1. Innledning

    Til Stortinget.

       Følgende forslag fremmes i dokumentet:

       « Stortinget ber Regjeringen endre fag og timefordeling innen studieretning Idrettsfag, videregående kurs I (VK I) og videregående kurs II (VK II), slik at elevene sikres muligheten til å kunne benytte inntil 13 valgfagtimer over to år til andre fag enn idrettsfag. »

       Komiteen viser til Stortingets behandling av Reform 94, jf. Innst.S.nr.200 (1991-1992). Departementet foreslo i St.meld. nr. 33 (1991-1992) at antall grunnkurs i videregående opplæring skulle reduseres fra ca 110 til 9 grunnkurs. Et flertall i komiteen ønsket å utvide antall grunnkurs til 13, hvorav et eget grunnkurs for idrettsfag. Bakgrunnen for økningen var, ifølge Innst.S.nr.200:

       Komiteen vil vise til at også flere andre fag ble vurdert som egne grunnkurs. Stortinget valgte imidlertid å prioritere de 13 vedtatte grunnkursene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til forslaget i dokumentet.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen, ser det som betenkelig at forskjellen mellom allmennfaglig studieretning og studieretning idrettsfag kan ende opp som meget liten dersom flesteparten av dem som velger den sistnevnte linjen velger å bruke valgfagtimene sine på allmennfag, og mener utviklingen må følges nøye. Dette flertallet mener grunnlaget for en egen studieretning i idrettsfag må være blant de ting som vurderes ved evalueringen av reformen dersom det skulle vise seg at denne studieretningen i hovedsak fungerer som en type allmennfaglig studieretning med idrettsprofil. Dette flertallet vil i denne sammenheng vise til at de fleste skoler med studieretning idrettsfag også tilbyr studieretning for allmenne fag, og at det derfor kan være et alternativ å legge studieretning idrettsfag inn under studieretning for allmennfag slik det opprinnelig var tenkt, uten at tilbudet til elevene blir særlig annerledes enn det blir i dag dersom elevene selv velger å bruke samtlige valgfagtimer på allmenne fag. En annen mulighet er etter dette flertallets mening å redusere antall valgfagtimer for studieretning idrettsfag slik at flere av disse legges inn som studieretningsfag med forskjellige valgmuligheter.

       Dette flertallet vil peke på at også studieretning idrettsfag gir generell studiekompetanse, og at muligheten til å oppnå fordypningspoeng er det som i størst grad skiller elevene ved denne studieretningen fra elever ved allmennfaglig studieretning i forhold til opptak til høyere utdanning. Dette flertallet vil understreke at tilsvarende problemstilling kan trekkes frem i forhold til studieretning for musikk, dans og drama og mener at også disse elevene bør gis mulighet til å forholde seg slik at de kan oppnå fordypningspoeng.

       Et annet flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen, mener i utgangspunktet at elever skal ha stor valgfrihet når det gjelder bruk av timer som er definert som valgfagtimer. Dette flertallet mener videre det må være opp til det enkelte fylke og skole å bestemme hvilke valgfag som skal tilbys.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at idrettsfag gir generell studiekompetanse. Elever bør gjennom egne valg ha anledning til å skaffe seg en bredere allmennfaglig kompetanse enn det som tilsvarer minstekrav til studiekompetanse. Disse medlemmer viser videre til at helt siden studieretningen for idrettsfag ble etablert som et treårig løp med generell studiekompetanse i 1983/84, har linjen hatt en kombinasjon av idrettsfag og allmenne fag. Disse medlemmer mener at dette er en viktig kombinasjon og at det idrettsfaglige miljøet ville blitt betydelig svekket uten denne linjen. Disse medlemmer viser til at det i høringsutkastet til læreplanen i VK I idrettsfag var et større innslag av allmenne fag enn det som har blitt resultatet. I den endelige planen var innslaget av allmenne fag redusert i forhold til høringsutkastet, men til gjengjeld fikk elevene 7 timer valgfag som kunne brukes til idrettsaktivitet eller andre fag - minst 2 timer måtte brukes til andre fag. I brev til fylkeskommunene m.fl. av 13. mars 1995, ble dette imidlertid endret til at kun to av valgfagtimene på VK I og VK II kan benyttes til andre fag enn idrettsaktiviteter.

       Disse medlemmer mener at den begrensning som departementet har foretatt i elevenes mulighet til å velge andre fag enn idrettsaktiviteter i valgfagtimene, reduserer elevenes mulighet til å kunne forbedre sin kompetanse, uten at det oppnås noen ekstragevinster for andre elevgrupper. Disse medlemmer viser til at det er et samlet fagmiljø, med faglærerne, Norges Idrettsforbund, Norges idrettshøgskole, Lærerforbundet og elevorganisasjonene, som går mot den begrensning av elevenes valgfrihet som er foretatt. Fra fagmiljøene advares det mot konsekvensene av at elevenes mulighet til å forbedre egen kompetanse reduseres, og det advares mot at den totale treningsbelastningen kan bli for stor.

       Disse medlemmer mener at begrensningen i elevenes mulighet til å velge andre fag enn idrettsaktiviteter i valgfagtimene innebærer en endring av det som var utgangspunktet og det som har vært intensjonen med studieretningen for idrettsfag. Disse medlemmer viser for øvrig til den evaluering som skal være av Reform 94 i 1997.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at studieretning for idrettsfag ble etablert for de elevgrupper som ønsker å kombinere idrett og utdanning. Det er derfor i denne studieretningen lagt vekt på teoretisk og praktisk fordypning i idrettsfag. Samtidig ble det lagt inn felles allmenne fag - slik at alle elevene var sikret generell studiekompetanse, og vel så det, med 11 timer mer felles allmenne fag enn minstekravet til generell studiekompetanse (35 t). Fordelingen av felles allmenne fag og studieretningsfag i denne studieretningen er den samme som i studieretning for musikk, dans og drama.

       Disse medlemmer viser til at dersom valgfagtimene i denne studieretningen ikke skal nyttes til idrettsfag, faller grunnlag for en egen studieretning innen idrettsfag bort. Det vil si at elever som ønsker en viss fordypning innen idrett, kan få det gjennom at idrettsfag tilbys som studieretningsfag innen studieretning for allmenne, økonomiske fag. Dersom elevene tilbys 35 uketimer i VK I og VK II - som er timetallet i studieretning for idrettsfag - vil de oppnå den samme idrettsfaglige fordypningen, dvs. 44 studieretningsfag, som de altså nå får innenfor en egen studieretning.

       Disse medlemmer ønsker videre å påpeke at hensikten med Reform 94 var å gi alle elever en rett til 3 års videregående opplæring som fører fram til studie- eller yrkeskompetanse. Studieretning for idrettsfag gir generell studiekompetanse.

       Disse medlemmer ønsker ikke å vurdere å endre på strukturen i Reform 94 før den har vært gjenstand for utprøving og evaluering, og vil foreslå at dokumentet vedlegges protokollen.

2. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet:

       Dok.nr.8:74 (1994-1995) - forslag fra stortingsrepresentantene Siri Frost Sterri og Jan Tore Sanner om bruk av timer til valgfag for videregående kurs I (VK I) og videregående kurs II (VK II) Idrettsfag - vedlegges protokollen.

3. Komiteens tilråding

    Komiteen viser til dokumentet og til merknadene og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Stortinget ber Regjeringen endre fag og timefordeling innen studieretning Idrettsfag, videregående kurs I (VK I) og videregående kurs II (VK II), slik at elevene sikres muligheten til å kunne benytte inntil 13 valgfagtimer over to år til andre fag enn idrettsfag.