Innholdsfortegnelse

1.

Innledning

5

2.

Kap. 4. Barne- og familiedepartementet

5

2.1

Føring av regnskap for prosjektmidler tildelt av Nordisk Ministerråd

5

2.1.1

Komiteens merknader

6

3.

Kap. 5. Finans- og tolldepartementet

6

3.1

Tollvesenets regnskap

6

3.1.1

Komiteens merknader

7

3.2

Arveavgiften + saksrestanser og restansebeløp

8

3.2.1

Komiteens merknader

8

3.3

Bruken av eksterne konsulenttjenester i Skattedirektoratet

9

3.3.1

Komiteens merknader

9

4.

Kap. 6. Fiskeridepartementet

9

4.1

Bevilgningsregnskapet for 1993

9

4.1.1

Budsjetterings- og regnskapsproblemer vedrørende havforskningen

9

4.1.1.1

Komiteens merknader

9

4.1.2

Etablering av en ny teknisk EDB-plattform for Kystverket

10

4.1.2.1

Komiteens merknader

10

4.1.3

Ledighet i nye oppsynsmannsstillinger i Fyrtjenesten

10

4.1.3.1

Komiteens merknader

10

4.1.4

Budsjettering av utgifter til Loran C

10

4.1.4.1

Komiteens merknader

11

5.

Kap. 7. Forsvarsdepartementet

11

5.1

Forsering av utbetaling ved årsslutt på enkelte bygge- og anleggsprosjekter

11

5.1.1

Komiteens merknader

12

6.

Kap. 8. Justisdepartementet

12

6.1

Virksomhetsplanlegging og styringseffekt

12

6.1.1

Komiteens merknader

13

7.

Kap. 9. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

13

7.1

Tilskudd til drift av kommunale sykehus

13

7.1.1

Komiteens merknader

14

8.

Kap. 10. Kommunal- og arbeidsdepartementet

14

8.1

Arbeidsdirektoratet - Systemet for beregning og utbetaling av kursstønad til praksisplassdeltakere

14

8.1.1

Komiteens merknader

14

8.2

Igangsetting av AMO-kurs sett i forhold til etterspørselen/behovet i markedet

15

8.2.1

Komiteens merknader

15

8.3

Utvidede ettersyn ved AMO-sentrene

16

8.3.1

Komiteens merknader

16

8.4

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) - Investeringstilskudd og lån til Andøya Rakettskytefelt

16

8.4.1

Komiteens merknader

17

8.5

Telemark kompetanse- og næringsunion

17

8.5.1

Komiteens merknader

18

8.6

Arbeidstilsynets laboratorium i Narvik

18

8.6.1

Komiteens merknader

18

9.

Kap. 11. Kulturdepartementet

18

9.1

Rikskonsertene

18

9.1.1

Inntektsføring

18

9.1.2

EDB-systemene i Rikskonsertene

19

9.1.3

Forklaringer til statsregnskapet - film og medieformål

19

9.2

Komiteens merknader

19

10.

Kap. 13. Miljøverndepartementet

20

10.1

Materiellforvaltningen i underliggende institusjoner

20

10.1.1

Komiteens merknader

20

10.2

Vesentlige mindreutgifter/mindreinntekter - mangelfull forklaring

20

10.2.1

Komiteens merknader

21

11.

Kap. 14. Nærings- og energidepartementet

21

11.1

Salg, kjøp og bytte av statlige eierandeler i petroleumsvirksomheten

21

11.1.1

Komiteens merknader

22

11.2

Organisering av kraftforsyningsberedskapen - tungtransportvirksomheten

24

11.2.1

Komiteens merknader

25

11.3

Økonomifunksjonen i Norges vassdrags- og energiverk

25

11.3.1

Komiteens merknader

26

11.4

Omstillingstiltak i Rana og Askim

27

11.4.1

Rana

27

11.4.2

Askim

28

11.4.3

Fremtidig praksis

28

11.5

Komiteens merknader

28

12.

Kap. 15. Samferdselsdepartementet

28

12.1

Regnskapsavlegget i NSB

28

12.1.1

Komiteens merknader

29

12.2

Egenkapitalen (NSB-kapitalen) i NSB Reisebyrådivisjonen og NSB Biltrafikkdivisjonen

29

12.2.1

Komiteens merknader

30

12.3

Postgiros regnskap for 1993

30

12.3.1

Komiteens merknader

32

12.4

Postverkets engasjement i Billettservice AS - tidligere Ticketmaster Norge AS

32

12.4.1

Komiteens merknader

33

12.5

Overskridelse av betalingsfrister - Morarenter i Televerket

33

12.5.1

Komiteens merknader

34

12.6

Postverkets engasjement i Norvans AS

34

12.6.1

Komiteens merknader

34

12.7

Kostnadsoverslag vedrørende utbygging av Salhusbrua

35

12.7.1

Komiteens merknader

37

13.

Kap. 16. Sosialdepartementet

37

13.1

FoU-virksomheten i Sosial- og helsedepartementet

37

13.1.1

Komiteens merknader

37

13.2

Manglende avstemming av anvisningsprotokoller

37

13.2.1

Komiteens merknader

38

13.3

Rutiner relatert til privatimport i AS Vinmonopolet

38

13.3.1

Komiteens merknader

38

14.

Forslag fra mindretall

39

15.

Komiteens tilråding

39

       Til Stortinget.

1. Innledning

     I samsvar med Grunnlovens § 75 bokstav k har Riksrevisjonen i Dok.nr.1 (1994-1995) kunngjort utdrag av statsregnskapet for budsjettåret 1993. Dokumentet inneholder videre Riksrevisjonens konstitusjonelle antegnelser med svar og forslag til desisjon av statsregnskapet for 1993 samt av regnskapet vedkommende administrasjonen av Svalbard.

       Det heter i Riksrevisjonens brev til Stortinget bl.a. at:

« Stortinget har tidligere sagt seg enig i at Riksrevisjonen fremsender større saker og saker av prinsipiell karakter fortløpende. Riksrevisjonen har forholdt seg i samsvar med dette.

I henhold til Bevilgningsreglementet § 13 femte ledd skal det gis nødvendige forklaringer til ikke uvesentlige avvik mellom bevilgnings- og regnskapstall. Forklaringene blir kritisk gjennomgått av Riksrevisjonen. Det forekommer bl a at merutgifter og mindreinntekter som Riksrevisjonen anser for å være betydelige, ikke er tatt med i forklaringene.

Utgifter til lønn og tillegg utgjør en ikke uvesentlig del av statens utgifter. Riksrevisjonen har gjennomført undersøkelser i flere etater for å kartlegge om det er betryggende rutiner som sikrer at regler og bestemmelser blir fulgt. Selv om helhetsinntrykket er positivt, er det konstatert flere svakheter. Med felles EDB-systemer og en effektiv intern kontroll, burde det være mulig å redusere antallet feil ytterligere.

Revisjon av anskaffelsesvirksomheten er en oppgave Riksrevisjonen legger betydelig vekt på. Stortingets bevilgningsvedtak og de forutsetninger de bygger på ligger til grunn for Riksrevisjonens kontroll. Der har vært problemer med mange prosjekter, både materialanskaffelser og bygg- og anleggsarbeider, ved at kostnadene er blitt betraktelig høyere enn de plantall som opprinnelig ble lagt frem for Stortinget. Anskaffelsene og byggearbeidene har videre tatt lenger tid enn planlagt. Et forhold som går igjen, er at organiseringen og styringen av prosjektene ikke har vært tilfredsstillende.

Revisjonen av lønn og tillegg og anskaffelsesvirksomheten vil også bli prioritert ut fra risiko- og vesentlighetsbetraktninger. »

       Komiteen vil i følgende kapitler komme nærmere inn på enkelte av sakene vedrørende de ulike departementer hvis virksomhet er omhandlet i Dok.nr.1.

       Når det gjelder de andre sakene for de aktuelle departementer, slutter komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny Gärtner Hovig, Rita Tveiten og Tom Thoresen, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, lederen og Jan P Syse, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll, og fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen, seg uten flere kommentarer til Riksrevisjonens forslag til desisjon.

2. Kap. 4. Barne- og familiedepartementet

2.1  Føring av regnskap for prosjektmidler tildelt av Nordisk Ministerråd

       Statens forurensningstilsyn ble i 1989 tildelt midler til tre produktsikkerhetsprosjekter fra Nordisk Ministerråd. I forbindelse med omorganisering av departementene 1. januar 1990, ble en avdeling i Statens forurensningstilsyn overført til Barne- og familiedepartementet. Avdelingen gikk inn som en del av Forbruker- og produktsikkerhetsavdelingen i departementet. Ansvaret for gjennomføring av prosjektene ble samtidig overført til nevnte avdeling. Alle de fire prosjektene ble i hovedsak avsluttet i løpet av 1992.

       En kontroll Riksrevisjonen utførte i 1993 avdekket at departementet ikke kunne fremlegge regnskaper for noen av de fire prosjektene. Det var også vanskelig å få oversikt over forbrukte midler og postering av disse. I brev 8. oktober 1993 ba Riksrevisjonen om å få tilsendt fullstendige regnskaper for prosjektene med underliggende dokumentasjon. I svarbrev av 1. desember 1993 opplyste departementet at det hadde vært nødvendig å rekonstruere regnskapene på grunnlag av opplysninger gitt av prosjektlederne.

       Denne rekonstruksjonen viste at det ikke har vært ført løpende prosjektregnskaper, at anvisningsprotkoll er delvis ført for noen prosjekter og at det for ett av regnskapene er benyttet flere forskjellige kostnadsstedskonti i hovedregnskapet. Videre er enkelte av utgiftene knyttet til prosjektene dekket av departementets eget kapittel. Departementets egen gjennomgang av prosjektene viste at den administrative kontroll med prosjektene har vært mangelfull og at det har vært svikt i de administrative rutinene knyttet til økonomiforvaltningen i departementet.

       Departementet har i brev 18. mai 1994 til Riksrevisjonen redegjort for nye retningslinjer som er utarbeidet for forvaltning av eksterne prosjektmidler ved Forbruker- og produktsikkerhetsavdelingen, retningslinjer som bl.a. omfatter mottak av prosjektmidler, prosjektledelse, rapportering m.v.

       Riksrevisjonen kan konstatere at regnskapsføringen i forbindelse med forvaltning av Ministerrådets prosjekter ikke har vært tilfredsstillende. Riksrevisjonen har merket seg at departementet har utarbeidet retningslinjer for forvaltning av eksterne prosjekter for å sikre tilfredsstillende kontroll i fremtiden.

       Barne- og familiedepartementet har på antegnelsen svart bl.a. at departementet finner grunn til å beklage at regnskapsføringen og den administrative kontroll i forbindelse med forvaltningen av Ministerrådets prosjekter ikke har vært tilfredsstillende, og det blir pekt på at departementet nå har utarbeidet utfyllende interne retningslinjer. Departementet regner videre med at dette vil bidra til at en heretter kan sikre en tilfredsstillende forvaltning av prosjekter finansiert med eksterne midler. Det blir redegjort for at sluttrapport og endelig regnskapsoppgjør for de fire omtalte prosjekter er under utarbeidelse.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

2.1.1  Komiteens merknader

       Komiteen vil understreke departementets klare ansvar for å påse at det blir ført regnskap og etablert rutiner som sikrer en tilfredsstillende administrativ kontroll med prosjekter som er finansiert med eksterne midler, og slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.

3. Kap. 5. Finans- og tolldepartementet

3.1  Tollvesenets regnskap

       I antegnelsen til statsregnskapet for 1991, ble det vist til mangler ved Tollvesenets regnskap, herunder så stor usikkerhet ved regnskapets inntektsside at det ikke kunne godkjennes. Det ble videre uttalt at det var av avgjørende betydning at dette ble brakt i orden. Finansdepartementet så meget alvorlig på situasjonen og uttalte at de omtalte forhold måtte bringes i orden, slik at en tilfredsstillende revisjon er mulig. Det er imidlertid fortsatt så betydelige svakheter og mangler ved systemer og rutiner som ligger til grunn for regnskapet at det knytter seg relativt stor usikkerhet til påliteligheten av dette, og det er fremdeles ikke mulig å foreta en tilfredsstillende revisjon innenfor vesentlige områder. Selv om det ikke er avdekket vesentlige tallmessige feil, kan Riksrevisjonen ikke godkjenne regnskapet for 1993. Av vesentlige svakheter kan nevnes:

-	regnskapsføring av tollinntektene, herunder usikkerhet ved avstemming av tollkreditten

-	svakheter og mangler ved TVINN (system for papirløs fortolling). Riksrevisjonen stilte i brev 11. mai 1993 til Finansdepartementet krav som må innfris før det kan gis brukstilllatelse til systemet, hvilket det ikke er gitt formell tilbakemelding på

-	manglende avstemmingsmuligheter mellom regnskapssystemet Formula og motorvognavgiftssystemet Masys. Riksrevisjonen har tidligere tatt opp tilsvarende svakheter vedrørende regnskapet for 1992

-	manglende løpenummerkontroll. Riksrevisjonen har tatt dette opp med direktoratet og Oslo distriktstollsted

-

sene og mangelfulle avstemminger av beholdnings- og interimskonti. Svakheter ved avstemmingene ved Oslo distrikstollsted ble påpekt overfor dette tollstedet, hvoretter det ble svart at avstemminger vedrørende regnskapet for 1993 ikke var avsluttet før i juli/august 1994. Sene og mangelfulle avstemminger er et problem i store deler av tolletaten.

       Finansdepartementet har i brev til Riksrevisjonen vist til at det på bakgrunn av antegnelsene til regnskapet for 1991 ble satt i gang omfattende tiltak for å oppklare tidligere differanser samt forbedre Toll- og avgiftsetatens regnskapsrutiner, og dette blir løpende fulgt opp. Departementet redegjør videre for tiltak som er eller vil bli gjennomført, bl.a. at:

-	overgang til arkivering av alle deklarasjoner på distrikstollstedene ble gjennmomført i 1992

-	rutinene for regnskapsføring og oppklaring av differanser mellom tollsystemet og økonomisystemet ble lagt om med virkning fra 1. januar 1992

-	bruken av Statistisk sentralbyrå (SSB) til registrering av regnskapsdata knyttet til kontantdeklarasjoner opphørte 1. januar 1994, mens byråets øvrige registrering av regnskapsdata skulle opphøre f.o.m. 1. oktober 1994

-	innfordrings/regnskapsarbeidet i direktoratet er ved en omorganisering samlet i én avdeling som ledd i effektiviseringen av disse funksjonene

-	det er/blir foretatt en heving av regnskapskompetansen ved etterutdannelse av tilsatte og tilsetting av et antall økonomer og jurister

-	det ble i 1993 satt i gang et omfattende regnskapsprosjekt, som bl.a. innebar gjennomgåelse av etatens reskontrosystemer

-	forslag til ny økonomiinstruks vil bli oversendt Riksrevisjonen, og forslaget omfatter regnskapsmessige og internkontrollmessige krav

       Finansdepartementet har videre kommentert de påpekte svakheter ved 1993-regnskapet. Når det gjelder regnskapsføringen av tollinntektene/oppfølging av differanser, opplyses at Oslo tolldistrikt i 1993 la om rutinene for å muliggjøre maskinell avstemming, og at denne synes å fungere tilfredsstillende. Med hensyn til svakheter og mangler ved TVINN, opplyses bl.a. at kravspesifikasjoner vedrørende TVINN-innkreving er oversendt Riksrevisjonen, og videre at funksjonell og teknisk detaljert kravspesifikasjon for TVINN nå er til behandling i departementet. Departementet understreker generelt at Toll- og avgiftsdirektoratet har gjort en vesentlig innsats for å forbedre etatens innkrevings- og regnskapsrutiner, etter at mangler var påpekt av Riksrevisjonen. Arbeidet med tidligere års regnskapsmessige problemer har tatt mye tid og er utført parallelt med forbedring av regnskapssystemene. Departementet ser at det kan være vanskelig å revidere regnskapet ut fra de påviste mangler. I tillegg til tilfredsstillende avstemminger vil derfor hovedinnsatsen være rettet mot en mer effektiv revisjon, hvor de viktigste tiltakene vil være:

-	Tolletaten vil fra 1. oktober 1994 selv registrere samtlige deklarasjoner uten bruk av SSB, og dermed selv regnskapsføre tollinntektene fullt ut fra denne dato

-	Det arbeides videre med bruk av maskinelle avstemmingsrutiner

-	Løpenummerkontrollen innskjerpes overfor distriktene og følges opp av direktoratet

-	Arbeidet med avstemminger ved Oslo tolldistrikt følges opp

-	Det arbeides videre med kompetanseoppbygging i distriktene

       Riksrevisjonen peker på at Tollvesenet årlig regnskapsfører inntekter på ca 70 mrd. kroner, hvilket stiller store krav til regnskapssystemene. Når det etter to års arbeid for å bedre den regnskapsmessige sikkerheten og internkontrollen, fortsatt er betydelige svakheter i systemer og rutiner, synes det å være nødvendig med en forpliktende fremdriftsplan på dette området.

       Finansdepartementet har på antegnelsen svart at det er enig i at det er behov for å rette opp svakheter ved tolletatens regnskapsfunksjon, og viser til de tiltak som det foran er gjort rede for. Finansdepartementet er derfor enig i at det synes nødvendig med en forpliktende fremdriftsplan for det videre arbeidet, og vil utarbeide en slik plan i løpet av kort tid.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

3.1.1  Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Riksrevisjonen ikke har funnet å kunne godkjenne Tollvesenets regnskap for 1993, dette i likhet med hva som skjedde for året 1991. Komiteen vil påpeke at det er utilfredsstillende at det er påvist så store feil og mangler ved de systemer og rutiner som ligger til grunn for Tollvesenets regnskap for 1993 at det knytter seg usikkerhet til påliteligheten av regnskapet, og at det ikke er mulig å foreta revisjon innenfor vesentlige områder. Komiteen forutsetter at det snarest utarbeides en forpliktende fremdriftsplan for det videre arbeid med å forbedre etatens regnskapsrutiner og internkontroll, slik at en for fremtiden unngår usikkerhet rundt en så viktig etats regnskapsavleggelse.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.

3.2  Arveavgiften - saksrestanser og restansebeløp

       Riksrevisjonen har i antegnelsene til statsregnskapene for de senere år flere ganger påpekt de betydelige saksrestanser ved behandlingen av arveavgift. Av antegnelsen til statsregnskapet for 1993 fremgår at et EDB-basert arveavgiftssystem ble igangsatt 1. juni 1993 ved Oslo og Akershus skattefogdkontor som prøvekontor. Når dette systemet kommer i drift ved de enkelte skattefogdkontor, vil utligningsarbeidet bli enklere og mindre arbeidskrevende, og departementet har antatt at dette, i tillegg til andre tiltak, vil bidra til å redusere restansene.

       Riksrevisjonen har etter dette foretatt en ny og landsomfattende undersøkelse av saksrestansene ved skattefogdkontorene pr. 31. desember 1993. Undersøkelsen viser at de totale restanser er redusert med 1.763 saker, eller 4,3 % i tidsrommet 31. desember 1992 til 31. desember 1993. De totale restansebeløp er redusert fra ca 116 mill. kroner til ca 77,8 mill. kroner i samme tidsrom - dvs. med ca 38 mill. kroner.

       Undersøkelsen viste videre at det i 1993 ble fastsatt arveavgift for 38 % av de arve- og gavemeldinger som ble mottatt - den fylkesvise andelen varierer fra ca 11 til ca 53 %. Videre fremgikk at de totale restanser var på ca 40.000 saker pr. 31. desember 1993, herav 1.146 saker eldre enn 1990. I alt 9 skattefogdkontorer har restanser eldre enn 1990, og ved 8 kontorer har antallet restanser økt fra 1992 til 1993. Restanseprosenten var på ca 12 % ved utgangen av 1993.

       Trass i at departementet tidligere har antatt at det EDB-baserte arveavgiftssystemet ville bidra til å redusere restansene, har restansene i Oslo og Akershus likevel økt etter at systemet ble satt i gang fra 1. juni 1993. Til dette har Finansdepartementet opplyst at det nye systemet medfører automatiske purringer, hvilket i Oslo og Akershus har medført en fordobling av innkomne meldinger, slik at også saksrestansene har økt. Det er videre vist til betydelige omstillingsproblemer ved overgangen fra manuelt til EDB-basert system. På lengre sikt forventes imidlertid restanseøkningen å flate ut. Departementet vil videre utarbeide nærmere retningslinjer for innfordringsarbeidet.

       Finansdepartementet har på antegnelsen svart bl.a. at en ser på utviklingen av det nye EDB-systemet som det viktigste virkemidlet for å få ned restansene. Med hensyn til prøveprosjektet med dette systemet i Oslo og Akershus, ble en stor del av sakene behandlet både etter de nye og de gamle retningslinjene, hvilket medførte dobbel behandlingstid, og de nye rutinene kan i oppstartingsfasen ha gitt lavere effektivitet. Det blir videre vist til at Oslo og Akershus etter februar 1994 gikk over til å behandle alle ubehandlede saker etter de nye rutinebeskrivelsene, hvilket har ført til en markert forbedring i behandlingen av sakene; enkelte måneder viser således en behandlingsøkning på ca 100 %. Det heter derfor at det har vært en betydelig positiv utvikling i behandlede arvesaker i 1994 i Oslo og Akershus, selv om restansene - av årsaker som vist til over - er økt på kort sikt. Full effekt av effektiviseringstiltakene kan ikke ventes før tidligst 3. kvartal 1995. Det er ellers lagt opp til full prøvedrift av EDB-systemet ved alle skattefogdkontorene innen 1. kvartal 1995, slik at resultatforbedringer ikke ventes før tidligst ved årsskiftet 1995/96.

       Riksrevisjonen konstaterer at arbeidet med å redusere saksrestansene foreløpig ikke har ført til en vesentlig nedgang i restansene slik det var forutsatt, og Riksrevisjonen finner det lite tilfredsstillende at saksbehandlingstiden i flere fylker viser en økende tendens, og spesielt at mange av de ubehandlede saker er eldre enn 1990. Den lange behandlingstiden er svært uheldig og kan medføre problemer for arvingene. Det er derfor grunn til å understreke viktigheten av at det fortsatt arbeides for å redusere restansene.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

3.2.1  Komiteens merknader

       Komiteen viser til sin merknad om samme sak i fjorårets innstilling om dette punkt hvor det ble slått fast at « Komiteen forutsetter at det arbeid som er igangsatt har medført en vesentlig nedgang i restansesakene ».

       Komiteen viser til at statsråden opplyste i stortingsdebatten at det kunne ta noen tid med nedgangen, men finner ikke situasjonen tilfredsstillende.

       Komiteen vil nå forutsette at departementet foretar en særskilt og grundig gjennomgang av situasjonen og sørger for at de nødvendige tiltak blir gjennomført slik at Riksrevisjonen ikke finner det nødvendig å foreslå at saken fortsatt er « til observasjon » i de neste antegnelser.

3.3  Bruken av eksterne konsulenttjenester i Skattedirektoratet

       Riksrevisjonen orienterer om at Skattedirektoratet i forbindelse med EDB-innføringen de senere år har benyttet et stort antall eksterne konsulenter som supplement til egne personalressurser. I alt er ca 80 mill. kroner brukt til konsulenttjenester i perioden 1990-93. Riksrevisjonen foretok høsten 1993 en undersøkelse for å kartlegge og vurdere bruken av eksterne konsulenter i Skattedirektoratet. Undersøkelsen viste bl.a.:

-	at skriftlige avtaler ikke er inngått i flere tilfeller

-	brudd på anskaffelsesreglementet, bl.a. tilsidesettelse av konkurranseprinsippet og manglende føring av anbudsprotokoll

-	manglende skriftlig strategi og interne retningslinjer for bruk av eksterne konsulenttjenester

-	manglende eller lite tilstrekkelige oppdragsbeskrivelser

-	manglende skriftlig evaluering av konsulentenes arbeid

       Skattedirektoratet har opplyst at den tar rapportens konklusjoner til etterretning, og at de forslag til tiltak som Riksrevisjonen har satt opp vil bli fulgt opp. Det er allerede opprettet en stilling som skal ha oppfølging av anskaffelsesreglementet som ansvarsområde. Føring av anbudsprotokoll, arkivering av dokumentasjon og utarbeiding av retningslinjer vil bli vektlagt. Med hensyn til punktet om tilsidesettelse av konkurranseprinsippet, anfører direktoratet at der hvor det bare er en bestemt konsulent som har den nødvendige kompetanse, kan det være vanskelig å ivareta konkurranseprinsippet.

       Finansdepartementet har i brev til Riksrevisjonen opplyst at det finner rapporten nyttig og at departementet har merket seg at direktoratet har satt i gang arbeid for å følge opp de foreslåtte tiltak. Departementet har således ingen ytterligere merknader.

       Riksrevisjonen sier seg tilfreds med at direktoratet har iverksatt tiltak for å bedre gjennomføringen og kontrollen av anskaffelsesprosessen både for konsulenttjenester og andre varer og tjenester.

3.3.1  Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Riksrevisjonen har påvist en rekke svakheter ved Skattedirektoratets praksis ved bruken av eksterne konsulenter i tilknytning til innføringen av EDB de senere år.

       De til dels betydelige mangler ved innkjøpsvirksomheten som Riksrevisjonen har avdekket kan ikke vedvare og komiteen forventer at departementet sørger for at overordnede regler som statsetater skal følge i slike spørsmål, også blir fulgt på en tilfredsstillende måte av Skattedirektoratet.

4. Kap. 6. Fiskeridepartementet

4.1  Bevilgningsregnskapet for 1993

       Riksrevisjonen har tatt opp flere spørsmål med Fiskeridepartmentet vedrørende gjennomføringen av statsbudsjettet for 1993.

4.1.1  Budsjetterings- og regnskapsproblemer vedrørende havforskningen

       Riksrevisjonen har påpekt overfor Fiskeridepartementet at den innsparing som var pålagt av Finansdepartementet ikke er gjennomført når det gjelder nærmere angitte poster i budsjettet for Havforskningsinstituttet. Merutgiftene på post 21 utgjør ca 7,1 mill. kroner mot bevilget kr 81.240.000. Disse forhold gir etter Riksrevisjonens mening grunnlag for å stille spørsmål ved grunnlaget for bevilgningsforslaget som ble lagt frem for Stortinget. Departementet opplyser at det vil foreta en tett oppfølging av Havforskningsinstituttet, bl.a. i form av regnskapskontroller tre ganger i året.

       Det fremgår av forklaringene til statsregnskapet at merutgiftene under et par av postene under kapitlet for drift av forskningsfartøyene, skyldes at utgiftene tilknyttet ekstern oppdragsvirksomhet ikke ble postert under riktig post - Spesielle driftsutgifter. Riksrevisjonen har bemerket at det ikke er adgang til en slik omdisponering, og det blir videre vist til at det er en betydelig mindreinntekt på posten for drift av forskningsfartøyene. Riksrevisjonen har derfor stilt spørsmål ved grunnlaget for de bevilgningsforslag som er lagt frem for Stortinget. Fiskeridepartementet har sagt seg enig i at grunnlaget for bevilgningsforslaget som ble fremlagt for Stortinget var for dårlig.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Kan passere ».

4.1.1.1  Komiteens merknader

       Komiteen er enig med Riksrevisjonen som påpeker viktigheten av at bevilgningsforslag til Stortinget må være velbegrunnet ut fra et reelt grunnlag. Videre forventes det at regnskapsreglene heretter blir fulgt. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.

4.1.2  Etablering av en ny teknisk EDB-plattform for Kystverket

       Riksrevisjonen har overfor Fiskeridepartementet bemerket at kjøp av utstyr i tilknytning til ny teknisk EDB-plattform for Kystverket ikke har vært belastet posten for store nyanskaffelser, samt at det aktuelle beløp ble belastet 1993-regnskapet, men først betalt i 1994. Det blir samtidig vist til at det er foretatt posteringer utenom post 47 - Store nyanskaffelser, selv om det er posteringer som gjelder ny teknisk plattform. Dette medfører at både kontantprinsippet, jf. Bevilgningsreglementet § 14, og budsjettforutsetningene for posten for store nyanskaffelser (post 47) synes brutt. Departementet har sagt seg enig i dette, og vil be Kystdirektoratet om å overholde gjeldende regleverk i fremtiden, samt sørge for å være mer påpasselig med å postere utgifter direkte på de kapitler og poster som skal belastes.

       I sitt svar på antegnelsen har departementet vist til at Kystverkets datateknologiske infrastruktur skal dekke behovet for teknisk assistanse innenfor alle de fagområder som etaten har ansvar for, og på denne bakgrunn mener departementet at utgiftene til ny teknologisk plattform med riktighet kan belastes alle Kystverkets kapitler, selv om departementet beklager at dette ikke kom godt nok frem i de dokumenter som ble lagt frem for Stortinget.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Kan passere ».

4.1.2.1  Komiteens merknader

       Komiteen viser til at departementet har et tilsynsansvar for underliggende institusjoner. Komiteen tar til etterretning at departementet sier seg enig i at bevilgningsreglementets kontantprinsipp er brutt og videre at departementet har tatt kontakt med Kystdirektoratet om å overholde gjeldende regelverk i fremtiden. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.

4.1.3  Ledighet i nye oppsynsmannsstillinger i Fyrtjenesten

       Det fremgår av forklaringen til statsregnskapet at i alt 11 nye oppsynsmannsstillinger vedtatt i forbindelse med budsjettene for årene 1990-93, er holdt ubesatt. Departementet har forklart dette med at stillingene bevisst er holdt ubesatt i påvente av innpassering av ansatte fra to forsyningsfartøyer, som senere skal tas ut av tjeneste. Riksrevisjonen stiller spørsmål ved grunnlaget for budsjettforslaget om de nye stillingene, da det ikke er klargjort i budsjettforutsetningene at de skulle holdes ledige over lengre tid.

       Departementet har i sitt svar på antegnelsen beklaget at Stortinget ikke er gitt informasjon om at stillingene er holdt ubesatt over lengre tid, men det blir samtidig vist til at det arbeidet de aktuelle oppsynsmenn skulle ha utført, har funnet sted ved hjelp av andre midler under dette kapitlet, selv om stillingene ikke har vært besatt.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Kan passere ».

4.1.3.1  Komiteens merknader

       Komiteen vil understreke betydningen av at Stortinget får klargjort forutsetningene før budsjettvedtak. Komiteen viser også til at disse stillingene bevisst har blitt holdt ubesatt av departementet inntil videre på grunn av de bemanningsmessige konsekvensene som følge av MOD-89 (ombygging av olje- og gassdrevne lykter til elektrisk drift og etablering av bunnfaste montasjer til erstatning for lysbøyer). Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.

4.1.4  Budsjettering av utgifter til Loran C

       Riksrevisjonen viser til at utgiftene til Loran C-installasjonene er delt i en ren nasjonal investering (post 39 Nyanlegg) og en felles investering (post 70 Tilskudd til investering og drift av Loran C), som også dekker en del norske utgifter ved bygging av installasjoner. I samsvar med forslaget ble det i 1993 bevilget 41 mill. kroner under post 30 og 12,7 mill. kroner under post 70. I juni 1993 ble det tilleggsbevilget hhv. 2,1 og 6,6 mill. kroner, med den begrunnelse at investeringer planlagt for 1994 kunne gjennomføres i 1993. I salderingsproposisjonen for 1994 ble det imidlertid opplyst at anskaffelsen av Loran C var blitt billigere enn antatt, og bevilgningen under begge poster ble foreslått redusert med 5 mill. kroner. Mindreutgiftene på post 30 ble i 1993 på ca 29 mill. kroner og på post 70 ca 5,5 mill. kroner, hvoretter det ble overført til 1994 hhv. 16,6 og 18,2 mill. kroner til de to postene, hvori inngikk også en overføring på 12 mill. kroner fra mindreutgiften i post 30 til post 70. Det blir samtidig vist til et valutaavvik vedrørende utgiftene på post 70, slik at det i denne posten ikke vil være nok midler til å dekke de norske forpliktelsene i forbindelse med Loran C. Det vil derfor være behov for en overføring av midler fra post 30 til post 70 i 1994.

       Riksrevisjonen anfører etter dette at behovet for tilleggsbevilgningene i juni 1993 vanskelig lot seg kontrollere ut fra de opplysninger som ble lagt frem. Departementet har svart at en i ettertid ser at en kunne klart seg uten den tilleggsbevilgning som i 1993 ble gitt på post 39, og mesteparten av den bevilgning som ble gitt på post 70. Departementet er samtidig innforstått med at bevilgningsreduksjonen for 1994 ikke burde ha vært delt mellom post 30 og post 70, men i sin helhet burde vært tatt fra post 30.

       Riksrevisjonen har i tilknytning til de forhold om er omhandlet i pkt. 6.1.1 til 6.1.6 stilt spørsmål om departementets budsjett- og regnskapsoppfølging er god nok.

       Fiskeridepartementet har på antegnelsen svart bl.a. at departementet er innforstått med at det i 1993 hadde vært noen problemer med budsjett/regnskapsoppfølging vedrørende Havforskningsinstituttet, Kystverket og Loran C som burde ha vært unngått. Departementet peker likevel på at departementet i 1993 i hovedsak overholdt det gjeldende regelverk, samt overholdt budsjettrammen.

       Riksrevisjonen uttaler at en forutsetter at departementet for fremtiden vil ha en tettere oppfølging av regnskapsføringen og sørger for at sentrale bestemmelser for statlig budsjettering og regnskapsføring blir fulgt, ikke minst av hensyn til kvaliteten i det beslutningsgrunnlag som forelegges Stortinget og som Riksrevisjonen bygger sin kontroll på.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Kan passere ».

4.1.4.1  Komiteens merknader

       Komiteen vil understreke betydningen av en god budsjettering og regnskapsoppfølging. Det kan se ut som dette området har en del mangler i Fiskeridepartementet, noe de også innrømmer. Komiteen forutsetter at det vil bli en tettere oppfølging av regnskapsføringen og at sentrale bestemmelser blir fulgt. Komiteen forventer at Riksrevisjonen vil observere fremtidig praksis og slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.

5. Kap. 7. Forsvarsdepartementet

5.1  Forsering av utbetaling ved årsslutt på enkelte bygge- og anleggsprosjekter

       Riksrevisjonen har kontrollert posteringer på enkelte bygge- og anleggsprosjekter i Forsvarets bygningstjeneste, og denne undersøkelsen viste bl.a. at

-	avdragsfakturaer utstedes og betales oftere enn det som er angitt i NS 3430 om at avdrag kan kreves på grunnlag av det som er tilført byggeplassen, men at faktura for avdrag ikke skal sendes oftere enn hver fjerde uke

-	fakturarer utstedes før utstyr er levert eller arbeider utført

-	utbetalinger og posteringer er foretatt på grunnlag av telefaksoverført faktura

-	det forekommer feil og mangler knyttet til forskuddsutbetalinger

       Forseringen i tidspunkt for betaling medfører at regnskapet for 1992 er belastet for 25 mill. kroner som først skulle vært betalt i 1993, og det er i tillegg avdekket flere tilfeller hvor innkjøp av inventar og utstyr er belastet prosjektkonti. Riksrevisjonen anfører at siden denne undersøkelsen bare gjelder et begrenset utvalg av det totale antall prosjekter for 1992, antas at forholdene også kan gjelde andre prosjekter og derved også større beløp.

       Forsvarets Bygningstjeneste (FBT) innrømmer at det er grunn til å kritisere visse forhold vedrørende forsert utbetaling, feil og mangler ved kontrahering og bestilling, samt postering av utgifter til inventar og utstyr på prosjektkonti. FBT uttaler videre at regelverket vil bli innskjerpet på bakgrunn av Riksrevisjonens merknader.

       Forsvarsdepartementet har uttalt at det vil innskjerpe at fireukersregelen for betaling av avdrag skal overholdes. De tilfeller der fakturering har skjedd før arbeidet er utført eller varen levert, vil bli gjennomgått, og departementet vil innskjerpe rutiner for beregning av rente ved forskuddsutbetaling. Departementet har i sitt svar behandlet de konkrete feil og mangler som er tatt opp og viser til at de vil gjennomgå, innskjerpe eller rette på enkelte av de forhold Riksrevisjonen har bemerket. Forsvarsdepartementet har ikke kommentert at påviste feil og mangler har resultert i en forsert utbetaling i slutten av året.

       Riksrevisjonen bemerker at kontraktsfestede regler for fakturerings- og betalingsrutiner ikke skal fravikes i desember måned for at utbetaling skal skje før årsskiftet. Videre må utbetaling skje på grunnlag av originalfaktura og ikke med basis i telefaksoverført faktura. Når det i anbudsinnbydelsen er forutsatt forskuddsutbetaling, må vilkårene være i samsvar med Regelverk for Statens anskaffelsesvirksomhet. Riksrevisjonen uttaler videre at dokumentasjon som spesifiserer kjøp av inventar og utstyr ikke fremgår av byggeprogrammet for Forsvarets Overkommando/ Etterretningstjenesten ved Lutvann leir. Riksrevisjonen uttaler derfor at det ikke foreligger hjemmel for å belaste prosjektbevilgningene for disse utgiftene.

       Forsvarsdepartementet har til antegnelsen svart at departementet tar til etterretning at Riksrevisjonen påpeker at påviste feil og mangler har resultert i en forsert utbetaling i slutten av året, og departementet vil innskjerpe at betaling med grunnlag i telefaksoverført faktura ikke skal forekomme.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

5.1.1  Komiteens merknader

       Komiteen vil understreke at alle enheter også innen Forsvaret må ivareta den største grad av nøyaktighet for å ivareta statens økonomiske interesser. Investeringer og innkjøp må ikke foregå ut fra at det er midler igjen på konto, men ut fra et reelt behov.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens bemerkning om at kontraktsfestede regler for fakturerings- og betalingsrutiner ikke skal fravikes i desember måned for at utbetaling skal skje før årsskiftet. Det er heller ikke akseptabelt at fakturaer utstedes før utstyr er levert eller arbeider utført. Komiteen vil understreke at utbetalinger må foregå mot reelle/originale fakturarer. Komiteen vil også understreke at det må være en kvalitativt god kontroll, slik at mangler og feil knyttet til forskuddsbetalinger unngås.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.

6. Kap. 8. Justisdepartementet

6.1  Virksomhetsplanlegging og styringseffekt

       I 1991 ble det gjennomført en analyse av virksomhetsplaner og deres styringseffekt ved Oslo Politikammer og Stavanger Politikammer, dette med bakgrunn i at alle statlige institusjoner innen 1990 skulle ha utarbeidet virksomhetsplaner som et sentralt virkemiddel i styringsprosessen.

       Denne analysen avdekket en rekke mangler ved virksomhetsplanene, som f.eks. liten grad av prioritering og manglende binding mellom oppgaver og virkemidler for å kunne gjennomføre oppgavene. Opplegg for registrering og måling av resultatsiden var i for stor grad basert på skjønn. Videre var vesentlige deler av virksomheten ikke integrert i virksomhetsplanen. Planene bar i for stor grad preg av å være en nåtidsbeskrivelse med lite innspill av nytenkning og forslag til endringsprosesser. Analysens klare konklusjon var at planene ved de to kamrene ikke hadde noen nevneverdig effekt på selve ressursstyringen.

       For oppfølging av analysen ble det i 1993 laget en tilsvarende undersøkelse ved Asker og Bærum politikammer og Trondheim politikammer, med den konklusjon at de samme svakheter som ble avdekket i den første analysen, gjorde seg gjeldende også ved andre politikamre. Utarbeidelse av en strategiplan med forslag til løsninger på problemene påvist i tilstandsanalysen synes fortsatt å være mindre tilfredsstillende ivaretatt. Kamrene synes videre å ha problemer med å angi resultatindikatorer. Hva resultatoppfølging angår, er det behov for mer planmessig og metodisk innsats for å utnytte selve intensjonen med virksomhetsplanleggingen.

       Rapporten peker ellers på en del mangler som reduserer virksomhetsplanens styringseffekt; bl.a. at de oppsatte målene og virkemidlene i planen er lite konkret utformet, at kostnadsberegninger sjelden er koblet til konkrete tiltak og de korresponderende virkemidler, at de mål som virksomhetsplanene opererer med ikke er tilstrekkelig koblet mot aktuelle tiltak, hvilket medfører at det blir vanskelig å evaluere om tiltakene har vært relevante. Et fellesproblem synes å være at virksomhetsplanenes kostnadsside i for liten grad er koblet mot vedtatt budsjett, hvilket gjør planene lite realistiske, med de konsekvenser dette har for styringseffekten.

       Reultatet av undersøkelsen ble tatt opp med Justisdepartementet i brev 10. mars 1994, hvor en bl.a. pekte på at begge kamrene har et forbedringspotensial i tilknytning til resultatoppfølging og evaluering, og at evaluering i større grad må rettes mot oppnåelse av planlagte resultatmål.

       Departementet uttalte i sitt svarbrev bl.a. at virksomhetsplanlegging har vært en relativt tung prosess å få i gang, men at departementet har fulgt opp prosessen med å holde oppfølgingskurs, og at oppfølging også skjer ved at det foretas inspeksjon av politikamre og lensmannskontor. Departementet viste til at det arbeides med generelle forbedringer som ledd i departementets etatsstyringsprosjekt, som inneholder fire hovedelementer; styringsdialog mellom departement og politimester, strategisk langtidsplan, planlegging av virksomheten og rapportering. Det blir videre vist til at Statskonsult deltar i arbeidet med etatsstyringsprosjektet, som sammen med en virksomhetsplanmal for ytre etater skal iverksettes fra 1. januar 1995 i samtlige politidistrikter.

       Riksrevisjonen svarer med å påpeke viktigheten av at det enkelte kammer har funksjonelle virksomhetsplaner som basis for god ressursstyring. Riksrevisjonen uttaler videre at det i tillegg til en felles mal for virksomhetsplanlegging er behov for en tettere oppfølging overfor det enkelte politikammer.

       Justisdepartementet har svart på antegnelsen bl.a. at departementet har videreført arbeidet med å forbedre virksomhetsplanene. Det blir videre vist til at en felles mal for virksomhetsplaner nå er ferdig utarbeidet og er sendt politikamrene. I forbindelse med etatsstyringsprosjektet arbeides det også med et omfattende rapporteringssystem, som skal gjøre det mulig for kamrene å lage en oversikt over disponible ressurser, fordelt på delmål og virkemidler, noe som skal medvirke til at kamrene skal kunne sette seg spesifikke, konkrete resultatmål og kunne rapportere om resultater og ressursbruk. Arbeidet med å utvikle de tekniske sidene ved datasystemet som skal være til disposisjon for etatsstyringsprosjektet og virksomhetsplanen, og arbeidet med omorganisering innen etaten, har medført at iverksetting av etatsstyringsprosjektet har blitt utsatt. Som følge av dette vil det planlagte opplæringsprogrammet både for dette prosjektet og for virksomhetsplanleggingen også bli forsinket i forhold til tidligere planer, hvilket medfører at bruk av den utsendte mal for virksomhetsplanlegging vil måtte utsettes.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

6.1.1  Komiteens merknader

       Komiteen har merka seg at alle statlege institusjonar innan 1990 skulle ha utarbeidd planar for verksemda som eit sentralt verkemiddel i styringsprosessen.

       Komiteen er samd med Riksrevisjonen i at det er ei viktig utfordring for politietaten å få gode planar for verksemda, og syner til at med dei ressursane som er til rådvelde innan politietaten for å kunne gjennomføra viktige politioppgåver, er det viktig at det enkelte politkammer har funksjonelle verksemdplanar som grunnlag for god ressursstyring.

       Komiteen ser det som viktig at alle politikamra får nødvendig oppfølging frå departementet si side, og komiteen har merka seg departementet sitt svar til Riksrevisjonen av 13. mai 1994.

       Komiteen sluttar seg til Riksrevisjonens sitt forslag til desisjon.

7. Kap. 9. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

7.1  Tilskudd til drift av kommunale sykehus

       I statsbudsjettet ble under kap. 260 post 61 bevilget ca 17,2 mill. kroner til drift av kommunale sykehus. Bevilgningen er ment å dekke tilskudd som ikke omfattes av Sosialdepartementets funksjonstilskudd til universitetsklinikkene i Oslo. Det heter i Dok.nr.1 (1994-1995) at ingen av midlene er anvendt i 1993. Departementet har uttalt at det er uklart hvilke tjenester/funksjoner tilskuddet skal dekke, og at det er tatt kontakt med Oslo kommune med sikte på en avklaring. Riksrevisjonen gir uttrykk for at det er viktig at dette spørsmålet blir avklart snarest mulig.

       Departementet har på antegnelsen svart bl.a. at det er et arbeid på gang i departementet med å kartlegge kostnadene ved klinisk utdanning i Norge. Dette spørsmålet vil også bli tatt opp med Sosialdepartementet for å kartlegge prinsippene for, og den konkrete gjennomføring av, den fremtidige betalingsordning for bruk av ikke-statlige klinikker i Norge. Forhandlingene med Oslo kommune om innholdet av de tjenestene som staten skal betale for som ikke dekkes av funksjonstilskuddet, betalt av Sosialdepartementet, må ses i lys av det arbeid som pågår i departementet. En tar sikte på å fullføre arbeidet i tilknytning til 1996-budsjettet.

       Riksrevisjonen og departementet har ved brev hhv. 4. og 22. november 1994 til komiteen gjort oppmerksom på at det ikke er riktig at hele det bevilgede beløp på 17,2 mill. kroner er ubrukt, da 4 mill. kroner av den totale bevilgningen er blitt utbetalt direkte fra departementet som tilskudd til Stiftelsen for helsetjenesteforskning ved Sentralsykehuset i Akershus. Dette tilskuddet er ikke omtalt i St.prp. nr. 1 (1992-1993). Den del av bevilgningen, 13,2 mill. kroner, som skulle dekke Universitetet i Oslos funksjonstilskudd til drift av universitetsklinikker i Oslo, er ikke brukt. Det forholdt seg på samme måte i 1992.

       Departementet uttaler til komiteen at det for å forbedre oversikten, vil foreslå å overføre tilskuddet til Stiftlsen for helsetjenesteforskning ved Sentralsykehuset i Akershus til Universitetet i Oslo under en ny post under kapitlet for universiteter og høgskoler. Hva den øvrige del av bevilgningen angår, uttaler departementet at det er avhengig av en avtale med Oslo kommune som klart regulerer hvilke tjenester tilskuddet skal dekke, og Universitetet har på oppdrag fra departementet arbeidet med en utredning om bruken av dette universitetsklinikktilskuddet.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

7.1.1  Komiteens merknader

       Komiteen har registrert at det uanvendte beløpet for 1993 er kr 13.227.000, ikke kr 17.227.000 som oppgitt i Dok.nr.1.

       Komiteen har merket seg det arbeide som ifølge brev 22. november 1994 fra departementet til komiteen, pågår for å endre på situasjonen.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.

8. Kap. 10. Kommunal- og arbeidsdepartementet

8.1  Arbeidsdirektoratet - Systemet for beregning og utbetaling av kursstønad til praksisplassdeltakere

       Riksrevisjonen har i antegnelsen til statsregnskapet for 1990 påpekt feil og mangler ved systemet for beregning og utbetaling av kursstønad til praksisplassdeltakere.

       Riksrevisjonen har i perioden juni 1993 - februar 1994 iverksatt nye undersøkelser ved til sammen 13 arbeidskontorer i fem fylker, en undersøkelse som viste følgende:

-	funksjonsdeling er fremdeles ikke gjennomført over alt når det gjelder beregning og utbetaling av kursstønad

-	utbetaling skjer uten tilstrekkelig dokumentasjon og uten kontroll av underlagsmaterialet

-	fylkesarbeidskontorene anviser til utbetaling uten at de pålagte attestasjoner er gjennomført i underliggende enheter

-	flere feilutbetalinger har skjedd pga. svikt i de manuelle kontrollene i tilknytning til EDB-systemets ubetalingsrutiner som er basert på automatiske videreføringer

-	manglende kontroll mot dagpengesystemet

-	svikt i rutinene i forbindelse med tilbakebetaling av stønadsmidler.

       Arbeidsdirektoratet svarer bl.a. at kontrollrutinene nå er innskjerpet og gjort mer omfattende. Kommunal- og arbeidsdepartementet konstaterer at Riksrevisjonens undersøkelse viser at mangler som ble avdekket i 1990 fremdeles ikke er blitt utbedret på en tilfredsstillende måte. Etter departementets vurdering vil de tiltak som allerede er satt i verk for å sikre at at eksisterende rutiner følges, være tilstrekkelige.

       Departementet uttaler videre at mangler og svakheter ved systemet for beregning og utbetaling av kursstønad under praksisplasser i hovedsak kan tilskrives mangler og svakheter ved økonomistyringssystemet for arbeidsmarkedstiltakene. Det er derfor utarbeidet kravspesifikasjoner som vil gi bedre automatiske kontroller av utbetalinger under praksisplassene og andre arbeidsmarkedstiltak.

       Det er videre utarbeidet purrerutiner for innbetaling av for mye utbetalt kursstønad til deltakere som har avsluttet tiltak. Et opplegg for kvalitetssikring av arbeidsmarkedstiltak er dessuten under utarbeidelse. Dette opplegget er ment bl.a. å gi bedre manuelle kontrollfunksjoner og redusere mulighetene for feilutbetalinger og sikre korrekt tilbakbetaling av for mye utbetalt stønad. Det uttales videre at det er en forutsetning at ansatte i arbeidsmarkedsetaten følger vedtatte rutiner og retningslinjer for forvaltningen av arbeidsmarkedstiltakene, og det er understreket at det må følges opp med sanskjoner der instrukser er overtrådt.

       Departementet legger opp til at Arbeidsdirektoratet innen årsskiftet 1994/95 utformer et opplegg til kontroller for å sikre at gjeldende rutiner følges ved arbeidskontorene. Arbeidet med utbedring av mangler ved økonomistyringssystemet er tenkt avsluttet innen 1. mars 1995, og det tas sikte på at direktoratet vil ha opplegget for kvalitetssikring av alle arbeidsmarkedstiltakene operativt innen 1. juli 1995.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

8.1.1  Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Riksrevisjonen i merknadene til Statsrekneskapet 1990 peika på ein del manglar og ulikskapar ved systemet for berekning og utbetaling av kursstønad til praksisplassdeltakarar. Arbeids- og administrasjonsdepartementet ba som fylgje av dette Arbeidsdirektoratet om å halde fram arbeidet med å opprette ein god internkontroll av rutinane ved utbetaling av kursstønader. Til tross for dette måtte Kommunal- og arbeidsdepartementet konstatere i brev av 3. juni 1994, at Riksrevisjonen si gransking viste at manglar som blei avdekka i 1990 framleis ikkje var utbetra på ein tilfredsstillande måte. Komiteen har merka seg at det til tross for ei rekke tiltak med sikte på å betre internkontrollen, har det teke svært lang tid å iverksette desse. Komiteen sluttar seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.

8.2  Igangsetting av AMO-kurs sett i forhold til etterspørselen/behovet i markedet

       Riksrevisjonen foretok i 1993 en gjennomgang og vurdering av grunnlaget for igangsetting av Arbeidsmarkedsopplæringskurs (AMO-kurs). Formålet var å fremskaffe dokumentasjon for å vurdere om kursene tok utgangspunkt i behovet i markedet. Resulatet ga følgende konklusjoner:

-	regelverket for AMO-kurs var for generelt utformet og ivaretok ikke behovet for tilstrekkelig styring og kontroll

-	det var stor spredning i AMO-virksomhetens omfang når det gjaldt fylkenes bruk av økonomiske rammer, antall kurs og deltakere

-	det var gjennomsnittlig 20 % ledighet på kursene

-	fordelingen av kurs på fagområder syntes i stor grad å bygge på saksbehandlernes skjønn og vurderinger ved arbeidskontorene

-	fylkesarbeidskontorene krevde ikke dokumentasjon for å synliggjøre behovet for enkeltkurs

-	overordnet myndighet stilte ikke krav til koordinering av kurstilbudene på fylkesnivå

-	det var ingen planmessig bruk av behovsanalyser og prognoser i forbindelse med planlegging og igangsetting av kurs

-	fylkesarbeidskontorene hadde ikke spesielle rutiner for godkjenning av kurs uten fagplaner godkjent av departementet

-	rutinene for kontroll av at kursene ble avholdt og at det var reelle deltakere var mangelfulle

-	det var ikke utarbeidet ensartede rutiner for evaluering av enkeltkurs og kursvirksomheten totalt

       Departementet har i sitt svar på rapporten punkt for punkt kommentert konklusjonene i Riksrevisjonens undersøkelse. Det heter først at departementet mener at regelverket for AMO bør være utformet slik at det fortløpende kan foretas kortsiktge tilpasninger til arbeidsmarkedet. I tillegg til regelverket er det en rekke andre styringsverktøy som inngår i arbeidsmarkedsetatens plan- og målstyringssystem. Departementet og direktoratet har lagt opp til en forsterket styring og kontroll ved at det er iverksatt en rekke innstramminger vedrørende AMO-virksomheten i 1994. Det heter videre at vektleggingen av AMO - som en del av fylkenes samlede tiltaksstruktur - vil variere i takt ledighetens sammensetning og etterspørselen etter arbeidskraft. Dette har ført til en viss vridning mot mer sentrale strøk av landet. Med hensyn til utnyttelsen av kurskapasitet viser direktoratets rapport at utnyttelsesgraden i 1992 var på 84 %, og at fullføringsgraden blant deltakerne var på 88 %. Det vises videre til at vurderinger og kriterier vedørende inntak av deltakere på AMO-kurs er av de utvalgte områder for kvalitetsheving i arbeidsmarkedsetaten i 1994. Departementet viser videre til at planleggingrunnlaget for igangsetting av AMO-kurs innebærer vurderinger av etterspørselen etter arbeidskraft i arbeidsmarkedet og de arbeidslediges kompetanse og erfaringsbakgrunn. En vesentlig del av planleggingsgrunnlaget er knyttet til etatens EDB-system - som inneholder opplysninger om ledigmeldte stillinger, til den løpende kontakten mellom arbeidskontorene og arbeidsgivere og til lediges kompetanse og erfaringsbakgrunn.

       Med hensyn til koordineringen av kurstilbudene på fylkesnivå heter det at Arbeidsdirektoratet over en lengre periode har arbeidet med utvikling av rutiner for planlegging, iverksetting, gjennomføring og oppfølging av AMO-aktivitet, og det gjøres nærmere rede for tiltak i så henseende, samt om analyser og prognoser i forbindelse med planlegging av kurs. Når det gjelder godkjenning av kurs, blir det lagt opp til økende bruk av kravspesifikasjoner ved innhenting av tilbud fra kursleverandører, med det mål å styrke det faglige innholdet på kortvarige kurs. Departementet redegjør også for rutiner vedrørende kontroll av at AMO-kurs er holdt og at det er reelle kursdeltakere, og at direktoratet har igangsatt en landsomfattende effektevaluering av AMO-tiltakene. Løpende faglig vurdering av gjennomføringen skjer ved at arbeidskontorer er tilstede ved kursstart, underveis og ved kursslutt.

       Riksrevisjonen viser til at det i 1993 ble utbetalt ca 2,3 mrd. kroner til arbeidsmarkedsopplæring, og for å kunnne forvalte så store beløp er det særlig behov for et regelverk å forholde seg til, og god styring og kontroll på overordnet nivå. Riksrevisjonen har merket seg at det er eller vil bli iverksatt flere tiltak som må antas å bedre de forhold som er påpekt.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

8.2.1  Komiteens merknader

       Komiteen viser til det arbeidet Riksrevisjonen har sett i verk for å vurdere om AMO-kursa tek utgangspunkt i etterspørsel etter behov for arbeidskraft i marknaden. Komiteen viser til at gjennomgåinga og vurderinga viste at det her har vore til dels store manglar. Komiteen har merka seg at ei rekkje tiltak er sett i verk og gjennomført for å sikre at AMO-kursa blir gjennomført i tråd med departementet sitt opplegg. (Brev av 25. mai 1994.) Komiteen har vidare merka seg at Riksrevisjonen no viser til at tiltaka som er eller vil bli iverksatt er venta å betre dei påpeikte tilhøva. Komiteen sluttar seg til forslaget til desisjon.

8.3  Utvidede ettersyn ved AMO-sentrene

       Riksrevisjonen har avholdt utvidede ettersyn ved ett, dels to AMO-sentre, i hvert av landets fylker med formål å vurdere økonomi- og regnskapsrutinene ved sentrene. Kontrollen viste at ved flere sentra var inntekter og utgifter holdt utenfor statsregnskapet, og at inntekter var kanalisert til egne bank- og postgirokonti.. Følgende fohold ble dessuten avdekket:

-	regnskap ble ikke ført/regnskapsføringen var mangelfull

-	overordnet myndighet hadde ikke kontrollert likvidbeholdningene

-	restansekontrollen var lite tilfredsstillende

-	vesentlige svakheter ved rutinene for innkjøp, utstyrsregistrering, materiellopptelling og kassasjon.

       Arbeidsdirektoratet har overfor fylkesarbeidskontorene påtalt de forhold som Riksrevisjonen har hatt merknader til, og vil pålegge fylkesarbeidskontorene å gjennomføre kontroll ved AMO-sentrene. Departementet har bl.a. uttalt at det ser svært alvorlig på manglene ved regnskapsførselen, og at det har tatt skritt for å få avviklet alle slike konti, slik at midlene kan overføres til skattefogdene.

       Departementet har på antegnelsen svart at det har mottatt bekreftelse fra Arbeidsdirektoratet på at alle bank- og postgirokonti ved AMO-sentrene er avviklet.

       Riksrevisjonen har sagt seg tilfreds med dette, og forutsetter videre at tiltak for å bedre kontrollen ved sentrene blir fulgt opp av departementet/direktoratet.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

8.3.1  Komiteens merknader

       Komiteen viser til det utvida ettersyn Riksrevisjonen har gjennomført ved fleire av AMO-sentra og som synte at ved fleire av sentra blei inntekter og utgifter urettmessig halde utanfor statsrekneskapet. Komiteen har merka seg at direktoratet overfor fylkesarbeidskontora har påtala dei tilhøva Riksrevisjonen har hatt merknader til, og at det er sett igang tiltak med sikte på at dei påtala tilhøva blei retta opp. Komiteen har vidare merka seg at Kommunal- og arbeidsdepartementet ifølge Riksrevisjonen har gitt tilfredsstillande svar på antegnelsen og at Riksrevisjonen forutset at tiltak for å betre kontrollen ved sentra blir fylgt opp av departementet/Arbeidsdirektoratet. Komiteen sluttar seg til Riksrevisjonen sitt forslag til desisjon.

8.4  Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) - Investeringstilskudd og lån til Andøya Rakettskytefelt

       Riksrevisjonen viser til at Andøya Rakettskytefelt, som en del av stiftelsen Norsk Romsenter, mottar investeringstilskudd fra Romsenteret, som igjen er delvis finansiert over Nærings- og energidepartementets budsjett. Riksrevisjonen har, under henvisning til reglene om at bedrifsrettet støtte ikke skal gis til bedrifter som mottar støtte over offentlige budsjetter, tatt opp med departementet det forhold at SND har innvilget lån og tilskudd til Andøya Rakettskytefelt.

       Departementet har svart at forholdet ikke innebærer noe brudd på retningslinjene, da Rakettskytefeltet er utskilt fra Romsenteret som en egen enhet, for å sikre at den drives etter bedriftsøkonomiske kriterier. Kommunal- og arbeidsdepartementet har videre sagt seg enig i SNDs vurdering av at skytefeltet ikke kan sies å være en virksomhet som mottar løpende støtte over offentlige budsjetter. Finansdepartementet har imidlertid uttalt i svarbrev til Riksrevisjonen at det ovennevnte regelverk også omfatter datterselskap av foretak som mottar offentlig støtte, dette altså selv om den er skilt ut som egen enhet.

       Kommunal- og arbeidsdepartementet har på antegnelsen svart bl.a. at det i SND/fylkeskommunene har vært lang praksis for å behandle selvstendige rettssubjekter individuelt, uavhengig av eierstruktur, og også at støtte kan gis hvor støttemottager driver på forretningsmessige vilkår selv uten at enheten som mottar støtte er skilt ut som eget rettssubjekt (f.eks. et avdelingskontor i distriktene). I og med at Andøya Rakettskytefelt er skilt ut som egen enhet og drives etter forretningmessige prinsipper, mener departementet at skytefeltet ikke kan oppfattes som mottaker av løpende statlig støtte.

       Riksrevisjonen uttaler at den har merket seg at Finansdepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet har ulik forståelse av den aktuelle regel, og at det synes nødvendig med en nærmere presisering av bestemmelsen.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

8.4.1  Komiteens merknader

       Komiteen viser til Riksrevisjonen sitt initiativ for å få klårlagt om innvilging av lån og tilskott til Andøya Rakettskytefelt er i samsvar med gjeldande regelverk og forskrift. Komiteen har merka seg i tråd med Riksrevisjonen si konstatering at Finansdepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet har ulik forståing av det aktuelle regelverket. Komiteen vil understreke behovet for ei nærmare klårgjering og presisering av føresegnene, og ber Regjeringa gjere dette snarast. Komiteen sluttar seg til forslaget til desisjon.

8.5  Telemark kompetanse- og næringsunion

       Stiftelsen Grenland Vekst ble etablert 1. mars 1991, og Telemark kompetanse- og næringsunion (KN-Union) ble opprettet som et prosjekt under stiftelsen. Vekst i Grenland ble i 1993 omgjort til aksjeselskap. Styret har opprettet en egen styringsgruppe for KN-Union som rapporterer til styret. I juli 1991 inngikk Kommunal- og arbeidsdepartementet en avtale med KN-Union om et utviklingsprosjekt for å skape nye arbeidsplasser i Grenland. Partene var enige om at det måtte iverksettes et utredningsarbeid for å få et mer hensiktsmessig regelverk. I 1992 ble det inngått avtale med fylkesarbeidskontoret om omfanget av opplæringsvirksomheten og næringsutviklingen. Avtalen forutsatte at fylkesarbeidskontoret og næringsetaten hver skulle ha en representant i styret for KN-Union. Riksrevisjonen har foretatt en undersøkelse av hvordan styringen av midlene som ble stilt til disposisjon har vært ivaretatt på overordnet nivå. Det ble påpekt bl.a. følgende forhold:

-	i perioden 1991-93 ble det utbetalt tilsammen ca 130 mill. kroner til KN-Union uten at nytt regelverk var utarbeidet som forutsatt i avtalen mellom foretaket og departementet

-	skriftlige instrukser for fylkesarbeidskontorets representant i styringsgruppen var ikke utarbeidet

-	det var uklare ansvarsforhold mellom departementet, Arbeidsdirektoratet og fylkesarbeidskontoret

-	resultatet av foretakets innsats vedrørende kompetanseheving og næringsutvikling var vanskelig å måle

-	det var ikke satt krav til KN-Unions regnskapssystem

-	i hvilken utstrekning statlige myndigheter skulle ha medbestemmelsesrett i styringen av underprosjekter var ikke avklart

-	det var ikke tatt forbehold om eiendomsrett til evt. verdier ervervet av KN-Union for statlige midler

-	det var ikke tatt stilling til hvordan ny virksomhet skulle etableres og finansieres

-	det var ikke stilt krav om at KN-Union skulle følge de retningslinjer som gjelder i staten bl.a. mht. innkjøp

-	det var ikke fastsatt kriterier for når prosjekter skal igangsettes, endres eller avbrytes

       Departementet har selv svart at prosjektet på flere punkter avvek fra andre arbeidsmarkedstiltak arbeidsmarkedsetaten igangsetter, og at den særegne organiseringen ser ut til å ha ført til uklarheter. Det blir vist til Arbeidsdirektoratets uttalelse om at « det ikke ble utviklet hensiktsmessige rapporterings- og styringsverktøy ». Komunal- og arbeidsdepartementet avsluttet derfor sin særbehandling av prosjektet i løpet av 1993. Departementet viser for øvrig til at KN-Union som følge av stiftelsesformen er et privat rettssubjekt, at det faller utenfor reglene som gjelder for statsforetak, at det måtte være avtalt på forhånd om reglene for statens anskaffelsesvirksomhet skulle gjelde, og at stiftelsen var ansvarlig for sin egen lønns- og personalpolitikk. Det heter dessuten at på flere områder hadde prosjektet nådd sine mål; arbeidsledige ble gitt opplæring og det ble lagt grunnlag for nye arbeidsplasser. Negative erfaringer var likevel høstet; uklare rammebetingelser, for store kostnader, og uklare ansvarsforhold mellom departementet og arbeidsmarkedsetaten. Arbeidsmarkedsetatens særlige støtte til KN-Union er nå avviklet. Det heter avslutningsvis at det ikke er aktuelt for departementet å direkte engasjere seg i tilsvarende prosjekter.

       Riksrevisjonen uttaler at avtalen med KN-Union var et tidsbegrenset forsøksprosjekt som nå er avviklet, at arbeidsmarkedsetatens samarbeid nå skjer gjennom Vekst i Grenland etter retningslinjer som er felles for alle arbeidsmarkedstiltak.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Kan passere ».

8.5.1  Komiteens merknader

       Komiteen viser til det arbeid Riksrevisjonen har gjennomført for å finne ut korleis styringa av dei midlar som blir stilt til disposisjon har vore teke vare på på eit overordna nivå. Dette viser uklåre rammevilkår, for store kostnader og uklåre ansvarstilhøve mellom departementet og arbeidsmarknadsetaten. Komiteen har merka seg den sterke kritikken Riksrevisjonen har retta m.a. mot manglande rammevilkår for naudsynt styring av prosjektet og at departementet konkluderer med at det ikkje blir aktuelt for departementet å direkte engasjere seg i tilsvarande prosjekt.

       Komiteen sluttar seg til forslaget til desisjon.

8.6  Arbeidstilsynets laboratorium i Narvik

       Riksrevisjonen uttalte til statsregnskapet for 1991 at det var kritkkverdig at Arbeidstilsynet hadde utbetalt dels store, unødvendige beløp til driften av laboratoriet i Narvik, som ikke hadde vært i virksomhet siden 1988. I tillegg til 4,2 mill. kroner utbetalt i perioden 1988-91, påløp i 1992 og 1993 ytterligere over 1 mill. kroner i utgifter.

       Kommunal- og arbeidsdepartementet opplyser at Arbeidstilsynet i 1991 vedtok opprettholdelse av laboratoriet, og at departementet ikke hadde villet overprøve denne faglige vurderingen. Arbeidstilsynet har i perioden etter dette forsøkt å finne løsninger som kan gi en mer effektiv utnyttelse av statens ressurser, og det er nå inngått en avtale om fremleie med Veiledningsinstituttet i Nord-Norge (VINN), frem til 15. januar 1997. Avtalen innebærer en besparing for Arbeidstilsynet på 1/4 av de nåværende avtalebundne husleieutgifter. Nedleggelse ble vurdert som et alternativ, men etter en totalvurdering kom direktoratet til at det var bedre med en overføring til VINN. Departementet finner det imidlertid beklagelig at tilsynet pga. avtalemessige forhold har pådratt seg driftsutgifter når det faglige utbyttet har vært så lite. Departementet finner imidlertid at avtalen med VINN om utleie representerer en akseptabel løsning. Departementet uttaler at det tar Riksrevisjonens antegnelse til etterretning.

       Riksrevisjonen uttaler at det er grunn til å påpeke at det har tatt svært lang tid å komme frem til en beslutning om laboratoriets fremtid. Det er kritikkverdig at Arbeidstilsynet har pådratt seg til dels store driftsutgifter til laboratoriet når det faglige utbytte har vært svært begrenset.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Kan passere ».

8.6.1  Komiteens merknader

       Komiteen har merka seg at det har teke svært lang tid å komme fram til konklusjon om framtida til laboratoriet i Narvik, sjølv om det alt i Dok.nr.1 (1992-1993) kom fram kritikk av pengebruken til drift ved laboratoriet, som i det vesentlege ikkje hadde vore i drift sidan 1988. Komiteen sluttar seg til kritikken av Arbeidstilsynet i denne saka og er samd i forslaget til desisjon.

9. Kap. 11. Kulturdepartementet

9.1  Rikskonsertene

9.1.1  Inntektsføring

       Riksrevisjonen viser til at Rikskonsertene samarbeider med fylkeskommunene om konserter for barn i førskolealder, og etter avtale skal rene turnékostnader dekkes av Rikskonsertene og fylkeskommunene med hhv. 60 og 40 %. Som følge av bl.a. dette mottar Rikskonsertene en del refusjoner og andre inntekter. Riksrevisjonen tok i brev 20. mai 1992 til Rikskonsertene opp at inntekter for 1991 ble nettopostert og ikke fremkom som inntekter i regnskapet, jf. Bevilgningsreglementet § 4, hvoretter utgifter og inntekter skal føres opp med bruttobeløp (bruttoprinsippet). Rikskonsertene ble videre bedt om å søke departementet om opprettelse av et inntektskapittel. Forholdet ble også tatt opp med Kulturdepartementet, som ble bedt om å medvirke til korrekt budsjettering og regnskapsføring av inntekter ved Rikskonsertene.

       Ved revisjon av Rikskonsertenes regnskap for 1993 ble det igjen konstatert at institusjonen ikke hadde foretatt bruttoføring av inntekter og utgifter, og Riksrevisjonen ba på nytt institusjonen om å inntektsføre refusjoner/inntekter. Det samme ble gjentatt i Riksrevisjonens brev til departementet 14. juni 1994, hvoretter departementet for sin del presiserte det samme overfor Rikskonsertene. Riksrevisjonen understreker at det er departementets plikt og ansvar å føre tilsyn med at underliggende institusjoner følger statens regelverk, herunder reglene for statlig regnskapsføring. Riksrevisjonen forutsetter derfor at Rikskonsertenes regnskapsførsel blir fulgt bedre opp i fremtiden.

       Kulturdepartementet har på antegnelsen svart bl.a. at Rikskonsertene på tross av gjentatte beskjeder hadde unnlatt å regnskapsføre inntektene slik departementet hadde gitt beskjed om. Etter at dette forholdet var blitt presisert av Riksrevisjonen i brev til departementet 14. juni 1994, med etterfølgende brev til Rikskonsertene fra departementet, har Rikskonsertene nå fulgt opp dette kravet.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

9.1.2  EDB-systemene i Rikskonsertene

       Riksrevisjonen foretok våren 1992 en kartlegging og vurdering av Rikskonsertenes EDB-systemer. Bakgrunnen for dette var kjennskap til at det var tatt i bruk slike systemer uten at det på forhånd var innhentet brukstillatelse iht. Finansdepartementets rundskriv om retningslinjer og regler for den tekniske innretning av regnskapsarbeidet i statlige institusjoner. Ifølge dette reglementet skal nye regnskapsopplegg fremmes for vedkommende fagdepartement, som med sin vurdering fremmer saken for Riksrevisjonen med søknad om brukstillatelse for systemet. Riksrevisjonen fikk i desember 1993 kjennskap til at Rikskonsertene fra 1. januar 1994 skulle ta i bruk et nytt regnskaps- og lønnssystem, et system som det på dette tidspunkt ikke var søkt brukstillatelse for. Riksrevisjonen tok dette opp med departementet og viste til det ansvar departementet har for å føre kontroll med at underliggende institusjoner til enhver tid følger gjeldenede retningslinjer. Riksrevisjonen fant det kritikkverdig at Rikskonsertene på nytt hadde tatt i bruk et regnskaps- og lønnssystem uten at det var søkt om brukstillatelse.

       Kulturdepartementet svarte på antegnelsen bl.a. at departementet, i en rapport etter et ettersyn, overfor Rikskonsertene hadde påpekt at institusjonens regnskapsopplegg ikke var godkjent og hadde bedt om at dette ble bragt i orden snarest. Departementet viste imidlertid til at Rikskonsertene etter dette hadde oversett gjentatte henvendelser fra departementet i denne saken, med den følge at departementet hadde innkalt Rikskonsertene til et møte om saken, hvor departementets krav til systemdokumentasjon ble gjennomgått i detalj. Departementet viste også til at søknad om brukstillatelse for Rikskonsertenes EDB-baserte regnskapssystemer nå var mottatt og var til behandling.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

9.1.3  Forklaringer til statsregnskapet - film og medieformål

       Det fremgår av statsregnskapet for 1993 at post 74 under fim- og medieformål - kortfilmproduksjon, prosjektutvikling m.v. - viser et mindreforbruk på ca 14 mill. kroner, hvilket tilsvarer 43,9 %. Denne posten har over flere år vist et ikke ubetydelig mindreforbruk; i 1991 og 1992 på hhv. 47,7 % og 39,2 %. Det følger av Finansdepartementets regleverk for budsjettarbeid at kravet om realistisk vurdering av hvilke beløp som kommer til utbetaling i terminen også gjelder for poster med stikkordet « kan overføres ». Riksrevisjonen har bedt Kulturdepartementet om en forklaring på mindreforbruket for 1993.

       Kulturdepartementet har på antegnelsen svart bl.a. at den årlige bevilgningen under denne posten, med unntak for 1991, har blitt disponert i sin helhet i henhold til tildelingsbrevet. Utbetalingene de enkelte år har i stor grad svart til bevilget beløp, men på grunn av tidligere gitte tilsagn vil en få et etterslep i utbetalingen, da utbetaling av tilskudd skjer i rater, og prosjekter som får tilsagn om tilskudd ett år får derfor ofte først utbetalt tilskudd i senere budsjettår. Ikke utbetalt bevilgning må deretter overføres til året etter. Som følge av at det i de siste år har vært store overføringer til påfølgende terminer, vil departementet be Det norske filminstituttet vurdere en strengere håndhevelse av dette regelverket.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

9.2  Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Riksrevisjonen har antegnelser til to forhold som vedrører Rikskonsertene. Det ene forholdet dreier seg om Rikskonsertenes praksis med å nettopostere inntekter, og ikke føre opp utgifter og inntekter med bruttobeløp, slik det er forutsatt i Bevilgningsreglementets § 4.

       Forholdet er tatt opp med Rikskonsertene av departementet, og Rikskonsertene har nå fulgt opp dette.

       Det andre forholdet dreier seg om at Rikskonsertene har tatt i bruk EDB-baserte regnskaps- og lønnssystemer uten at det på forhånd er søkt brukstillatelse for disse. Også dette er påpekt overfor Rikskonsertene fra departementets side. Søknad foreligger nå, og vil om kort tid bli oversendt Riksrevisjonen med departementets vurdering.

       Komiteen vil i forhold til begge disse saker understreke departementets tilsynsansvar, og at den underliggende institusjon raskt må tilpasse seg departementets pålegg.

       Komiteen viser videre til at Riksrevisjonen under film- og medieformål har påpekt at statsregnskapet de seinere år har vist et tildels betydelig mindreforbruk. Departementet har vist til at dette skyldes et etterslep fra tilsagn til utbetaling. Riksrevisjonen viser til at det også for poster med stikkordet « kan overføres » er krav om at det må budsjetteres etter en realistisk vurdering av hvilke beløp som kommer til utbetaling i terminen.

       Departementet svarer bl.a. at det vil

« be Det norske filminstituttet vurdere en strengere håndhevelse av regelverket for å sikre en bedre styring av bevilgningen og en raskere framdrift av kortfilmprosjektene. Det vil bl.a. bli vurdert å innføre som forutsetning for tildeling av tilskuddet, at det enkelte prosjekt blir ferdigstilt innen de frister som er satt. »

       Komiteen er enig i dette, og vil understreke betydningen av realistisk budsjettering for de beløp som kommer til utbetaling i terminen.

       Komiteen viser også til at Riksrevisjonen har påpekt en del avvik mellom departementets anvisningsregnskap og statsregnskapet. Kulturdepartementet har beklaget dette, men viser til at feilføringene ikke har hatt betydning for den løpende kontroll med forbruket gjennom året, eller for avstemmingen av statsregnskapet.

       Komiteen forutsetter som Riksrevisjonen, at nye rutiner vil forhindre at slike differanser oppstår.

       Komiteen viser for øvrig til Riksrevisjonens antegnelser, og slutter seg til forslagene til desisjoner under Kulturdepartementet.

10. Kap. 13. Miljøverndepartementet

10.1  Materiellforvaltningen i underliggende institusjoner

       Flere av Miljøverndepartementets underliggende institusjoner anskaffer relativt store mengder materiell og utstyr. En forutsetning for materiellforvaltning er merking og registrering av inngående og utgående utstyr. I 1992 gjennomførte Riksrevisjonen en undersøkelse av materiellforvaltningen i et utvalg av departementets underliggende institusjoner, bl.a. for å få vurdert om utstyr blir betryggende registrert og oppbevart, og forvaltet på en økonomisk måte.

       Undersøkelsen viste at faglig materiell og utstyr ikke ble betryggende registrert og oppbevart, og det ble avdekket mangelfulle rutiner for merking og registrering. Dermed gir heller ikke de materielloversikter som utarbeides tilstrekkelige opplysninger. Dette får igjen betyning for planlegging og samordning av fremtidige innkjøp. Riksrevisjonen foreslo på bakgrunn av rapporten at departementet utarbeidet instrukser for forvaltningen av materiell og utstyr, samt at merking ble lagt opp med henblikk på kontroller. Departementet uttalte at det ville legge seg nær opp til Riksrevisjonens forslag. I mai 1994 ba Riksrevisjonen departementet opplyse om det er gitt instrukser for forvaltningen av materiell og utstyr i departementets underliggende institusjoner. I tråd med virksomhetsplanen for 1994 gjennomførte departementet ettersyn i de aktuelle institusjoner. Etatene er i den forbindelse blitt minnet om det aktuelle regelverk.

       Departementet har på antegnelsen svart at det aktuelle instruksverk vil være gjennomført i løpet av 1. halvår 1995. Det er i forbindelse med ettersynene gitt individuelle pålegg om registrering innen en fastsatt frist. Departementet vurderer videre muligheten for å utvikle et felles system for materiellregistrering.

       Riksrevisjonen forutsetter at arbeidet med instruksene gjennomføres i løpet av 1995, og foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

10.1.1  Komiteens merknader

       Komiteen viser til den kartlegging og vurdering av materiellforvaltninga Riksrevisjonen har gjennomført i 1992 i eit utval av institusjonar underlagt Miljøverndepartementet. Granskinga viste at fagleg materiell og utstyr som blei forvalta av dei granska institusjonane, ikkje blei trygt nok registrert og teke vare på. Rutinane for registrering og merking av utstyr var mangelfull. Komiteen har merka seg at departementet tek sikte på at arbeidet med instruksane for å rette opp dei misforhold som ettersynsrapportane måtte avdekke, skal bli ferdig 1. halvår 1995. Komiteen sluttar seg til Riksrevisjonen sin forutsetning og forslag til desisjon.

10.2  Vesentlige mindreutgifter/mindreinntekter - mangelfull forklaring

       Riksrevisjonen viser under kap. 13.3 pkt. 3.1 til manglende forklaring av mindreutgifter på en rekke nærmere angitte poster, herunder kap. 1429 Riksantikvaren, kap. 1441 Statens forurensningstilsyn, kap. 1470 Internasjonalt samarbeid og kap. 1471 Norsk Polarinstitutt. Mindreutgiftene under de enkelte postene utgjør fra 13,7 til 97,8 % av bevilgningen, og er ikke forklart av departementet.

       Under pkt. 3.2 er det vist til mangelfull forklaring av mindreutgifter på nærmere angitte tilskuddsposter, bl.a. kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning og kap. 1441 Statens forurensningstilsyn. Mindreutgiftene under postene utgjør fra ca 25 til ca 62 % av bevilgningen. Miljøverndepartementet har pekt på at mindreutgiftene er bundet opp i gitte tilsagn.

       Under pkt. 3.3 er det vist til mangelfull forklaring av en mindreinntekt på ca 3,5 mill. kroner under kap. 4429 Riksantikvaren, hvilket utgjør 29 % av bevilgningen. Riksrevisjonen finner ikke departementets forklaring tilfredsstillende, og bemerker ellers at det er betenkelig med så vesentlige mindreutgifter og mindreinntekter, og viser til at det tidligere er uttalt kritikk om tilsvarende forhold. Når et budsjettforslag er vedtatt av Stortinget er det en forutsetning for den bevilgende myndighet at bevilgningen skal benyttes.

       Miljøverndepartementet har på antegnelsen svart med en detaljert gjennomgang av de ulike poster hvor Riksrevisjonen har påpekt mangelfull forklaring av vesentlige mindreutgifter/mindreinntekter.

       Riksrevisjonen uttaler at departementet har gitt tilfredsstillende forklaringer på de forhold som er tatt opp under pkt. 3.1 og 3.3. Til pkt. 3.2. har departementet bl.a. svart at det har lagt til grunn at gitte tilsagnsfullmakter kombinert med stikkordet « kan overføres » innebærer at behovet for forklaringer er dekket med henvisning til at midlene er bundet opp i gitte tilsagn. Riksrevisjonen uttaler at tilsagnsfullmaktene i prinsippet skal dekkes av bevilgninger for den termin tilsagnet gjelder, og revisjonen forutsetter at departementet forholder seg i samsvar med dette, slik at bevilgningene avpasses til behovet for løpende utbetalinger.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Kan passere ».

10.2.1  Komiteens merknader

       Komiteen viser til Riksrevisjonens gjennomgang av statsrekneskapet for 1993 og departementet si manglande forklaring på mindre/meirutgifter på fleire kapitlar/poster. Komiteen deler Riksrevisjonen sin kritikk av ein praksis som også tidlegare er blitt påtalt og som viser at Stortinget sine føresetnader til løyvingsvedtaka blir brotne. Komiteen har merka seg at departementet ifølge Riksrevisjonen har gitt tilfredsstillande forklaringer på dei omtalte tilhøva som er teke opp under pkt. 3.1 og 3.3. Til pkt. 3.2 som gjeld tilhøve som er omfatta av tilsagnsfullmakta i kombinasjon med « kan overføres »-løyvingar viser komiteen til Riksrevisjonens påpeiking av at løyvingar skal tilpassast behovet for løpande utbetalingar. Komiteen sluttar seg til forslag til desisjon.

11. Kap. 14. Nærings- og energidepartementet

11.1  Salg, kjøp og bytte av statlige eierandeler i petroleumsvirksomheten

       I antegnelsene til statsregnskapet for 1989 stilte Riksrevisjonen spørsmål om hvordan eventuelle avhendelser av Statens direkte økonomiske engasjements (SDØE) andeler skulle gjennomføres. I St.prp. nr. 7 (1993-1994) ble salg av en 5 % SDØE-andel i Brage-feltet lagt frem for Stortinget. Riksrevisjonen har i brev til Nærings og energidepartementet vist til at den kontante andel av opppgjøret er lavere enn andelens bokførte verdi.

       I foredraget til kgl. res. 4. november 1993 om salg av denne andelen uttalte Finansdepartementet at det burde nedsettes en arbeidsgruppe mellom Nærings- og energidepartementet og Finansdepartementet til å se på generelle retningslinjer for salg av SDØE-andeler. Nærings- og energidepartementet hadde tidligere uttalt at salget av Brage-feltet ville gi erfaringer til å utforme generelle retningslinjer for senere salg av slike andeler. Riksrevisjonen har stilt departementet spørsmål om Brage-salget skal være retningsgivende, og har videre spurt om når retningslinjer for slike salg vil foreligge.

       Departementet har i sitt svar 19. august 1994 bl.a. vist til at det ikke blir lagt opp til noen utstrakt aktivitet mht. kjøp, salg eller bytte av SDØE-andeler, men at det likevel vil være hensiktsmessig om Stortinget gir Regjeringen en generell fullmakt til å godkjenne slike salg. Departementet uttalte for øvrig at det ikke var igangsatt noe arbeid med sikte på å utarbeide generelle retningslinjer for slike salg av andeler, og at det heller ikke var nedsatt noen arbeidsgruppe mellom de to foran nevnte departementer, da departementet ikke kunne se at det var behov for slike retningslinjer. Følgelig anså heller ikke Nærings- og energidepartementet Brage-transaksjonen for retningsgivende for evt. senere salg. Departementet uttalte videre at hovedprinsippet ved salg av SDØE-andeler er at staten skal komme bedre eller minst like bra ut målt opp mot det utbytte som staten ville ha fått dersom andelene var blitt beholdt. Til det aktuelle salget uttalte departementet at den bokførte verdien på 5 % i Brage - ca 300 mill. kroner - måtte sammenlignes med statens samlede inntekter, slik at en ikke kan se isolert på selve kontantoppgjøret.

       Riksrevisjonen viser til at forutsetningen for salget av andeler i Brage var at priser og vilkår for øvrig ville gi et bedre resultat for staten enn om en hadde beholdt andelene. Riksrevisjonen finner at SDØE ved dette salget er påført et betydelig tap. Den vesentligste del av oppgjøret består av økte forventede skatteinntekter, og Riksrevisjonen kan ikke se at den stortingsproposisjonen som lå til grunn for salget redegjør for forholdet mellom kontantoppgjør og fremtidige skatteinntekter. Riksrevisjonen antar således at det kan være behov for retningslinjer for salg og bytte av slike andeler.

       Nærings- og energidepartementet svarte på antegnelsen og fastholdt at den aktuelle transaksjonen er gjennomført i tråd med de vilkår som Stortinget sluttet seg til for salg av andelen. Departementet fastholdt videre at det er virkningen for statens samlede inntekter som må være det sentrale i en slik sammenheng. Det ble redegjort for at statens samlede inntekter blir anslått til ca 530 mill. kroner, og at kontantandelen av dette utgjorde ca 136 mill. kroner. Det resterende er anslag for økte fremtidige skatteinntekter som følge av salget. Det ble vist til at departementet tidligere hadde fremholdt at generelle retningslinjer ikke var nødvendige, men departementet gjorde nå oppmerksom på at det i departementets budsjettproposisjon for 1995 er foreslått at Stortinget gir samtykke i at Regjeringen gis fullmakt til salg av SDØE-andeler i funn der det antas at utvinnbare reserver er på mindre enn 10 mill. tonn oljeekvivalenter. Dette skulle aktualisere utarbeidelse av generelle retningslinjer for slike salg, og dette vil bli igangsatt av departementet.

       Riksrevisjonen forutsetter at de foran nevnte retningslinjer blir forelagt Stortinget. Retningslinjene bør bl.a. regulere de her aktuelle forhold; hvilke elementer som kan inngå i et oppgjør, hvordan disse skal vektlegges og hvem som kan forestå denne type transaksjoner.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

11.1.1  Komiteens merknader

       Komiteen fant i brev av 18. januar 1995 til departementet grunn til å stille tre spørsmål dels om prisen på Statens salg av 5 % i Brage-feltet og dels om behovet for generelle retningslinjer for omsetning av SDØE-andeler. Departementet har i brev av 27. januar 1995 besvart spørsmålene slik:

Spørsmål 1

       « De beregninger som beviser departementets påstand om at Statens salg av 5 % i Brage er gjennomført i tråd med Stortingets vilkår, ønskes fremlagt. »

       I Dok.nr.1 (1994-1995) heter det:

« Det fremgår av St.prp. nr. 58 (1989-1990) at salg skulle realiseres dersom priser og vilkår forøvrig ville gi et bedre resultat for staten enn om staten beholdt andelene. SDØE er ved salget påført et betydelig tap. Den vesentligste delen av oppgjøret med staten består ifølge departementet av økte fremtidige skatteinntekter fra kjøper. Riksrevisjonen kan ikke se at St.prp. nr. 7 (1993-1994) i tilstrekkelig grad redegjør for forholdet mellom kontantoppgjøret og fremtidige skatteinntekter. »

       Riksrevisjonen hevder at SDØE er påført et tap. SDØE mottok et kontantvederlag på 133 mill. kroner mens den bokførte verdien av den solgte andelen var 300 mill. kroner.

       Et regnskapsmessig tap for SDØE impliserer ikke at staten totalt sett er påført et reelt økonomisk tap. Dette har heller ikke Riksrevisjonen hevdet. Som det fremgår av nedenstående, er ikke staten påført et reellt økonomisk tap som følge av Brage-salget, men har tvert i mot oppnådd en gevinst på transaksjonen.

       Ifølge St.prp. nr. 58 (1989-1990) skulle salget bare gjennomføres dersom staten totalt sett var bedre tjent med å selge enn å beholde andelen selv. Brage-salget må derfor vurderes ut fra virkningene for statens samlede inntektsportefølje i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. Staten henter sine petroleumsinntekter fra SDØE, petroleumsskatter, avgifter, og utbytte fra Statoil og Norsk Hydro. For å vurdere statens samlede posisjon før og etter Brage-salget, kan man derfor ikke vurdere SDØEs posisjon isolert.

       Når Brage-salget hevdes å være ugunstig, skyldes dette en isolert fokusering på konsekvensene for SDØE. Salgssummen fordeles på flere kontoer, alle tilhørende staten. Kontantvederlaget godskrives SDØEs regnskap. Samtidig vil kontoen for fremtidige skatteinnbetalinger øke. Den økte fremtidige skatteinngangen vises derimot ikke i SDØEs regnskap. Gjennom salg av eierandeler fra SDØE til et selskap, vil derfor SDØE isolert sett kunne påføres et regnskapsmessig tap, selv om staten totalt sett kommer gunstigere ut gjennom transaksjonen.

       Riksrevisjonen hevder videre at St.prp. nr. 7 (1993-1994) ikke gir tilstrekkelig redegjørelse for forholdet mellom kontantoppgjøret og fremtidige skatteinntekter.

       De skattemessige konsekvensene av at SDØE selger eierandeler i utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel til oljeselskaper, er avhengig av den skattemessige behandlingen av transaksjonen. I praksis kan man legge til grunn at et slikt salg alltid vil medføre at salgssummen er delt i en komponent som betales kontant ved overdragelsen og en komponent som betales i fremtiden i form av skatter. Dette skyldes at SDØE ikke er et skattesubjekt, mens selskapene som overtar andeler må betale skatt av sine overskudd. Dersom staten ikke skulle ta hensyn til virkningene på fremtidige skatteinnbetalinger, ville det overhodet ikke være mulig å selge SDØE-andeler til selskaper i skatteposisjon.

       Ved salg av andeler fra SDØE til et oljeselskap som vil være i skatteposisjon, vil statens fremtidige skatteinntekter alltid øke. Gjennom et slikt salg vil staten miste inntektene fra SDØE knyttet til andelen, samtidig som selskapet som overtar andelen vil betale skatt av overskuddet. Dette er skatteinntekter staten ikke ville fått dersom SDØE hadde beholdt eierandelen.

       Ettersom selskapene er skattepliktige, er verdien av en gitt eierandel ulik for SDØE og et selskap. For SDØE, og dermed staten, tilsvarer verdien av en eierandel verdien før skatt. For et selskap er derimot verdien av en eierandel lik det selskapet sitter igjen med etter å ha betalt skatt. Men differansen mellom de to verdiene, skatten, tilfaller også staten.

       I utgangspunktet kan man anta at verdien før skatt er den samme for SDØE og et selskap. Dette representerer den totale verdien et selskap er villig til å betale for å overta en andel. Ettersom selskapet betaler skatt, vil verdien etter skatt være det maksimale selskapet er villig til å betale kontant. Hvor mye kjøper betaler kontant og hvor mye de fremtidige skatteinnbetalingene øker, avhenger av den skattemessige behandlingen av overdragelsen.

       For at staten skal være økonomisk indifferent med hensyn til salg av SDØEs eierandeler, må salgssummen minst tilsvare differansen mellom verdien for SDØE og verdien av de økte fremtidige skatteinntektene som følger av et salg. En slik handlingsregel vil medføre at det staten sitter igjen med etter et salg, salgssummen og fremtidige skatteinntekter, er verdt minst like mye som inntektene fra SDØE ville vært uten et salg.

       Det å vurdere utfallet av en transaksjon i forhold til bokførte verdier gir ikke et korrekt realøkonomisk bilde. Dette er en ren regnskapsteknisk vurdering. De bokførte verdiene representerer kostnader som allerede er påløpt, og er i denne sammenheng irrelevante. Det som i denne sammenhengen må vurderes, er hva staten kan få av fremtidige inntekter dersom den selv sitter med eierandelen, sammenlignet med hva staten kan få av fremtidige inntekter dersom eierandelen selges. Dersom staten ut fra en slik vurdering kommer gunstigere ut gjennom et salg, bør salget gjennomføres, i tråd med Stortingets vilkår, uavhengig av hva de bokførte verdiene viser.

Brage-salget

       Verdien av en 5 % andel i Brage ble av departementet anslått til 500 mill. kroner før skatt pr. 1.1.93. Dette tilsvarer verdien for SDØE og dermed staten. Myndighetene anslo at verdien av fremtidige skatteinnbetalinger fra Hydro, dersom selskapet overtok 5 % fra SDØE i Brage, ville være ca 380 mill. kroner. Skatteberegningene ble gjennomført av Finansdepartementet ved Oljeskattekontoret. Oljeskattekontorets beregninger var basert på en produksjonshorisont frem til og med år 2003. Ettersom det var antatt at Brage-feltet ville være i produksjon frem til år 2007, anslo Nærings- og energidepartementet at verdien av Hydros fremtidige skatteinntekter vil være om lag 400 mill. kroner.

Før salg		Etter salg
Verdi av 5 % i Brage for SDØE	Kontantvederlag	Skatteinntekter fra solgt andel i Brage	Sum for staten
500	133	400	533

       Gjennom salg av Brage-andelen fikk dermed staten totalt sett 133 mill. kroner kontant samt fremtidige skatteinnbetalinger til en verdi av 400 mill. kroner som følge av at Hydro overtok andelen. Dette er skatteinnbetalinger staten ikke ville fått dersom SDØE hadde beholdt eierandelen. Totalt innebar transaksjonen derfor at staten fikk 533 mill. kroner for en eierandel som uten salg var antatt å gi SDØE inntekter til en verdi av 500 mill. kroner. Av dette ble kontantvederlaget på 133 mill. kroner godskrevet SDØEs regnskap. At den samlede betalingen for andelen er delt mellom 133 mill. kroner direkte til SDØE og 400 mill. kroner gjennom fremtidige skatter, endrer ikke det faktum at staten totalt sett kom bedre ut gjennom transaksjonen.

Spørsmål 2

       « Den 19. august 1994 skrev departementet i brev til Riksrevisjonen at man ikke så behov for nærmere retningslinjer ved salg av statlige eierandeler av olje/gassfelt slik Riksrevisjonen har etterlyst. Da statsbudsjettet kort tid senere ble fremlagt foreslo Regjeringen at Kongen skulle få fullmakt til å godkjenne salg av SDØE-andeler i funn der det antas at utvinnbare reserver er på mindre enn 10 mill. tonn olje-ekvivalenter. Stortinget sluttet seg senere til at en slik fullmakt gis (Jf. B.innst.S.nr.9, vedtak V).

       Hadde departementet tenkt seg at en slik fullmakt skulle gis uten nærmere retningslinjer for salget eller var departementet 19. august 1994 ukjent med at det ville foreslå en slik fullmakt i statsbudsjettet som ble fremlagt kort tid senere?

       Etter departementets oppfatning har Stortinget ved flere anledninger gitt generelle retningslinjer for omsetning av eierandeler i Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE).

       I brev av 19. august til Riksrevisjonen uttalte departementet at det til nå ikke har vurdert det hensiktsmessig å etablere nærmere retningslinjer utover de retningslinjer Stortinget har gitt. Dette hadde sammenheng med det lave antall transaksjoner og transaksjonenes ulike karakter.

       SDØE skal sikre fellesskapet en høy andel av verdiskapningen innenfor petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. Det overordnede mål for den langsiktige forvaltningen av SDØE-porteføljen er å oppnå høyest mulig inntekter til staten fra norsk kontinentalsokkel. Dette hensynet er også utgangspunktet for en vurdering av kjøp, salg eller bytte av SDØEs eierandeler.

       I Innst.S.nr.139 (1987-1988) til St.meld. nr. 14 (1987-1988) Om statens samlede engasjement i petroleumsvirksomheten, uttalte energi- og industrikomiteen om kjøp, salg og bytte av SDØEs eierandeler:

« Komiteen forutsetter at også departementet vil vurdere å gjennomføre bytteavtaler og vurdere kjøp/salg for statens direkte økonomiske engasjementer bl.a. ut fra strategiske hensyn og med sikte på å oppnå en bedre balanse i den statlige risikoeksponeringen. »

       Videre uttalte flertallet i komiteen i Innst.S.nr.101 (1990-1991) til St.meld. nr. 20 (1990-1991):

« Dette flertall (Ap, SV, KrF, Sp) er enig med departementet i at det i noen tilfeller kan være uhensiktsmessig med for store variasjoner i SDØE-andeler, spesielt i prosjekter som har økonomiske forbindelser med hverandre. En mer balansert tilstedeværelse av SDØE i de ulike prosjektene vil i minst mulig grad påvirke lønnsomheten i selskapenes beslutninger, og bidra til at selskapene treffer samfunnsøkonomisk fornuftige beslutninger. »

       I forbindelse med salg av SDØE-andeler i Brage uttalte komiteen i Innst.S.nr.120 (1989-1990) for St.prp. nr. 58 (1989-1990) Utbygging og ilandføring av olje og gass fra Brage-feltet:

« Stortinget samtykker i at Kongen kan selge den 5 % andel som tilføres staten/Statoil i forbindelse med glideskalautøvelsen i utvinningstillatelse 055, på de vilkår som fremgår av proposisjonen. »

       I nevnte proposisjon heter det:

« Dersom priser og vilkår forøvrig skulle gi et bedre resultat for staten enn om staten beholder andelen, vil salget realiseres. »

       I tillegg skulle alle transaksjoner som omfattet omsetning av SDØE-andeler forelegges Stortinget for godkjennelse.

       I forbindelse med gjennomgangen av de fiskale rammebetingelsene for petroleumsvirksomheten høsten 1994, som bl.a. resulterte i endringer i glideskalabestemmelsene, ble omsetning av SDØE-andeler i små felt aktualisert. Departementet anså da at antall transaksjoner som involverer SDØE vil kunne øke i fremtiden. For å forenkle prosessen med gjennomføring av slike transaksjoner, ble Stortinget anmodet om å gi Kongen fullmakt til å godkjenne salg av SDØE-andeler i små felt. Beslutningen om at man ville be Stortinget om en slik fullmakt var ikke tatt da departementet 19. august ga sitt svar til Riksrevisjonen. I dette brevet heter det:

« Departementet vil eventuelt komme tilbake til Stortinget for å be om en slik fullmakt. Pr. i dag anses ikke behovet for en slik fullmakt for å være stort, men dersom antallet saker blir mange, vil departementet vurdere å fremme forslag om en slik fullmakt for Stortinget. »

       Departementet vurderte at forslaget om en generell fullmakt til Kongen aktualiserte behovet for nærmere retningslinjer for omsetning av SDØE-andeler. I brev til Riksrevisjonen av 4. oktober gjøres det derfor oppmerksom på at det i Nærings- og energidepartementets budsjettproposisjon er foreslått en slik fullmakt, og at departementet på denne bakgrunn vil videreføre arbeidet med å etablere retningslinjer for omsetning av SDØE-andeler, utover det som i dag foreligger.

Spørsmål 3

       « Hvor langt er departementet kommet i sitt arbeid når det gjelder generelle retningslinjer for omsetning av SDØE-andeler, og når vil disse retningslinjene i tråd med Riksrevisjonens forutsetninger kunne forelegges Stortinget? »

       Departementet har utarbeidet et internt dokument som gir generelle retningslinjer for omsetning av SDØE-andeler. Dette vil bli sendt på høring til berørte parter i nær fremtid. Departementet legger opp til at retningslinjene fremlegges for Stortinget i neste stortingsmelding om petroleumsvirksomheten, som er det dokument hvor Stortinget orienteres om generelle forhold innen petroleumsnæringen. Denne planlegges fremlagt ved årsskiftet 1995-96. »

       Komiteen tar departementets redegjørelse til etterretning. Selv om verdisettingen ved salg av SDØE-andeler i noen grad må baseres på usikre anslag, synes prinsippene ved fastsettelsen av prisen på Brage-andelen å være betryggende. Med forbehold for den usikkerhet som nødvendigvis må hefte ved den beregning departementet har redegjort for, synes det etter komiteens oppfatning ikke å være dekning for å hevde at Brage-andelen ble solgt til Hydro for billig.

       Komiteen er for øvrig tilfreds med at generelle retningslinjer for omsetning av SDØE-andeler vil bli fremlagt for Stortinget i tråd med Riksrevisjonens forutsetninger. Komiteen tar til etterretning at dette vil skje ved årsskiftet 1995-96.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.

11.2  Organisering av kraftforsyningsberedskapen - tungtransportvirksomheten

       I antegnelsen til statsregnskapet for 1990 tok Riksrevisjonen opp forhold vedrørende økonomi og beredskap ved Statkrafts tungtransportvirksomhet, og etterlyste en helhetlig vurdering av hvilket beredskapsnivå som ble ansett som nødvendig, samt hvordan dette kunne opprettholdes på en hensiktsmessig måte. Av Olje- og energidepartementets svar på antegnelsen fremgikk at dette var spørsmål som var til vurdering. I Innst.S.nr.134 (1991-1992) understreket Stortingets kontrollkomite at det snarest måtte komme til en avklaring i de forhold Riksrevisjonen hadde påtalt.

       Ved omorganiseringen av Statkraft 1. januar 1992 ble transportorganisasjonen overført til Statnett SF. Riksrevisjonen har flere ganger etterlyst departementets vurderinger i denne saken, men først 24. mai 1994 orienterte departementet Riksrevisjonen om omorganiseringen av kraftforsyningsberedskapen. Departementet ga uttrykk for at Statnett burde ha ansvaret for transportfunksjonen i beredskapssituasjoner. Statnett har også fått overført det transportmateriell som er anskaffet i beredskapsøyemed. Departementet viser for øvrig til at NVE har fastslått at transportkapasiteten ikke er for stor i forhold til statens egne anlegg og ikke kan reduseres dersom en rimelig beredskap skal ivaretas. Departementet uttaler at den viktigste beredskapsmessige oppgaven for Statnetts transportorganisasjon er å transportere transformatorer og andre tunge komponenter. Utgiftene forbundet med beredskapen utlignes på brukerne av nettet via nettselskapets tariffer.

       I brev 8. juni 1994 til Nærings- og energidepartementet har Riksrevisjonen stilt spørsmål om den valgte løsning er i samsvar med de mål og retningslinjer som ble lagt til grunn ved omorganiseringen av Statkraft, hvor det bl.a. het at de de nye enhetene i størst mulig grad skulle fritas for oppgaver av forvaltningsmessig karakter. Riksrevisjonen har videre bedt opplyst om det er utarbeidet retningslinjer vedrørende skillet mellom det som er forretning og det som er beredskap. Til dette har departementet svart at dagens ordning av kraftforsyningsberedskapen er fullt ut i samsvar med de mål og retningslinjer som departementet la til frem i forbindelse med omorganiseringen av Statkraft. Departementet har videre vist til at det er vanskelig å trekke et klart skille mellom hvor stor del av tiltakene som tjener beredskapen og hva som er forretning, og det er derfor forutsatt at statsforetaket selv foretar de nødvendige regnskapsmessige skiller mellom de ulike områder.

       Riksrevisjonen stiller spørsmålstegn ved det forhold at departementet i stor grad har overlatt til foretaket selv å ivareta den beredskapsmessige transportfunksjonen, og mener at det bør utarbeides retningslinjer som klargjør skillet mellom forvaltningsdelen og forretningsdelen. Det blir også vist til at den nåværende ordning kan gjøre det vanskelig å få frem de de faktiske beredskapskostnader for dette materiellet, slik at det ved anskaffelse av nytt materiell vil kunne være et mangelfullt økonomisk beslutningsgrunnlag utover de rent beredskapsmessige vurderinger.

       Nærings- og energidepartementet har på antegnelsen svart bl.a. at en fordeling av utgiftene på beredskap og forretning avhenger av hvor stor del av utgiftene i løpet av et regnskapsår som skriver seg fra forretningmessige oppdrag, og hvilken del av utgiftene som skriver seg fra beredskapsoppdrag og faste utgifter knyttet til det å ha materiellet stående i beredskap. Det er derfor vanskelig å trekke skarpe skiller mellom hvor stor del av tiltakene som tjener beredskap, vanlig drift eller forretning. Departementet uttalte derfor at det ikke kunne se at det var hensiktsmessig å utarbeide retningslinjer om dette.

       Riksrevisjonen uttaler at det er departementets ansvar å fastlegge rammer og nivå for kraftforsyningsberedskapen. Riksrevisjonen er fortsatt av den mening at det bør utarbeides overordnede retningslinjer for tungtransportberedskapen.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

11.2.1  Komiteens merknader

       Komiteen deler Riksrevisjonens oppfatning om at det bør utarbeides overordnede retningslinjer for tungtransportberedskapen.

       Komiteen er enig i Riksrevisjonens forslag til desisjon.

11.3  Økonomifunksjonen i Norges vassdrags- og energiverk

       I antegnelsen til statsregnskapet for 1992 uttalte Riksrevisjonen at iverksatte tiltak knyttet til innkjøpsvirksomheten i Norges vassdrags- og energiverk (NVE) ikke hadde vært tilstrekkelige for å etablere tilfredsstillende rutiner for etatens anskaffelser. I forbindelse med regnskapet for 1991 påpekte revisjonen bl.a. at det syntes å være mangelfulle rutiner i økonomifunksjonene, og manglende oversikt over rutiner i andre avdelinger som berører seksjonens arbeidsområde.

       Revisjonen av regnskapet for 1992 viste at det ikke var tilfredsstillende rutiner og internkontroll i NVE. Det ble bl.a. avdekket feilkonteringer, manglende kontroll med kontering og registering i regnskapet, og fakturaer ble bokført uten tilfredsstillende kontroll og godkjennelse.

       Revisjonen av regnskapet for 1993 viser at det fortsatt er manglende rutiner og internkontroll i NVE. Det ble funnet svakheter og mangler knyttet til bl.a. følgende funksjoner: beholdningskontroll, administrative kassatellinger, prosjektregnskaper som viser det enkelte prosjekts utgifter og inntekter, Bevilgningsreglementets § 14 (kontantprinsippet), kontering og regnskapsregistrering, rutiner for kontroll og oppfølging med forfalte utestående fordringer, manglende ansvars- og funksjonsfordeling mellom kasse- og regnskapsarbeidet - hvilket ikke sikrer internkontrollen med inn- og utbetalinger, manglende kjennskap til og overholdelse av NVEs instruks for økonomiforvaltningen, samt manglende oppdatering av denne.

       På bakgrunn av NVEs svar til Riksrevisjonen uttaler Riksrevisjonen at det synes som om NVE ikke i tilstrekkelig grad følger opp Riksrevisjonens anmerkninger, og Riksrevisjonen presiserte i brev 11. juli 1994 til Nærings- og energidepartementet at internkontrollen er mangelfull, og ba departementet redegjøre for hvordan tilsynsarbeidet er ivaretatt mht. bl.a. oppfølging av Bevilgningsreglementet.

       Nærings- og energidepartementet har på antegnelsen bl.a. at vist til det omfattende arbeide som fulgte i og med omorganiseringen av NVE 1. januar 1991. Det blir vist til at NVE overfor departementet har uttalt at det er uhensiktsmessig å endre sentrale rutiner på økonomiområdet før det er foretatt en gjennomgang av økonomiinstruksen, men at en for øvrig arbeider med å bedre rutiner. Det blir videre vist til at det er utarbeidet en ny innkjøpsinstruks, og departementet uttaler at det har brukt betydelige ressurser på å etablere nye rutiner og instrukser. Departementet mener derfor at det har overholdt sitt tilsynsansvar. Departementet uttaler imidlertid at det er nødvendig med en grundig gjennomgang av NVEs økonomifunksjon - en oppgave som vil bli gitt til et eksternt revisorfirma.

       Riksrevisjonen uttaler at departementets svar på antegnelsen ikke endrer Riksrevisjonens oppfatning av at departementet ikke i tilstrekkelig grad har ivaretatt tilsynsansvaret. Hensett til at svakheter er påpekt av Riksrevisjonen over flere år, uttaler Riksrevisjonen at departementet og NVE har hatt et omfattende grunnlag for selv å iverksette tiltak på området. Riksrevisjonen forutsetter at en eventuell ytterligere kartlegging av påviste svakheter ikke vil forsinke departementets og NVEs arbeid med nødvendige forbedringer på området.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

11.3.1  Komiteens merknader

       Komiteen viser til sitt brev av 18. januar 1995 til departementet hvor det bl.a. heter:

« Riksrevisjonen har gjennom flere år påpekt til dels alvorlige svakheter og feil ved økonomifunksjonen i NVE. Oppfølgningen av Riksrevisjonens anførsler har vært såvidt dårlig at Riksrevisjonen nå hevder at departementet ikke i tilstrekkelig grad har ivaretatt sitt tilsynsansvar.

På en så alvorlig anmerkning synes departementet ikke å ha særlig andre botemidler enn innen utgangen av inneværende år å engasjere et eksternt revisorfirma for å gjennomgå NVEs økonomifunksjon og « peke på eventuelle konkrete tiltak som bør iverksettes ». Det kan etter Riksrevisjonens anførsler knapt herske tvil om at en rekke konkrete tiltak burde og skulle vært gjennomført for lengst. »

       Departementet har på de spørsmål som ble stillet i komiteens brev, svart slik:

Spørsmål 4

       « Det kan etter Riksrevisjonens anførsler knapt herske tvil om at en rekke konkrete tiltak burde og skulle vært gjennomført for lengst. Deler ikke departementet denne oppfatning? »

       Det er departementets oppfatning at NVE bl.a. på bakgrunn av kritikk fra Riksrevisjonen har arbeidet med å forbedre rutiner og regelverk innenfor økonomi- og innkjøpsvirksomheten. I 1993 ble det f.eks. foretatt omorganisering av økonomifunksjonene i NVE, som bl.a. førte til en styrking av innkjøps- og budsjettområdet. Av de senere konkrete forbedringstiltak som NVE har gjennomført kan nevnes nye rutiner for utskriving av faktura og oppfølging av utestående fordringer, forbedret oppfølgingsarbeid i forbindelse med feilføringer samt innskjerping av rutinene som sikrer riktig regnskapsføring etter kontantprinsippet. NVE har opplyst til departementet at antall kassetellinger i 1994 var i henhold til regelverket. Når det gjelder arbeidet med oppdateringen av de interne instruksene har NVE nå utarbeidet forslag til nye økonomi- og innkjøpsinstrukser som dekker alle virksomhetsområder i etaten. Revisjonsselskapet som nå har fått i oppdrag å evaluere økonomi- og innkjøpsrutinene i NVE vil gjennomgå instruksene før de blir endelig godkjent av departementet. Selv om NVE nå har gjennomført konkrete tiltak, mener departementet at det er grunnleggende forhold knyttet til NVEs økonomifunksjon som bør gjennomgås, jf. spørsmål 5 og 6.

Spørsmål 5

       « Kan departementet bekrefte at et eventuelt engasjement av et eksternt revisorfirma ikke vil forsinke det forbedringsarbeide som nå er helt nødvendig fra departementets og NVEs side? »

       Departementet er kommet til, bl.a. på grunnlag av Riksrevisjonens anmerkninger, at det er behov for en total gjennomgang av økonomi- og innkjøpsvirksomheten i NVE. Dersom en del grunnleggende forhold ikke er i orden, vil ikke økonomistyringen i NVE kunne bli tilfredsstillende. Departementet sendte derfor i november 1994 ut forespørsel til aktuelle revisjonsselskaper om bistand i forbindelse med dette arbeidet. Oppdraget går ut på å vurdere om alle regler og rutiner i etaten er tilfredsstillende bl.a. sett i forhold til det overordnede regelverket og om de gir tilstrekkelig internkontroll på området. Oppdraget innebærer også en vurdering av NVEs organisering av økonomiarbeidet og om ansvarsforholdene er klart definert og tilstrekkelig kjent i organisasjonen. Ressursbruken knyttet til økonomifunksjonene vil også bli vurdert. Beslutningen om å engasjere konsulent til å arbeide med problemstillingen på heltid anses som den raskeste og beste måten for å få en oversikt over omfanget av eventuelle mangler og nødvendige forbedringstiltak. I samråd med NVE har departementet nå engasjert Coopers & Lybrand Consulting til å utføre arbeidet. Det er etablert en styringsgruppe med deltakere fra departementet, NVE og konsulenten. Riksrevisjonen er invitert og har akseptert å delta som observatør i styringsgruppen. Det er forutsatt at arbeidet skal være avsluttet innen utgangen av mars d.å. Departementet mener at engasjementet av eksternt revisorfirma ikke vil forsinke forbedringsarbeidet i NVE, men være en meget viktig del av det.

Spørsmål 6

       « Har ikke departementet og NVE tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til selv å foreta oppryddingen i NVEs økonomifunksjon og gjennomføre de til dels enkle tiltak det er tale om? »

       Riksrevisjonen har påpekt en rekke ulike forhold, hvor enkelte tiltak vil medføre forholdsvis store endringer i NVE. Det kan bl.a. nevnes at for å imøtekomme Riksrevisjonens kritikk angående føring av prosjektregnskap vurderer NVE å måtte innføre et nytt regnskapssystem. Riksrevisjonen uttaler bl.a. at internkontrollen er så vidt mangelfull at det bør være en prioritert ledelsesoppgave å iverksette nødvendige tiltak for å etablere en forsvarlig internkontroll. Konsulentengasjementet kan bl.a. ses i denne sammenheng.

       Departementet har ikke kapasitet til å gjennomføre en så omfattende gjennomgang som det nå er lagt opp til innenfor den forutsatte tidsrammen. Det anses heller ikke optimalt at NVE selv skal foreta den gjennomgangen som er skissert under spørsmål 5. Ved å engasjere en ekstern konsulent kan man i tillegg til objektivitet oppnå større fokusering på problemene i NVE. For å oppnå et best mulig resultat er det lagt vekt på at konsulentene innehar betydelig revisjonskompetanse og erfaring fra lignende problemstillinger.

       Komiteen tar departementets svar til etterretning og forutsetter at det snarest blir gjennomført tiltak som gir NVE en tilfredsstillende økonomifunksjon. Komiteen vil følge saken nøye i fortsettelsen og slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.

11.4  Omstillingstiltak i Rana og Askim

       Riksrevisjonen orienterer Stortinget om at revisjonen har foretatt en gjennomgang av Nærings- og energidepartementets forvaltning av bevilgningene til omstillingstiltak i Rana i perioden 1988-93, og i Askim i perioden 1991-93, herunder en vurdering av hvorvidt Stortingets forutsetninger om nye arbeidsplasser, et differensiert næringsliv og andre målsettinger er nådd.

11.4.1 Rana

       Det ble i alt bevilget 500 mill. kroner til omstillingstiltak for Rana. Riksrevisjonen uttaler at målsettingen for omstillingen i Rana i hovedsak synes å være nådd. Pr. november 1993 var det etablert 2.714 nye arbeidsplasser, samt gjenværende arbeidsplasser i Norsk Jernverk AS og i bedrifter utskilt fra Jernverket. Utover den generelle målsettingen om nye arbeidsplasser synes det i liten grad å være fastsatt konkrete etterprøvbare målsettinger for de enkelte tilskuddsmottakere.

       Departementet har det overordnede ansvar for å føre tilsyn med forvaltningen av midler bevilget over departementets budsjett, herunder forvaltning av tilskudd, for med dette å kunne vurdere om forutsetningene for bevilgningen er oppfylt. Bortsett fra en ekstern evaluering synes det imidlertid som om departementet i liten utstekning har foretatt egne evalueringer av omstillingsmidlene. Rapporteringen fra tilskuddsmottakerne har ikke vært tilstrekkelig for å kunne vurdere resultatene, herunder alternativ bruk av midlene, samt om bevilgningene er tilpasset aktivitetsnivået.

       Næringsdepartementet etablerte en koordineringsgruppe hvor de viktigste aktørene ved omstillingen var representert. Denne gruppen har ikke hatt møter siden 1991. DUs oppfølging av engasjementene har i stor utstrekning skjedd ved gjennomgang av bedriftenes årsregnskap og tilleggssøknader. Riksrevisjonens gjennomgang av et utvalg tilskuddssaker i DU, viste at de fleste sakene ikke inneholdt faglige rapporter eller annet som redegjorde for gjennomføringen og resultatene av prosjektene, men kun bekreftelser på at investeringer var gjennomført. Trass i at departementet i sitt første tilsagnsbrev i juni 1988 ba om å få tilsendt kvartalsvise rapporter fra DU med en kort orientering om de enkelte prosjekt, ble slike rapporter ikke sendt departementet før i juli 1993, da departementet på Riksrevisjonens forespørsel innehentet slik oversikt fra DU. Departementet har imidlertid opplyst at DU har holdt departementet løpende orientert om enkeltprosjekter som kunne gi nye arbeidsplasser av betydning og om tiltak av betydning for å styrke næringsutviklingen i Rana. Det ble dessuten gitt en oversikt over status for gitte tilsagn i forbindelse med fremlegging av de årlige budsjetter.

11.4.2  Askim

       Det ble i alt bevilget 110 mill. kroner til omstillingstiltak i Askim. Ved bevilgningene til omstillingstiltak i Askim syntes det ikke å være angitt klare mål for sysselsettingseffekten. Vurdert ut fra Askim Personalutviklings (APU) bedriftsinterne målsetting, konkluderer Riksrevisjonen med at målsettingen synes nådd i og med at APU formidlet 199 stillinger i 1992, og at selskapet ved utgangen av året hadde 140 ansatte. VBU Bedriftsutvikling (VBU) hadde som intern målsetting at selskapet skulle bidra til å etablere 300 arbeidsplasser i løpet av de tre første driftsår. Forutsatt forventet vekst i de allerede etablerte arbeidsplasser gjensto pr. august 1993 å etablere 100 nye arbeidsplasser om målsettingen skulle nås innen utgangen av 1995. Begge disse selskapene har rapportert til departementet; gjennom en faglig sluttrapport for 1992 (APU) samt gjennom årsrapporter og generalforsamlingsprotokoller. Begge selskapene har dessuten gjennom året orientert om sin virksomhet gjennom koordineringsgruppen for omstillingen i Askim. Departementet har imidlertid ikke foretatt egne evalueringer av selskapenes virksomhet.

11.4.3  Fremtidig praksis

       Riksrevisjonen reiser spørsmål om ikke departementet for fremtiden bør legge større vekt på en løpende evaluering og samordning av ressursinnsatsen, herunder konkret etterprøve målsettingene og bevilgninger til omstillingstiltak. Før utbetaling bør det settes konkrete krav til rapportering fra tilskuddsmottakerne, og departementets evalueringer bør i større grad dokumenteres.

       Nærings- og energidepartementet har uttalt at departementet i det videre arbeid med tilsvarende saker vil legge vekt på å styrke oppfølgingen ved støtte til omstillingstiltak. Når det gjelder evaluering, har departementet lagt vekt på en uavhengig evaluering, og viser til at Næringsøkonomisk Institutt i 1990 ble engasjert for å foreta en vurdering av virkemidler, virkemiddelapparat og foreløpige resultater. Dette ble fulgt opp av en årlig registering av utvikling i antall arbeidsplasser foretatt av Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning. Departementet har på bakgrunn av disse rapportene ikke funnet grunnlag for å endre innretningen av omstillingsarbeidet.

       Riksrevisjonen viser til at Stortinget i forbindelse med omstillingen i Syd-Varanger vedtok å oversende et forslag om å legge frem en redegjørelse for omstillingen i Rana. Riksrevisjonen vil avvente denne redegjørelsen.

11.5  Komiteens merknader

       Komiteen deler Riksrevisjonens oppfatning om at det for fremtiden må legges større vekt på evaluering av ressursinnsats, målsetting og resultat ved omstillingstiltak. Målsettingene for tiltakene bør være såvidt presise at de lar seg etterprøve.

12. Kap. 15. Samferdselsdepartementet

12.1  Regnskapsavlegget i NSB

       Riksrevisjonen har flere merknader til NSBs regnskapsvleggelse for 1993. Det blir vist til at NSB Trafikkdelen f.o.m. regnskapsåret 1993 har gått over til å føre finansregnskapet etter regnskapsprinsippet, som i en gitt periode gir det mest korrekte bilde av et foretaks økonomi. Iht. bevilgningsreglementet skal rapportering til statsregnskapet fortsatt baseres på kontantprinsippet. Trafikkdelen hadde, ført etter regnskapsprinsippet, i 1993 et underskudd på 101 mill. kroner. Føring etter kontantprinsippet viste et overskudd (mindreforbruk) på 77 mill. kroner. Det er Servicedivisjonen og Godsdivisjonen med underskudd på hhv. 312 mill. og 59 mill. kroner som i hovedsak bidrar til det svake resultatet. Trafikkdelen hadde pr. 31. desember 1993 en reell underbalanse på 488 mill. kroner.

       Samferdselsdepartementet har til statsregnskapet for 1992 understreket at NSB i budsjett- og regnskapssammenheng ikke kan legge opp til bruk av markedspriser som ikke er kostnadsdekkende. I den grad det forverrede resultatet for 1993 skyldes prissetting som ikke fullt ut dekker kostnadene, er departementets tidligere pålegg ikke fulgt. Dette innebærer i så fall at resultatet for Persontrafikkdivisjonen og Godsdivisjonen svekkes tilsvarende.

       Riksrevisjonen påpeker videre at budsjettdisiplinen i NSB i 1993 ikke har vært god nok, og at det har vært store overskridelser på kostnadssiden.

       Riksrevisjonen viser ellers til at det har vært en forbedring i NSB når det gjelder regnskapskvalitet, balanseavstemminger m.v. Arbeidet med årsavslutningen har vært bedre strukturert og gjennomført enn i tidligere år. Alle divisjoner unntatt Godsdivisjonen er således kommet opp på et tilfredsstillende nivå.

       Samferdselsdepartementet har i brev 22. juli 1994 uttalt at NSB Trafikkdelens økonomiske utvikling ikke er tilfredsstillende, det blir i så henseende også vist til den negative utviklingen i 1994. Departementet viser imidlertid til at det er satt i gang et omfattende arbeid i NSB mht. kostnadsreduksjoner. Departementet anfører at regnskapet for Servicedivisjonen viser at divisjonen har et betydelig kostnadsproblem, og at noe av dette problemet burde ha vært løst ved større bruk av det nyopprettede NSBs personalsenter. Med hensyn til divisjonens inntekter viser departementet til at NSB ikke fullt ut har benyttet priser som er kostnadsdekkende. NSB synes i 1993 og 1994 ikke å ha operert med internpriser som er kostnadsdekkende, hvilket strider mot de retningslinjer som er gitt. Departementet understreker sterkt ledelsens ansvar for at dette blir fulgt opp for 1995.

       Riksrevisjonen finner at det er positivt at NSB fra 2. halvår 1994 har iverksatt resultatforbedrende tiltak, men uttaler at dette burde vært gjort på et tidligere tidspunkt. Styringen i forhold til de vedtatte budsjetter har ikke vært tilfredsstillende. Med hensyn til Godsdivisjonens manglende regnskapskvalitet mener Riksrevisjonen at dette skyldes lite tilfredsstillende tilrettelegging og oppfølging fra divisjonens ledelse.

       Samferdselsdepartementet anfører at etter at marsregnskapet for 1994 forelå har det vært gjennomført en kontinuerlig prosess for å iverksette alternative tiltak for å bedre resultatene. Departementet mener likevel at kostnadsutviklingen tilsier at det fortsatt er behov for forbedringer når det gjelder styring i forhold til budsjettene. NSB har vist til den omstillingsprosess som Godsdivisjonen har vært gjennom de siste årene, og at dette har resultert i at divisjonens økonomiske resultater har stabilisert seg. NSB har gitt arbeidet med å forbedre økonomistyringen høy prioritet, og departementet legger til grunn at ledelsen for Godsdivisjonen i tiden fremover gir dette arbeidet den prioritet som er nødvendig for at divisjonen skal få en regnskapskvalitet som Riksrevisjonen finner tilfredsstillende.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

12.1.1  Komiteens merknader

       Komiteen finner det helt nødvendig at økonomistyringen i NSB forbedres. Ansvaret for dette tilligger både styret i selskapet og Samferdselsdepartementet.

       Komiteen ser en ytterligere styrking av regnskapskvaliteten som en forutsetning for at styring med økonomi og kostnadsutvikling skal være mulig.

       Komiteen har for øvrig merket seg at det i 1993 har skjedd en forbedring i NSB når det gjelder regnskapskvalitet, balanseavstemminger m.v. etter at det for årene 1990, 1991 og 1992 har vært tatt opp en rekke forhold vedrørende NSBs regnskapsavlegg. Det er særlig knyttet merknader til Godsdivisjonens regnskapsmessige standard.

       Komiteen viser for øvrig til at en del forhold knyttet til Norges Statsbaner omtalt i Dok.nr.3:2 vil bli behandlet som egen sak i Stortinget i løpet av våren.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.

12.2  Egenkapitalen (NSB-kapitalen) i NSB Reisebyrådivisjonen og NSB Biltrafikkdivisjonen

       I antegnelsen til statsregnskapet for 1988 tok Riksrevisjonen opp at det internt i NSB var truffet vedtak om at Reisebyrådivisjonen i 1988 skulle bli tilført en egenkapital (NSB-kapital) på 20 mill. kroner. Bakgrunnen for dette var at divisjonen skulle få samme rammebetingelser som tilsvarende privat virksomhet; egenkapitalen skulle tilsvare et aksjeinnskudd og det skulle gis utbytte på kapitalen såfremt inntjeningen tilsa det. Dette vedtaket ble gjort uten at det var forelagt Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet eller Stortinget. En tilsvarende styringsmodell ble innført i Biltrafikkdivisjonen fra 1. januar 1989 - med en egenkapital på 30 mill. kroner. F.o.m. 1993 gikk NSB over til å føre finansregnskapet i de to divisjoner etter regnskapsprinsippet, og det var da nødvendig å foreta visse omperiodiseringer, som ble gjennomført ved at den tilførte egenkapital ble slettet. Riksrevisjonen stilte i den anledning spørsmål ved den løsning som ble valgt ved overgang til nytt regnskapsprinsipp, og om effekten av omperiodiseringen burde vært gjennomført slik at egenkapitalen ble opprettholdt - det ble vist til at opparbeidet overskudd i de to divisjoner delvis kunne ha finansiert de aktuelle korreksjoner.

       Riksrevisjonen stilte også spørsmål ved om ikke løsningen brøt med styringsmodellen som er innført og om løsningen innebærer en subsidiering av disse divisjonene fra konsernets side. Det ble i den anledning vist til at Stortinget i forbindelse med Norsk Jernbaneplan for 1990-93 vedtok salg av Reisebyrådivisjonen dersom det ble konstatert underskudd for 1989.

       Departementet har svart at den valgte styringsmodell er en etatsintern modell som ble etablert for at disse divisjonene skulle få rammevilkår sammenlignbare med private virksomheter, og at modellen skulle bidra til å bedre den økonomiske styringen og stimulere til økt resultatbevissthet. Departementet kan ikke se at NSBs regnskapsføring i forbindelse med regnskapet for 1993 skulle være et brudd med styringsmodellen eller at de posteringer som er foretatt i samme regnskap skulle ha betydning for en vurdering av divisjonens status som en del av forvaltningsbedriften NSB.

       Riksrevisjonen mener imidlertid at NSB Reisebyrådivisjonen og NSB Biltrafikkdivisjonen i prinsippet er blitt « subsidiert » med hhv. 20 og 30 mill. kroner ved at det utbyttepliktige innskuddsbeløp er blitt slettet. Et viktig element i nevnte styringsmodell synes dermed å være forlatt. Riksrevisjonen påpeker, i likhet med departementet, at det er særlig viktig at endringer i etatsinterne styringsopplegg som påvirker resultatet, slik disse presenteres i departementets budsjettproposisjon, på forhånd blir forelagt overordnet myndighet.

       Samferdselsdepartementet har på antegnelsen svart bl.a. at NSB er uenig i at de posteringer som er foretatt har medført en subsidiering av de to divisjoner, idet NSB påpeker at divisjonenes egenkapital ikke blir påvirket av om overgangen til regnskapsprinsippet blir belastet NSB-kapitalen eller akkumulert resultat. Videre blir det vist til at Reisebyrådivisjonen og Biltrafikkdivisjonens NSB-kapital ble redusert med hhv. 7 og 28 mill. kroner ved overgangen til regnskapsprinsippet i 1993, hvilket betyr at hhv. 13 og 2 mill. kroner av den tilførte kapitalen gjenstår. På bakgrunn av de posteringer som er foretatt, kan det etter departementets oppfatning, likevel være behov for en ny gjennomgang av retningslinjene for styringsmodellene for Reisebyrådivisjonen og Biltrafikkdivisjonen, herunder håndtering av den tilførte kapital og akkumulert resultat.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

12.2.1  Komiteens merknader

       Komiteen er enig med departementet og Riksrevisjonen i at det er særlig viktig at endringer i etatsinterne styringsopplegg som påvirker resultatet slik disse presenteres i departementets budsjettproposisjon, på forhånd blir forelagt overordnet myndighet.

       Komiteen vil derfor i likhet med Riksrevisjonen avvente en ny gjennomgang av retningslinjene for styringsmodellene for Reisebyrådivisjonen og Biltrafikkdivisjonen, herunder håndteringen av den tilførte « NSB-kapital » og akkumulert resultat slik også departementet ser det kan være behov for.

       Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til Riksrevisjonens forslag til desisjon.

12.3  Postgiros regnskap for 1993

Postgiros balanse pr. 31. desember 1993

       Postgiro ble utskilt som egen regnskapsenhet f.o.m. 1. januar 1993. I den forbindelse ble det foretatt en deling av balansekonti mellom Postverket og Postgiro. Postgiros årsregnskap for 1993 viste at Postgiros bokførte egenkapital pr. 31. desember 1993 var ca 663 mill. kroner og regnskapets årsoverskudd for 1993 ca 131 mill. kroner. Riksrevisjonen ba 20. januar 1994 Postgiro om å avstemme en del balansekonti, hvilket viste at kvaliteten på Postgiros avstemminger var varierende, og at enkelte konti med en netto totalsaldo på ca 164 mill. kroner ikke var avstemt. Mottatte avstemminger ble gjennomgått og viser uforklarlige differanser på til sammen 748 mill. kroner - som evt. ville redusere egenkapitalen tilsvarende. Postgiro iverksatte deretter nye undersøkelser for å forklare differansense, og foretok avstemminger av konti som tidligere ikke var avstemt. Undersøkelsene førte til at uforklarte differanser på totalt ca 1 mrd. kroner kunne forklares, slik at uforklarte differanser beløp seg til ca 283 mill. kroner - men nå slik at Postgiro hadde udokumenterte fordringer og gjeldsposter tilsvarende en netto fordring på 283 mill. kroner. Undersøkelsene viste at deler av differansene var reelle feil, mens andre deler verken hadde betydning for resultatet eller balansen. Det knyttet seg imidlertid usikkerhet til avstemmingene pga. grunnlagsmaterialets kvalitet, og for noen av kontiene var regnskapsføringen slik at det var svært vanskelig å få foretatt en tilfredsstillende avstemming.

Postgiros resultatregnskap for 1993

       Postgiros resultatregnskap er ført etter kontantprinsippet, jf. Bevilgningsreglementet § 14. Dette betyr at regnskapsføring skjer på betalingstidspunktet og ikke nødvendigvis i det år inntekten eller kostnaden oppstår. Kontantprinsippet kan følgelig gi et misvisende bilde av det enkelte års drift. For å kunne vurdere om Postgiros økonomi er bragt i balanse har Riksrevisjonen vurdert resultatet i forhold til driften i 1993, hvilket etter Riksrevisjonens beregninger gir et overskudd for 1993 på ca 35 mill. kroner, mot 131 mill. kroner som er bokført iht. kontantprinsippet.

Konsekvenser for vurdering av Postgiros regnskap

       Riksrevisjonen viser til at det spesielt er manglende, mangelfulle og/eller sene avstemminger som skaper problemer for å få utført en tilfredsstillende avstemming av regnskapet. Det blir videre pekt på at usikkerheten øker ytterligere ved at det er oppdaget at enkelte aktiviteter ikke blir regnskapsført. Samtidig må tas hensyn til at for enkelte balanseposter skjer utgiftsføring/inntektsføring av eventuelle uoverensstemmelser mot resultatet først etter fem år. De store uforklarte differansene i balansen og usikkerheten rundt avstemmingen gjør det vanskelig å bekrefte at Postgiros regnskap ikke inneholder vesentlige feil. Dette forholdet, samt at det også er stilt spørsmål ved enkelte poster i resultatregnskapet, medfører at det ikke kan utelukkes at Postgiros bokførte egenkapital og resultat for 1993 er misvisende. Riksrevisjonen ba derfor 3. juni 1994 Postgiro om uttalelse til de nevnte forhold, samt om hvilke tiltak som det vil iverksette for å oppklare de uavklarte differansene i balansen, redusere tiden fra regnskapsavleggelse til endelig avstemming, og bedre kvaliteten på avstemmingene.

       I sitt svar har departementet vist til uttalelse fra Postgiro, der de store variasjoner i uforklarte differanser forklares må ses i sammenheng med det pågående avstemmingsarbeidet. Variasjonene gir heller ingen indikasjoner på potensielle korreksjoner i sluttresultatet. Det heter likevel at det på det daværende tidspunkt ikke kunne si noe sikkert om egenkapitalen ville påvirkes når alle konti er ferdig avstemt. Det forhold at enkelte aktiviteter ikke regnskapsføres, mener Postgiro skyldes at enkelte bankkonti er klassifisert feil i balansen. Det ble videre uttalt at Postgiros ledelse har uttalt at det er et absolutt krav at tiden fra regnskapsavslutning til avstemming skal reduseres betydelig og at regnskapsføringen skal forenkles. Det ble samtidig vist til at et eksternt revisjonsfirma er engasjert for å bistå med avstemmingsprosjektet, samt at organisatoriske endringer vil bli vurdert. Departementet tar ellers til etterretning at Postens ledelse ser svært alvorlig på de uforklarte differansene og usikkerheten rundt avstemmingene, og uttaler at de vil aktivt følge opp arbeidet for å sikre at avstemming av Postgiros regnskap i fremtiden skjer på tilfredsstillende vis, og raskere enn i dag.

       Riksrevisjonen viser til at en ved vurdering av Postgiros regnskap må være klar over at utgiftsføring/inntektsføring av avstemmingsdifferanser mot resultatet normalt først skjer etter 5 år, hvilket medfører at balansetallene vil inneholde en saldo for fordring/gjeld som ikke er reell, men som senere vil bli hhv. inntekts- eller utgiftsført. Det medfører videre at resultatet for 1993 er påvirket av avstemmingsdifferanser som oppsto i 1988, og at resultatet for 1993 ikke er belastet eller godskrevet med evt. avstemmingsdifferanser oppstått i 1993. Riksrevisjonen er videre ikke enig i at manglende regnskapsføring av enkelte aktiviteter utelukkende skyldes at enkelte bankkonti er feilklassifisert i balansen. Det heter videre at størrelsen på gjelden ikke er klarlagt grunnet avstemmingsproblemene. Det heter videre at selv om det bare er avdekket mindre uoverensstemmelser i resultatregnskapet for 1993, er det usikkert om de uforklarte differansene omfatter forhold som vil påvirke resultatregnskapet for 1993, og pga. de forhold som er omtalt kan Riksrevisjonen inntil videre ikke godkjenne Postgiros regnskap for 1993.

       Samferdselsdepartementet har på antegnelsen svart bl.a. at det til nå ikke er avdekket konkrete forhold som tilsier at det er feil i regnskapet med vesentlig effekt på Postgiros egenkapital. Tall for evt. differanser i regnskapet ville foreligge i slutten av oktober 1994. Det er videre vist til at Postens sentralledelse har understreket at manglene ved regnskapet ikke er knyttet til bokføringen på kundenes konti. Det er videre vist til det arbeid som er i gang med gjennomgang av Postgiros regnskapsrutiner, et arbeid som reflekterer at det har vært vanskelig å gjennomføre fullgode avstemminger med Postgiros nåværende regnskapsrutiner, og at det er nødvendig å gjennomføre visse minimumsendringer før Postgiro kan fremlegge endelig dokumentasjon av alle vesentlige balanseposter og eventuelle differanser. Parallelt med innføring av nødvendige endringer vil det bli foretatt analyse og avstemming av berørte regnskapskonti. Resultatet av dette arbeidet vil etter Postgiros syn medføre en avklaring av de forhold som Riksrevisjonen har påpekt i forbindelse med Postgiros regnskap for 1993. Det heter endelig at Samferdselsdepartementet ser svært alvorlig på denne saken og vil fortsatt følge aktivt opp overfor Postens ledelse og Postgiro for å sikre at avstemming av Postgiros regnskap heretter vil skje på en tilfredsstillende måte.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

12.3.1  Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Riksrevisjonen inntil videre har funnet ikke å kunne godkjenne Postgiros regnskap for 1993. For å være oppdatert om situasjonen, tilskrev komiteen Riksrevisjonen i brev av 6. februar 1995. I brev av 14. februar d.å. svarer Riksrevisjonen følgende:

« Vedrørende riksrevisjonens Dok.nr.1 (1994-1995)

Vi viser til kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 6. februar 1995.

1. Status for Postgiros regnskap for 1993

Postgiro har i 1994 arbeidet med å etablere nødvendige avstemmingsrutiner. I tillegg er det opprettet nye konti for å bedre spesifiseringen i regnskapet og tatt inn aktiviteter i regnskapet som tidligere ikke ble regnskapsført.

Postgiro har i forbindelse med etablering av avstemmingsrutiner ikke lagt vekt på å avstemme balansekontiene pr. 31.12.93. Kontiene er avstemt pr. den dagen avstemmingen er foretatt. Det er således ikke lagt opp til å dokumentere regnskapet pr. 31.12.93 eller eventuelt å korrigere 1993-regnskapet.

Resultatet blir at alle feil som oppdages føres i resultatregnskapet for 1994, selv om feilen oppstod i 1993 eller tidligere. Postgiro har imidlertid vurdert det som viktigere å få en korrekt balanse pr. 31.12.94, enn å forsøke å korrigere resultat og balanse for tidligere år. Dette har vært viktig fordi Stortinget i forbindelse med fusjonen med Postbanken har vedtatt at Postgiro skal fusjoneres med en egenkapital på 250 millioner kroner.

Riksrevisjonen er enig i at 1994-regnskapet prioriteres. Det hører under Riksrevisjonen å godkjenne Postgiros regnskap, jf. revisjonslovens § 1, c. Riksrevisjonen vil ta standpunkt til spørsmålet om godkjenning av regnskapet for 1993 som egen sak med Postgiro.

2. Status for avstemmingsarbeidet i 1994

Det var planlagt at alle avstemmingsrutiner skulle være implementert innen september 1994. Prosjektet er imidlertid blitt forsinket.

Postgiro har foretatt en prøveavstemming pr. 31.10.94. Denne ble gjennomgått av Arthur Andersen og det ble gitt tilbakemeldinger til de ansvarlige for avstemmingene. Dette medførte enkelte endringer som først vil bli implementert ved gjennomføring av årsavstemmingen pr. 31.12.94.

Postgiro har også foretatt avstemminger i november og for enkelte konti er det gjennomført daglige avstemminger over en periode. Avstemmingsdifferanse har variert fra måned til måned. Det er blitt inntektsført ca 17,6 millioner kroner i 1994 som følge av avstemmingsarbeidet. Avstemmingsarbeidet for 1994 er imidlertid ikke avsluttet og nye avstemmingsdifferanser kan oppstå.

Riksrevisjonen kan ikke kommentere Postgiros tallanslag eller kvaliteten på avstemmingene før årsoppgjøresrevisjonen for 1994 er avsluttet. Årsoppgjørsrevisjonen for 1994 er planlagt avsluttet i april 1995.

En forutsetning for å godkjenne 1994-regnskapet er imidlertid at avstemmingene har en tilfredsstillende kvalitet. Dette var ikke tilfelle for prøveavstemmingen pr. 31.10.94.

Det er også noe bekymringsfullt at uforklarte differanse varierer for de ulike månedsavstemmingene. Dette kan ha naturlige årsaker, men kan også være en indikasjon på manglende kontroll eller at avstemmingene ikke tar hensyn til alle nødvendige faktorer.

Vi vil presisere at en godkjenning av 1994-regnskapet ikke automatisk innebærer en verifisering av 1993-regnskapet. Det betyr imidlertid at feil i 1993-regnskapet er blitt korrigert i 1994-regnskapet. Da det ikke kan utelukkes at det er oppstått differanser også i 1994, vil det ikke være mulig å fastslå hvor stor del av differansene som kan henføres til 1993-regnskapet. »

       Ut fra dette finner komiteen å måtte avvente endelig status for avstemmingsarbeidet i 1994 før komiteen trekker sin konklusjon.

       Komiteen vil imidlertid påpeke det utilfredsstillende i at det skal ta så lang tid å avslutte avstemmingsarbeidet for det enkelte år at dette i realiteten setter den endelige godkjenning av regnskapene i fare. En slik situasjon kan ikke aksepteres over lengre tid. Det er her også et spørsmål om å kunne kontrollere at Stortingets forutsetninger når det gjelder Postgiros egenkapital ble oppfylt.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.

12.4  Postverkets engasjement i Billettservice AS - tidligere Ticketmaster Norge AS

       Postverket fikk i 1991 Stortingets samtykke til kjøp av Ticketmaster Norge AS av Oslo kommune, og samtlige aksjer pålydende 4,4 mill. kroner ble overdratt til Samferdselsdepartementet v/Postverket. Selskapets formål er anskaffelse og drift av EDB-styrte billettsalgsystemer, utleie og salg av billettsalgstjenester, drift av billettbestillingssentralsystemer, drift av billettbestillingssentral m.v. Pga. den svake økonomien ble det tatt inn i avtalen et forbehold om at bokført egenkapital ikke skulle være negativ med mer enn 3,6 mill. kroner. Etter at det viste seg at denne var negativ med 7,7 mill. kroner ble det senere inngått et forlik med kommunen om tilbakebetaling av 1,5 mill. kroner. Den 1. januar 1992 ble det etablert en billettbestillingssentral i Mo i Rana, hvortil det ble bevilget 8 mill. kroner over statsbudsjettet. Høsten 1992 ble det inngått en avtale om refinansiering av selskapet hvor Statoil ved en rettet emisjon overtok 50 % av aksjene. Hver av partene tegnet nye aksjer til overkurs på ca 3,3 mill. kroner. I tillegg skulle partene yte et ansvarlig lån på 0,5 mill. kroner, og stille garanti for inntil 0,7 mill. kroner. Statoil og Postverket inngikk deretter en avtale hvor Postverket forpliktet seg til å tilføre selskapet 1 mill. kroner dersom resultatet tilsa at det var nødvendig å tilføre ny kapital for å sikre fortsatt drift.

       Før Statoil Norge kom inn på eiersiden regnet Postverket med å ha tapt 5,4 mill. kroner ifølge bokførte verdier. Det er heller ikke mottatt renter eller aksjeutbytte, og i tillegg kommer andre kostnader knyttet til driften. Postverkets andel av ekspedisjonsgebyret ble fra 1992 redusert fra 5 kroner til 3 kroner pr. solgte billett. Riksrevisjonen ba ved brev 30. juni 1994 om departementets uttalelse i saken, samt beregninger som viser i hvilken grad ekspedisjonsgebyret på 3 kr pr solgte billett dekker Postverkets kostnader ved billettformidlingen. Til dette viste Postverket at det er foretatt en undersøkelse av kostnaden ved salget av en billett, og fant at det utgjorde kr 2,70, uten at andre interne kostnader er tatt med. I 1995 skal det foretas en ny kostnadsundersøkelse, som vil gi en mer eksakt og bedre beregning av de reelle kostnadene. Med hensyn til avtalen om å tilføre selskapet 1 mill. kroner i ansvarlig lånekapital, opplyser departementet at denne avtalen ikke ble forelagt departementet, hvilket det ville vært naturlig å gjøre.

       Departementet gir ellers uttrykk for at det forutsetter at Postverket legger forretningsmessige prinsipper til grunn ved vurdering av lønnsomhet og fortsatt engasjement i selskapet.

       Riksrevisjonen bemerket at Billettservice ikke har klart å vise lønnsom drift hittil, og at selskapet har påført Postverket betydelige kostnader/tap. I tillegg har Postverket fra 1992 neppe fått dekket alle sine interne kostnader ved salget.

       Samferdeselsdepartementet svarer på antegnelsen bl.a. at Postens sentralledelse nå har opplyst at Postverket via sin deltakelse i styret for selskapet har satt i gang en strategiprosess for å identifisere de viktiste utfordringene både på inntekts- og utgiftssiden. Det blir videre pekt på at budsjettsituasjonen nå for første gang utvikler seg i gunstig retning, og at det er forretningmessige prinsipper som ligger til grunn for det fortsatte engasjement i selskapet.

       Riksrevisjonen uttaler at Postverkets fortsatte engasjement vil være basert på forretningsmessige prinsipper, og forutsetter at Postverket vil kunne dokumentere at ekspedisjonsgebyret dekker alle Postverkets kostnader ved billettformidlingen.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

12.4.1  Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Riksrevisjonen bemerker at Billettservice ikke hadde klart å vise lønnsom drift i alle fall inntil høsten 1994, og at selskapet har påført Postverket betydelige kostnader/tap. I tillegg hadde Postverket fra 1992 neppe fått dekket alle sine interne kostnader forbundet med billettsalget.

       Komiteen har lagt til grunn at Postverkets fortsatte engasjement i selskapet vil være basert på forretningsmessige prinsipper, og at både inntekts- og utgiftsside vil bli gjennomgått for også å kunne dokumentere at ekspedisjonsgebyret dekker alle Postverkets kostnader forbundet med billettformidlingen.

       Komiteen slutter seg derfor til Riksrevisjonens forslag til desisjon.

12.5  Overskridelse av betalingsfrister - Morarenter i Televerket

       I antegnelsen til statsregnskapet for 1985 pekte Riksrevisjonen på at enkelte statsetater pådro seg til dels betydelige morarenter ved overskridelse av betalingsfrister. Det ble bl.a. bemerket at Televerket hadde utbetalt ca 1,5 mill. kroner i morarenter for 1985 og at foretaket ikke hadde et fullstendig og tilfredsstillende reskontrosystem. Det samme forhold ble på nytt omtalt i statsregnskapet for 1989, relatert til hele perioden 1986 til 1989. Et integrert reskontrosystem - LEVAX - ble innført i Televerket i 1988, hvoretter systemet i 1992 ble erstattet av et nytt system - Prosit. Riksrevisjonen har gjennomgått regnskapene for 1992 og 1993, hvilket viste at det i 1992 ble utbetalt ca 1 mill. kroner og i 1993 ca 1,5 mill. kroner i morarenter fra Telverket - en økning på ca 50 % i 1993. Denne økningen skyldes ifølge Telverket i hovedsak omorganiseringen av Televerket. Televerket anfører at det internt vil innskjerpe betydningen av en effektiv fakturahåndtering for unngå krav om morarenter.

       Samferdselsdepartementet har i antegnelsen orientert om at det bare i 1. halvår av 1994 ble utbetalt over 1 mill. kroner i morarenter. Departementet er bekymret over utviklingen og har bedt Telverket redegjøre for tiltak som kan bedre situasjonen.

       Riksrevisjonen uttaler at det er kritikkverdig at utbetalingen av morarenter i Televerket ikke er redusert etter at saken ble tatt opp i antegnelsene både for 1985 og 1989, men at utviklingen tvert om viser en betydelig økning i utbetalingene. Det blir dessuten vist til at morarentesatsen fra 1. januar 1994 er satt ned til 12 %, mot tidligere 18 %

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Kan passere ».

12.5.1  Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at i stedet for å få ned morarenteutbetalingen i Televerket, slik det var forutsatt både fra Riksrevisjonens, departementets og Televerkets side, har morarenteutbetalingene økt. Komiteen deler departementets bekymring på dette området, og finner at utviklingen dårlig samsvarer med Televerkets egen vurdering av at morarentene ville bli redusert. Komiteen konstaterer at utviklingen når det gjelder morarenter var negativ også 1. halvår 1994, hvor det ble utbetalt over 1 mill. kroner i morarenter, mot 1,5 mill. kroner for hele 1993.

       Komiteen finner det helt nødvendig med tiltak for å bedre fakturahåndteringen og forutsetter at Televerket i 1994 redegjorde for departementet om tiltak som bedret situasjonen.

       Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til Riksrevisjonens forslag til desisjon.

12.6  Postverkets engasjement i Norvans AS

       Selskapet Norvans AS ble etablert i 1989 etter at en gruppe ledende norske bedrifter og Postverket hadde innledet et samarbeid med sikte på å etablere et internasjonalt IT-nettverk for norske eksportnæringer og evt. et internasjonalt bransjenettverk for telebaserte merverditjenester. Postverket undertegnet også en avtale med Televerket, med sikte på at partene i fellesskap skulle kunne tilby norsk næringsliv konkurransedyktige internasjonale teletjenester. I henhold til aksjonæravtalen innbetalte Postverket 250.000 kroner i aksjeinnskudd og 1 mill. kroner som ansvarlig lånekapital. I 1990 trakk Televerket seg som samarbeidspartner til Norvans, idet sistnevnte selskap ble oppfattet som en konkurrent. Samtidig startet Postverket og Televerket forhandlinger om et samarbeid vedrørende datakommunikasjonstjenester (VØT). Norvans tok etter dette initiativ til et samarbeid i det norske mobiltelefonmarkedet, i så fall med Televerket som konkurrent. Postverket besluttet den 28. august 1990 på forskudd å innbetale 330.000 kroner som sin andel av kostnadene ved selskapets konsesjonssøknad.

       I desember 1990 meddelte Postverket Norvans as at man ønsket å tre ut av selskapet, hvorpå Postverket trakk ut sitt styremedlem fra selskapet og også for øvrig opptrådte som om en ikke lenger var aksjonær. Dette til tross for at Postverket ikke hadde mottatt noe oppgjør for aksjene, som heller ikke var transportert til nye eiere. Etter at Postverket hadde besluttet å trekke seg ut av Norvans, ble Norvans meddelt at Postverket ikke ville kreve tilbakebetalt den ansvarlige lånekapital på 1 mill. kroner og forskuddet på 330.000 kroner, en avgjørelse som ikke ble forelagt departementet. På ekstraordinær generalforsamling den 14. desember 1993 ble det vedtatt at Norvans skulle avvikles. Postverket ferdigforhandlet likevel etter dette tidspunktet en avtale om overdragelse av aksjene, til en symbolsk pris. Overdragelsen skulle skje med virkning fra 1. januar 1991, trass i at aksjonæravtalen foreskrev at ingen hadde rett til å tre ut før 31. juli 1993.

       Riksrevisjonen fant grunn til å påpeke at man som deltaker i et aksjeselskap er aksjonær med de rettigheter og plikter dettte innebærer inntil aksjene evt. er overdratt til andre. Riksrevisjonen fant videre grunn til å kritisere at at Postverket som deltaker i Norvans ved flere anledninger har gått utover sine fullmakter uten at saken har vært forelagt departementet.

       Samferdselsdepartementet har på antegnelsen svart bl.a. at en ikke kunne se grunnlag for å reise innvendinger mot at Postverket valgte å opptre som om det ikke lenger var aksjonær i selskapet, da det var etablert en forståelse med de øvrige aksjonærer om at Postverket skulle bli løst fra selskapskontrakten. Departementet er enig i at det kan reises kritikk over at Postverket i noen grad har gått ut over sine fullmakter uten forelegg for departementet, og Postverket vil bli bedt om å gjennomgå sine rutiner.

       Riksrevisjonen fastholder imidlertid at det var kritikkverdig av Postverket å opptre som om det ikke lenger var aksjonær i selskapet. Selv om det i januar 1991 var etablert prinsipiell enighet om at Postverket kunne trekke seg som eier, viser Riksrevisjonen til at Norvans etter dette tidspunktet hadde meddelt Postverket at tilbudet om å overta Postverkets aksjer var bortfalt.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Kan passere ».

12.6.1  Komiteens merknader

       Komiteen viser til at denne saken reiser en rekke prinsipielle spørsmål.

       Komiteen konstaterer at flere avgjørelser knyttet til Postverkets engasjement i NORVANS AS skjedde uten at nødvendige fullmakter var innhentet fra overordnet myndighet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, konstaterer at Postverket gjennom forskuttering av kr 330.000 til dekning av NORVANS AS kostnader vedrørende utarbeidelse av en konsesjonssøknad om mobiltjenester, i virkeligheten støttet opp ytterligere økonomisk under en konkurrent til Televerket som Postverket rett før hadde inngått samarbeidsavtale med. Dette var ikke forelagt Samferdselsdepartementet, og gikk ut over den fullmakt som var gitt i brev av 10. november 1989. Beløpet er senere tapt.

       Flertallet vil sterkt påtale Postverkets uryddige opptreden i forhold til aksjeselskapet og aksjelovens bestemmelser i perioden høsten 1990 til selskapet ble vedtatt avviklet i desember 1993. Selv etter vedtaket på ekstraordinær generalforsamling om avvikling, konstaterer flertallet at Postverket ferdigforhandler en avtale om overdragelse av aksjene til en symbolsk pris på kr 1 pr. aksje med virkning fra 1. januar 1991.

       Flertallet finner også grunn til å reise spørsmål om man i tilstrekkelig grad har ivaretatt offentlige økonomiske interesser i det aktuelle tidsrom. Flertallet konstaterer at det underveis i uttredelsesprosessen forelå konkrete tilbud bl.a. fra NORVANS advokat som ville ha begrenset Postverkets tap.

       Flertallet konstaterer at Postverkets tilbud til NORVANS AS om å avskrive beløp på 1 mill. kroner og kr 330.000 mot å få utbetalt kr 250.000 for Postverkets aksjer ikke hadde grunnlag i nødvendige fullmakter, og skulle under ingen omstendigheter vært gitt uten at det ble tatt forbehold om godkjennelse fra overordnet myndighet. Flertallet må videre konstatere at heller ikke dette ble sluttresultatet, men at Postverkets aksjer ble overdratt til formannen i avviklingsstyret for kr 250 etter at Riksrevisjonen i brev av 20. mai 1994 ble orientert om at det nå forelå en ferdigforhandlet avtale mellom Postverket, NORVANS AS og formannen i avviklingsstyret. Flertallet kan ikke se at Samferdselsdepartementets svarbrev av 15. juli 1994 eller departementets svar på Riksrevisjonens antegnelser gir tilfredsstillende svar på de anførsler som er gjort, og flertallet kan ikke finne at Samferdselsdepartementet har merket seg alvoret i den kritikken som er reist når det gjelder håndteringen av saken.

       Flertallet finner ikke å kunne slutte seg til Riksrevisjonens forslag « kan passere » på det nåværende tidspunkt, selv om dette innebærer klar kritikk. Flertallet foreslår at saken settes « til observasjon » også for året 1994, i og med at NORVANS AS ble slettet først i 1995.

       Komiteen sine medlemmar frå Arbeidarpartiet vil peika på Postverket si uklare framferd i høve til aksjselskapet og aksjelova sine bestemmelsar i tida høsten 1990 til selskapet vart avvikla i desember 1993. Desse medlemmane har vidare merka seg at Postverket ferdigforhandla ei overdraging av aksjane til ein pris på kr 1 pr. aksje etter vedtaket om avvikling på ekstraordinær generalforsamling. Desse medlemmane konstaterer at Postverket sitt tilbod til NORVANS AS om å avskriva beløp på kr 1 mill. og kr 330.000 mot å få utbetalt kr 250.000 for Postverket sine aksjar ikkje hadde grunnlag i nødvendige fullmakter, og burde ikkje vore gitt utan at det vert teke atterhald om godkjenning frå overordna myndigheit. Desse medlemmane vil peika på at det undervegs i utgreiingsprosessen låg føre konkrete tilbod til NORVANS sin advokat som kunne ha avgrensa Postverket sitt tap noko. Desse medlemmane har merka seg at departementet vil be Postverket om å gå gjennom rutinane sine for å hindra at dei i framtida går utover fullmaktane utan å ha lagt sakene fram for Samferdselsdepartementet. Desse medlemmane er vidare kjent med at NORVANS AS er sletta i Foretaksregisteret 24. januar 1995.

       Desse medlemmane sluttar seg til Riksrevisjonens sitt forslag til desisjon.

12.7  Kostnadsoverslag vedrørende utbygging av Salhusbrua

       Riksrevisjonen har foretatt en gjennomgang av økningene i kostnadsoverslagene vedrørende bygging av Salhusbrua. Stortinget vedtok utbygging av flytebru over Salhusfjorden 9. desember 1987. Kostnadsoverslaget var da 470 mill. kroner. Det siste kostnadsoverslaget, jf. St.prp. nr. 1 (1993-1994), utgjør 1.025 mill. kroner, hvilket innebærer at kostnadsoverslaget er økt med 555 mill. kroner målt i løpende kroner. Omregnet til faste 1994-kroner er kostnadsøkningen på ca 450 mill. kroner, eller ca 80 %. Riksrevisjonen har foretatt en gjennomgang av de aktuelle stortingsdokumenter, som også viser utviklingen i kostnadsanslag, siden prosjektet rundt 1980 var kostnadsberegnet til 342 mill. kroner. Riksrevisjonen peker på at det særlig er tre ulike kostnadsanslag som skiller seg ut, og har bedt Vegdirektoratet og departementet om uttalelse for bakgrunnen for de aktuelle endringer i beregningene.

       I St.prp. nr. 109 (1986-1987) var kostnadsoverslaget plutselig redusert med ca 170 mill. 1994-kroner fra St.meld. nr. 75 (1979-1980). I proposisjonen ble denne reduksjonen forklart bl.a. med erfaringer fra arbeider i oljesektoren, bruk av eksisterende dokkanlegg til produksjonen og den teknologiske utvikling. Det var samme entreprenør som hadde laget de overslag som ble lagt til grunn i St.meld. nr. 75 (1979-1980) og vedkommende entreprenør hadde i sitt siste overslag tatt flere forbehold vedrørende sitt kostnadsoverslag. Riksrevisjonen fant således grunn til å stille spørsmål om de nevnte forbehold var hensyntatt når anslaget i St.prp. nr. 109 ble redusert. Vegdirektoratet har svart at en må se hen til at slike bruer ikke var bygget tidligere. Med hensyn til reduksjonen i anslaget uttaler direktoratet at det er klart at entreprenøren hadde undervurdert kostnadene, uten at det var noe som tydet på at dette var bevisst, og 1986-overslaget var dessuten bekreftet av en annen stor entreprenør. Direktoratet mente således at det var riktig å legge dette kostnadsanslaget til grunn for St.prp. nr. 109 (1986-1987).

       Ved St.meld. nr. 32 (1988-1989), ble kostnadsoverslaget økt med ca 190 mill. 1994-kroner fra forrige overslag. Ifølge meldingen skyldtes denne økningen at vegkostnadene i området var økt med ca 100 mill. kroner pga. nye standardkrav til veger. Da pålegg om nye standarder kom knapt et år etter at St.prp. nr. 109 var lagt frem og ca et halvt år etter Stortingets vedtak om utbygging, har Riksrevisjonen derfor spurt Vegdirektoratet om disse standardkravene var ukjente for Statens vegvesen da kostnadsoverslaget ble utarbeidet, og i motsatt fall - om hva grunnen var til at disse ikke ble hensyntatt ved utarbeidelsen av dette nye overslaget.

       Vegdirektoratet har opplyst at økningen skyldes nye vegstandarder. Vegkontoret var på dette tidspunkt kjent med at denne prosessen var i gang, og i ettertid kan en si at direktoratet burde ha påpekt at hovedplanoverslaget var for lavt mht. tilførselsvegene ut fra det som var på gang om vegstandard.

       Ved St.prp. nr. 1 (1991-1992) ble kostnadsoverslaget økt med ca 200 mill. 1994-kroner fra foregående overslag. I proposisjonen ble oppgitt som årsak til økningen bl.a. økt dimensjonering av brua, bedre innpassing av brua i landskapet, samt høyere anbudssummer enn forventet. Denne proposisjonen ble fremlagt etter anbudsåpning (1. juni 1991). Dette gir etter Riksrevisjonens oppfatning grunn til å stille spørsmål ved om prosjektet var tilstrekkelig planlagt da det ble fremlagt for Stortinget. Til dette har Vegdirektoratet anført at større ressurser i planleggingen først ble satt inn da prosjekteringen for anbud ble påbegynt. Det må dessuten tas i betraktning at prosjektet har vært et krevende FoU-prosjekt, kostnadene til miljøundersøkelser har vært store, flere alternativer ble prosjektert osv. Direktoratet redegjør for at nøyaktighetskravet til hovedplanoverslag har vært at forskjellen til de endelige kostnader skal ligge innenfor en margin på +/- 25 %. Overslaget i St.prp. nr. 109 oppfyller ikke dette kravet, og hovedårsaken oppgis å være feilvurderingen av entreprenøroverslaget fra 1986. Det heter imidlertid at en ved et prosjekt som innebærer en så stor grad av nyutvikling som Salhusbrua, må regne med større usikkerhet enn det som ellers er vanlig. Det hadde likevel gitt større sikkerhet i anslaget om prosjekteringen hadde vært ført noe lenger før saken ble forelagt Stortinget. Det blir på den annen side vist til at det først er når et anbud foreligger at en vil få et rimelig sikkert kostnadsoverslag for et prosjekt.

       Det forhold at det siste kostnadsoverslaget er øket ytterligere til 1.025 mill kroner, skyldes bl.a. økte kostnader til administrasjon og prosjektering. Det blir imidlertid opplyst at Statens vegvesen har varslet entreprenøren for flytebrua om at det vil bli fremmet et krav om kompensasjon for de store merutgiftene Vegvesenet er blitt påført til kontroll og prosjektering.

       Riksrevisjonen deler Samferdselsdepartementets oppfatning om at Stortinget har vært fortløpende orientert om kostnadsøkningene vedrørende Salhusbrua, og Riksrevisjonen finner ikke grunn til å anta at konkrete forhold har vært kjent for departementet/direktoratet som ikke har vært hensyntatt i de kostnadsoverslag som som har vært presentert for Stortinget. Vegdirektoratet innrømmer imidlertid at det var kjent med den pågående vegstandardprosess i 1987, og at det burde ha påpekt at hovedplanoverslaget var for lavt mht. tilførselsvegene. Riksrevisjonen mener at det derfor hadde vært mulig å informere Stortinget om dette, selv om nytt overslag var avhengig av en reguleringsprosess. Riksrevisjonen peker ellers på at kostnadsoverslaget i St.prp. nr. 109 (1986-1987) var betydelig undervurdert, og revisjonen understreker at de anslag som fremlegges for Stortinget må være så riktige som mulig, og understreker viktigheten både av grundig planlegging og at overslaget inneholder en tilstrekkelig reserve for å dekke uforutsette forhold.

12.7.1  Komiteens merknader

       Komiteen tar Riksrevisjonens informasjon til foreløpig orientering.

       Komiteen vil understreke at med den store kostnadsstigning i Salhusbru-prosjektet fra det ble forelagt Stortinget til beslutning/bevilgning og til prosjektet sto ferdig, er det behov for å gå nærmere inn både på forarbeid, framlegg for Stortinget og gjennomføring av selve prosjektet.

       Komiteen er kjent med at Riksrevisjonen vil gjennomgå en del enkeltprosjekter - deriblant Salhusbrua.

       Komiteen vil derfor komme tilbake til Salhusbru-prosjektet når Riksrevisjonen fremlegger en samlet prosjektgjennomgang for Stortinget.

13. Kap. 16. Sosialdepartementet

13.1  FoU-virksomheten i Sosial- og helsedepartementet

       I antegnelsen til statsregnskapet for 1992 pekte Riksrevisjonen på en rekke mangler, særlig knyttet til planlegging, gjennomføring og kontroll av forskningsprosjekter. Undersøkelsen viser at det er behov for bedre samordning og administrasjon av FoU-virksomheten fra departementets side. Departementet svarte bl.a. at utvikling av et EDB-basert system for prosjektadministrasjon vil gjøre det lettere å samordne og føre kontroll med departementets FoU-prosjekter. Riksrevisjonen har bedt om en nærmere redegjørelse for hvilke tiltak som er blitt iverksatt for å oppnå bedre styring ved planlegging, gjennomføring og rapportering av prosjekter.

       Departementet har i brev 15. juni 1994 svart bl.a. at ansvaret for FoU-arbeidet i departementet er lagt til Forebyggings- og utviklingsavdelingen. Prioritet er hittil gitt arbeidet med å gjøre Windows-versjonen av prosjektadministrasjonssystemet operativt i departementet. Dette har medført at tiltak som Riksrevisjonen har etterlyst mht. initiering og planlegging av nye prosjekter er blitt forsinket. Det er likevel gjennomført enkelte tiltak som vil bedre rutinene i startfasen på prosjektene. Gjennom prosjektadministrasjonssystemet er det også utarbeidet felles maler for tildelingsbrev og kontrakter, som vil sikre at alle prosjekter allerede ved igangsettingen vil få klare rammer når det gjelder innhold og finansiering. Systemet er knyttet direkte til anvisningssystemet i administrasjons- og budsjettavdelingen, slik at en tar sikte på å få en fullstendig oppdatert oversikt over samtlige prosjekter og de utbetalinger som har funnet sted.

       Det er dessuten opprettet en ny kategoriseringsrutine, som gjør det mulig å få raske og enkle oversikter over prosjekter med samme formål, selv om disse er forankret i ulike avdelinger, i tillegg til at søkerutinene er forenklet.

       Departementet viser visere til at det er opprettet en samordningsgruppe for muskel- og skjellettlidelser og rehabilitering, som skal koordinere innsatsen på dette området og gi grunnlag for å prioritere behov for nye prosjekter. Avhengig av erfaringene fra denne gruppen vil departmentet vurdere om det skal opprettes lignende grupper på andre områder hvor departementet driver forsøksvirksomhet.

       Departementene er nå tillagt et større sektoransvar for FoU-aktivitetene, og Norges Forskningsråd har utarbeidet en felles mal for fagdepartementenes FoU-planer, en mal som skal være et virkemiddel til å samordne det enkelte departements FoU-arbeid. Det er nedsatt en arbeidsgrupppe i departementet som med basis i nevnte mal skal utarbeide en helhetlig FoU-plan for departementet, hvilket i praksis vil bety en omfattende samordning av departementets FoU-aktiviteter.

       Departementet har på antegnelsen svart bl.a. at opplæringsbehovet har vært stort i forbindelse med innføringen av prosjektadministrasjonssystemet. Departementet planlegger i forhold til at 1995 vil bli det første reelle driftsåret hvor systemet tas i bruk i forhold til alle prosjektbevilgninger. Med hensyn til den nevnte FoU-planen uttaler departementet at denne forventes å være ferdig i løpet av våren 1995.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

13.1.1  Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at dette er en sak Riksrevisjonen har fulgt opp fra i fjor. Riksrevisjonen slår fast at det fortsatt er behov for bedre samordning og administrasjon av FoU-virksomheten i Sosial- og helsedepartementet.

       Komiteen konstaterer at de tiltak som Riksrevisjonen har etterlyst er blitt forsinket bl.a. på grunn av utvikling av EDB-program og de opplæringsbehov det krever.

       Komiteen har merket seg at departementet regner med å ta i bruk dette hjelpemidlet våren 1995. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.

13.2  Manglende avstemming av anvisningsprotokoller

       Riksrevisjonen har flere ganger tatt opp med departementet mangelfull føring av anvisningsprotokollen. Det er således avdekket av anvisningsprotkollen for 1992 ennå ikke er avstemt mot bevilgningsregnskapet. Avstemmingen er også mangelfull for 1993, og det er bl.a. ikke gitt en tilfredsstillende forklaring på avvik fra bevilgningsregnskapet. Riksrevisjonen anfører at anvisningsprotokollene må føres på en korrekt måte, og departementet må derfor sørge for at det legges opp til tilfredsstillende rutiner.

       Sosial- og helsedepartementet har til antegnelsen bl.a. vist til at det er påvist differanser for belastninger ført under Forvaltningstjenestenes stedsregnskap for Sosial- og helsedepartementet sammenholdt med Finansdepartementets bevilgningsregnskap på de enkelte kapitler. Departementet viser videre til at Forvaltningstjenesten peker på at det er behov for en tettere oppfølgning av bevilgningsregnskapet, herunder en oppfølging av de fullmakter som gis til andre institusjoner. Departementet har fra 1994 innført en EDB-basert anvisningsprotokoll som gir mulighet for langt bedre oversikt enn det departementet hadde tidligere.

       Til dette understreker Riksrevisjonen likevel nødvendigheten av at det foretas periodiske avstemminger mellom anvisningsprotokoll og regnskap med tilhørende forklaringer på evt. avvik. Dette gjelder også anvisninger i form av belastnings- eller posteringsfullmakter.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

13.2.1  Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at til tross for Riksrevisjonens tidligere påpeking om mangelfull føring av anvisningsprotokoller, er dette ennå ikke avstemt mot bevilgningsreglementet.

       Komiteen er enig med Riksrevisjonen om behovet for periodiske avstemminger, og forventer at departementet retter opp slike elementære rutiner.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.

13.3  Rutiner relatert til privatimport i AS Vinmonopolet

       Etter pålegg fra Riksrevisjonen har den eksterne revisjon i Vinmonopolet foretatt en gjennomgang av rutiner relatert til privatimport av alkoholholdige drikkevarer, for å vurdere hvorvidt disse sikrer en betryggende beregning av alkoholavgiften. Det blir i rapporten konkludert med at det var en rekke svakheter knyttet til privatimport, herunder manglende skriftlige rutiner og manglende krav til dokumentasjon for innvilgelse av importtilatelse. På denne bakgrunn iverksatte selskapet undersøkelser og endringer av rutinene på dette området. Riksrevisjonen ba Vinmonoploet om at det ble undersøkt hvorvidt interne og eksterne rutiner og svak dokumentasjon kan ha gitt feil avgiftsgrunnlag og mulig tapte inntekter for staten, og det ble også bedt om en utdyping av forhold rundt svake rutiner, bl.a. knyttet til manglende dokumentasjon ved importtillatelser.

       Vinmonopolet har beklaget at det har utviklet seg en praksis hvor importtillatelser er gitt basert på dokumentasjon i form av telefaxer, telefonbeskjeder osv., noe selskapet mener skyldes manglende skriftlige rutinebeskrivelser, et ønske om å yte rask service og manglende oppfølging fra overordnet nivå. Etter initiativ fra Riksrevisjonen har Vinmonopolet bedt Tollvesenet om å foreta en gjennomgang av underlagsmaterialet for privatimport hos andre tollagerholdere og regnskapsliktige privatimportkunder, med sikte på å etterprøve avgiftsgrunnlaget.

       Departementet har på antegnelsen svart bl.a. at det har bedt Vinmonopolet om at det blir sørget for rutiner som gir en tilfredsstillende dokumentasjon for avgiftsberegningen. Etter dette har departementet mottatt « Manuelle rutiner for privatimport i Vinmonopolet », som departementet finner tilfredsstillende, og som også er oversendt Riksrevisjonen.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

13.3.1  Komiteens merknader

       Komiteen registrerer at Riksrevisjonen her har pålagt AS Vinmonopolets eksterne revisor å påse at beregning av alkoholavgifter for privat import ble gjort på en betryggende måte.

       Komiteen konstaterer at Vinmonopolet har hatt dårlige rutiner og svak dokumentasjon vedrørende importtillatelser.

       Komiteen registrerer at departementet har tatt opp saken med AS Vinmonopolet og bedt om en innskjerping og forbedring av rutinene. Departementet har fått oversendt « Manuelle rutiner for privatimport i Vinmonopolet », som departementet finner å være tilfredsstillende.

       Komiteen er enig i Riksrevisjonens forslag til desisjon.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ber om at Vinmonopolets oppgaver og rolle i oppkreving og innbetaling av alkoholavgifter snarest mulig opphører idet selskapet bør behandles som et ordinært import-, engros- og detaljistselskap innen vin- og brennevinsomsetning.

14. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet:

       Antegnelsen til statsregsnskapet for 1993 vedkommende Samferdselsdepartementet.

       Sak 15.9 Postverkets engasjement i NORVANS AS blir desidert i samsvar med innstilling fra Riksrevisjonen.

15. Komiteens tilråding

  Komiteen viser til det som er uttalt foran og til antegnelsene fra Riksrevisjonen og anbefaler Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I.

       Utdrag av statsregnskapet for 1993 vedlegges protokollen.

II.

       Antegnelsene til statsregnskapet for 1993 vedkommende

2.	Utenriksdepartementet

3.	Administrasjonsdepartementet

4.	Barne- og familidepartementet

5.	Finans- og tolldepartementet

6.	Fiskeridepartementet

7.	Forsvarsdepartementet

8.	Justisdepartementet

9.	Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

10.	Kommunal- og arbeidsdepartementet

11.	Kulturdepartementet

12.	Landbruksdepartementet

13.	Miljøverndepartementet

14.	Nærings- og energidepartementet

15.	Samferdselsdepartementet

16.	Sosial- og helsedepartementet

       blir desidert i samsvar med innstillingen fra Riksrevisjonen.

III.

       Antegnelsene til statsregnskapet for 1993 vedkommende Samferdselsdepartementet.

       Sak 15.9 Postverkets engasjement i NORVANS AS blir desidert «Til observasjon».

Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 16. februar 1995.

Petter Thomassen,	Carl I Hagen,
leder og ordf. for nr. 14.	ordf. for kap. 5
Edvard Grimstad,	Jan P Syse,
ordf. for nr. 7.	ordf. for nr. 3 og nr. 4.
Dagny Gärtner Hovig,	Rita Tveiten,
ordf. for nr. 7.	ord. for nr. 2 og nr. 8.
Marit Tingelstad,	Dag Jostein Fjærvoll,
ordf. for nr. 16.	ordf. for nr. 15.
Sigvald Oppebøen Hansen,	Tom Thoresen,
ordf. for nr. 6 og nr. 12.	ordf. for nr. 11.
	Kjellbjørg Lunde,
	10 og nr. 13.