Utenriksministerens redegjørelse
Utenriksministeren viser i redegjørelsen til at Regjeringen i lengre tid med bekymring har fulgt utviklingen i Tyrkia, særlig i de sørøstlige, kurdisk-dominerte provinsene. Situasjonen er preget av omfattende voldsbruk, og store militære styrker er forlagt til området.
I redegjørelsen opplyses det at mer enn 13.000 mennesker skal være drept siden Kurdistans arbeiderparti - PKK - begynte sin væpnede kamp i 1984 og at PKK er en organisasjon som i utstrakt grad bruker terror som kampmiddel også mot sivilbefolkningen. PKK står dessuten bak terrorangrep mot mål i andre deler av Tyrkia, deriblant turiststeder, og også mot mål i utlandet.
I redegjørelsen gir utenriksministeren uttrykk for at kampene mellom PKK og regjeringsstyrkene skal være intensivert og at den økte militære innsatsen faller sammen med en forverring av menneskerettighetssituasjonen, med et økende antall fengslinger, bruk av tortur, drap av politikere og journalister. Et stort antall landsbyer rapporteres nedbrent og innbyggerne tvangsforflyttet. Det opplyses videre at fem av parlamentsmedlemmene til det pro-kurdiske partiet DEP i mars i år ble arrestert for å ha oppfordret til separatisme, og at partiet er forbudt.
Utenriksministeren viser til et stadig sterkere internasjonalt engasjement. EU, Europaparlamentet, Europarådet og KSSEs parlamentariske forsamlinger, samt de store internasjonale menneskerettighetsorganisasjonene, har alle uttalt seg kritisk til situasjonen og utviklingen.
Det legges videre vekt på at Norge har engasjert seg sterkt og har tatt opp situasjonen i Tyrkia både på tosidig basis og i multilateralt sammenheng. Utenriksministeren viser til at Norge i 1992-93 gjennomførte en delvis våpen-embargo. Da denne ble opphevet i mars 1993, var begrunnelsen bl.a. en positiv utvikling i sørøst Tyrkia, at embargoen var en belastning for våre bilaterale forbindelser og at den gjorde det svært vanskelig å ha en dialog med tyrkiske myndigheter om menneskerettighetssituasjonen generelt og om kurdernes situasjon spesielt.
Utenriksministeren påpeker at Norge anerkjenner landets legitime rett til å bekjempe terrorisme, men at et hovedbudskap fra norsk side også har vært at Tyrkia må overholde sine internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. Konflikten med kurderne krever en politisk løsning, ikke en militær. Det vises til at Norge var blant de første land som tok opp arrestasjonen av DEP-parlamentarikerne og reagerte mot forbudet av partiet.
I redegjørelsen heter det videre at Norge også har engasjert seg når det gjelder å fremme et felles nordisk initiativ overfor Tyrkia ved landets KSSE-ambassadør i Wien. Tyrkia er blitt bedt om å invitere en KSSE-misjon, og Norge beklager at Tyrkia hittil har stilt seg avvisende til forslaget. Derimot noteres det med tilfredshet at tyrkiske myndigheter nå vil invitere en delegasjon fra KSSEs parlamentarikerforsamling. Samtidig vises det til at Norge i prinsippet har stilt seg positivt til bruk av andre virkemidler, som f.eks. den såkalte Moskva-mekanismen innenfor rammen av KSSE. Utenriksministeren påpeker at KSSE peker seg ut som et sentralt forum for videre oppfølging og at KSSEs tilsynskonferanse i Budapest er et egnet forum. Utenriksministeren fremhever at anerkjennelse av kurderne som etnisk minoritet er en særlig viktig forutsetning for løsning på konflikten.
Videre heter det at det er visse tegn til en positiv utvikling på enkelte områder i Tyrkia, og at den brede internasjonale oppmerksomhet trolig har medvirket til dette. Det vises bl.a. til at den tyrkiske nasjonalforsamling nå behandler et forslag om liberalisering av lovverket når det gjelder såkalte ideologiske forbrytelser, og at en gjennomføring av forslagene, som bl.a. gjelder en oppmyking av antiterrorloven, vil innebære at en rekke intellektuelle vil kunne settes på frifot. Det vises også til at andre tiltak bl.a. omfatter en større demokratisk reformpakke og beslutningen om å etablere et uavhengig rådgivningsorgan for menneskerettighetsspørsmål.
Samtidig understrekes PKKs viktige rolle for utviklingen, der PKK-ledelsen påny vurderer en våpenhvile samtidig som de oppfordrer til intensivering av kamphandlingene.
Utenriksministeren fremhever at Regjeringen legger stor vekt på forholdet til Tyrkia også ut fra samarbeidet innen NATO. Det vises til Tyrkias strategiske betydning som muslimsk NATO-land og som brobygger mellom Europa og Midt-Østen. Det pekes på at Norge meget aktivt har søkt å støtte de krefter som arbeider for en styrking av menneskerettigheter og demokrati. Samtidig understrekes det at norske tiltak først får virkelig gjennomslagskraft om de fremføres med bred internasjonal støtte, og at effekten vil være størst om vedvarende internasjonal oppmerksomhet kombineres med en kontinuerlig dialog med tyrkiske myndigheter.
Handelsministerens redegjørelse
Handelsministeren viser innledningsvis til at Regjeringens politikk når det gjelder eksport av våpen og annet militært materiell, er basert på Stortingets vedtak av 11. mars 1959 og Regjeringens retningslinjer, og at det norske regelverket er strengere enn det andre NATO-land har.
Handelsministeren sier videre at det er naturlig for Norge som NATO-medlem å samarbeide om produksjon av våpen, ammunisjon og annet militært materiell, som kan bidra til å styrke andre NATO-lands eksterne forsvar. Det vises til at Tyrkias totalforsvar er av betydning for Alliansens sørflanke, at Norge i 1970-80 årene har bidratt til det tyrkiske totalforsvaret ved å eksportere sjømålsraketter av typen Penguin til den tyrkiske marine, og at man senere har fortsatt leveranser av deler av disse sjømålsrakettene. Handelsministeren opplyser at det er gitt lisenser også for utførsel av mindre deler til F16-fly og tårn med utskytningsrør og raketter til bruk mot stridsvogner. Det nevnes at Norge - i likhet med andre NATO-land - har inngått en avtale om samarbeid med Tyrkia når det gjelder forsvarsmateriell og forsvarstjenester, men at avtalen ikke inneholder noen forpliktelser for Norge til å levere slikt materiell.
Handelsministeren viser videre til at Utenriksdepartementet 27. mars 1992 besluttet å trekke tilbake en lisens for levering av ammunisjon fra Raufoss AS til Tyrkia. Samtidig ble det besluttet ikke å innvilge nye lisenser av denne typen og tilsvarende materiell inntil videre. Med dette innførte Norge delvis våpen-embargo overfor Tyrkia. Embargoen ble opphevet den 30. mars 1993. Handelsministeren opplyser at det etter denne dato ikke har vært utført direkte tapspåførende materiell fra Norge.
Handelsministeren opplyser at Utenriksdepartementet siden 1992 bare har innvilget utførselslisens for del-leveranser til våpen, ammunisjon og annet materiell som fremstår som tyrkiske, og at Norge, utover en lisens fra november 1992 for eksport av 48 tårn med utskytningsrør, bare har levert sprengstoff til ladning i et panservernvåpen til bruk mot pansrede kjøretøyer, kabler, flymotordeler samt reservedeler til avstandsmålere til F16-fly og Penguin-raketter. Handelsministeren understreker at norsk eksport av forsvarsmateriell til Tyrkia er meget begrenset og i all hovedsak kun omfatter materiell som vil inngå i landets eksterne forsvar.
I redegjørelsen heter det at lisensieringspraksisen er i samsvar med retningslinjene for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av våpen, militært materiell samt tjenester og teknologi for militære formål, og at Regjeringen anser lisensieringspraksisen for å være på trygg grunn.
Dok.nr.8:03 (1994-1995)
Det hevdes i dokumentforslaget at den tyrkiske krigføringen mot den kurdiske befolkningen i den sørøstlige delen av Tyrkia er blitt kraftig opptrappet de siste to årene, at storparten av den tyrkiske hæren har blitt flyttet til den sørøstlige delen av landet, og at det gjennomføres omfattende aksjoner som følger en variant av « den brente jords taktikk ».
Det vises til at den norske Regjering de siste år har gitt eksportlisens til norske bedrifter som leverer bl.a. beskyttelsestårn, flymotordeler og sprengstoffdeler til Tyrkia.
Det fremholdes at slike leveranser bidrar til å opprettholde Tyrkias samlede militære slagkraft, og at så lenge denne slagkraften i det alt vesentlige brukes i krig mot kurderne i sørøst, blir den norske eksporten en støtte til denne krigen. Det vises i dokumentforslaget til stortingsvedtak av 12. april 1935 og 11. mars 1959 om eksport av våpen og ammunisjon, og forslagsstilleren antar at det er « utenrikspolitiske vurderinger » fra Regjeringens side som er bakgrunnen for at det forsatt gis lisens for eksport av militærmateriell til Tyrkia. Det hevdes videre at det i dag synes nokså klart at den voldsomme militære opptrappingen de siste to årene ikke har brakt Tyrkia nærmere en politisk løsning på « det kurdiske problemet ». Det fremholdes at en norsk stans i våpeneksporten i denne situasjonen vil være et lite - men likevel betydningsfullt - bidrag til å bygge opp et press mot den tyrkiske regjering for å få den til å stanse krigen og i stedet velge våpenhvile og forhandlinger om en politisk løsning.
Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringa avslå alle søknader om lisens for eksport av våpen, ammunisjon eller annet forsvarsmateriell til Tyrkia så lenge den tyrkiske staten er i krig med deler av den kurdiske befolkninga i landet. »
Komiteen viser til redegjørelser av utenriksministeren og handelsministeren om forholdet til Tyrkia, i Stortinget 21. oktober 1994. Komiteen viser videre til Dok.nr.8:03 (1994-1995) - forslag fra stortingsrepresentant Erling Folkvord om å be Regjeringa avslå alle søknader om lisens for eksport av våpen, ammunisjon eller annet forsvarsmateriell til Tyrkia så lenge den tyrkiske staten er i krig med deler av den kurdiske befolkninga i landet.
Flertallet i komiteen, alle unntatt representanten Gundersen, ser med alvorlig bekymring på den utvikling som i lengre tid har funnet sted i Tyrkia når det gjelder den væpnede konflikten mellom PKK og tyrkiske myndigheter. Dette faller sammen med en forverring av menneskerettighetssituasjonen gjennom økt bruk av tortur, politisk forfølgelse og tvangsflytting av sivile, og innebærer etter flertallets mening et klart behov for et forsterket internasjonalt engasjement i denne konflikten. Flertallet ser også med stor bekymring på PKKs terrorhandlinger både mot kurdiske grupper og andre deler av sivilbefolkningen i Tyrkia.
Flertallet er enig i at OSSE er et egnet forum for videre oppfølging av denne konflikten, og at norske myndigheter i samråd med andre nasjoner må arbeide aktivt for å bidra til en løsning på denne konflikten. Styrking av menneskerettigheter og demokrati må stå sentralt i denne sammenheng. Flertallet vil også understreke at kurdernes kulturelle identitet må anerkjennes og at Tyrkia bør ratifisere FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter som i artikkel 27 har en bestemmelse om beskyttelse av minoriteter hvor det bl.a. heter at personer som tilhører minoriteter ikke skal forhindres fra å utøve sin egen kultur, praktisere egen religion eller bruke eget språk.
Flertallet legger vekt på at EU, Europaparlamentet og OSSEs parlamentariske organ og andre har uttalt seg kritisk til den situasjonen som har utviklet seg i Tyrkia. Flertallet viser i denne sammenheng også til at Amnesty International i rapporter har dokumentert menneskerettsbrudd og andre uakseptable begrensninger av demokratiske rettigheter for politisk opposisjonelle.
Et annet flertall i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at Norge i 1992-93 gjennomførte en delvis våpenembargo, som ble opphevet som følge av en viss forbedring av situasjonen på dette tidspunkt. Dette flertallet understreker Tyrkias rett til å bekjempe terrorisme, men det er samtidig en forutsetning at Tyrkia overholder sine internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. Dette flertallet er enig med Regjeringen i at denne konflikten krever en politisk og ikke en militær løsning i tiden som kommer. Dette flertallet ser videre positivt på de initiativ som den norske Regjeringen har tatt mht. arrestasjon, retterganger og mer mot parlamentarikere og forbud mot partiet DEP. Norge kan som en demokratisk nasjon ikke akseptere at folkevalgte blir strafferettslig stilt til ansvar for sine meninger, og at deres partier blir forbudt.
Det er derfor også av sentral betydning å ha en løpende dialog og et nært samarbeid med de demokratiske kreftene i Tyrkia om disse spørsmålene.
Dette flertallet vil også understreke at tiltak først vil være effektive når de fremføres med bred internasjonal støtte, og at dette kombineres med en kontinuerlig dialog med tyrkiske myndigheter.
Dette flertallet viser her til at Stortinget (14.-17. februar 1995) hadde en egen parlamentarikerdelegasjon i Tyrkia. Delegasjonen hadde en rekke samtaler med tyrkiske myndigheter og med politisk opposisjonelle.
Når det gjelder spørsmålet om eksport av våpen og annet militært materiell, vil dette flertallet vise til Stortingets vedtak av 11. mars 1959 og Regjeringens retningslinjer av 28. februar 1992. Dette flertallet vil understreke at all utførsel av våpen og militært materiell er lisenspliktig, og at Utenriksdepartementet har et strengt regelverk for dette i samsvar med Stortingets fastsatte retningslinjer.
Dette flertallet har merket seg at etter at den delvise norske våpenembargoen ble opphevet den 30. mars 1993, har den samlede eksporten vært svært liten. Dette flertallet vil også vise til at det på nåværende tidspunkt ikke er noe annet NATO-land som har iverksatt noen form for våpenembargo mot Tyrkia.
Dette flertallet har merket seg at eventuelle lisenser ikke vil bli gitt i den nåværende situasjon, i samsvar med de gjeldende retningslinjer.
Dette flertallet sier seg derfor enig med Regjeringen i at det i den foreliggende situasjon ikke er grunnlag for å iverksette konkrete tiltak mot Tyrkia. Dette flertallet vil også sterkt understreke behovet for at Norge arbeider aktivt for å bidra til et best mulig internasjonalt engasjement med sikte på en politisk løsning på denne konflikten.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Arnstad, Dale og Lahnstein, fra Sosialistisk Venstreparti, Solheim og fra Kristelig Folkeparti, Bondevik, vil vise til at Tyrkia er et land med klare brudd på menneskerettighetene og hvor det er en borgerkrigslignende tilstand.Disse medlemmer vil peke på at Kurdistan aldri har eksistert som selvstendig stat og at ingen land har anerkjent det område som i dag kalles Kurdistan. Men kurdernes rett til å utvikle sin kulturelle identitet er udiskutabel.
Disse medlemmer vil understreke at Norge må ta avstand fra all bruk av militære midler i konflikten mellom kurderne og de tyrkiske myndigheter. De terrorhandlinger som PKK og andre ytterliggående kurdiske grupper har foretatt i og utenfor Tyrkia er uakseptable. Men tyrkiske myndigheter har et betydelig ansvar for voldsbruken, og den krig som i dag føres mot kurderne kan ikke forsvares som « beskyttelse mot terrorisme » fra myndighetenes side. Tyrkias egen menneskerettighetsminister, Azimet Koyluoglu, karakteriserte da også sikkerhetsstyrkenes kampanje i oktober 1994 mot PKK-geriljaen som « statsterrorisme ».
Disse medlemmer vil vise til at utgangspunktet for utenriksministerens og handelsministerens redegjørelser er Norges våpensalg til Tyrkia. Disse medlemmer går inn for at det ikke tillates våpensalg og salg av annet militært utstyr til Tyrkia så lenge det er en borgerkrigslignende tilstand i landet og det pågår klare brudd på menneskerettighetene. Dette innebærer ikke et ønske om å bryte kontakten med landet. Økonomisk, politisk og turistmessig samkvem bør fortsette. Norge bør bruke NATO, OSSE, FN og bilaterale kontakter til å ta opp menneskerettighetssituasjonen i landet og de tyrkiske myndigheters politikk overfor kurderne.
Disse medlemmer vil understreke at det norske regelverket for salg av våpen og militært utstyr, som baserer seg på Stortingets vedtak av 11. mars 1959, av mange har blitt sett på som strengt. Blant annet mener Regjeringen at det norske regelverket er strengere enn det andre NATO-land har. Det er Utenriksdepartementet som har ansvaret for at de lisenser som gis for utførsel av militært utstyr holder seg innenfor det som er intensjonene i Stortingets vedtak. Nærmere regler for utførsel og kontroll er gitt i Regjeringens retningslinjer for norsk eksport av militært utstyr. Disse retningslinjene ble første gang fastsatt 6. juni 1989 og er senere revidert den 28. februar 1992. Blant de viktigste prinsipper for norsk våpensalg er at Norge ikke bør « tillate salg av våpen eller ammunisjon til områder hvor det er krig, krig truer eller til land hvor det er borgerkrig ».
Disse medlemmer vil vise til at det med jevne mellomrom har kommet fram opplysninger om at viktige prinsipper for norsk våpenhandel er brutt. Norske våpen og militært utstyr er eksportert til områder som ikke oppfyller de kriterier som er blitt slått fast i de vedtak Stortinget har gjort. I denne sammenheng vil en vise til at det i 1990 ble påvist at norske M-72 raketter var havnet i borgerkrigen i El Salvador og Nicaragua.
Disse medlemmer mener at med dagens situasjon i Tyrkia burde ikke Norge selge militært utstyr til landet. Norge innførte i 1992 en delvis våpenembargo overfor Tyrkia. Grunnen til dette var at situasjonen i Tyrkia ble tydelig forverret. Embargoen innebar at det ikke ble innvilget utførselslisens for såkalte « direkte tapspåførende våpen ». Denne embargoen ble opphevet 30. mars 1993. Disse medlemmer mener at det nå bør innføres en våpenembargo overfor Tyrkia, inkludert delleveranser.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen opererer med et skille mellom såkalte tapspåførende og ikke tapspåførende utstyr. Det oppstår imidlertid både moralske og tekniske spørsmål når en skal skille mellom tapspåførende og ikke-tapspåførende våpen. handelsministeren opplyser i brev til Stortinget at ingen andre NATO-land i dag bruker et slikt skille. I redegjørelsen opplyser Regjeringen bl.a. at panserbrytende sprengstoff er blitt solgt til Tyrkia. Etter disse medlemmers oppfatning må sprengstoff kunne karakteriseres som tapspåførende. Regjeringen mener også at avstandsmålere (enten de er håndholdt eller påmontert jagerfly eller helikopter) som benyttes for å måle avstanden til det som skal bombarderes, f.eks. et hus eller en gruppe mennesker, heller ikke er tapspåførende materiell.
Disse medlemmer vil understreke at Regjeringen har vært tilbakeholden med å gi Stortinget utfyllende opplysninger om hvilke våpen som er solgt fra Norge til hvilke tidspunkter. Gjennom media har det i den siste tiden blitt avdekket forhold omkring norsk våpeneksport til Tyrkia som knapt kan leses ut av handelsministerens redegjørelse.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til at opplysningene om at en norsk bedrift har overført produksjonsrettigheter til en tyrkisk bedrift for produksjon av avstandsmålere var ukjent for Stortinget inntil media tok opp saken. Videre har Stortinget ikke fått seg forelagt et dekkende bilde av omfanget av den norske eksporten. I handelsministerens redegjørelse sies det at eksporten av forsvarsmateriell til Tyrkia i 1992 og 1993 var meget liten, under 0,5 mill. kroner, sett bort fra 48 tårn med utskytingsrør. Det som imidlertid ikke opplyses er at verdien for disse tårnene var over 60 mill. kroner og at dersom disse regnes med så er våpeneksporten relativt stor. Videre er det blitt avdekket at amerikansk eid militært materiell er overført fra Norge til Tyrkia, nærmere bestemt L-60-kanoner med ammunisjon. I handelsministerens redegjørelse nevnes det ikke at Norge i 1989 overførte 131 40 mm-kanoner med hele 41.000 norskproduserte granater til Tyrkia. Selv om slike overføringer etter dagens regelverk ikke trenger lisens, er det betenkelig at det går store våpenleveranser indirekte fra Norge til et land i en borgerkrigslignende tilstand og at Regjeringen ikke informerer om dette. Regelverket bør forandres slik at Stortinget får informasjon når slikt skjer, selv om materiellet formelt sett eies av andre land. Spesielt viktig er dette når deler av de våpnene som overføres er produsert i Norge, jf. de 41.000 granatene som fulgte kanonene til Tyrkia.
Disse medlemmer vil vise til brev fra handelsministeren til komiteen av 14. mars 1995 og imøteser nye og bedre informasjonsrutiner fra departementet angående norsk våpensalg til utlandet.
Disse medlemmer vil avslutningsvis peke på at det er grunn til å se med stor uro på den eksporten av militært materiell som har foregått fra Norge til Tyrkia. Norge har ingen kontroll med at det militære utstyret som kommer fra Norge bare blir brukt til Tyrkias eksterne forsvar. I tillegg vil det være et brudd på reglene for norsk våpensalg å eksportere våpen til bruk i Tyrkias eksterne forsvar ettersom Tyrkia har intervenert i Nord-Irak i forbindelse med konflikten med kurderne. Så lenge den politisk og demokratiske situasjon i Tyrkia er slik som i dag bør Norge være særlig aktpågivende og arbeide aktivt for å presse tyrkiske myndigheter til å stanse bruddene på menneskerettighetene og forfølgelsen av politisk opposisjonelle.
Disse medlemmer vil vise til at Tyrkia som NATO-medlem er en alliert av Norge og at forholdet mellom Tyrkia og Norge i den forbindelse er nært. Dette nære forhold gir Norge et spesielt ansvar for å føre en aktiv politikk overfor Tyrkia.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå følgende:
« Stortinget ber Regjeringen ikke tillate eksport og utlån av våpen, ammunisjon og annet militært materiell til Tyrkia. »
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Gundersen, ser med uro på at Tyrkia, en av våre trofaste NATO-partnere på sydflanken, nå er utsatt for terror og væpnet aggresjon fra PKK-geriljaen, understøttet av totalitært styrte naboland, som forsøker å destabilisere Tyrkia. Dette medlem er kjent med at PKK-geriljaen terroriserer sivilbefolkningen og søker tilflukt i lite tilgjengelig bebyggelse. Dette medlem ser ikke bort fra at de tyrkiske myndigheter i en del tilfeller har begått brudd på menneskerettighetene. Selv om dette i en slik situasjon er forståelig, er slike eventuelle brudd å beklage.
Dette medlem har merket seg at 6 medlemmer av det tyrkiske parlament har fått sin parlamentariske immunitet opphevet og er senere straffedømt. Dette medlem vil understreke at parlamentsmedlemmene ikke, som noen velger å fremstille det, ble stilt for retten for sine meningers skyld, men bl.a. for å ha skjult terrorister i sine boliger, gitt terrorister medisinsk behandling, bruk av falske identitetspapirer og for å ha gitt aktiv støtte til PKK i og utenfor Tyrkia og ellers ha hatt direkte og aktiv forbindelse med denne terroristorganisasjonen.
Dette medlem vil videre presisere at det ikke er falt endelig dom i saken. De dømte kan anke dommen til høyere tyrkiske rettsinstans, de kan senere eventuelt bringe sin sak inn for Den europeiske menneskerettskommisjon og endelig prøve den ved Den europeiske menneskerettsdomstol.
Dette medlem finner grunn til å minne om at over 100 medlemmer av det tyrkiske parlament, selv om de har kurdisk opprinnelse, stemte for å oppheve den parlamentariske immunitet hos de 6 PKK-tilhengerne.
Dette medlem vil understreke at PKK-geriljaens erklærte mål er å opprette en egen stat på tyrkisk territorium, og at den ikke, som enkelte velger å fremstille det, innskrenker seg til å kreve at kurderne behandles som en etnisk gruppe, hva nå dette måtte bety.
Dette medlem fastslår at det etter folkeretten er full adgang til å forfølge væpnede terrorister inn på en nabostats territorium med det begrensede siktemål å uskadeliggjøre disse.
Dette medlem kan ikke se noen grunn til spesielle restriksjoner på eksport av våpen til Tyrkia.
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Stortinget ber Regjeringen ikke tillate eksport og utlån av våpen, ammunisjon og annet materiell til Tyrkia.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til redegjørelsene og dokumentet, og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
I.
Utenriksministerens og handelsministerens redegjørelser av 21. oktober 1994 om forholdet til Tyrkia - vedlegges protokollen.
II.
Dok.nr.8:03 (1994-1995) - Forslag fra stortingsrepresentant Erling Folkvord om å be Regjeringa avslå alle søknader om lisens for eksport av våpen, ammunisjon eller annet forsvarsmateriell til Tyrkia så lenge den tyrkiske staten er i krig med deler av den kurdiske befolkninga i landet - avvises.
|
Oslo, i utenrikskomiteen, den 24. mars 1995.
|
| Haakon Blankenborg, |
Thorbjørn Jagland, |
Anne Enger Lahnstein, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |
Utenriksminister Bjørn Tore Godal: La meg innledningsvis nevne at handelsministeren vil gi en separat redegjørelse vedrørende eksporten av militært materiell til Tyrkia.
Regjeringen har i lengre tid med bekymring fulgt utviklingen i Tyrkia, særlig den stadig mer tilspissede konflikten i de sørøstlige, kurdiskdominerte provinsene, der det har vært unntakstilstand siden 1987. Situasjonen er preget av omfattende voldsbruk, og store militære styrker er forlagt til området.
Mer enn 13.000 mennesker skal være drept siden Kurdistans Arbeiderparti - PKK - tok opp sin væpnede kamp i 1984. PKK har utviklet seg til en større geriljabevegelse som fører regulære kamper mot tyrkiske styrker. PKK er en organisasjon som i utstrakt grad bruker terror som middel i sin kamp, også mot sivilbefolkningen i Sørøst-Tyrkia, for å sikre kontroll og støtte. PKK står dessuten bak terrorangrep mot mål i andre deler av Tyrkia, deriblant turiststeder. Også i utlandet har aksjoner funnet sted med PKKs støtte.
Kampene mellom PKK og regjeringsstyrkene skal være intensivert i løpet av våren som ledd i myndighetenes forsøk på å gjennomføre sin erklærte målsetting om å eliminere PKK. Nærmere 400.000 soldater, spesialstyrker og paramilitære landsbyvakter skal være utplassert i regionen. Det er også satt inn tyngre våpen som stridsvogner og helikoptre.
Den økte militære innsatsen faller sammen med en forverring av menneskerettighetssituasjonen, med et økende antall fengslinger, bruk av tortur, drap av politikere og journalister. Et stort antall landsbyer rapporteres nedbrent og innbyggerne tvangsforflyttet.
I mars i år ble fem av parlamentsmedlemmene til det prokurdiske partiet DEP arrestert for å ha oppfordret til separatisme. Partiet ble forbudt på samme grunnlag i juni i år.
Forverringen i situasjonen gjenspeiles i et stadig sterkere internasjonalt engasjement for å bedre forholdene. EU, Europaparlamentet, Europarådets og KSSEs parlamentarikerforsamlinger samt de store internasjonale menneskerettighetsorganisasjonene har alle uttalt seg kritisk til situasjonen og utviklingen.
Norge har engasjert seg sterkt i dette spørsmålet, og har alene eller sammen med andre land tatt opp situasjonen i Tyrkia både på tosidig basis og i multilateral sammenheng. I 1992-93 gjennomførte Norge en delvis våpenembargo som reaksjon på de tyrkiske sikkerhetsstyrkenes særdeles brutale framferd i forbindelse med opptøyer under feiringen av kurdisk nyttår. Opphevelsen av embargoen i mars 1993 ble bl.a. begrunnet med en positiv utvikling i Sørøst-Tyrkia. Embargoen var en belastning for våre bilaterale forbindelser. Den gjorde det også svært vanskelig å ha en dialog med tyrkiske myndigheter om menneskerettighetssituasjonen generelt og når det gjelder kurdernes situasjon spesielt.
Vi anerkjenner i likhet med Tyrkias øvrige allierte landets legitime rett til å bekjempe terrorisme. Et hovedbudskap fra vår side har imidlertid vært at Tyrkia i kampen mot terrorisme må overholde sine internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. Et annet hovedbudskap fra Norges side er at konflikten med kurderne krever en politisk løsning, ikke en militær løsning. Norge var derfor blant de første land som tok opp arrestasjonen av DEP-parlamentarikerne i mars i år og reagerte mot forbudet mot DEP i juni. Vi understreket overfor tyrkiske myndigheter at disse tiltakene er i strid med demokratiets prinsipper. De bidrar til å stenge de få kanaler som finnes for legal opposisjon mot den politikk som føres i konflikten, og vil kunne føre til ytterligere polarisering.
Vi har i forlengelsen av dette sett det som viktig å markere vår støtte til de fengslede parlamentarikerne ved å følge den pågående rettssak meget nøye - en sak Stortinget selv vil være godt kjent med gjennom direkte engasjement og via deltakelse i ulike internasjonale parlamentariske forsamlinger.
I samarbeid med Den norske Forfatterforening har vi i lengre tid også arbeidet for frigivelse av den kurdiske forfatteren Ismail Besicki, som spesielt ble satt i fokus under det store ytringsfrihetseminaret som fant sted i Stavanger i september i år. Vi har også ved en rekke anledninger tatt opp vår bekymring vedrørende utviklingen i Tyrkia med tyrkiske myndigheter, både gjennom ambassaden her i Oslo og i Ankara. Selv tok jeg opp saken i en samtale med min tyrkiske kollega, tidligere utenriksminister Cetin, under NATOs utenriksministermøte i Istanbul i juni i år.
Norge har også engasjert seg når det gjelder å fremme et felles nordisk initiativ overfor Tyrkia ved landets KSSE-ambassadør i Wien. Tyrkiske myndigheter er blitt bedt om å invitere en KSSE-misjon til landet for å se nærmere på forhold av betydning for landets forpliktelser under den menneskelige dimensjon i KSSE-samarbeidet. Hittil har Tyrkia stilt seg avvisende til forslaget, noe vi beklager. Vi noterer imidlertid med tilfredshet at tyrkiske myndigheter nå nylig har stilt seg positiv til å invitere en delegasjon fra KSSEs parlamentarikerforsamling for å se på forholdene.
Norge har også i prinsippet stilt seg positiv til bruk av andre virkemidler, som f.eks. den såkalte Moskva-mekanismen innenfor rammen av KSSE, som åpner for en detaljert gjennomgang av menneskerettighetsforpliktelsene. Sonderinger har imidlertid vist at det hittil ikke har vært tilstrekkelig bred oppslutning om dette i KSSE.
KSSE peker seg likevel ut som et sentralt forum for videre oppfølging overfor Tyrkia. Særlig aktuell nå er KSSEs tilsynskonferanse i Budapest, som startet 10. oktober. Utviklingen i Tyrkia ble tatt opp i det norske hovedinnlegget den 14. oktober i den arbeidsgruppe som behandler spørsmål vedrørende den menneskelige dimensjonen. Vi har med tilfredshet registrert at også flere andre land har tatt opp situasjonen i Tyrkia i denne arbeidsgruppen, og at det dermed er etablert en meningsutveksling i dette forum. Vi vil også løpende vurdere ytterligere måter å ta opp saken på i løpet av konferansen. Jeg nevner i denne forbindelse at statsministeren og jeg vil delta på KSSEs toppmøte 5.-6. desember i år.
Vi vil også ta opp utviklingen i Tyrkia under ministerkomiteens møte i Europarådet 10. november i tilknytning til debatten om utarbeidelsen av rettslige instrumenter for beskyttelse av minoriteters rettigheter. Anerkjennelse av kurderne som etnisk minoritet er en særlig viktig forutsetning for en løsning på konflikten. Europarådet har for øvrig allerede en dialog med Tyrkia om utviklingen av menneskerettighetssituasjonen gjennom antitorturkomiteen.
I forlengelsen av Norges lange og omfattende engasjement har Utenriksdepartementet nylig besluttet å støtte avholdelsen av en internasjonal konferanse i Oslo om kurdernes situasjon, som Institutt for menneskerettigheter vil arrangere.
Det finnes visse tegn til en positiv utvikling på enkelte områder i Tyrkia. Den brede internasjonale oppmerksomhet omkring situasjonen er trolig en medvirkende årsak til dette. Den tyrkiske nasjonalforsamlingen har bl.a. nylig besluttet at DEPs partipolitiske etterfølger, partiet HADEP, og de arresterte DEP-politikerne skal kunne stille som kandidater ved suppleringsvalget 4. desember. Det er imidlertid usikkert om de vil boikotte dette valget, slik DEP gjorde ved lokalvalget i mars i år.
Den tyrkiske nasjonalforsamling behandler i disse dager forslaget om liberalisering av lovverket når det gjelder såkalte ideologiske forbrytelser. Gjennomføring av forslagene, som bl.a. gjelder en oppmykning av antiterrorloven, ville innebære at en rekke intellektuelle kunne settes på frifot. Andre tiltak omfatter bl.a. en større demokratisk reformpakke, som ble lagt fram i mai i år, og beslutningen i forrige måned om å etablere uavhengige rådgivningsorgan for menneskerettighetsspørsmål.
Nevnes må også myndighetenes nylige pålegg om å undersøke den senere tids rapporter om sikkerhetsstyrkenes nedbrenning av landsbyer i Tunceli-provinsen.
Viktig for den videre utvikling er selvsagt også PKKs rolle. Det er rapportert at PKK-ledelsen på ny vurderer å foreslå en våpenhvile. På den annen side skal den også ha kommet med oppfordringer om intensivering av kamphandlingene.
Regjeringen legger stor vekt på forholdet til Tyrkia, også ut fra samarbeidet innen NATO. I lys av den usikre situasjon som preger hele dette området, minner jeg om Tyrkias strategiske betydning som muslimsk NATO-land og som brobygger mellom Europa og Midtøsten. Norge har med sin politikk meget aktivt søkt å støtte de krefter som arbeider for en styrking av menneskerettigheter og demokrati. Men norske tiltak får først virkelig gjennomslagskraft om de framføres med bred internasjonal støtte. Erfaringen viser at effekten vil være størst om vedvarende internasjonal oppmerksomhet kombineres med en kontinuerlig dialog med tyrkiske myndigheter som tar hensyn til Tyrkias rolle som NATO-land i regionen.
Statsråd Grete Knudsen: Regjeringens politikk vedrørende eksport av våpen, ammunisjon og annet militært materiell er basert på Stortingets vedtak av 11. mars 1959 og Regjeringens retningslinjer.
All utførsel av våpen og militært materiell er lisenspliktig. Det er Utenriksdepartementet som utsteder lisenser, og vi har et strengt regelverk for å påse at eksporten skjer i samsvar med Stortingets vedtak. Kontrollprosedyrene er nedfelt i Utenriksdepartementets retningslinjer for behandling av søknader om eksport av våpen, militært materiell samt tjenester og teknologi for militært formål. Retningslinjene ble første gang fastsatt den 6. juni 1989 og senere revidert den 28. februar 1992. Det norske regelverket er strengere enn det andre NATO-land har. Jeg vil understreke at regelverket gir mulighet til å avslå og eventuelt trekke tilbake lisenser, dersom den politiske situasjon i vedkommende importørland skulle tilsi det.
Som medlem av Atlanterhavsalliansen er det naturlig for Norge å samarbeide om produksjon av våpen, ammunisjon og annet militært materiell som kan bidra til å styrke andre NATO-lands eksterne forsvar.
Tyrkias totalforsvar er av betydning for alliansens sørflanke. Norge har i 1970- og 1980-årene bidratt til det tyrkiske totalforsvar ved å eksportere sjømålsraketter av typen Penguin til den tyrkiske marine. Vi har senere fortsatt leveranser av deler til disse sjømålsrakettene. Vi har også gitt lisenser for utførsel av mindre deler til F-16 fly og tårn med utskytingsrør for raketter til bruk mot stridsvogner.
I likhet med andre NATO-land har Norge inngått en avtale om samarbeid med Tyrkia på området forsvarsmateriell og forsvarstjenester. Avtalen inneholder ingen forpliktelser for Norge til å levere forsvarsmateriell til Tyrkia.
Det har de siste årene kommet fram bekymring omkring norsk eksport av forsvarsmateriell til Tyrkia. Den 27. mars 1992 besluttet Utenriksdepartementet å trekke tilbake en lisens for levering av ammunisjon fra Raufoss A/S til Tyrkia for å være sikker på at norsk ammunisjon ikke ble brukt mot kurderne. Det ble også besluttet ikke å innvilge nye lisenser av denne typen og tilsvarende materiell inntil videre. Med dette innførte Norge en delvis våpenembargo overfor Tyrkia. Den innebar at Utenriksdepartementet ikke innvilget utførselslisens for direkte tapspåførende materiell.
Det eneste andre NATO-land som har hatt en våpenembargo overfor Tyrkia, er Tyskland. Den varte i tre måneder, fra mars til juni 1992. Den tyske våpenembargoen ble opphevet etter en brevveksling den 2. juni 1992 mellom de to lands utenriksministre. Betingelsen for at de statlige leveranser ble gjenopptatt, var at de skulle benyttes i henhold til NATOs retningslinjer, dvs. bare for forsvaret av Tyrkia. For kommersielle tyske våpenleveranser har det imidlertid ikke vært noen begrensninger etter opphevelsen av embargoen.
Tyskland stanset på nytt de statlige våpenleveransene til Tyrkia den 8. april 1994. Bakgrunnen var rapporter om bruk av tyske våpen i kamper mot kurdere. Da det ikke ble funnet gode nok bevis for disse påstandene, gjenopptok Tyskland den 4. mai de statlige våpenleveransene i samsvar med den ovennevnte avtale.
Den delvise norske våpenembargoen ble opphevet den 30. mars 1993. Etter denne datoen har det fra Norge ikke vært utført direkte tapspåførende materiell. Det materiell som har vært utført, har i det alt vesentlige vært knyttet til vedlikehold og drift av Tyrkias eksterne forsvar. Jeg understreker igjen våre strenge prosedyrer ved vurderingen av hver enkelt søknad om eksportlisens.
Det har i pressen vært vist til at den norske eksporten av forsvarsmateriell har økt fra 1992 til 1993. Dette henger sammen med den lisens jeg omtalte innledningsvis, fra november 1992, og som gjaldt 48 tårn med utskytingsrør. Dersom man ser bort fra denne leveransen, var den samlede eksporten av forsvarsmateriell til Tyrkia i 1992 og 1993 meget begrenset - på under 0,5 mill. kr.
Utenriksdepartementet har siden 1992 bare innvilget utførselslisens for delleveranser til våpen, ammunisjon og annet materiell som fremstår som tyrkiske. Utover eksporten av tårnene, som jeg omtalte, har det bare vært eksportert sprengstoff til ladning i et panservernvåpen til bruk mot pansrede kjøretøyer, kabler, flymotordeler samt reservedeler til avstandsmålere, til F-16- og F-110-fly og Penguin-raketter.
Norsk eksport av forsvarsmateriell til Tyrkia er meget begrenset og omfatter i hovedsak kun materiell som vil inngå i Tyrkias eksterne forsvar. Vår lisensieringspraksis er i samsvar med retningslinjene for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av våpen, militært materiell samt tjenester og teknologi for militære formål. Regjeringen anser vår lisensieringspraksis for å være på trygg grunn.
Spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti til Handelsministeren om våpeneksport til Tyrkia Vedlagt følger brev mottatt i dag 7. ds. fra Sosialistisk Venstreparti vedrørende ovennevnte sak.
(Spørsmålene er gjengitt i svarbrev fra handelsministeren av 29-11-94, se vedlegg 4. komiteens anm.)
Spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti til Handelsministeren om våpeneksport til Tyrkia.
Jeg viser til Utenrikskomiteens brev av 7. november vedrørende ovennevnte sak. Nedenfor følger mine svar på de spørsmål som er blitt stilt fra Sosialistisk Venstreparti.
1. Kan Utenriksdepartementet legge fram en oversikt over eksportlisenser innvilget for våpen og ammunisjon fra 6. juni 1989 og fram til i dag?
2. Kan Utenriksdepartementet legge fram en oversikt over eksportlisenser for sprengstoff gitt fra 6. juni 1989 og fram til i dag?
4. Hvilke bedrifter i Tyrkia blir sprengstoff eksportert til?
Svar:
Regjeringens politikk vedrørende eksport av våpen, ammunisjon og annet militært materiell er basert på Stortingets vedtak av 11. mars 1959 og Regjeringens retningslinjer.
Paragraf 2, tredje ledd i Lov av 18. desember 1993 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. inneholder taushetsbestemmelser, som medfører at departementet ikke offentlig kan gi informasjon om eksportlisenser og om hvilke bedrifter som det er eksport til. Opplysninger om dette kan om ønskelig meddeles på en måte som ikke innebærer offentliggjøring.
Statistisk Sentralbyrå fører oppgaver over norsk eksport av våpen, ammunisjon og annet militært materiell. Vedlagte oversikt viser eksporten til Tyrkia siden juni 1989. Eksporten under tollnummer 8710.0000 i 1992 og 1993 besto av tårn med to utskytningsrør for raketter til bruk mot fiendtlige stridsvogner. Jeg viser i denne forbindelse til min redegjørelse i Stortinget 21. oktober.
3. Hvilke typer militært materiell og i hvor stort omfang er lånt ut til Tyrkia siden juni 1989?
Svar:
Som medlem av NATO er det naturlig for Norge å samarbeide om produksjon, testing og utveksling av våpen, ammunisjon og annet militært materiell som kan bidra til å styrke andre NATO-lands eksterne forsvar.
Jeg viser for øvrig til følgende opplysninger som fremgår av St.prp. nr. 20 (1991-1992) om endringer i bevilgninger m.v. under forsvarsbudsjettet for 1991:
« Overføring av ABC-vernemateriell til Tyrkia
|
I forbindelse med Golfkrisen lånte Forsvaret ut ABC-vernemateriell (vernemateriell mot kjemiske og biologiske våpen) til en samlet innkjøpsverdi av ca 28,5 mill. kroner til Tyrkia. |
|
Tyrkia anmodet om vederlagsfri overtagelse av materiellet fordi landet ønsket å styrke sin ABC-vern beredskap og var i en økonomisk situasjon som gjorde dette vanskelig. |
|
Materiellet befinner seg fortsatt i Tyrkia, og Forsvarsdepartementet anbefaler vederlagsfri overføring av utstyret.
|
Fortsatt utlån av Sidewinderraketter til Tyrkia
|
I forbindelse med Golf-krisen lånte Forsvaret ut Sidewinderraketter til en samlet innkjøpsverdi av ca 175 mill. kroner til Tyrkia. Tyrkia anmodet om materiellet fordi landet ønsket å styrke sitt luftforsvar. Tyrkia har i henhold til gjeldende låneavtale levert tilbake de første 100 raketter som var forutsatt tilbakelevert innen utgangen av 1991. Etter anmodning fra tyrkiske myndigheter har Forsvarsdepartementet gitt Tyrkia anledning til inntil videre å opprettholde lånet av de resterende 150 raketter innenfor gjeldende låneavtale. |
|
Norge har inngått avtale med tyrkiske myndigheter om inspeksjon av materiellet. » |
Som det fremgår av forsvarsminister Jørgen Kosmos svar på spørsmål fra stortingsrepresentant Erling Folkvord i Stortingets spørretime 19. januar 1994 ble de resterende 150 Sidewinderrakettene tilbakelevert i februar 1993.
5. Hvilke typer våpen blir norskprodusert sprengstoff eller sprengstoffelementer brukt i?
Svar:
Til Tyrkia er det eksportert norskprodusert sprengstoff til ladning i panservernvåpen til bruk mot pansrete kjøretøyer.
6. Kan Handelsministeren bekrefte eller avkrefte de opplysninger som framkommer i Arbeiderbladet 4. november 1994 om sprengstoffet Octol?
Svar:
Jeg kan bekrefte at Utenriksdepartementet har gitt lisens for utførsel til Tyrkia av sprengstoffet Octol, ref. mitt svar på spørsmål 5 og min redegjørelse gitt i Stortinget 21. oktober. Sprengstoffet Octol har vært eksportert til ladning i panservernvåpen til bruk mot pansrete kjøretøyer.
Eksport til Tyrkia
(Norske kroner)
| Varenummer iht Tolltariffen |
Juni-des 1989 |
1990 |
1991 |
1992 |
1993 |
Jan-sept i 1994 |
| Kapittel 93 |
|
| Våpen og ammuni- sjon; deler og tilbehør dertil |
99.238.888 |
838.184 |
728.196 |
4.100 |
496.138 |
1.592.437 |
| Tollnummer 8710.0000 |
|
| Tanks og andre motordrevne, pansrede stridsvogner, også utstyrt med våpen, samt deler til slike kjøretøyer. |
0 |
0 |
0 |
1.609.248 |
61.354.950 |
16.200.000 |
| Totalt |
99.238.888 |
838.184 |
728.196 |
1.613.348 |
61.851.088 |
17.792.437 |
Spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti til Handelsministeren om våpeneksport til Tyrkia
Vedlagt følger brev mottatt 6. ds. fra Sosialistisk Venstreparti vedrørende ovennevnte sak.
Ang. Våpeneksport til Tyrkia
Jeg takker for svar av 29. november 1994 på våre spørsmål om våpeneksport til Tyrkia. Jeg viser til at det i svaret framkommer at det er mulig å bli meddelt opplysninger om eksportlisenser og hvilke bedrifter som det er eksportert til. Denne muligheten ønsker jeg å benytte og godtar forutsetningen om at disse opplysninger er unntatt offentlighet.
Jeg imøteser nærmere informasjon.
(Handelsministerens svarbrev av 22. februar 1995 er unntatt offentlighet. komiteens anm.)
Spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti til Handelsministeren om våpeneksport til Tyrkia
Vedlagt følger brev av 12. ds. mottatt i dag 16. ds. fra Sosialistisk Venstreparti vedrørende ovennevnte sak.
(Spørsmålene en gjengitt i handelsministerens svarbrev av 10. mars 1995, jf. vedlegg 8. komiteens anm.)
Våpeneksport til Tyrkia
Som et vedlegg til mitt brev av 29. november 1994 fulgte en oversikt over våpeneksporten til Tyrkia under kapittel 93 og tollnummer 8710.0000 i perioden juni 1989-september 1994. Av oversikten, som var innhentet fra Statistisk Sentralbyrå, fremgikk det at det i perioden juni-desember 1989 under Tolltariffens kapittel 93, som vedrører våpen og ammunisjon, deler og tilbehør dertil, var skjedd en eksport på i alt kr 99.238.888,-.
Som det fremgår av Forsvarsdepartementets pressemelding av 17. februar 1995 og forsvarsminister Jørgen Kosmos uttalelse under Stortingets spørretime 22. februar 1995 ble det i i 1989 utført amerikansk eiet materiell som Norge hadde mottatt som våpenhjelp i henhold til Våpenhjelpavtalen som ble ratifisert av Stortinget i 1950.
I Stortinget sa forsvarsminister Kosmo at ved en beklagelig feiltagelse fra Forsvarets side ble det i utførselserklæringene ført feil kode for materiellet, hvilket førte til at et parti feilaktig ble registrert av Statistisk Sentralbyrå som ordinær utførsel.
Ovennevnte utførsel ble av Statistisk Sentralbyrå registrert under Tolltariffens kapittel 93. Dette er bakgrunnen for at det i den ovennevnte oversikten var oppført et så høyt beløp som kr. 99.238.888,- for perioden juni-desember 1989.
Norges forhold til Tyrkia
Jeg viser til Utenrikskomiteens brev av 16. februar. Nedenfor følger mine svar på de spørsmål som er reist fra Sosialistisk Venstrepartis Stortingsgruppe.
Spørsmål 1.
Det har den siste tiden vært noe usikkerhet omkring norske statsråder og embetsmenns besøk i Tyrkia. Jeg ber derfor om en liste over samtlige offisielle besøk norske statsråder og embetsmenn har foretatt i Tyrkia de siste tre år. Jeg ber også om å få informasjon om hva som var besøkenes formål og dagsorden.
Svar:
Nedenfor følger en liste over besøk i Tyrkia i perioden 1992-1995 på politisk nivå og embetsmannsnivå. Listen er basert på de opplysninger Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet kjenner til. Den omfatter ikke besøk fra Stortingets egne organer.
Politisk nivå:
1993 (April)
Bistandsminister Norheim Larsen (president Ozals begravelse, ikke politiske samtaler)
1993 (September)
Forsvarsministeren (og embetsmenn) besøkte Tyrkia 16.-18. september 1993 i forbindelse med forsvarsmateriellutstillingen IDEF93. Besøket ble kombinert med samtaler med Forsvarsministerens tyrkiske kollega.
1994 (Juni)
Utenriksminister Godal (NATOs utenriksministermøte)
Embetsmannsnivå:
1992, 1993, 1994
Norske offiserer har i årene 1992, 1993 og 1994 deltatt på flere NATO-møter i Tyrkia.
1992 (April)
Det andre møte i arbeidsgruppen under Den blandede kommisjon Norge-Tyrkia fant sted i Tyrkia 27.-28. april 1992.
1992 (Oktober)
Administrerende direktør K. Høgberg i Forsvarets tele- og datatjeneste besøkte Tyrkia 25.-29. oktober 1992 i forbindelse med møter med tyrkiske myndigheter om utbygging av sambandsstruktur og Kommando, Kommunikasjon og Informasjons (KKI)-løsninger (TAFICS/ANKARA). Videre deltok han i tidsrommet 15.-18. oktober 1993 på Armed Forces Communications and Electronics Association (AFCEA)-seminar i Ankara. I tilknytning til seminaret hadde han møter med det tyrkiske firmaet ASELSAN og tyrkiske myndigheter.
1993 (Juni)
Generalinspektøren for Heimevernet besøkte det tyrkiske firmaet MKEK i juni 1993 i forbindelse med det problemet Forsvaret tidligere hadde med MG-3 maskingeværene innkjøpt fra Tyrkia. Han hadde da også samtaler med representanter for tyrkiske forsvarsmyndigheter.
1993 (November)
Norge og Tyrkia hadde 8.-9. november 1993 forhandlingsmøte på embetsmannsnivå i Ankara vedrørende en forsvarsmateriellsamarbeidsavtale.
1994 (Januar)
Underdirektør T. Sandberg, Forsvarets tele- og datatjeneste, besøkte Tyrkia 30. januar til 2. februar 1994 for møter og orienteringer om samband (FDN-Forsvarets Digitale Nett) og KKI-systemer (NORCISS) etter invitasjon fra Tyrkia, og i sammenheng med tidligere prosjekt for KKI-løsninger.
1994 (Oktober)
Generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Prytz avla offisielt besøk i Tyrkia 16.-21. oktober. Besøket var ledd i det normale samarbeidet mellom sjøforsvarene i NATO-land.
1995 (Februar)
Norsk-tyrkiske embetsmannskonsultasjoner om nedrustnings- og rustningskontrollspørsmål (CFE).
Spørsmål 2,
Hvilke tiltak har Departementet satt i verk for at norsk militært materiell som er eksportert til Tyrkia bare blir brukt i Tyrkias eksterne forsvar? Har norske myndigheter bedt om noen form for garantier for at norsk militært materiell ikke blir brukt i krigen mot kurderne eller har man selv bedt om å få inspisere de områder der borgerkrigen raser for å få se hvorvidt norskprodusert militært materiell brukes?
Svar:
Jeg viser til at jeg i min redegjørelse i Stortinget 21. oktober 1994 opplyste at norsk eksport av forsvarsmateriell til Tyrkia er meget begrenset og omfatter i hovedsak kun materiell som vil inngå i Tyrkias eksterne forsvar.
Ved eksport av våpen og annet militært materiell mellom NATO-land kreves det normalt ikke sluttbrukererklæringer, slik det gjøres ved eksport til land utenfor NATO-kretsen. Derimot kan det kreves dokumentasjon som godtgjør sluttbruker. Ved eksport av våpen og annet militært materiell til Tyrkia følger norske myndigheter samme praksis som ved eksport til andre NATO-land.
Spørsmål 3.
Etter det jeg erfarer har Norge eksportert såkalte M-72 raketter til Tyrkia frem til 1977. Siden 1980 er Raufoss A/S eneste produsent av disse rakettene. I 1994-rapportene over hvilke våpen den tyrkiske hær er oppsatt med står M-72 raketten og det er derfor rimelig å anta at disse M-72 er nyere enn de som ble eksportert i 1977. Kan Handelsministeren forklare hvorfra Tyrkia importere sine M-72 raketter som åpenbart må være produsert i Norge?
Svar:
Norge eksporterte M72-raketter til Tyrkia i 1977. Siden da har ikke Norge eksportert slike raketter til Tyrkia. I dag produserer Tyrkia egne M72-raketter.
Spørsmål 4.
Dyno Industrier har eksportert det panserbrytende sprengstoffet Octol til Tyrkia. Når ble Octol eksportert, hvor store menger Octol ble eksportert og hva var verdien av denne eksporten?
Svar:
Som jeg meddelte i min redegjørelse i Stortinget 21. oktober 1994 og i mitt brev av 29. november 1994 til Utenrikskomitéen har Norge eksportert sprengstoff til ladning i panservernvåpen til bruk mot pansrete kjøretøyer.
Spørsmål 5.
Firmaet Alcatel Norge har tidligere deltatt i anbudsrunder på telekommunikasjonsutstyr til det tyrkiske militære uten å (få) tilslag. Men i mars skal det på nytt legges ut en anbudsrunde på utstyr og Alcatel kan være en av de aktuelle produsenter. Har Alcatel levert inn noe nytt anbud og hvordan stiller Handelsministeren seg til slike oppdrag?
Svar:
Innlevering av anbud er de enkelte firmaenes ansvar. Utenriksdepartementet behandler søknader om eksport av våpen, ammunisjon og annet militært materiell. Denne behandlingen skjer i samsvar med Stortingets vedtak av 11. mars 1959 og Regjeringens retningslinjer.
Spørsmål 6.
I redegjørelsen den 21. oktober 1994 om Norges forhold til Tyrkia opererer Handelsministeren med begrepet « direkte tapspåførende materiell ». Er det andre land i NATO som bruker samme skille når det gjelder salg av militært materiell, og bruker Regjeringen det samme skille når det gjelder eksport av militært materiell til noen andre land enn Tyrkia?
Svar:
Begrepet « direkte tapspåførende materiell » må sees i sammenheng med Regjeringens generelle restriktive holdning når det gjelder eksport av våpen og annet militært materiell. Jeg er ikke kjent med at andre land bruker dette begrepet.
Spørsmål 7.
I følge ett oppslag i Bergens Tidende lørdag 4. februar 1995, vurderte Forsvarsdepartementet i 1993 å selge norske mineryddingsfartøyer til Tyrkia. Kan Handelsministeren legge frem en full oversikt over hva som har skjedd i forhandlingene om tyrkisk kjøp av norske marinefartøy?
Svar:
Fra Forsvarsdepartementet har Utenriksdepartementet 9. mars 1995 mottatt følgende svar:
|
« Spørsmål fra Erik Solheim er stilt som om det er FD (Forsvarsdepartementet) som vurderte å selge mineryddingsfartøyer til Tyrkia. Ved et eventuelt salg av mineryddingsfartøyer til utlandet, vil det bli inngått kontrakt mellom KM (Kværner Mandal) og kjøper. |
|
Så vidt FD og Sjøforsvaret kjenner til har det ikke forekommet noen konkretisering av den tyrkiske interessen som ble registrert i begynnelsen av nitti-årene. |
Spørsmål 8.
Er det slik at det norske Forsvarsdepartementet har direkte økonomiske interesser i salg av mineryddingsfartøyer som produseres ved Kværner Mandal, og til hvilke land er det aktuelt å selge disse fartøyene?
Svar:
Fra Forsvarsdepartementet har Utenriksdepartementet 9. mars 1995 mottatt følgende svar:
|
« I kontrakten mellom Sjøforsvarets forsyningskommando (SFK) og Kværner Mandal (KM) for anskaffelsen av mineryddingsfartøyer, fremgår det at all dokumentasjon, spesifikasjoner og tegninger utarbeidet av KM under kontrakten er SFKs eiendom. Dersom verftet ønsker å disponere dette materialet, skal SFK godkjenne dette og gi opplysninger om den godtgjørelse som skal betales. Normalt vil denne godtgjørelsen kunne være gjenstand for forhandlinger. |
|
I Forsvarets regelverk hvor forholdet til lisensavgift og royalty behandles, fremkommer det at disse avgiftene skal tilpasses det enkelte tilfelle, Som rettledende sats angis 5 % av fakturert salgspris. |
|
Med hensyn til eksport av mineryddingsfartøyer, har det vært vist interesse for fartøyet fra en rekke land både innenfor og utenfor alliansen. Så vidt FD er kjent med, har denne interessen så langt ikke resultert i at det er kommet til forhandlinger eller tilsvarende med noen nasjoner. Det er derfor på det nåværende tidspunkt usikkert om det vil bli noen eksport av fartøyene. Dersom dette skulle bli tilfellet, vil en slik eksport være lisenspliktig. » |
Spørsmål 9.
Opererer norske myndigheter i dag med et reelt skille når det gjelder eksport av militært utstyr og deler til militært utstyr som i utgangspunktet kan være sivilt materiell?
Svar:
Det materiell som omfattes av retningslinjene for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av våpen, militært materiell, samt teknologi og tjenester for militære formål, fremgår av vareliste nr. 1 i Utenriksdepartementets utførselsmelding. Denne listen omfatter våpen, ammunisjon og annet materiell som er spesielt konstruert eller modifisert for militært formål. Listen ble i 1991 gjort mer detaljert med sikte på å gi en klarere avgrensning mot produkter som ikke er å betrakte som militært materiell.
Behandling av redegjørelsen om Tyrkia
Det vises til omtalene i avisene primo mars om ny systematisering av oversikt over våpeneksport og en ber om nærmere orientering om dette.
Behandlingen av redegjørelsen om Tyrkia.
Jeg viser til Utenrikskomiteens brev av 10. mars og kan meddele følgende om mitt initiativ for å få en løpende og fullstendig oversikt over våpeneksporten.
Den senere tids debatt om norsk våpeneksport har vist at det er behov for å kunne offentliggjøre mer presise opplysninger om eksporten av våpen, ammunisjon og annet militært materiell, samt teknologi og tjenester for militært formål (heretter omtalt som forsvarsmateriell).
Problemet er at man fra Statistisk sentralbyrås oppgaver ikke kan få en fullstendig oversikt over eksport av alt forsvarsmateriell. Det henger sammen med at handelsstatistikken og Tolltariffen ikke er spesielt laget for å identifisere forsvarsmateriell. Det er bare kapittel 93 og varenummer 87.10.0000 som utelukkende dekker forsvarsmateriell. Flere andre varenummer i Tolltariffen inneholder både sivile og militære produkter. Statistisk sentralbyrå har ikke oversikt over alle de varenumre det gjelder. Dette innebærer at man av de oppgaver som kan innhentes fra Statistisk sentralbyrå, ikke kan identifisere i detalj hvordan eksporten er fordelt på sivile og militære produkter.
For å kunne utarbeide en løpende og fullstendig oversikt over eksporten av forsvarsmateriell vil jeg derfor ta initiativ til å innføre en ordning, som innebærer at de berørte bedriftene med virkning fra 1. januar 1996 pålegges å rapportere til Utenriksdepartementet om gjennomført eksport av forsvarsmateriell, basert på utstedte utførselslisenser.
Dette kan skje ved at Utenriksdepartementet setter som vilkår ved utstedelse av lisens at vedkommende bedrift månedlig rapporterer til Utenriksdepartementet om gjennomført eksport.
På basis av de mottatte rapporter tar jeg sikte på å gi jevnlig informasjon til Stortinget om gjennomført eksport av forsvarsmateriell.
Jeg vil ta initiativ til at bedriftene i god tid før ordningen trer i kraft blir orientert om opplegget for rapporteringssystemet. Ordningen vil også bli beskrevet i den nye utgaven av Utenriksdepartementets utførselsmelding, som planlegges utgitt i desember 1995.
Med dette vil man for første gang få regelmessige og detaljerte oversikter over norsk eksport av forsvarsmateriell.
Spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti til Handelsministeren om våpeneksport til Tyrkia
Vedlagt følger brev av 21. ds. fra Sosialistisk Venstreparti med de spørsmål det ønskes svar på i utenrikskomiteens møte med handelsministeren onsdag 22. mars kl. 11.00.
(Spørsmålene er gjengitt i handelsministerens svarbrev av 22. mars 1995, jf. vedlegg 12. komiteens anm.)
Spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti til Handelsministeren om våpeneksport til Tyrkia
Jeg viser til møtet i Utenrikskomitéen 22. mars og vedlegger mine svar på de spørsmål som skriftlig ble stilt til meg før møtet i Utenrikskomiteen.
Hva og hvor mye er sendt til Tyrkia
Spørsmål:
Jeg viser til brev av 22. februar 1995. I brevet gis det ingen opplysninger om mengden og verdien av det utstyr som er solgt. Jeg håper derfor Handelsministeren kan sende meg en ny liste der mengden materiell er angitt i tillegg til type materiell.
Svar:
I mine brev til Utenrikskomitéen av 29. november 1994 og 22. februar 1995, går det klart frem at paragraf 2, tredje ledd i Lov av 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. inneholder taushetsbestemmelser som medfører at Utenriksdepartementet ikke offentlig kan gi informasjon om eksportlisenser, hvilke bedrifter som har eksportert eller hvilke bedrifter det er eksportert til.
På denne bakgrunn oversendte jeg i brev av 22. februar 1995 til Utenrikskomitéen, som var stemplet unntatt offentlighet, en liste som Utenriksdepartementet har innvilget for eksport til Tyrkia av våpen, ammunisjon og annet materiell siden 6. juni 1989. I listen var anført dato for innvilgelse av lisensene og hvilken type materiell det gjaldt.
Eksport og kontrakter i 1995
Spørsmål nr. 1:
Kan Handelsministeren legge frem en oversikt over militært materiell det er forventet at Norge vil eksportere til Tyrkia i 1995?
Svar:
Den siste lisensen for salg av militært materiell til Tyrkia ble innvilget 11. juli 1994. Siden da er det ikke blitt innvilget noen lisenser som gjelder salg av militært materiell til Tyrkia. Jeg gjør oppmerksom på at jeg her ikke tenker på utstyr som tidligere har vært utført til Tyrkia og som har vært til reparasjon eller modifikasjon i Norge.
Det foreligger ingen oversikt over forventede kontrakter eller leveranser av militært materiell til utlandet. Jeg har av den grunn ingen opplysninger om hvilke søknader om utførsel av militært materiell til Tyrkia, som Utenriksdepartementet eventuelt vil få til behandling i inneværende år. For øvrig vil jeg vise til at det er den enkelte bedrift som selv forhandler og inngår sine kontrakter.
Octol:
Spørsmål:
Hvor mye Octol har Norge eksportert til Tyrkia i årene 1990, 1991, 1992, 1993 og 1994, og til hvilke typer militært utstyr er Octol blitt benyttet i Tyrkia?
Svar:
Sprengstoff av typen Octol blir benyttet som komponent ved produksjon av panserbrytende ammunisjon til bruk mot pansrete kjøretøyer. Dette sprengstoffet er blitt levert som bulkvare. Det dreier seg her om en del-leveranse til våpen, som produseres i Tyrkia og som fremstår som tyrkiske.
Utenriksdepartementet har ikke opplysninger om til hvilken type panserbrytende ammunisjon Octol er blitt benyttet. Jeg viser i den forbindelse til mine kommentarer om praksis vedrørende bruk av sluttbrukererklæringer.
Siden juni 1989 har Utenriksdepartementet i alt innvilget 6 utførselslisenser for Octol. På grunnlag av disse lisensene har vedkommende norske firma eksportert i alt 42,5 tonn Octol til Tyrkia siden 1989. Den siste lisensen ble gitt 15. mars 1994, og hele leveransen er gjennomført.
Tapspåførende materiell
Spørsmål:
Spørsmål nr. 1:
Når ble skillet mellom direkte-tapspåførende og ikke-tapspåførende materiell første gang benyttet av norske myndigheter i forbindelse med eksport av militært utstyr?
Spørsmål nr. 2:
Er skillet mellom direkte tapspåførende og ikke-tapspåførende benyttet når det gjelder eksport av militært materiell til noen andre land enn Tyrkia?
Spørsmål nr. 3:
Kan Handelsministeren gi en nærmere definisjon av direkte-tapspåførende materiell, gjerne med eksempler på slikt utstyr?
Svar:
Jeg vil besvare disse tre spørsmålene under ett, og da ta utgangspunkt i bakgrunnen for den delvise våpenembargoen som ble innført 27. mars 1992 og opphevet 30. mars 1993.
Etter at det var kommet rapporter om at en tysklevert stridsvogn var blitt anvendt i kamper mot kurderne besluttet den tyske regjeringen 26. mars 1992 å innføre en våpenembargo overfor Tyrkia. Etter en brevveksling av 2. juni 1992 mellom daværende utenriksministre Cetin og Kinkel ble Tysklands suspendering av både de statlige og kommersielle militære leveransene opphevet. Betingelsene for at de statlige leveransene ble gjenopptatt var at de kun skulle benyttes i henhold til NATOs retningslinjer, dvs. bare for eksterne formål. For kommersielle tyske forsvarsleveranser er det derimot ingen begrensninger.
Dagen etter den tyske våpenembargoen ble iverksatt, dvs. 27. mars 1992, sendte Utenriksdepartementet ut følgende pressemelding:
|
« For å være sikker på at norsk ammunisjon ikke blir brukt mot kurderne har Utenriksdepartementet i dag trukket en lisens for levering av ammunisjon fra Raufoss A/S til Tyrkia. Inntil videre vil departementet heller ikke innvilge nye lisenser av denne typen eller tilsvarende militært materiell. » |
Dette innebar at det ikke ville bli gitt lisenser for direkte tapspåførende materiell som kunne brukes i kamper mot personell.
Etter 30. mars 1993, da den delvise våpenembargoen ble opphevet, har Utenriksdepartementet fortsatt en generell restriktiv lisensieringspolitikk, basert på Stortingets vedtak av 11. mars 1959 og Regjeringens retningslinjer. Jeg minner om at alle søknader om utførselslisens behandles på individuell basis i Utenriksdepartementet.
Innsyn i konflikten
Spørsmål nr. 1:
Hvilke initiativ har Regjeringen tatt for å forsikre seg om at norske våpen og annet norsk militært utstyr ikke er blitt brukt av tyrkiske myndigheter i konflikten med kurderne?
Svar:
Ved eksport av våpen og annet militært materiell mellom NATO-land kreves det normalt ikke sluttbrukererklæringer, slik det gjøres ved eksport til land utenfor NATO-kretsen. Ved handel mellom NATO-land er det vanligvis tilstrekkelig med dokumentasjon, som godtgjør sluttbruker, f.eks. bestillingsdokument. Når det ved eksport av våpen og annet militært materiell mellom NATO-land ikke er vanlig med sluttbrukererklæringer er det fordi man har basert seg på tillit til at en annen Alliansepartner ikke reeksporterer det importerte materiellet.
Spørsmål nr. 3:
I svar i spørretimen 15/3 nevner Handelsministeren at Norge nå har formannskapet i en kommisjon for å få en mer generell våpenkontroll på verdensbasis. Hvilken kommisjon er det her snakk om og hvilke tiltak vil Regjeringen foreslå i denne?
Svar:
Norge ved en avdelingsdirektør i Utenriksdepartementet har siden november 1993 ledet forhandlingene om retningslinjene for det nye multilaterale eksportkontrollforum, som skal etterfølge COCOM. Det nye forumet forutsettes å omfatte både høyteknologiprodukter og konvensjonelle våpen. Det vil være et viktig ledd i arbeidet med å bedre kontrollen med den internasjonale våpenhandelen, ikke minst fordi det nye forumet - i tillegg til de 23 vestlige land som nå deltar i forhandlingene - forutsettes å omfatte både Russland, Ukraina, sentral- og østeuropeiske land, samt nøkkelland i den tredje verden som Argentina, Sør-Afrika og Sør-Korea. Forhandlingene er kommet langt, men man kan ikke i dag si når forumet vil bli etablert.
Det norske formannskapet er et ledd i Regjeringens arbeid med å sikte på å få bedre kontroll med den internasjonale våpenhandelen. I denne forbindelse har det vært naturlig å samarbeide med andre land.
Utenrikskomiteens behandling av forholdet til Tyrkia
I tilknytning til utenrikskomiteens behandling av forholdet til Tyrkia, herunder spørsmålet om våpeneksport, ville en sette pris på å motta snarest mulig en skriftlig oppdatering i forhold til utenriksministerens redegjørelse av 21. oktober 1994.
En ville videre sette pris på å motta utenriksministerens kommentarer til vedlagte spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti. Spørsmålene er tidligere reist overfor handelsministeren som imidlertid har vist til at de faller inn under utenriksministerens ansvarsområde.
(Spørsmålene er gjengitt i utenriksministerens svarbrev av 24. mars 1995, jf. vedlegg 14. komiteens anm.)
Forholdet til Tyrkia
Jeg viser til Utenrikskomiteens brev av 23. ds. vedrørende Norges forhold til Tyrkia, og vil i det følgende gi en kort oppdatering av min redegjørelse i Stortinget 21. oktober i fjor.
Menneskerettighetssituasjonen i Tyrkia gir fortsatt grunn til alvorlig bekymring. En ny rapport fra Amnesty International og den årlige rapport fra det amerikanske utenriksdepartementet bekrefter fortsatte, omfattende og alvorlige brudd på menneskerettighetene og beskriver situasjonen som forverret.
Den tyrkiske regjering har lagt fram forslag til visse lovreformer, herunder til endringer i antiterrorloven, som bl.a. skal sikre styrket ytrings- og pressefrihet. Disse forslagene er fortsatt til behandling i parlamentet.
I desember i fjor falt det som kjent dom i saken mot de åtte kurdiske parlamentarikerne som var tiltalt bl.a. for separatisme. Leyla Zana og fem andre ble dømt til lange fengselsstraffer og sitter fengslet, mens to fikk kortere fengselsstraffer og ble løslatt. Dommene er anket til en appellrett. På norsk side ble det uttrykt sterk beklagelse over dommene. De norske synspunktene er også framført direkte overfor tyrkiske myndigheter.
Regjeringen har fortsatt å gi uttrykk for sin bekymring over situasjonen i Tyrkia i ulike multilaterale sammenhenger, særlig i Europarådets Ministerkomité i november i fjor og i OSSE. Innenfor OSSE har vi stått fast på vår oppfordring til Tyrkia om å invitere en ekspert-misjon til landet, men dette avvises fortsatt av Tyrkia. En delegasjon fra OSSEs parlamentarikerforsamling vil imidlertid etter planen besøke Tyrkia i løpet av våren. I det norske hovedinnlegg i FNs MR-kommisjon i inneværende måned ble det - i likhet med i fjor - framført norsk bekymring over situasjonen i Tyrkia. Det ble særlig vist til domfellelsen av de åtte parlamentarikerne.
EU og Tyrkia kom 6. mars i år fram til enighet om en avtale om å inngå en tollunion med virkning fra 1.1.1996. Politisk dialog inngår som del av avtalen, og menneskerettighetsspørsmål vil være et viktig element i denne dialogen. Det er forøvrig klart at menneskerettighetssituasjonen vil stå sentralt når Europaparlamentet skal behandle avtalen. Det er alminnelig antatt at med mindre konkrete forbedringer kan påvises, vil avtalen vanskelig kunne bli godkjent av Europaparlamentet.
EU har gjennom tollunionsavtalen gitt konkret uttrykk for en politisk tilnærming som innebærer vilje til å holde Tyrkia fast i vestlig samarbeid, med sikte på fortsatt politisk dialog og fortsatt tyrkisk forpliktelse på det verdigrunnlag som det vestlige samarbeid bygger på. Dette anses å være av stor betydning både for den videre utvikling i menneskerettighetsspørsmålene og ut fra en bredere strategisk vurdering.
De mer vestlig og sekulært orienterte krefter er under et økende press i Tyrkia. De nylige opptøyene i Istanbul, knyttet til strid mellom ulike islamske grupper og hvor den voksende islamske fundamentalisme spiller en viktig rolle, er en illustrasjon av de omfattende spenninger som finnes i det tyrkiske samfunn i dag.
Når det gjelder den innenrikspolitiske situasjon i Tyrkia, kan det ellers nevnes at sammenslåingen nylig av de to sosialdemokratiske partiene til ett parti under ledelse av tidligere utenriksminister Cetin, også innebærer at det føres forhandlinger innad i regjeringskoalisjonen om en ny plattform for det videre regjeringssamarbeid mellom sosialdemokratene og statsminister Cillers DYP (True Path Party). Sosialdemokratene legger i disse forhandlingene stor vekt på at demokratisering av konstitusjonen og reform av antiterrorloven må være en hovedoppgave, ikke minst for å sikre reell ytringsfrihet. Det er imidlertid ennå vanskelig å ha noen klar formening om utfallet av disse forhandlingene.
En ny og alvorlig utvikling i konflikten mellom tyrkiske myndigheter og den kurdiske gerilja- og terroristbevegelsen PKK fant sted da Tyrkia den 20. mars i år innledet en større militær aksjon inn i Nord-Irak. Tyrkiske tropper med ca 35.000 mann, ledsaget av stridsvogner og artillerienheter og med flystøtte, er gått inn på irakisk territorium med det uttalte siktemål å ødelegge PKKs baser i området.
Det aktuelle området i Nord-Irak er del av det området som omfattes av den militære/humanitære beskyttelses-aksjonen for kurdiske flyktninger fra det øvrige Irak. Området har lenge vært preget av stridigheter mellom de to (irakiske) kurdiske grupperingene KDP (Kurdistan Democratic Party) og PUK (Patriotic Union of Kurdistan). Disse stridighetene har også i stor grad gått ut over sivilbefolkningen i området. På tyrkisk side blir det framhevet at den uklare situasjonen i området har skapt økt spillerom for PKK.
Fra Regjeringens side er det både offentlig og overfor tyrkiske myndigheter ved Tyrkias ambassadør i Oslo gitt uttrykk for klar avstandtagen fra aksjonen og sterk bekymring for situasjonen i området. Det er blitt framholdt at vi anerkjenner Tyrkias rett til å forsvare seg mot terrorisme, men samtidig vist til at vi på norsk side konsekvent har understreket at det må søkes en politisk løsning på konflikten. Det er videre blitt framholdt at denne militære opptrapping med økt voldsbruk og økt fare for sivilbefolkningen, også vil kunne gjøre arbeidet med å finne politiske løsninger enda vanskeligere. Man har oppfordret tyrkiske myndigheter til tilbakeholdenhet. Endelig er det blitt pekt på at vi på norsk side legger vekt på nødvendigheten av respekt for Iraks territorielle integritet. Norges synspunkter er 23. ds. blitt framført i OSSEs faste råd i Wien, der Tyrkia ble oppfordret til å avslutte aksjonen og trekke styrkene tilbake. Ingen andre land tok opp saken, men den tyrkiske representant ga et kort tilsvar.
***
La meg så avslutningsvis svare på spørsmålene fra Sosialistisk Venstreparti vedlagt utenrikskomiteens brev.
Kontakter i 1995
1. Kan utenriksministeren legge fram en oversikt over alle forventede bilaterale kontakter mellom norske og tyrkiske militære og politiske myndigheter i løpet av 1995?
Svar:
De politiske kontaktene med Tyrkia vil bli videreført. Det foreligger ingen planer om bilaterale besøk på politisk eller militært nivå i 1995.
Norges forhold til Tyrkia
1. Hvilke motreaksjoner fra Tyrkia mener utenriksministeren at vi kan forvente dersom Norge innfører en full våpenboikott av landet?
Svar:
En full våpenboikott overfor Tyrkia vil få alvorlige konsekvenser for det bilaterale forholdet til dette landet, som er alliert med Norge gjennom NATO. Det vil også redusere våre muligheter til å føre en dialog med tyrkiske myndigheter om bl.a. menneskerettighetsspørsmål. Det er likevel vanskelig å ha full oversikt over hvilke konkrete norske interesser som eventuelt kan bli rammet.
Invasjonen i Nord-Irak
1. Vil Tyrkias invasjon få følger for den norske handelen med militært utstyr til landet?
Svar:
Når det gjelder spørsmål om innvilgelse av lisenser i dagens situasjon, der tyrkiske styrker er gått inn i et naboland, er det norske regelverket slik at det ikke er mulig å innvilge lisenser så lenge denne situasjonen vedvarer.
2. Hvordan stiller Regjeringen seg til denne invasjonen mht at Nord-Irak, der invasjonen finner sted, er et område under FN-kontroll?
Svar:
Jeg viser her til min omtale ovenfor av denne aksjonen og av/ Regjeringens vurdering og reaksjon.
3. Kan Regjeringen garantere at ingen av de kanoner av typen L-60, samt de 41.000 norskproduserte granater som fulgte med kanonene da de ble sendt fra Norge i 1989, ikke er blitt sendt fra tyrkiske myndigheter til kurdiske grupper i Nord-Irak?
Svar:
Jeg viser til forsvarsminister Jørgen Kosmos svar på spørsmål fra stortingsrepresentant Erling Folkvord i Stortingets spørretime 22. februar 1995, da forsvarsministeren opplyste at det her dreide seg om amerikansk eiendom, som Norge hadde mottatt som våpenhjelp i henhold til Våpenhjelpavtalen som ble ratifisert av Stortinget i 1950. Forsvarsministeren sa bl.a. videre at norske myndigheter ikke har noen muligheter til eller noe ønske om å overprøve amerikanske myndigheters beslutninger om disponering av amerikansk våpenmateriell. Forsvarsministeren tilføyde at han derfor ikke har noen oversikt over hvordan Tyrkia har brukt det materiellet som amerikanerne har overført.
Jeg understreker at flyttingen av dette materiellet til Tyrkia ikke er å regne som norsk eksport. Jeg viser for øvrig til at det daværende Handelsdepartementet 9. mars 1961 ga Tolldirektoratet beskjed om at amerikansk-eiet militært materiell kan utføres fra Norge uten utførselslisens og deklarasjon.
Innsyn i konflikten
1. Vil Regjeringen ta initiativ for at media og menneskerettighetsorganisasjoner får tilgang til de sørøstlige områder i Tyrkia for å observere konflikten mellom tyrkiske myndigheter og kurderne?
Svar:
Ti av de sørøstlige provinsene er som følge av konflikten underlagt unntakstilstand. Det er likevel i utgangspunktet ingen formelle restriksjoner på mulighetene til å reise inn i disse områdene, men det har forekommet at utenlandske observatører er blitt utvist. For øvrig må man være klar over at sikkerhetssituasjonen i disse områdene til dels er meget utsatt, som følge av den pågående konflikten.
I. Formål og anvendelsesområde
| 1. |
Disse retningslinjene er veiledende for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av våpen, militært materiell, samt teknologi og tjenester for militære formål. |
|
Reglene for lisensinnvilgelse gjelder ikke for leveranser av ubetydelig omfang og som ikke er for militær bruk eller for politibruk. |
|
Utgangspunktet for eksportreguleringen er følgende formuleringer i Regjeringens erklæring av 11. mars 1959 og Stortingets vedtak av samme dato:
|
|
« Det skal ved avgjørelsen legges vekt på de utenriks- og innenrikspolitiske vurderinger, og hovedsynspunktet bør være at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig. »
|
|
« Stortinget tar til etterretning den erklæring Statsministeren på vegne av Regjeringen har lagt fram. Stortinget vil sterkt understreke at eksport av våpen og ammunisjon fra Norge bare må skje etter en omhyggelig vurdering av de uten- og innenrikspolitiske forhold i vedkommende område. Denne vurderingen må etter Stortingets mening være avgjørende for om eksport skal finne sted. » |
|
Regjeringen anser Stortingets vedtak som et bindende pålegg, og eksportreguleringen skal sikre at det blir fulgt. |
| 2. |
For gjennomføringen av reguleringen anvendes lov av 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. (heretter kalt eksportkontrolloven), samt forskrifter av 10. januar 1989 nr. 51 til gjennomføring av utførselsreguleringen for strategiske varer, tjenester og teknologi (heretter kalt forskriftene). |
|
Retningslinjene er veiledende, og fastsetter hvilke prinsipper det skal legges vekt på ved Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell med hjemmel i eksportkontrolloven og forskriftene. Retningslinjene skal legges til grunn ved vurderingen av søknader om utførselslisens og tillatelse etter forskriftenes § 1, med referanse til liste I i Utenriksdepartementets utførselsmelding (Våpen, ammunisjon og annet militært materiell). |
| 3. |
Den militærtekniske utvikling siden 1959 har medført at de hensyn som Regjeringens erklæring og Stortingets vedtak tok utgangspunkt i, bare kan ivaretas gjennom en eksportregulering som favner videre enn det som umiddelbart følger av ordlyden til erklæring og vedtak. Retningslinjene skal sikre dette. De gjelder således ikke bare ved behandling av søknader om eksportlisens for våpen og ammunisjon, men også for annet materiell, konstruert eller modifisert for militært formål (se kap. IV nedenfor), ved del-leveranser (se kap. VI), samt for teknologi og tjenesteyting (se henholdsvis kap. V og VII). |
| 4. |
Ved behandlingen av lisenssøknader må man ha for øye at lisensplikten i mange tilfeller går lenger enn den hjemmel man har etter eksportkontrollovens § 1 til å nekte utførsel. Før det gis avslag på søknad om lisens, må det således være godtgjort at vilkårene er oppfylt etter loven. Ved behandling av lisenssøknader for eksport av varer med begrenset militær verdi, ved del-leveranser og ved eksport av teknologi og tjenester, er det særlig viktig at det foretas en slik vurdering av hjemmelsgrunnlaget. |
II. Landgrupper og varekategorier
| 1. |
For å lette behandlingen av lisenssøknader, anvendes følgende landgrupper: |
|
Landgruppe 1 består av de nordiske lang og NATOs medlemsland. I tillegg består gruppen av andre land som kan godkjennes av departementet som mottakere av våpen. |
|
Landgruppe 2 består av land som befinner seg i et område hvor det er krig eller krig truer, land hvor det er borgerkrig eller land hvor en omhyggelig vurdering av de uten- og innenrikspolitiske forhold i vedkommende område tilsier at eksport av våpen og militært materiell ikke bør finne sted, eller land som rammes av en boikottbeslutning av FNs Sikkerhetsråd. |
|
Landgruppe 3 består av land utenfor gruppe 1 og 2 som Norge ikke selger våpen og ammunisjon til, men som kan motta annet materiell, konstruert eller modifisert for militært formål. |
| 2. |
Følgende varekategori innføres:
|
|
Våpen, ammunisjon og visse typer militært materiell. |
|
Denne omfatter våpen og ammunisjon av alle slag. |
|
Den omfatter i tillegg annet materiell som vil kunne benyttes med vesentlig virkning til å påvirke de militære styrkeforhold ut over nærområdet, herunder materiell for havovervåking og elektroniske tiltak mot satellittbårne systemer.
|
|
Annet materiell, konstruert eller modifisert for militært formål. |
|
Denne omfatter annet materiell, konstruert eller modifisert for militært formål, som er beskrevet i vareliste I i Utenriksdepartementets utførselsmelding (Våpen, ammunisjon og annet militært materiell) og som ikke har egenskaper eller bruksområder slik de er definert for varekategori A. |
III. Samarbeids- og utviklingsprosjekter
Eksport av varer, tjenester og teknologi til land Norge har samarbeidsavtaler med skal tillates dersom leveransen finner sted under et prosjekt som er godkjent av norske myndigheter med det hovedsiktemål å ivareta samarbeidslandenes egne forsvarsbehov. Dersom det ferdige produkt ikke fremstår som norsk, kan det reeksporteres etter samarbeidslandets eksportkontroll-regler.
IV. Eksport av varer med selvstendig funksjon
| 1. |
Eksportsøknaden behandles uavhengig av om utførelsen til mottakerlandet skjer direkte eller indirekte. |
| 2. |
Leveranser av kategori A-produkter kan ikke finne sted til andre sluttbrukere enn statlige myndigheter. Hovedsynspunktet bør være at leveranser av kategori A- og kategori B-produkter ikke kan finne sted til land i gruppe 2. |
| 3. |
a) |
For eksport av varer i kategori A vil det normalt tilstås eksportlisens dersom kunden er, eller opptrer på vegne av, forsvarsmyndigheter i land i gruppe 1. Dokumentasjon må godtgjøre dette. |
|
Lisensiering av leveranser under denne kategori til land utenfor gruppe 1 vil kreve regjeringsbehandling, og innvilgelse forutsetter fremlegging av myndighetsbekreftet sluttbrukererklæring med reeksport-klausul, dvs. erklæring som fastslår at reeksport ikke må finne sted uten norske myndigheters godkjennelse. |
|
b) |
For eksport av varer i kategori B skal det tilstås lisens for land i gruppe 1 og 3. |
|
Dokumentasjon som godtgjør sluttbrukeren, skal kreves. |
V. Eksport av teknologi, herunder bl.a. produksjonsrettigheter og datapakker
| 1. |
Med teknologi menes her innsikt som er avgjørende for å utvikle, produsere, vedlikeholde eller bruke en vare. Det er overføring av produksjonsrettigheter som er den vanligste form for teknologieksport fra Norge. |
| 2. |
Søknad om overføring av produksjonsrettigheter skal behandles med sikte på å sikre at overføringen ikke har som formål å omgå norsk eksportregulering. |
| 3. |
Ved eksport av teknologi som inngår i samarbeidsavtaler med bedrifter eller myndigheter i andre land, skal tillatelse gis når avtalen er godkjent av norske myndigheter. |
| 4. |
Ved behandlingen av søknader for eksport som ikke er ledd i myndighetsgodkjent samarbeid, skal det bringes på det rene hvilken kategori det ferdige produkt vil tilhøre. |
| a) |
Dersom det dreier seg om produksjonsrettigheter for en vare i kategori A, kan tillatelse bare gis for overføring til land i gruppe 1 og etter tilsvarende prinsipper som for øvrig gjelder for eksport av varer under denne kategorien. |
|
Som vilkår for tillatelsen skal den norske selger av produksjonsrettighetene dessuten pålegges å innarbeide i kontraktsbetingelsene forbehold om at eventuell sublisensiering av produksjonsrettigheter vil bli forelagt norske myndigheter for godkjennelse. Utenriksdepartementet skal behandle søknad om sublisensiering på samme måte som overføring av produksjonsrettighetene direkte fra Norge. |
| b) |
For overføring av produksjonsrettigheter til varer i kategori B skal tillatelse i alminnelighet gis for land i gruppe 1 og 3. Utenriksdepartementets krav til dokumentasjon og kontraktbetingelser må i disse tilfeller bero på en konkret vurdering hvor bl.a. produktets egenskaper, produksjonslandets egen eksportpolitikk og skadevirkningene ved eventuell eksport til uønskede mottakere, tas i betraktning. |
| 5. |
Ved andre typer teknologioverføringer kan det ikke oppstilles detaljerte retningslinjer. Vurderingen av eksportsøknaden vil måtte avhenge av i hvilken grad teknologioverføringen knytter seg til et produkts militære funksjon. Jo mer dette er tilfelle, dess mer skal vurderingen av en søknad basere seg på retningslinjene for eksport av ferdigprodukt i tilsvarende varekategori. |
VI. Del-leveranser
| 1. |
Ved del-leveranser menes leveranser av varer som ikke har noen selvstendig funksjon. |
| 2. |
Ved del-leveranser under samarbeidsavtaler med bedrifter eller myndigheter i andre land, skal utførselslisens gis når avtalen er godkjent av norske myndigheter. Det er da en forutsetning at de norske deler eller komponenter samordnes med deler fra andre leveringskilder, og at det ferdige produkt ikke fremstår som norsk. |
|
Det kan i disse tilfellene avstås fra dokumentasjon for sluttbruk av det ferdige produkt. |
| 3. |
For del-leveranser til prosjekter som ikke er myndighetsgodkjente, og der leveransen er basert på markedstilgjengelig teknologi og på grunnlag av kundens produktbeskrivelse, skal lisens i alminnelighet innvilges til de land som ikke tilhører gruppe 2, dersom det ferdige produkt ikke fremstår som norsk. Dokumentasjon for sluttbruk av det ferdige produkt skal ikke kreves. |
| 4. |
Søknad om eksportlisens for del-leveranser av annen type enn nevnt i pkt. 2 og 3 skal behandles på samme måte som ved eksport av sluttproduktet. Bestemmelsen i kap. I, punkt 1 skal imidlertid kunne begrunne fravik av denne regel. |
VII. Tjenesteytelser
| 1. |
Tjenesteytelser kan være knyttet til utvikling, produksjon, vedlikehold og bruk av et produkt, men behøver ikke være knyttet til noe produkt for å måtte ha tillatelse etter forskriftenes § 1, pkt. e og g. Militær planlegging vil også være omfattet. |
| 2. |
For tjenesteytelser som er tilknyttet militært materiell under kategori A og B, og som utgjør en vesentlig forutsetning for materiellets utvikling, produksjon, vedlikehold eller bruk, skal det gjelde tilsvarende vilkår for innvilging av tillatelse for tjenesteytelser som ved eksportlisens for selve produktet. Dersom tjenesten har en løsere tilknytning til produktet, kan en mindre streng praksis overveies. |
| 3. |
For tjenester som ikke er konkret knyttet til en vare, men som vedrører militær planlegging, skal tillatelse normalt innvilges til land i gruppe 1 og ikke innvilges til land i gruppe 2. Innvilgelse til andre mottakerland må vurderes konkret med utgangspunkt i tjenesteytelsens antatte militære og mulige politiske virkning, og godkjennes av departementet. |
VIII. Prosedyreregler
| 1. |
Søknader som behandles etter disse retningslinjer, bør være ferdigbehandlet av Utenriksdepartementet senest etter 12 uker for kategori A-produkt og senest etter 6 uker for øvrige søknader. |
| 2. |
Ved vurdering av tekniske sider og bruksområde for produkt, teknologi, datapakke eller tjeneste konsulteres om nødvendig Forsvarsdepartementet ved Forsvarets forskningsinstitutt. |
| 3. |
Dersom søknaden om eksport berører viktige forsvarsspørsmål eller materiellsamarbeid med andre land, skal uttalelse innhentes fra Forsvarsdepartementet. |
| 4. |
Dersom søknaden om eksport berører viktige norske næringsinteresser, skal uttalelse innhentes fra Næringsdepartementet. |