1. Innledning

   Til Stortinget.

       Departementet legg fram spørsmålet om tilskott etter privathøgskulelova til Bergen Arkitekt Skole på bakgrunn av merknader i B.innst.S.nr.12 (1994-1995) og B.innst.S.nr.III (1994-1995).

       Departementet syner til at det ikkje er automatikk i at ein skule som oppfyller privathøgskuleloven sitt kriterium for å få statsstønad, skal få statlege tilskott. Når det gjeld lova sitt kriterium om at ein skule skal vere oppretta som eit fagleg-pedagogisk alternativ, ser departementet med grunnlag i dei vurderingane det har henta inn, ikkje noko ved Bergen Arkitekt Skole som peikar i den retninga ut over at skulen i innhald er retta inn mot Vestlandet.

       Når det gjeld lova sitt kriterium om at det private høgskuletilbodet fyller eit behov som ikkje er dekt med dei offentlege tilboda, meiner departementet det ut frå arbeidsmarknadssituasjonen ikkje er rett å prioritere auka offentleg innsats på dette utdanningsområdet.

       Departementet har ikkje gjeve driftsstønad til Bergen Arkitekt Skole på varig grunnlag, men har føresett ei nedtrapping sidan 1991. Bergen Arkitekt Skole har likevel halde fram med å ta opp nye studentar kvart år. Departementet vil etter dette ikkje tilrå statsstønad til Bergen Arkitekt Skole framover, ut over det som følgjer av nedtrappingsplanen.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Arbeiderpartiet, viser til at komiteen har bede departementet om å leggje fram ei melding om den framtidige drifta ved Bergen Arkitekt Skole. Høyringsfråsegnene konkluderer med at Bergen Arkitekt Skole gir eit fagleg-pedagogisk alternativ innafor arkitektutdanninga. Fleirtalet ser på arkitektudanninga også som ei kunst- og kulturutdanning. Det er derfor viktig å oppretthalde ulike utdanningsmiljø slik at mangfaldet blir styrka og utvikla.

       Fleirtalet ønskjer derfor å oppretthalde drifta ved Bergen Arkitekt Skole etter privatskoleloven § 11 bokstav b.

       Fleirtalet meiner dagens utdanningskapasitet må oppretthaldast, dette for å ivareta det faglege miljøet og kvaliteten på utdanninga. Det er stor etterspurnad etter studieplassar og behovet for arkitektar er aukande, både innafor deira tradisjonelle fagfelt og i beslekta fagområde. Fleirtalet vil understreke at det er viktig at studiekapasiteten ikkje byggjast ned ved dei to offentlege skolane, som ein følgje av at Bergen Arkitekt Skole vert oppretthalde. Fleirtalet vil på denne bakgrunn avvise departementet sitt forslag om å redusere talet på studieplassar innafor sivilarkitektutdanninga både ved dei statlege institusjonane og ved Bergen Arkitekt Skole.

       I brev av 10. mai 1995 til komiteen opplyser skolen at det må løyvast 2,7 mill. kroner for å oppretthalde ordinær drift i 2. halvår 1995. Fleirtalet vil fremje forslag om slik løyving ved behandling av omprioriteringar og tilleggsløyvingar på statsbudsjettet for 1995 (St.prp. nr. 51 (1994-1995)).

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet støttar departementet sitt forslag om ikkje å gje statsstøtte til Bergen Arkitekt Skole framover, ut over det som fylgjer av nedtrappingsplanen.

       Det arkitektfaglege miljøet i Noreg er lite. Ut frå tanken i Norgesnettet er det viktig med ansvarsdeling og oppbygging av sterke faglege miljø på dei ulike fagfelt. Ut frå dette ser desse medlemene det som uheldig å spre kompetansen på 3 institusjonar. Det kan føra til at miljøa vert sårbare og fagleg svake, noko som igjen kan føra til at ein tapar i konkurransen om såvel norske som utanlandske oppdrag.

       Desse medlemene syner til Lov om private høgskular som krev at private høgskular må ha eksamensrett, ha vore i drift i minst eitt år og

       Desse medlemene kan ikkje sjå at nokon av desse vilkåra er oppfylt. Bergen Arkitekt Skole søkte hausten 1993 om godkjenning etter § 11 b. I søknaden legg dei vekt på at dei vektlegg landsdelen (Vestlandet) sin kultur, topografi og klima, og at utdanninga fokuserer både på den kulturelle og bygningsmessige sida ved utforminga av bygningsmiljø. Dette kvalifiserer etter desse medlemene si vurdering ikkje til å vera eit fagleg-pedagogisk alternativ, jf. minstekrava for å fylla vilkåra i lova etter § 3 må vera

       Desse medlemene er samd med departementet i at det ikkje er noko i vurderingane i innkomne uttale som peikar i retning av at det er utvikla noko eige formspråk, alternativ arkitektur, andre romhandsamingar, anna formhandsaming eller andre prosjekt enn ved den utdanninga som alt eksisterer. Desse medlemene forutset og forventar at det skjer ei fagleg-pedagogisk utvikling ved arkitektutdanningane i Trondheim og Oslo.

       Privat høgskuleutdanning kan og få statsstøtte ut frå vurderingar om at tilbodet fyller eit behov som ikkje er dekka ved dei offentlege tilboda. Desse medlemene er samd med departementet i at slike behov ikkje er til stades. Det har derimot vore vanskeleg for utdanna sivilarkitektar å få arbeid som dei er utdanna til. Dei analysane som departementet har gjort, tek ikkje opp i seg vurderingar om framtidige behov. Desse medlemene er gjennom høyringar gjort kjend med at det vil verta auke i behov og etterspurnad. Desse medlemene meiner dette er for lite dokumentert.

       Komiteen uttalte seg om dette i Innst.O.nr.58 (1985-1986) :

       Finanskomiteen uttalte i B.innst.S.nr.II (1994-1995) at ein ikkje kan gjera statsstøtte til private høgskular avhengig av konjunktursvingingar, og fleirtalet ba ut frå dette om ei eiga sak om Bergen Arkitekt Skole. Etter desse medlemene si vurdering er det dokumentert at det ikkje er behov for Bergen Arkitekt Skole for å fylla behovet for utdanna sivilarkitektar i Noreg i dag. Komiteen har heller ikkje tidlegare peika på slike behov når spørsmål om utvida studiekapasitet er handsama. Dersom det skulle syna seg at etterspurnaden tek seg vesentleg opp, vil det vera mogleg å utvida kapasiteten ved dei to eksisterande offentlege utdanningsinstitusjonane. Om så behovet skulle gå ut over det som her er mogleg, ser desse medlemene det som meir aktuelt å innføra ei ordning med gebyrstipend for slike studium att. Dette ville kunne tilføra Noreg kompetanse og inspirasjon frå ulike lærestader i utlandet, og vera fleksibelt i høve til varierande behov.Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen konstaterer med stor undring at departementet, til tross for uttalelser om det motsatte fra så vel Arkitekthøgskolen i Oslo, Fakultet for arkitektur ved Universitetet i Trondheim/NTH og Norske Arkitekters Landsforbund, slår fast at Bergen Arkitekt Skole ikke representerer et faglig-pedagogisk alternativ til de offentlige tilbudene som blir gitt i Oslo og Trondheim. Disse medlemmer vil i den sammenheng minne om statsrådens svar på spørsmål fra Grete Knudsen i Stortingets spørretime 10. april 1991, hvor det bl.a. heter:

       Disse medlemmer vil med henvisning til statsrådens svar i den samme spørretimen påpeke at den delen av svaret som er inntatt som sitat i meldingen er faktisk feil, jf. også brev av 15. mai 1995 fra statsråden hvor feilen korrigeres.

       Disse medlemmer vil legge avgjørende vekt på de uttalelsene som er kommet fra fagmiljøene, og konstaterer på denne bakgrunn at Bergen Arkitekt Skole med henvisning til privatskolelovens § 11 bokstav b utgjør et faglig-pedagogisk alternativ til det offentlige høyskoletilbudet som gis innen arkitektutdanning. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn også avvise at en videreføring av tilbudet ved Bergen Arkitekt Skole med fortsatt statsstøtte skal ha innvirkning på dimensjoneringen av antall studieplasser ved de to offentlige institusjonene.

       Disse medlemmer viser til departementets påstand om at det ikke er behov for det økte antallet som vil fullføre arkitektutdanningen dersom Bergen Arkitekt Skole får utdanne arkitekter i tillegg til det antallet som utdannes ved de to statlige tilbudene.

       Disse medlemmer vil peke på at dette ser ut til å være en antakelse fra departementets side, og ikke en konklusjon som bygger på noen grundig vurdering av hva som egentlig er et riktig bilde av arbeidsmarkedets muligheter for utdannete arkitekter. I denne sammenheng vil disse medlemmer peke på noen faktorer som bør tas med i vurderingen - eksempelvis at det utdannes stadig færre norske sivilarkitekter ved utenlandske læresteder, muligheten for at arkitekter kan velge andre yrker enn de tradisjonelle, samt at antallet arkitekter som utdannes og sysselsettes i andre nordiske land er langt høyere enn i Norge.

       Disse medlemmer vil videre peke på at den enkelte student selv også må ta et ansvar for sitt valg av utdanning, og for å vurdere muligheten for å skaffe seg en jobb etter endt utdanning.

       Disse medlemmer vil videre peke på at det de siste årene har vært foretatt en sterk økning av antall studieplasser, hvorav en del har blitt vedtatt så sent at det ikke har vært praktisk mulig å foreta noen behovsvurdering av de arbeidsmulighetene som de enkelte studieplassene som er blitt opprettet f.eks. ved universitetene, vil gi. Videre vil disse medlemmer peke på at det eksempelvis er opprettet stadig flere studieplasser innen økonomi ved offentlige utdanningsinstitusjoner uten at man har foretatt en tilsvarende vurdering av studentenes muligheter i arbeidsmarkedet som departementet mener å ha foretatt i vurderingen av Bergen Arkitekt Skole.

       Disse medlemmer mener den konklusjon som departementet har trukket i forhold til det antall arkitekter som bør utdannes, i første rekke ser ut til å ha en politisk begrunnelse i ønsket om ikke å gi ytterligere tilskudd til Bergen Arkitekt Skole fordi den er privat snarere enn en grundig vurdering av hvor mange arkitekter arbeidsmarkedet i fremtiden vil kunne absorbere. Disse medlemmer på sin side mener det er fornuftig å ha et privat tilbud innen høyere utdanning som vil kunne konkurrere med de offentlige institusjonene om studentene - det vil føre til at alle skolene må strebe etter å gi studentene et best mulig tilbud.

2. Komiteens tilråding

    Komiteen syner til merknadene og rår Stortinget til å gjere slikt

       Bergen Arkitekt Skole vert oppretthalde som eit fagleg-pedagogisk alternativ til offentleg utdanning av arkitektar i medhald av Lov om private høgskolar § 11 bokstav b.

       St.meld. nr. 25 (1994-1995) - Om spørsmålet om tilskott til Bergen Arkitekt Skole - vert lagd ved møteboka.