Utenriksminister Bjørn Tore Godal: La meg innledningsvis nevne at handelsministeren vil gi en separat redegjørelse vedrørende eksporten av militært materiell til Tyrkia.
Regjeringen har i lengre tid med bekymring fulgt utviklingen i Tyrkia, særlig den stadig mer tilspissede konflikten i de sørøstlige, kurdiskdominerte provinsene, der det har vært unntakstilstand siden 1987. Situasjonen er preget av omfattende voldsbruk, og store militære styrker er forlagt til området.
Mer enn 13.000 mennesker skal være drept siden Kurdistans Arbeiderparti - PKK - tok opp sin væpnede kamp i 1984. PKK har utviklet seg til en større geriljabevegelse som fører regulære kamper mot tyrkiske styrker. PKK er en organisasjon som i utstrakt grad bruker terror som middel i sin kamp, også mot sivilbefolkningen i Sørøst-Tyrkia, for å sikre kontroll og støtte. PKK står dessuten bak terrorangrep mot mål i andre deler av Tyrkia, deriblant turiststeder. Også i utlandet har aksjoner funnet sted med PKKs støtte.
Kampene mellom PKK og regjeringsstyrkene skal være intensivert i løpet av våren som ledd i myndighetenes forsøk på å gjennomføre sin erklærte målsetting om å eliminere PKK. Nærmere 400.000 soldater, spesialstyrker og paramilitære landsbyvakter skal være utplassert i regionen. Det er også satt inn tyngre våpen som stridsvogner og helikoptre.
Den økte militære innsatsen faller sammen med en forverring av menneskerettighetssituasjonen, med et økende antall fengslinger, bruk av tortur, drap av politikere og journalister. Et stort antall landsbyer rapporteres nedbrent og innbyggerne tvangsforflyttet.
I mars i år ble fem av parlamentsmedlemmene til det prokurdiske partiet DEP arrestert for å ha oppfordret til separatisme. Partiet ble forbudt på samme grunnlag i juni i år.
Forverringen i situasjonen gjenspeiles i et stadig sterkere internasjonalt engasjement for å bedre forholdene. EU, Europaparlamentet, Europarådets og KSSEs parlamentarikerforsamlinger samt de store internasjonale menneskerettighetsorganisasjonene har alle uttalt seg kritisk til situasjonen og utviklingen.
Norge har engasjert seg sterkt i dette spørsmålet, og har alene eller sammen med andre land tatt opp situasjonen i Tyrkia både på tosidig basis og i multilateral sammenheng. I 1992-93 gjennomførte Norge en delvis våpenembargo som reaksjon på de tyrkiske sikkerhetsstyrkenes særdeles brutale framferd i forbindelse med opptøyer under feiringen av kurdisk nyttår. Opphevelsen av embargoen i mars 1993 ble bl.a. begrunnet med en positiv utvikling i Sørøst-Tyrkia. Embargoen var en belastning for våre bilaterale forbindelser. Den gjorde det også svært vanskelig å ha en dialog med tyrkiske myndigheter om menneskerettighetssituasjonen generelt og når det gjelder kurdernes situasjon spesielt.
Vi anerkjenner i likhet med Tyrkias øvrige allierte landets legitime rett til å bekjempe terrorisme. Et hovedbudskap fra vår side har imidlertid vært at Tyrkia i kampen mot terrorisme må overholde sine internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. Et annet hovedbudskap fra Norges side er at konflikten med kurderne krever en politisk løsning, ikke en militær løsning. Norge var derfor blant de første land som tok opp arrestasjonen av DEP-parlamentarikerne i mars i år og reagerte mot forbudet mot DEP i juni. Vi understreket overfor tyrkiske myndigheter at disse tiltakene er i strid med demokratiets prinsipper. De bidrar til å stenge de få kanaler som finnes for legal opposisjon mot den politikk som føres i konflikten, og vil kunne føre til ytterligere polarisering.
Vi har i forlengelsen av dette sett det som viktig å markere vår støtte til de fengslede parlamentarikerne ved å følge den pågående rettssak meget nøye - en sak Stortinget selv vil være godt kjent med gjennom direkte engasjement og via deltakelse i ulike internasjonale parlamentariske forsamlinger.
I samarbeid med Den norske Forfatterforening har vi i lengre tid også arbeidet for frigivelse av den kurdiske forfatteren Ismail Besicki, som spesielt ble satt i fokus under det store ytringsfrihetseminaret som fant sted i Stavanger i september i år. Vi har også ved en rekke anledninger tatt opp vår bekymring vedrørende utviklingen i Tyrkia med tyrkiske myndigheter, både gjennom ambassaden her i Oslo og i Ankara. Selv tok jeg opp saken i en samtale med min tyrkiske kollega, tidligere utenriksminister Cetin, under NATOs utenriksministermøte i Istanbul i juni i år.
Norge har også engasjert seg når det gjelder å fremme et felles nordisk initiativ overfor Tyrkia ved landets KSSE-ambassadør i Wien. Tyrkiske myndigheter er blitt bedt om å invitere en KSSE-misjon til landet for å se nærmere på forhold av betydning for landets forpliktelser under den menneskelige dimensjon i KSSE-samarbeidet. Hittil har Tyrkia stilt seg avvisende til forslaget, noe vi beklager. Vi noterer imidlertid med tilfredshet at tyrkiske myndigheter nå nylig har stilt seg positiv til å invitere en delegasjon fra KSSEs parlamentarikerforsamling for å se på forholdene.
Norge har også i prinsippet stilt seg positiv til bruk av andre virkemidler, som f.eks. den såkalte Moskva-mekanismen innenfor rammen av KSSE, som åpner for en detaljert gjennomgang av menneskerettighetsforpliktelsene. Sonderinger har imidlertid vist at det hittil ikke har vært tilstrekkelig bred oppslutning om dette i KSSE.
KSSE peker seg likevel ut som et sentralt forum for videre oppfølging overfor Tyrkia. Særlig aktuell nå er KSSEs tilsynskonferanse i Budapest, som startet 10. oktober. Utviklingen i Tyrkia ble tatt opp i det norske hovedinnlegget den 14. oktober i den arbeidsgruppe som behandler spørsmål vedrørende den menneskelige dimensjonen. Vi har med tilfredshet registrert at også flere andre land har tatt opp situasjonen i Tyrkia i denne arbeidsgruppen, og at det dermed er etablert en meningsutveksling i dette forum. Vi vil også løpende vurdere ytterligere måter å ta opp saken på i løpet av konferansen. Jeg nevner i denne forbindelse at statsministeren og jeg vil delta på KSSEs toppmøte 5.-6. desember i år.
Vi vil også ta opp utviklingen i Tyrkia under ministerkomiteens møte i Europarådet 10. november i tilknytning til debatten om utarbeidelsen av rettslige instrumenter for beskyttelse av minoriteters rettigheter. Anerkjennelse av kurderne som etnisk minoritet er en særlig viktig forutsetning for en løsning på konflikten. Europarådet har for øvrig allerede en dialog med Tyrkia om utviklingen av menneskerettighetssituasjonen gjennom antitorturkomiteen.
I forlengelsen av Norges lange og omfattende engasjement har Utenriksdepartementet nylig besluttet å støtte avholdelsen av en internasjonal konferanse i Oslo om kurdernes situasjon, som Institutt for menneskerettigheter vil arrangere.
Det finnes visse tegn til en positiv utvikling på enkelte områder i Tyrkia. Den brede internasjonale oppmerksomhet omkring situasjonen er trolig en medvirkende årsak til dette. Den tyrkiske nasjonalforsamlingen har bl.a. nylig besluttet at DEPs partipolitiske etterfølger, partiet HADEP, og de arresterte DEP-politikerne skal kunne stille som kandidater ved suppleringsvalget 4. desember. Det er imidlertid usikkert om de vil boikotte dette valget, slik DEP gjorde ved lokalvalget i mars i år.
Den tyrkiske nasjonalforsamling behandler i disse dager forslaget om liberalisering av lovverket når det gjelder såkalte ideologiske forbrytelser. Gjennomføring av forslagene, som bl.a. gjelder en oppmykning av antiterrorloven, ville innebære at en rekke intellektuelle kunne settes på frifot. Andre tiltak omfatter bl.a. en større demokratisk reformpakke, som ble lagt fram i mai i år, og beslutningen i forrige måned om å etablere uavhengige rådgivningsorgan for menneskerettighetsspørsmål.
Nevnes må også myndighetenes nylige pålegg om å undersøke den senere tids rapporter om sikkerhetsstyrkenes nedbrenning av landsbyer i Tunceli-provinsen.
Viktig for den videre utvikling er selvsagt også PKKs rolle. Det er rapportert at PKK-ledelsen på ny vurderer å foreslå en våpenhvile. På den annen side skal den også ha kommet med oppfordringer om intensivering av kamphandlingene.
Regjeringen legger stor vekt på forholdet til Tyrkia, også ut fra samarbeidet innen NATO. I lys av den usikre situasjon som preger hele dette området, minner jeg om Tyrkias strategiske betydning som muslimsk NATO-land og som brobygger mellom Europa og Midtøsten. Norge har med sin politikk meget aktivt søkt å støtte de krefter som arbeider for en styrking av menneskerettigheter og demokrati. Men norske tiltak får først virkelig gjennomslagskraft om de framføres med bred internasjonal støtte. Erfaringen viser at effekten vil være størst om vedvarende internasjonal oppmerksomhet kombineres med en kontinuerlig dialog med tyrkiske myndigheter som tar hensyn til Tyrkias rolle som NATO-land i regionen.