1. Forslag fra stortingsrepresentant Lars Sponheim

    Til Stortinget.

       Stortingsrepresentant Lars Sponheim har den 8. juli 1994 fremsatt følgende forslag:

       Hensikten med forslaget er å begrense den potensielle trussel samtaleregisteret innebærer mot den enkelte borgers personvern. Konsesjonen gir Televerket tillatelse til automatisk registrering og lagring av bl.a. telefonnummer det ringes fra og til, tidspunkt for samtalen og samtalens varighet.

       Det kritiseres at konsesjonen ikke gir adgang til et helt anonymt alternativ, og at det innføres registrering av opplysninger om bruk av et hjelpemiddel som i mange tiår har vært allemannseie.

       Lagring av samtaledata skal skje i 6 måneder for alle abonnenter som ikke reserverer seg. Forslagsstiller mener konsesjonen bør endres slik at lagring av samtaledata bare skjer etter skriftlig samtykke fra abonnenten. Lagringstiden for de som reserverer seg skal i.h.t. konsesjonen være omtrent 14 dager. Forslagsstiller mener den minste lagringstiden bør forsøkes gjort så kort som mulig (noen timer).

       Bl.a. av hensyn til pressens kildevern, bør det tas inn i konsesjonen at det skal være tilgang på telefonnummerserier med garantert anonymitet for personer og institusjoner som har et legitimt behov for dette.

2. Komiteens merknader

       Komiteen vil peke på at den rivende teknologiske utviklingen på teleområdet gir oss stadig bedre og flere tilbud. Bruken av telefonen er en helt annen i dag enn bare for kort tid siden, både hva angår omfang og de mange ulike tjenestene. Det er imidlertid svært viktig at man i utviklingen av de nye teletjenestene også sørger for å ivareta personvernhensyn.

       Komiteen konstaterer at siden Justisdepartementet gjorde sitt vedtak i klagen fra Televerket om konsesjon til å opprette et samtaleregister - SenTaks - og dette Dok.nr.8:68 (1993-1994) ble innlevert, har teknologien blitt ytterligere utviklet, slik at mulighetene til å ivareta personvernhensyn er bedre. Komiteen viser til vedlagte brev av 23. mars 1995 fra Telenor til Justisdepartementet, som justiskomiteen fikk oversendt fra justisministeren i brev av 24. mars 1995. (Vedlegg 1.)

       Komiteen merker seg at Telenor nå har klart å skille ut sensitive/anonyme telefonnumre i en egen gruppe. Det innebærer at Telenor for disse numrene overfører takseringsinformasjonen direkte, B-numre slettes før sikkerhetskopi tas - uten noen form for lagring. Komiteen konstaterer at med dette er behovet for at enkelte telefonnumre forblir helt anonyme på regninger og i dataregistre ivaretatt.

       Komiteen understreker at Telenor må anses å være forpliktet til å prioritere høyt videreføring av arbeidet med å redusere kortlagringstiden. Siktemålet må være å ha så kort lagring som det til enhver tid er teknologisk mulig å få til. Komiteen forutsetter at man innen rimelig kort tid reduserer korttidslagringen vesentlig.

       Komiteen registrerer at Telenor vil skille mellom privatkunder og bedriftskunder når det gjelder spørsmålet om lagring av samtaledata skal skje utover korttidslagring etter positivt samtykke eller reservasjon. Komiteen mener at personvernhensyn er spesielt viktig for privatkundene. Det går fram av Telenors brev av 23. mars 1995 at for privatkundene vil Telenor i en forsøksordning bruke positivt samtykke før samtaledata lagres utover korttidslagringen. Komiteen forutsetter at dette blir en permanent ordning for privatkundene.

       Komiteen understreker at dersom samtaleregisteret brukes til noe annet enn hva det er gitt konsesjon til, er det klare brudd på konsesjonen. Det er viktig av slike eventuelle brudd følges strengt opp.

       Komiteen vil også slå fast at det av prinsipielle grunner er ønskelig at de samme reglene og konsesjonsvilkårene gjelder for alle teleoperatørene på det norske telemarkedet. Eventuelle endringer i konsesjonsvilkårene bør gjelde for alle gitte konsesjoner på telemarkedet. Dette må likevel ikke hindre at personverninteressene blir ivaretatt.

       Etter dette anser komiteen intensjonene i Dok.nr.8:68 (1993-1994) som i hovedsak ivaretatt, og anbefaler derfor at dokumentet vedlegges protokollen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener at dersom kravene om at kortlagringstiden skal reduseres og at kunden skal gi samtykke til lagring ikke er innfridd innen 2 år, må det vurderes om konsesjonen skal inndras.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader til St.meld. nr. 23 (1994-1995) om Datatilsynets Årsmelding for 1993.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende

       Dok.nr.8:68 (1993-1994) - forslag fra stortingsrepresentant Lars Sponheim om å be Regjeringen gjøre enkelte endringer i konsesjon gitt til Televerket til automatisk registrering og lagring av samtaledata i forbindelse med opprettelse av nytt faktureringssystem for teletjenester (SenTaks) - vedlegges protokollen.

Vedlegg 1: Brev fra Telenor til Justisdepartementet datert 23. mars 1995:

VEDRØRENDE SENTAKSKONSESJONEN

       Vi viser til konsesjonene for takseringsystemet Sentaks av 17.06.1994. I konsesjonen ble Televerket/Telenor gitt anledning til å lagre takseringdata for alle kunder, under forutsetningen av at kundene ble gitt mulighet til å reservere seg mot slik lagring. Det er i konsesjonen også stilt krav til Telenor om å sørge for anonymt alternativ for sensitive/anonyme numre, og til å utvikle muligheten for at kunder kan skjerme seg mot å stå på andres telefonregninger.

       Videre viser vi til senere kontakt i saken, herunder departementets anmodning om en nærmere redegjørelse for hvordan arbeidet med utnytting av konsesjonen har utviklet seg.

       Telenor har siden konsesjonen ble gitt, arbeidet kontinuerlig med å legge til rette de praktiske forutsetningene for å ta i bruk nye produkter basert på konsesjonen. Gjennom dette arbeidet har det blitt klarlagt at det er mulig å finne løsninger på enkelte av de vanskelighetene som på søknadstidspunktet førte til at vi la til grunn at utgangspunktet skulle være lagring av samtaledata med adgang til reservasjon.

       De sentrale problemstillingene under konsesjonsbehandlingen dreide seg i hovedsak om to områder: a) lagringstid og b) spørsmålet om utgangspunktet skulle være samtykke eller reservasjonsadgang.

A Lagringstid

       Vi kan dele lagringstid opp i tre:

       På den tiden konsesjonsarbeidet pågikk, så ikke Telenor noen mulighet for å tilby et ikke-lagrings alternativ, dvs. overføring av data i løpet av timer. Det ville ha betydd utvikling av nye systemer, og vi estimerte et sånt arbeid til en verdi av ca en halv milliard kroner.

       Etter at sensitive/anonyme numre senere ble skilt ut som egen gruppe, har arbeidet med hvordan vi skal greie å tilby et helt anonymt alternativ for disse, slik konsesjonen krever. Vi mener nå å ha funnet en løsning for å registrere og taksere slike numre uten å lagre B-numrene overhodet. Takseringsinformasjonen overføres direkte, og B-nummer slettes før sikkerhetskopi tas - uten noen form for lagring. Dette innebærer en risiko for Telenor. Skulle problemer oppstå i støttesystemene som foretar faktueringen, har vi ingen mulighet til å innhente dataene igjen. Det er derfor et viktig poeng for oss å begrense denne operasjonen til kun sensitive/anonyme numre.

       Når det gjelder kortlagring, på inntil 14 dager, arbeider vi, slik konsesjonen forutsetter, fortsatt med videreutvikling av våre systemer for å søke å forkorte denne lagringstiden mest mulig. Det er vår klare intensjon at vi skal komme lavere i lagringstid enn 14 dager, slik at vi også på dette punktet vil kunne oppfylle konsesjonens forutsetning.

       Lagring i inntil 6 måneder vil kun skje for de kundene som selv ønsker slik lagring, og anses derfor som uproblematisk.

B Samtykke eller reservasjon som hovedregel

       Telenor la i sin konsesjonssøknad og i klagen til Justisdepartementet av 20.04.1993 stor vekt på at konsesjonen måtte baseres på lagring av samtaledata med mindre abonnenter hadde reservert seg. Vårt standpunkt hadde sin bakgrunn i hva som på dette tidspunktet var de teknologiske betingelsene for implementering av Sentaks-systemet. Det hadde også bakgrunn i at alminnelig lagring var lagt til grunn hos andre teleoperatører det var naturlig for oss å sammenligne oss med. Telenor la også til grunn at vi ville kunne etablere det nødvendige høye sikkerhetsnivå for lagring av slike data.

       Kravet om alminnelig lagring med reservasjonsrett var begrunnet ut fra følgende formål:

       Etter at konsesjonen ble meddelt, har utviklingen såvel på det teknologiske som markedsmessige området ført til at Telenor nå kan tilby et ytterligere forbedret faktureringssystem for privatkundene. Denne nye situasjonen innebærer et skille mellom privat- og bedriftskunder, en sondering som i denne sammenheng ikke var aktuell på konsesjonspunktet.

       Telenor har gjort en rekke markedsundersøkelser for å teste kundenes behov og herunder klarlegge kundenes holdning til produkter som krever lagring. Som fremhevet i konsesjonsrunden, vil muligheten for å rette omfattende feil i takseringsgrunnlaget bli betydelig bedret dersom flest mulig data er lagret. De nye undersøkelsene Telenor har gjort i markedet, viser at en stor det av kundene ser fordelen ved, og ønsker, slik registrering og lagring gjennom aktiv bestilling av bl.a. spesifisert regning. Telenor har også det siste året aktivt arbeidet med produktutviklingen, og har blant annet utformet produkter som ikke krever full lagring av alle B-nummer, mens andre produkter fortsatt vil kreve full lagring.

       I vårt arbeid har vi søkt å tilpasse produktene mest mulig, slik at selv de kundene som ikke velger lagring av B-nummer i 6 måneder, skal få et bedre tilbud med Sentaks enn det dagens ordning gir.

       Vi har blant annet videreutviklet sekkepostregningen, det vil si den standardregning alle kundene mottar, og som kun krever kort lagring (inntil 14 dager), til å oppgi telefontrafikk i flere sekkeposter, slik at de nå vil få fordelt trafikk på lokal-, nær-, fjern- og utenlandstrafikk, samt til 820 xx xxx og 829 xx xxx, trafikk til mobiltelefon og til Opplysningen (180). Dette mener vi vil gi grunnlag for bedre dialog med kunden i en eventuell klagesak enn dagens regning, selv om dette klagegrunnlaget nødvendigvis ikke vil være så fullstendig som det ville ha vært med full lagring.

       Telenors vurdering er fortsatt at det er en betydelig fordel at flest mulig abonnenter har sine samtaledata lagret, både når det gjelder klagebehandling, produktsalg og analysegrunnlag. Til tross for at den enkleste måten å oppnå dette på ville ha vært automatisk lagring med reservasjonsrett, har vi på bakgrunn av forannevnte forhold, kommet til at vi vil gjøre et forsøk med å lansere de nye produktene, både når det gjelder rabattprodukter og spesifisert regning, basert på at kunden gir samtykke til lagring. Vi vil på denne måten skaffe oss verdifull erfaring fra salg av produkter som krever lagring. Hvorvidt vi deretter vil innføre samtykkeordning på permanent basis, vil bero på de erfaringene vi får gjennom dette forsøket. Det presiseres at forsøksordningen kun vil gjelde for privatkunder og ikke bedrifter.

       Telenor beklager at vi i det videre arbeidet etter at konsesjonen var et faktum, ikke i tilstrekkelig grad har holdt departementet orientert om utviklingen og vår tilpasning til konsesjonsvilkårene.

       Når vi i 1996 skal innføre ny faktura for bedriftskunder, er det av den største betydning at vi har konsesjon for å iverksette automatisk 6 månders lagring med full reservasjonsrett. Vi tar i 1996 i bruk nytt støttesystem for fakturering, som baserer seg på andre grensesnitt mot Sentaks enn dagens støttesystem gjør. Spørsmål om eventuell konsesjon for dette systemet vil vi komme tilbake til.