Svar på spørsmål vedrørende Dok.nr.8:52 (1994-1995):

       Under henvisning til brev fra Stortingets Utenrikskomite av 18. mai 1995 med spørsmål i tilknytning til Utenrikskomiteens behandling av ovennevnte sak og etter kontakt med berørte instanser kan følgende svar gis på de 7 spørsmålene:

Spørsmål 1:

       I brev fra utenriksministeren opplyses det at Norge i dag ikke produserer eller eksporterer miner. Leverer Norge deler til produksjon av miner i andre land? Dersom dette er tilfelle, hvilke typer delleveranser gjelder dette og hvilke land eksporteres de til?

Svar:

       Utenriksdepartementet har de senere år ikke innvilget eksportlisenser for salg av anti-personellminer eller deler til slike. Utenriksdepartementet innvilget imidlertid i 1992 en lisens til Sverige om utførsel av 30 stk. amerikansk-produserte anti-personellminer fra ca 1950 (opprinnelig Marshall-hjelp). Formålet var å få foretatt en vurdering av om det var mulig å modernisere/vedlikeholde minene for fortsatt bruk i det norske forsvaret. Det viste seg ikke mulig, og samtlige miner av denne typen er i dag under destruering.

       Norsk Forsvarsteknologi A/S, Kongsberg Small Arms og Dyno Industrier A/S har opplyst til Utenriksdepartementet at de verken har produsert anti-personellminer eller deler til slike miner.

       Raufoss Technology A/S opplyser at de ikke har produsert anti-personellminer eller levert deler for produksjon av anti-personellminer etter annen verdenskrig. Derimot har bedriften deltatt i produksjon av moderne stridsvognminer til hæren i samarbeid med et fransk selskap. Disse minene ble levert i perioden 1989-90. Raufoss har også levert komponenter til den samme type mine til henholdsvis Frankrike (leveransene startet i 1990, ferdiglevert ved årsskiftet 1992/93) og Sveits (leveransene startet i 1994, siste leveranse i januar 1995).

       Bakelittfabrikken A/S produserte i 1985 deler for kalde anti-personellminer (miner uten sprengstoff for bruk i øvelser), for det norske forsvaret. Utover dette opplyser bedriften at den ikke har produsert verken anti-personellminer eller deler til slike miner. Derimot produserer fabrikken deler til stridsvognminer.

Spørsmål 2:

       Er det riktig at FNs generalsekretær har gått ut med en appell om å forby anti-personellminer? Kan det sies noe nærmere om form og innhold i denne appellen?

Svar:

       FNs generalsekretær Boutros-Ghali har tatt til orde for at verdenssamfunnet bør utvikle en totrinns strategi for å redusere vilkårlig bruk av anti-personellminer med sikte på en total eliminering av denne våpenkategorien. Han foreslår at innsatsen i første rekke bør konsentreres om:

       Boutros-Ghali foreslår også forhandlinger om en egen minekonvensjon, som skal forby produksjon, lagring, overføring og bruk av anti-personellminer samt komponenter som kan inngå i produksjon av disse.

Spørsmål 3:

       Er det andre land enn Sverige som har uttrykt støtte til et forbud mot anti-personellminer?

Svar:

       Under de forberedende møter til Revisjonskonferansen for FN-konvensjonen av 1980 om inhumane våpen har Mexico som eneste land støttet det svenske forslaget. Belgia er etter det Utenriksdepartementet kjenner til det eneste land som ensidig har forbudt anti-personellminer ved lov.

Spørsmål 4:

       Er det riktig at Belgia har vedtatt at anti-personellminer heretter ikke skal tas i bruk av belgisk forsvar? Gjelder dette eventuelt også andre land?

Svar:

       Jf. ovenfor. Det belgiske lovvedtaket har en gyldighet på 5 år, og fastslår at det i prinsippet er forbudt å anskaffe, bruke eller distribuere anti-personellminer. De kan likevel anskaffes for utdanningsformål, ikke minst med tanke på utdanning i forbindelse med minerydding.

       Det opplyses at belgiske myndigheter planlegger å destruere 2/3 av sine anti-personellminer. Noen tempoplan er ikke vedtatt. Alle moderne miner vil bli beholdt.

       Utenriksdepartementet er ikke kjent med at andre land har vedtatt eller planlagt å vedta noe lignende.

Spørsmål 5:

       Det sies at det norske forsvar planlegger innkjøp av landminer for totalt 800 millioner kroner fra 199?-1997/78. Hvor stor del av denne investeringen gjelder anti-personellminer?

Svar:

       De planlagte innkjøp av miner til det norske forsvar omfatter stridsvognmine-systemer, dvs. miner, transportkjøretøyer, utleggerkjøretøyer og minekastere. Disse minene omfattes ikke av bestemmelsene i FN-konvensjonen av 1980 om inhumane våpen og vil heller ikke omfattes av et eventuelt framtidig forbud mot bruk av anti-personellminer. Innkjøpsplanene gjelder også landminer med sektorvirkning, dvs. våpensystemer som plasseres opp på, eller over bakken og som må utløses manuelt. Slike landminer kan også brukes som anti-personellminer dersom de utstyres med f.eks. snubletråd slik at de utløses av offeret selv. Under de forberedende møter forut for Revisjonskonferansen har det vært enighet om at ovennevnte miner ikke er å betrakte som anti-personellminer dersom de brukes kontrollert og ikke rammer vilkårlig. Dersom Norge i en gitt situasjon blir tvunget til å bruke landminer med sektorvirkning vil de bli utløst kontrollert (manuelt eller ved hjelp av fjernstyring).

       De eldre anti-personellminer som inngår i det norske forsvar er planlagt utfaset og vil ikke bli erstattet med nye anti-personellminer.

Spørsmål 6:

       Hvilke formål er anti-personellminer tenkt brukt til i Norges forsvarsplaner, og hvordan kan disse formål sikres på annen måte?

Svar:

       Etter utfasingen vil bruk av anti-personellminer i henhold til FN-konvensjonens definisjon ikke lenger inngå i Norges forsvarsplaner. Formålene disse minene har hatt vil i fremtiden bli ivaretatt av de minetyper som er beskrevet i svaret på spørsmål nr. 5.

Spørsmål 7:

       Hvilke konsekvenser vil det ha om Norge ensidig bestemmer seg for ikke å bruke anti-personellminer? Kan berørte formål sikres på annen måte ved bruk av de midler som eventuelt frigjøres fra innkjøp av nye anti-personellminer?

Svar:

       Svaret på dette spørsmålet er gitt av de svar som allerede er gitt på spørsmålene 5 og 6.