenser av avtalen
Dette medlem vil peke på at Uruguay-runden representerer en klar utvidelse av GATT. De viktigste områder som ikke har vært med i de foregående runder, men som nå er med, er:
| - |
jordbruksprodukter tjenester (GATS) som bl.a. omfatter service, transport, turisme/reiseliv, finanstjenester, |
| - |
immaterielle rettigheter (TRIPS), |
| - |
opprettelsen av Verdens handelsorganisasjon (WTO). |
Miljø
Dette medlem vil understreke at miljø ikke har vært forhandlingstema i Uruguay-runden, bortsett fra noen uforpliktende formuleringer i målsettingsparagrafene i WTO-avtalen. Det er gjort en rekke modellberegninger av de økonomiske virkningene av GATT-94. De fleste konkluderer med en årlig vekst i BNP i GATT-området på 2-300 mrd. dollar fra år 2002. Dersom disse anslagene slår til, vil miljøkonsekvensene av GATT-avtalen kunne bli svært negative.
Det har så langt vært en klar sammenheng mellom økonomisk vekst og veksten i forbruk av ikke fornybare ressurser, veksten i utslipp av drivhusgasser, osv. Med GATT-avtalen vil denne sammenhengen fortsatt eksistere, og forsterkes i negativ retning gjennom økende varetransport som vil føre til større CO2-utslipp og forurensning.
Dette medlem viser til at siden 1986 har flere internasjonale miljøavtaler, som hjemler handelsrestriksjoner som viktig virkemiddel, trådt i kraft. Både Montreal-protokollen, Basel-konvensjonen og de konvensjoner som ble inngått på Rio-konferansen i 1992.
Dette medlem forstår det slik at vanlig praksis når internasjonale avtaler inngås, er at sist vedtatt avtale blir gjort operativ. Dette kan medføre at GATT-94 får forrang foran disse miljøvernavtaler, da GATT-94 ikke har noen bestemmelse som regulerer forholdet til andre internasjonale avtaler.
Dette medlem erkjenner behovet for bærekraftig økonomisk vekst for å løse verdens fattigdomsproblemer, men denne veksten må forbeholdes landene i den 3. verden. Modellberegninger foretatt av Verdensbanken og OECD viser imidlertid at 2/3 av veksten som følge av GATT vil komme i i-landene. Dette vil måtte bli en miljøfiendtlig vekst, som ytterligere vil forsterke forskjellene i verden, og representerer derfor et sentralt ankepunkt mot avtalen.
Jordbruk
Dette medlem viser til at avtalen representerer en overgang fra mengdebasert til tollbasert importvern, samt et krav om minste markedsadgang for alle vareslag, og dermed en svekking av landenes muligheter til å beskytte egen matforsyning. Kravet om minste markedsadgang vil også gjelde for de vareslag landene er selvforsynt med og har ressursmessige forutsetninger for å produsere selv. Dette vil kunne skape problemer for Norge, men vil ikke minst være problematisk for en del u-land, som nå vil tvinges til å importere mat de med fordel kunne vært selvforsynt med.
TRIMS, TRIPS og GATS
Dette medlem påpeker at det er viktig å se TRIMS og GATS i en helhet. For å få frihandel med tjenester, må det bli frihandel med investeringer. Dersom servicebedrifter skal få anledning til å etablere seg i andre land, må utenlandske selskaper få samme vilkår å opptre under som nasjonale selskaper. I dag har mange u-land regler som sikrer en viss kontroll med utenlandske investeringer. TRIMS-avtalen (avtalen om investeringer) slår derimot fast at et land ikke må pålegge investorer handelsrestriksjoner som ikke er forenelig med regelverket i UR-94. MUL-landene har fått 7 år til å eliminere nasjonale handelsrestriksjoner, mens andre u-land har fått 5 år. Muligheten til å knytte krav om bruk av lokale tjenester og varer reduseres gjennom TRIMS i UR-94.
GATS-avtalen (avtalen om tjenester) er ikke ferdigforhandlet på alle punkter. Viktige områder som skipsfart, audiovisuelle tjenester og finansielle tjenester, er delvis unntatt avtalen. Disse områder vil ferdigforhandles senere.
Dette medlem er sterkt kritisk til TRIPS (avtalen om immaterielle rettigheter) som åpner for patentering av bioteknologiske oppfinnelser. Økt patentering og bruk av genmodifiserte arter kan utgjøre en trussel mot artsmangfoldet, både innen landbruk som i naturmiljøet selv. Faren er stor for at lokale tilpassede arter kan bli utkonkurrert av genmodifiserte arter. Land i 3. verden har protestert kraftig mot å akseptere patentrettigheter for trans-nasjonale selskaper (TNS) til bl.a. såkorn. Gjennom TRIPS-avtalen tvinges de til å akseptere dette og TNS vil dermed få økt kontroll med såkorn og innsatsvarer til jordbruket. Dette vil kunne føre til høyere priser og svekking av småbønders livsgrunnlag. Vernetiden for patenter er 20 år. Patentrettigheten skal gjøres uavhengig av om produktet er av lokalt opphav eller er importert. Det betyr at for mange u-land vil utenlandske selskaper kunne kontrollere og selge ulike artstyper der u-landa selv har bidratt til det genetiske materialet.
Gjennom TRIMS, TRIPS, og GATS får de trans-nasjonale selskaper (TNS) større makt vis-à-vis nasjonale regjeringer gjennom UR-94.
WTO
Dette medlem viser til at WTOs regelverk i mange sammenhenger vil være bindende for medlemslandene.
Dette medlem vil peke på at suverenitetsavståelsen til WTO er relativt stor. Avtalen krever nasjonal oppfølging gjennom lovendringer slik det fremgår av art. XVI.4 i WTO-avtalen. For Norges del betyr det endringer i lover og forskrifter innen Landbrukssektoren, finansielle tjenester, immaterielle rettigheter og offentlig innkjøp.
Dette medlem har merket seg at det også skal kunne fattes flertallsvedtak som blir bindende for medlemslandene. Ifølge Regjeringens vurdering er WTO-avtalen en internasjonal sammenslutning som har folkerettslig virkning og skal ratifiseres i henhold til Grunnlovens paragraf 26 annet ledd.
Dette medlem har merket seg at proposisjonen (s. 167) gir uttrykk for at først etter at endringer er gjennomført, vil det skape rettigheter og plikter for norske borgere og foretak.
Dette medlem mener dette skaper uklarhet om WTO-avtalen kan fatte vedtak som direkte binder norske enkeltpersoner og foretak. Likeledes er det uklart om flertallsvedtak fattet i WTO vil være overordnet beslutninger fattet i Stortinget.
Dette medlem mener at dette ikke kommer klart nok frem i St.prp. nr. 65.
De positive konsekvenser av avtalen
Dette medlem vil understreke at det generelt er en stor fordel for små land og fattige land at man kan påberope seg et internasjonalt regelverk og internasjonale organisasjoner i handelskonflikter. Det reduserer muligheten for å bli utsatt for vilkårlig forskjellsbehandling.
Dette medlem mener GATTs regelverk vil være viktig for Norge dersom vi blir stående utenfor EU og eventuelt EØS, fordi GATT-regelverket vil gi oss en del viktige rettigheter overfor land som deltar i disse organisasjonene. Norge vil bli mindre utsatt for proteksjonistiske tiltak rettet mot næringslivet. Et eksempel på dette er at EU ikke kan innføre toll på fiskeprodukter som eksporteres til Sverige og Finland selv om disse landene går inn i EU. Dette fordi det ifølge GATT-regelverket er ulovlig å innføre nye tollbarrierer. Den tollen som pålegges må ifølge GATT-reglene kompenseres av EU.
Norge har i dag lavere tollsatser på import av industrivarer enn de fleste andre land. I GATT-avtalen forplikter industrilandene seg til å redusere tollen på industrivarer med 35-40 %. Japan vil redusere sin toll med hele 60 %. Dette betyr mer like vilkår for norsk industri og bedre muligheter for eksport. I norsk økonomi er omkring 50 % eksport. Det sier seg selv at det vil få konsekvenser dersom en står utenfor en avtale og et institusjonelt rammeverk som nesten alle andre land i verden deltar i.
Dette medlem vil understreke at det er positivt at GATT-avtalen innebærer at importrestriksjonene i Multifiberavtalen (MFA) skal avvikles innen en ti-års periode. Fram til år 2000 kan vestlige land imidlertid beskytte det viktigste av sin kles- og tekstil-industri uten å måtte sette i verk tilpasningstiltak til GATT-94. 49 % av avviklingen av MFA behøver ikke å skje før de siste 3 årene. Sammen med ulike « beskyttelsesfotnoter » i avtaleteksten, er allerede MFA-delen i GATT blitt noe utvannet. Tollsatsene synes derfor ikke å bli vesentlig redusert. Avtalen er imidlertid langt bedre enn ingen avtale.
Dette medlem vil vise til at avtalen om nedbygging av eksportsubsidier til landbruket er meget viktig fordi slike eksportsubsidier i USA og EU er en viktig årsak til at bønder i u-land blir utkonkurrert på sine egne hjemmemarkeder. Avtalen går ikke langt nok i å avvikle subsidier, men den er et viktig skritt i riktig retning.
Dette medlem vil også si at det er positivt at regelverket om anti-dumpingtiltak er mer presist og derfor noe bedre enn det tidligere regelverket. Men fremdeles er muligheten til ensidige dumpingtiltak for stor.
Sosialistisk Venstrepartis forslag og konklusjoner
Dette medlem ser en stor fare for at WTO skal innføre et tettere samarbeid med Verdensbanken og IMF. Intensjonen ifølge art. III. 5. i WTO er å oppnå en mer « konsekvent utforming av den økonomiske politikken i verden ». Et slikt nært samarbeid kan få negative følger for utviklingslandene.
Dette medlem viser til at disse særorganisasjonene i sin tid fikk for uforpliktende avtaler med FN, så de i praksis har vært fristilt fra FNs innsyns- og styringsmuligheter.
Dette medlem vil peke på at WTO-avtalen etablerer en ny multi-lateral organisasjon med vidtrekkende folkerettslige forpliktelser på det handelsøkonomiske og sosiale område. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti foreslå at WTO bør innordnes i FN-systemet og knyttes til det samordningsansvar FNs økonomiske og Sosiale Råd (ECOSOC) har for særorganisasjoner, i tråd med FN-paktens artikler 17, 57, 63, 64 og 103.
Dette medlem mener tilknytningsavtalen til FN må være såpass entydig at FN får reell demokratisk kontroll og får samordnet diskusjonen om handel, miljø og utvikling.
Dette medlem vil peke på at det i flere land har vært betydelig skepsis mot å ratifisere Uruguay-runden. Utgangspunktet for kritikken har vært at naturen, miljøet og rettferdig handel må ha forrang framfor handelsliberalisering. Sosialistisk Venstreparti har vært enig denne kritikken og har derfor støttet kravet om 3 års utsettelse av Uruguay-rundens avslutning for å få utarbeidet en miljøkonsekvensanalyse.
Dette medlem vil vise til at miljøorganisasjoner nasjonalt og internasjonalt er enige om at UR-runden ikke er ideell i kravet om en bærekraftig utvikling. Et krav som samler de fleste organisasjoner er å legge beslutningsmyndigheten vedrørende samordning av handel og miljøinteressene til et organ utenfor WTO, fordi WTO vil sitte med all autoritet innen tvisteløsningsprosedyren og avgjøre om et miljøproblem er reelt eller ikke.
Dette medlem vil vise til at utviklingen på 1980-tallet helt entydig har vært at fjerning av begrensninger på den frie handelen skal overordnes alle andre hensyn. Kravet om miljøtiltak og sosiale tiltak i handelspolitikken står imidlertid sterkere nå enn for noen år siden. Ministermøtet i Marrakech vedtok en egen erklæring, samt å sette ned en komité i WTO som skal behandle handel og miljø. Miljøbevegelsen har også gjort en ny « Grønn-runde » i GATT til en viktig kampsak i mange land.
Dette medlem mener en slik runde i GATT bør være et hovedmål for Norge. Poenget må være å slå fast at det er tillatt å styre og begrense handel når det er gode miljøpolitiske eller sosiale grunner tilstede. Den frie konkurransen må underordnes hensynet til en bærekraftig utvikling, hensynet til menneskerettighetene og hensynet til bekjempelse av fattigdom.
Dette medlem vil på bakgrunn av de ovennevnte merknader og på grunnlag av de forslag som fremmes gi sin tilslutning til norsk ratifikasjon av den framlagte avtalen. Dette medlem viser til at WTO bygger på konsensus. På denne bakgrunn mener dette medlem at Stortinget må behandle hele avtalen på nytt dersom den forandres.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen arbeide for at det igangsettes en ny forhandlingsrunde i WTO. Denne runden må ha som målsetting å omdanne WTO til et handelsregime som innarbeider nødvendige hensyn til økologi, menneskers rett til mat og sosial sikkerhet, og ILOs grunnregler for arbeid og arbeidsforhold. En slik runde må også legge vekt på ikke-økonomiske faktorer i jordbrukspolitikken, som omfatter ikke bare matvaresikkerhet, men også elementer som miljø, distriktspolitikk og sosiale hensyn. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil fremme følgende forslag:
« Stortingets behandling av St.prp. nr. 65 utsettes til våren 1995. »
« Stortinget ber Regjeringen ta initiativ for å innordne WTO sterkere i FN-systemet og underlagt demokratisk kontroll i FNs regi og med en ansvarlig tilknytning til FNs institusjoner. »
« Stortinget forutsetter at dersom avtalen reforhandles fordi ett eller flere land ikke ratifiserer avtalen slik den foreligger, må et nytt utkast til avtale forelegges Stortinget til ordinær behandling. »
Særmerknad fra Kristelig Folkeparti
Innledning
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Bondevik, vil understreke betydningen av et multilateralt handelssystem som gir kjøreregler for internasjonal handel og har derfor støttet arbeidet for en reforhandling av GATT-avtalen. Dette medlem er derfor også enig i mange av merknadene fra flertallet, der behovet for og fordelene med en reforhandlet GATT-avtale understrekes. Dette medlem ser det som viktig at Norge ratifiserer den nye GATT-avtalen etter Uruguay-runden, selv om den inneholder betydelige svakheter.
Dette medlem vil innledningsvis også understreke at det er beklagelig at komiteens flertall ikke har gått med på å avsette noe mer tid til behandlingen av denne svært omfattende og viktige saken. Det ville etter dette medlems syn ikke rokket ved det faktum at det er massiv støtte til ratifisering i Stortinget, men det ville gitt utenrikskomiteen og Stortinget en bedre anledning til grundig saksbehandling og til å gi føringer for det videre arbeid med de mange vanskelige og uløste sider knyttet til det internasjonale avtaleverk på handelsområdet.
Utviklingen av GATT-systemet
Etter dette medlems vurdering er det ingen tvil om at det er spesielt viktig for utviklingslandene og for små land som Norge at en med et multilateralt handelssystem unngår en bilateralisering og regionalisering av internasjonal handel. Uten et slikt felles regelverk blir disse landene mer sårbare for proteksjonistiske tiltak, anti-dumpingtiltak og andre handelsrestriksjoner. Handelskonflikter, der den sterkestes rett råder, vil raskt kunne bli resultatet. Med sitt regelverk har Generaltariffen om tolltariffer og handel (GATT) bidratt til å forhindre slike utslag.
Dette medlem vil også påpeke at GATT-avtalen har utviklet seg fra å være en avtale i stor grad dominert av vestlige handelsinteresser til å få et stadig sterkere preg av å være et globalt organ. 123 land er nå medlemmer, hvorav en rekke u-land. Medlemskap fra Kinas side er nært forestående.
Den gamle GATT-avtalen har bidratt til å legge rammene for internasjonal handel med industrivarer, men dette medlem viser til at avtalen ikke har fungert tilfredsstillende i forhold til åpning av internasjonale markeder for varer fra utviklingsland. Den har heller ikke fungert tilfredsstillende når det gjelder tvisteløsningsmekanismer og sikkerhet for etterleving av avtaleverket, der det i stor grad har vært de store handelsnasjonene som har dominert.
Uruguay-runden
Dette medlem vil vise til at Uruguay-runden innebærer en omfattende utvidelse av omfanget av GATT-regelverket. GATT-regelverket omfatter nå en rekke nye saksområder, blant annet:
| - |
tjenester (GATT) som bl.a. service, transport, turisme/reiseliv og finanstjenester, |
| - |
immaterielle rettigheter (TRIPS), |
| - |
investeringer (TRIMS) og |
| - |
opprettelsen av Verdens Handelsorganisasjon (WTO). |
Resultatet av Uruguay-runden bærer etter dette medlems vurdering preg av å være et omfattende, men skjørt kompromiss mellom ulike interesser, fremforhandlet gjennom en lang prosess over 7-8 år. Det forhold at det til slutt ble en forhandlingsløsning er i seg selv viktig, da alternativet var økt fare for ustabilitet og handelskonflikter.
Resultatet av Uruguay-runden kan etter dette medlems syn oppsummeres som et framskritt på flere saksområder av betydning både for verdenshandelen generelt og for Norge spesielt. Opprettelsen av en permanent organisasjon for handelsspørsmål og utviklingen av bedre tvisteløsningsmekanismer er viktige gjennombrudd som kan styrke muligheten for en konsekvent gjennomføring av regelverket. Av konkrete framskritt på dette område vil dette medlem peke på den endring at muligheten for et land til å blokkere vedtak i en panelrapport vil bortfalle med de nye reglene.
Plasseringen av den nye organisasjonen WTO i forhold til Bretton Woods-institusjonene og FN-systemet er et komplisert spørsmål. Dette medlem ser at det kan gis en idealistisk begrunnelse for at WTO burde vært integrert i FN-systemet, men ut fra en realistisk bedømmelse av muligheten til å få organisasjonen til å fungere effektivt og med disiplinert tilslutning fra de store handelsnasjonene vil en mer frittstående stilling mellom FN-systemet og Bretton Woods-institusjonene i dagens situasjon være det som best sikrer at organisasjonen klarer å håndheve det regelverk som avtalen bygger på.
Samtidig kan det etter dette medlems syn ikke underslås at avtalen også har store svakheter. Dette gjelder særlig konsekvensene for matvareimporterende, fattige u-land, manglende miljøhensyn og regelverket for immaterielle rettigheter (TRIPS).
På andre punkter gir avtalen visse framskritt, uten at de går langt nok. Det gjelder for eksempel arbeidet for å stanse industrilandenes subsidierte eksport av landbruksvarer, som medfører dumping og fall i prisene som rammer en rekke u-land. Det er ikke minst EU og USA som står for mye av denne virksomheten, og det var etter dette medlems syn også nettopp EU som i forhandlingenes sluttfase hindret at det her ble gjort større framskritt.
Etter dette medlems syn burde det blitt satt en kortere frist for avvikling av Multifiber-avtalens adgang til kvotereguleringer av import av TEKO-varer. Det er nå gitt en avviklingsfrist fram til år 2004, med adgang til å utsette mye av nedtrappingen til de siste årene før tiårsperioden går ut.
Dette medlem vil i denne sammenheng minne om at utenrikskomiteens flertall ved behandlingen av Nord/Sør-meldingen for et par år siden gikk inn for at Norge skulle avvikle restriksjonene på TEKO-import fra u-land innen fem år, og vil understreke at denne tidsplanen må overholdes. Dette medlem er imidlertid klar over at denne mulighet har Norge bare dersom landet står utenom Den europeiske union. Som EU-medlem vil Norge ikke kunne bestemme dette selv, men må følge Unionens felles handelspolitikk og dermed vente med den endelige avviklingen av disse importrestriksjonene.
GATT og u-landene
Dette medlem vil vise til at det er industrilandene som får den største gevinsten av Uruguay-runden. Utviklingslandene omfatter storparten av verdens befolkning, men vil samlet bare sitte igjen med 1/3 av gevinsten. Verdens rike mindretall industrilandene vil på sin side få 2/3 av den økonomiske gevinsten som GATT-94 beregnes å gi.
En bør imidlertid, etter dette medlems syn, være klar over at en viktig grunn til denne skjeve gevinstfordelingen er den reduksjon i eksportsubsidiene og overføringene til beskyttelse av egne næringer som industrilandene må gjennomføre. Dette medlem vil også påpeke at gevinsten av tollreduksjonene blir svært skjevt fordelt mellom de ulike u-landene. Beregninger som er utført av virkningene i år 2002, tyder på at hele 90 prosent av gevinsten vil tilfalle Asia (unntatt India) og Latin-Amerika (unntatt Brasil og Mexico). Afrika får ingen økonomisk gevinst av avtalen på kort sikt. Tvert imot vil de godt og vel 100 matvareimporterende u-land - som vi finner mange av i Afrika sør for Sahara og i Karibien - tape, mens matvareeksporterende u-land vil vinne på den nye GATT-avtalen.
Etter dette medlems vurdering er det urimelig at industrilandene skal hente inn en betydelig nettogevinst av den nye GATT-avtalen uten at de fattigste u-landene tilgodeses med kompensasjonsordninger for sitt inntektstap.
Dette medlem mener derfor at en fra norsk side bør arbeide for unntaks- og kompensasjonsordninger som tilgodeser disse landene spesielt. Dette bør skje både innenfor GATT/WTO, i andre multilaterale fora og gjennom bilaterale tiltak. Dette medlem vil særlig vise til at omleggingen til tollsatser i GATT/WTO innebærer at GSP-systemet må revideres. Dette kan slå uheldig ut for mange av de fattigste u-landene (MUL), men overgangen fra mengderestriksjoner til tollbaserte virkemidler kan spesielt på landbruksområdet gi muligheter for et mye mer effektivt GSP-system - om den politiske vilje er tilstede i industrilandene.
Dette medlem vil understreke at tapene for MUL-landene som følge av GATT-runden må kompenseres også med andre virkemidler. Dette gjelder ikke minst på områder som gjeldssanering og økte bistandsoverføringer.
Landene i Afrika sør for Sahara er i ferd med å bli økonomisk marginalisert. Det er disse landene som er minst integrert i internasjonal handel og som samtidig taper mest på sine store gjeldsbelastninger. Dersom de i tillegg får svekket sin betalingsbalanse som resultat av Uruguay-runden krever det spesielle tiltak.
Dette medlem vil derfor understreke at Norge i de internasjonale finansieringsinstitusjonene IMF og Verdensbanken arbeider for tiltak som spesielt kan tilgodese disse landene. Likeledes bør en fra norsk side i Parisklubben arbeide for at gjeld ettergis etter Trinidad-vilkår (80 prosent gjeldslette).
Dette medlem vil også fremholde betydningen av at Norge vurderer gjeldslettetiltak på dette nivå ensidig, slik Storbritannia og Sveits allerede har gjennomført. Likeledes vil økte bistandsoverføringer til disse landene på bilateral og multilateral basis være viktig.
Handel og miljø
Dette medlem vil vise til at miljødimensjonen har vært fraværende i Uruguay-runden. Selv om en egen arbeidsgruppe har arbeidet med spørsmål knyttet til handel og miljø, har miljø-hensyn ikke vært integrert i forhandlingene. Etter dette medlems vurdering er dette en vesentlig svakhet.
Den økning i internasjonal handel som forventes på grunn av Uruguay-runden vil bidra til økt ressursuttak, økt forbruk, økt transport og dermed også økt miljøforringelse. Det er imidlertid klart at en inkludering av dette problemkomplekset i sluttforhandlingene ville gjort det svært vanskelig å komme frem til enighet om en avtale.
Dette medlem vil derfor understreke betydningen av at miljøhensynet får en fremtredende plass i de videre forhandlinger i WTO. Det skal opprettes en egen komité i WTO for handel og miljø. Det er viktig at forhandlingene i denne sammenheng legger grunnlaget for en såkalt « grønn » forhandlingsrunde. Her vil innregning av miljøkostnader i prisingen av varer og tjenester i internasjonal handel være et viktig forhandlingstema.
Dette medlem er klar over at en i arbeidet for en « grønn GATT-runde » vil støte an mot u-landenes frykt for såkalt « grønn » proteksjonisme i vestlige industriland. Etter dette medlems vurdering har Norge mulighet til å spille en brobygger- og pådriverrolle i denne sammenheng. Dette medlem vil understreke at målet om en bærekraftig utvikling også er tatt med som et formål for WTOs virksomhet, og vedtaket som inngår i sluttakten varsler at forholdet mellom handel og miljøhensyn må settes på dagsordenen i WTO.
Dette medlem vil vise til de positive erfaringer med « klimapanelet » (IPCC), og går inn for at Norge tar initiativ til en vurdering av hvorvidt det kan være formålstjenlig med et lignende « panel for handel og miljø ». Dette bør i så fall være et faglig organ, og ikke et konkurrerende forhandlingsorgan.
GATT og reglene for bioteknologi og patenter
Dette medlem mener at avtalen om immaterielle rettigheter (TRIPS) dekker et felt hvor det både av etiske, politiske og økonomiske grunner er svært viktig med internasjonale regler. Dette avtalefeltet er preget av interessemotsetninger på mange plan, og har også vært et spesielt vanskelig forhandlingsområde.
Dette medlem vil peke på at de land og firmaer som ligger teknologisk lengst fremme gjennom patentreglene har fått sikret sine interesser bedre ved den nye avtalen. Den har svakheter i vernet av økologisk artsmangfold og når det gjelder grensesettingen mot etisk uforsvarlig genmanipulering. Det er særlig utviklingslandene som risikerer å tape på det nye regelverket for immaterielle rettigheter.
Omfattende bruk av genmodifiserte organismer, slik utvidete patentregler stimulerer til, kan utgjøre en trussel mot naturens artsmangfold. Økt patenteringspraksis kan påføre fattige u-landsbønder og andre produsenter økte kostnader i form av patentavgifter. U-land, som med sine genressurser har bidratt til fremstillingen av produkter, kan oppleve å selv måtte betale royalty ved kjøp av dem.
Etter dette medlems vurdering vil det derfor være en viktig oppgave å arbeide for kompensasjonsordninger for u-landenes leveranser av genressurser, samt for de tap mange u-land påføres som resultat av høyere priser for patenterte produkter. Det bør være aktuelt både innenfor WTO og innenfor rammen av protokollforhandlingene under konvensjonen om biologisk mangfold.
Avtalen innebærer også at en kan patentere genmodifiserte organismer, noe som dette medlem ser svært kritisk på. Det må imidlertid understrekes at Regjeringen mener at avtalens prinsipper kan fortolkes på samme restriktive måte som vår egen patentlov. Dette medlem vil i denne sammenheng understreke betydningen av at Norge kan og må opprettholde en restriktiv praksis når det gjelder patentering på det bioteknologiske felt.
Investeringer og handel med tjenester
Avtalen om investeringer (TRIMS) innebærer at landene ikke kan pålegge investorer handelsrestriksjoner som ikke er forenlig med regelverket i den nye avtalen. De minst utviklede land (MUL-gruppen) har fått 7 år på å avvikle slike handelsrestriksjoner, mens andre land har fått 5 år. Avtalen innebærer også begrensninger av adgangen til å sette krav om bruk av lokale tjenester og varer i forbindelse med investeringer.
Dette medlem vil peke på at mens mange industriland har brukt slike virkemidler for å sikre oppbyggingen av egen industri og kompetanse, vil utviklingsland som ennå ikke har kommet så langt få begrenset sin adgang til å nytte slike virkemidler.
Avtalen om tjenester (GATT-avtalen) er ikke blitt så omfattende som ønskelig fra norsk side. Viktige områder som skipsfart, audiovisuelle tjenester og finansielle tjenester er delvis unntatt fra avtalen, og skal ferdigforhandles seinere.
Norske interesser
Dette medlem vil peke på at mens tollreduksjonene for industrivarer kan gjennomføres i Norge uten særlige problemer, vil endringene på landbruksområdet være mer krevende. Også næringsmiddelindustrien blir berørt. Norges erfaringer med eple- og pære-saken i GATT har vist at det har vært behov for endringer, og dette medlem anser det viktig at den nye avtalen sikrer muligheten for et GATT-legalt importvern for jordbruksprodukter.
For norsk fiskeeksport er det etter dette medlems syn gledelig at Japan vil senke tollen med 30 prosent for fiskeslag som er viktige for oss, mens USA har forpliktet seg til å avvikle tollen for flere fiskeprodukter.
Det er positivt at reglene om statsstøtte er blitt klarere, men dette medlem mener det er beklagelig at Norge ikke fikk gjennomslag for at befolkningstetthet skulle inngå som et av de kriterier i forbindelse med distriktsstøtte som skal kunne anvendes uten risiko for mottiltak. Norsk eksportindustri i Distrikts-Norge - f.eks. møbelindustrien - vil på den annen side være blant dem som nyter godt av reglene om patentbeskyttelse.
GATT/WTO-avtalen setter rammer for den framtidige ordning med råvarepriskompensasjon for bearbeidede jordbruksvarer (RÅK-ordningen). Dette medlem vil understreke betydningen av at Regjeringen arbeider grundig med det framtidige systemet slik at ikke avtalen reduserer den frihandel landbruksbaserte næringsmiddelprodusenter har i dag.
Dette medlem vil for øvrig vise til at alle norske høringsinstanser med ett unntak har anbefalt norsk ratifikasjon av den nye GATT/WTO-avtalen, og ser det som et uttrykk for at tilslutning til det nye avtaleverket har bred oppslutning i norsk næringsliv og organisasjonsliv. Dette medlem legger også vekt på dette når Kristelig Folkeparti anbefaler at Stortinget gir sin tilslutning til norsk ratifikasjon av den framlagte avtalen.