Kommunenes Sentralforbund har mottatt en rekke henvendelser fra kommunesektoren i forbindelse med forslag til finansiering av de deler av næringsmiddeltilsynet som staten skal overta fra 1. januar 1995. Det er stor overraskelse og skuffelse i kommunene over den måten en har valgt å finansiere statens utgifter til næringsmiddeltilsynet på.

       Det utøvende tilsyn med næringsmiddelloven har alltid vært et kommunalt ansvar. Gjennom lov om samordnet næringsmiddeltilsyn ble det fastslått at alle kommuner skulle ha næringsmiddeltilsyn (evt. interkommunalt, slik de fleste har valgt å gjøre). Det kommunale næringsmiddeltilsyn (KNT) har ført tilsyn med all produksjon, import og offentlig frambud av næringsmidler.

       Som en direkte følge av EØS-avtalen var Norge forpliktet til å endre en rekke lover og forskrifter for å harmonisere disse med EU-lovgivning. EØS-avtalen pålegger staten et generelt ansvar for tilsyn med produksjon av animalske næringsmidler. I tillegg har bransjestrukturen innenfor denne type bedrifter utviklet seg slik at mange bedrifter i dag distribuerer sine varer over hele landet. Import av næringsmidler foregår i dag bare på noen få steder i landet.

       Det er foreslått at forvaltningsansvaret for tilsyn med større næringsmiddelbedrifter og med importkontroll skal overføres fra kommunene til Statens Næringsmiddeltilsyn (SNT) fra 1.1.95. Forslaget har vært til høring i kommunene og i KNT. På bakgrunn av de ovenfor nevnte argumenter var de fleste kommuner og KNT'er positive til denne statliggjøringen. I utredningen som var bakgrunn for forslaget om statliggjøring, ble det tilrådd at det utøvende tilsynet fortsatt skulle være kommunalt, men nå etter delegasjon fra staten. Det var også forutsatt at staten skulle dekke kostnadene til dette gjennom direkte tilskudd til ressursforbruk i det enkelte KNT.

       Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 1995 at det settes av 32,5 mill. kroner til det statlige tilsyn med store bedrifter samt importkontroll (bevilget til SNT). Samtidig foreslås det at tilsvarende beløp trekkes inn fra det utgiftsutjevnende tilskuddet til kommunene. Det foreslås videre at denne inndragningen fordeles mellom kommunene etter folketall med kr 7,50 pr. innbygger.

       Staten har ikke tidligere gitt noen signaler om finansieringsmåten av denne overføringen av oppgaver til staten. De berørte parter har derfor ikke fått anledning til å uttale seg. Dette forslaget i statsbudsjettet kommer derfor som en stor overraskelse for kommunene og med dramatisk betydning på kort sikt for de fleste KNT.

       Staten har aldri gitt kommunene øremerkede tilskudd til næringsmiddeltilsyn (utover kjøttkontrollavgift, som ikke berøres av forslaget). Det synes derfor urimelig å knytte bortfall av kommunale oppgaver til reduksjon av statstilskudd, så lenge det aldri tidligere har vært forutsatt at staten skulle dekke utgiftene til dette.

       Dersom en likevel forutsetter at kostnader til statlig tilsyn helt eller delvis skal veltes over på kommunene i form av redusert statlig støtte, er det uakseptabelt at dette gjøres etter folketall. Følgene av dette er at kommuner som ikke har importkontroll og få eller ingen store bedrifter, blir fratrukket store beløp i sine statstilskudd uten at de får reduserte oppgaver. De kommunene som har importkontroll og mange store bedrifter vil få tilført statlige midler for arbeidet med dette, mange vil trolig få mer enn bortfallet av kr 7,50 pr. innbygger. Resultatet vil bli en fordelingseffekt med negativt fortegn for mange utkantkommuner.

       Kommunene ved KNT har lenge vært vant til å få nye oppgaver uten at det gis økte ressurser (f.eks. kontroll av egg, kosmetikk, frukt og grønnsaker, fiskeforedlingsbedrifter, innenlandsproduksjon, internkontroll, kvalitetssikring av eget lab.). For mange kommuner oppleves det derfor som meningsløst at KNT skal fratas ressurser for bortfall av oppgaver som de aldri har hatt.

       KS ber Næringskomiteen se på forslaget til finansiering av næringsmiddeltilsynet på nytt. Vi ber om at det tas hensyn til en mer rettferdig fordeling av ressurser mellom kommunene, og at det tilføres « friske » midler til omorganisering av næringsmiddeltilsynet.