Sosial- og helsedepartementet legger i proposisjonen fram forslag til prinsippskisse for deling av A/S Vinmonopolet. Forslaget fremmes som følge av at Sosial- og helsedepartementet i Ot.prp. nr. 51 (1994-1995) om lov om endringer i alkoholloven (ny bevillingsordning for engrossalg av alkoholholdig drikk m.v.) har foreslått å oppheve A/S Vinmonopolets enerett til import og engrossalg av vin og brennevin, samt eksport av brennevin.
Forslaget bygger på at A/S Vinmonopolets enerett til detaljsalg opprettholdes som i dag. De øvrige funksjoner som i dag ivaretas av A/S Vinmonopolet, og som nå i hovedsak blir konkurranseutsatt, vil bli skilt ut i egne aksjeselskap.
Det framholdes at sett ut fra et alkoholpolitisk synspunkt er detaljmonopolet det viktigste instrumentet og derfor det viktigste å opprettholde. I forslaget til organisering av nye selskaper er det tatt hensyn til behovet for en avgrensing av detaljmonopolet som tar sikte på å sikre at dette opprettholdes også i framtiden.
Det er etter Regjeringens oppfatning både ønskelig og mulig å opprettholde en restriktiv alkoholpolitikk. Eneretten til import og engrossalg av vin og brennevin vil således bli erstattet av en bevillingsordning for dem som vil drive import og engrossalg, jf. Ot.prp. nr. 51 (1994-1995) . Det understrekes at bevillingsordningen vil ivareta behovet for en fortsatt streng kontroll med denne delen av omsetningssystemet for alkohol.
Regjeringen legger til grunn at A/S Vinmonopolet etter de foreslåtte endringer samsvarer med EØS-avtalens krav slik bestemmelsene er blitt tolket av ESA og EFTA- domstolen.
Departementet ber om Stortingets tilslutning til å arbeide videre med en omorganisering slik at nødvendige tilpasninger kan foretas ved ikrafttredelsen av endringene i alkoholloven. Departementet tar sikte på at bevillingsordningen og delingen av A/S Vinmonopolet skal være gjennomført pr. 1. januar 1996.
A/S Vinmonopolet har siden det ble etablert i 1922 vært et sentralt alkoholpolitisk instrument. Den delen av A/S Vinmonopolets virksomhet som retter seg mot å begrense omsetningen av alkohol, detaljmonopolet, spiller en særlig viktig alkoholpolitisk rolle. Samtidig har de øvrige delene av virksomheten viktige støttefunksjoner i forhold til å regulere tilgjengeligheten, og derved i forhold til å kontrollere forbruket.
De endringsforslag som er framlagt i Ot.prp. nr. 51 (1994-1995) om ny bevillingsordning for engrossalg av alkoholholdig drikk m.v., innebærer at deler av A/S Vinmonopolets nåværende funksjoner fortsatt vil bli utøvd i kraft av eneretter, mens andre deler vil være konkurranseutsatt. Koblingen mellom enerett og funksjon er dermed opphevet. For de ikke monopoliserte delenes vedkommende vil A/S Vinmonopolet bli en av flere aktører i et konkurranseutsatt marked.
Den nye situasjonen medfører at A/S Vinmonopolet ikke kan opprettholdes i sin eksisterende form. Det er nødvendig at bedriften blir omorganisert på en slik måte at monopoldelen kan fortsette å utøve sin enerett til detaljsalg, samtidig som den konkurranseutsatte virksomheten kan operere på like vilkår med de selskaper som etablerer seg på dette området.
Det er en forutsetning i Ot.prp. nr. 51 (1994-1995) at detaljmonopolet skal skilles fra produksjonsmonopolet, og at detaljmonopolet ikke må være involvert i noen form for produksjonsvirksomhet.
Produksjonsmonopolet vil imidlertid kunne organiseres innen et selskap som også omfatter konkurranseutsatt virksomhet. Det forutsettes at produksjonen av brennevin ikke vil bli subsidiert av den konkurranseutsatte delen. Selv om eneretten til produksjon av brennevin opprettholdes, vil denne i realiteten bare være begrenset til selve produksjonsprosessen. Produktmessig vil virksomheten være utsatt for reell, internasjonal konkurranse.
Departementet legger derfor til grunn at detaljvirksomheten avgrenses til salg direkte til forbruker av sterkøl, vin og brennevin, samt salg av alkoholfrie festdrikker. Detaljvirksomheten vil også kunne selge sine varer til aktører i skjenkenæringen som av ulike grunner ønsker å benytte detaljmonopolet som sin leverandør. Detaljvirksomheten forutsettes organisert som et eget selskap som fullt ut eies av staten.
Departementet finner på det nåværende tidspunkt det mest hensiktsmessig at detaljselskapet føres videre under det etablerte navn og med dagens selskapsform, regulert i vinmonopolloven med nødvendige endringer.
Statens styringsinteresser i de konkurranseutsatte virksomhetene vil være begrenset, og vil i hovedsak knytte seg til forvaltning av utbytte og aksjekapital, og til angivelse av formål og virkeområde for virksomhetene. De nye selskapene forutsettes å konkurrere på like vilkår som private selskaper, og aksjeselskapsformen er derfor et naturlig valg.
Departementet legger derfor til grunn at de konkurranseutsatte virksomheter skal etableres som statsaksjeselskaper.
Departementet har lagt til grunn at produksjons- og grossistvirksomheten skilles i ulike regnskapsmessige enheter under særskilte styrende organer.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Gudmundsen, Kristoffersen og Øye, medlemmene fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken, medlemmene fra Høyre, Gabrielsen og Høegh, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Sortåsløkken, og medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Svarstad Haugland, merker seg at deling av A/S Vinmonopolet har sin bakgrunn i opphevelse av eneretten til import og engrossalg av vin og brennevin, og nødvendigheten av å skille detaljmonopolet fra produksjonsmonopolet.
Flertallet viser her til behandling av Ot.prp. nr. 51 (1994-1995) om ny bevillingsordning for engrossalg av alkoholholdig drikk m.v. og komiteens merknader i denne forbindelse.
St.prp. nr. 49 (1994-1995) omhandler de overordnede og prinsipielle retningslinjer for delingen av A/S Vinmonopolet som komiteen skal ta stilling til.
Flertallet deler Regjeringens oppfatning om at det er ønskelig å opprettholde en restriktiv alkoholpolitikk.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at detaljmonopolet er det viktigste alkoholpolitiske virkemiddelet, og at det må organiseres slik at det kan opprettholdes i framtiden.
Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, mener det er et vesentlig element at detaljmonopolet organisatorisk skilles fra resten av virksomheten, og at denne delen ikke skal kunne drive konkuranseutsatt virksomhet, herunder distribusjon, eller produksjon. Dette flertallet vektlegger at monopolets nøytrale stilling i forhold til leverandører og produkter ivaretas.Dette flertallet slutter seg til at detaljmonopolet føres videre som fullt ut statseid selskap under etablert navn og i utgangspunktet med dagens selskapsform regulert i vinmonopolloven.
Dette flertallet forutsetter at arbeidstakerorganisasjonene trekkes aktivt med i arbeidet vedrørende omorganiseringen, og at det avsettes midler til omstillingsprosessen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Dok.nr.3:04 (1994-1995) med forslag om å myke opp detaljmonopolet og vil komme tilbake til dette spørsmålet ved behandlingen av forslaget.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at i motsetning til detaljmonopolet kan produksjonsmonopolet organiseres i samme selskap som den konkurranseutsatte virksomheten. En forutsetning er imidlertid at den konkurranseutsatte delen ikke subsidierer produksjonen. Flertallet merker seg i denne forbindelse at monopolet på brennevinstilvirkning er begrenset til produksjonsprosessen, men produktmessig vil være utsatt for reell, internasjonal konkurranse.
Flertallet viser til at organisasjonsmodell er vurdert ut fra hensyn til nøytralitet for grossistvirksomheten, uavhengighet for produksjonen og kostnadseffektivitet.
Flertallet merker seg at departementet legger til grunn en modell med eierinteressene samlet i et morselskap som en overbygning over to adskilte selskaper, henholdsvis produksjon/tapping og engros/distribusjon. Flertallet slutter seg til dette og merker seg at forslaget har fått tilslutning fra styret og bedriftsforsamlingen i A/S Vinmonopolet og fra de ansattes foreninger.
Flertallet ber Regjeringen komme tilbake senere med en nærmere redegjørelse om organisatoriske og økonomiske spørsmål knyttet til omorganiseringen.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til at produksjons- og engrosvirksomheten skal være fullt ut statlig eide aksjeselskaper.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at disse partiene gikk imot EØS-avtalen og seinere imot EU-medlemskap. Videre vil disse medlemmer understreke at disse partiene hele tiden har advart mot at EØS-avtalen ville kunne få store konsekvenser for Vinmonopolet og dagens alkoholpolitikk.
Disse medlemmer vil minne om at Regjeringen i St.prp. nr. 100 (1991-1992) slo fast at den nåværende enerett til import og engrossalg av vin og brennevin vil bli opprettholdt. Videre vil disse medlemmer også vise til Innst.S.nr.248 (1991-1992) der Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti på side 49 bl.a. uttaler følgende:
|
« Disse medlemmer legger avgjørende vekt på at Regjeringen i proposisjonen slår fast at Vinmonopolet kan og vil bli opprettholdt innenfor EØS. Dette gjelder både for import og salg av vin og brennevin. » |
Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen nå har akseptert uttalelsene fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA), noe som betyr at Vinmonopolets enerett til import, grossistsalg og eksport foreslås opphevet. Resultatet har blitt slik som disse medlemmer fryktet ved EØS- avtalen.
Når EØS-medlemskapet og ESAs merknader nå har ført til den situasjonen vi står overfor både alkoholpolitisk og med hensyn til Vinmonopolets virksomhet, er disse medlemmer enig i at detaljmonopolet har stor betydning og at alkoholpolitiske målsettinger nå best kan sikres ved de foreslåtte endringer i omsetningssystemet for alkohol. Disse medlemmer håper med dette at salgsmonopolet er sikret, men føler seg på ingen måte trygge på dette. Tidligere garantier og uttalelser fra Regjeringen har ikke holdt stikk.
Disse medlemmer vil foreslå at den konkurranseutsatte delen, produksjons- og engrosvirksomheten, etableres som statlige forvaltningsbedrifter.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
« Ved delingen av Vinmonopolet etableres den konkurranseutsatte delen, henholdsvis produksjons- og engrosvirksomheten, som statsforetak. »
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiets medlem, Alvheim, kan ikke slutte seg til forslaget om at engros- og produksjonsvirksomheten skal etableres i et morselskap med to avdelinger for henholdsvis produksjon og grossistvirksomhet. Det vil bli umulig å hindre kryssubsidiering mellom virksomhetene ettersom modellvalget er begrunnet i problemer med å skille virksomhetene. Disse medlemmer vil derfor foreslå at produksjons- og grossistavdelingene organiseres i to selvstendige selskaper. Disse medlemmer forutsetter videre at det for de nye selskapene foretas en verdsetting av anleggsmidlene som legger reelle verdier til grunn.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at Vinmonopolet deles opp i tre selvstendige selskaper: A/S Detalj, A/S Grossist og A/S Produksjon. »
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i innstillingen til Ot.prp. nr. 51 (1994-1995) , der dette medlem går imot å oppheve A/S Vinmonopolets enerett til import og engrossalg av vin og brennevin. Som en følge av dette standpunkt, vil dette medlem også gå imot å dele opp A/S Vinmonopolet.
Dette medlem mener Regjeringen kunne ha imøtekommet ESAs kritikk av det helhetlige vinmonopolsystemet, ved på et tidligere tidspunkt å skille ut Vinmonopolets produksjonsmonopol i en egen enhet. Med en slik omlegging ville Vinmonopolets stilling vært tryggere.
Dette medlem er imidlertid innforstått med at dersom de nevnte monopolordninger blir opphevet, er det nødvendig å omorganisere A/S Vinmonopolet. Regjeringens forslag er i så måte en tilfredsstillende løsning. Dette medlem vil derfor stemme for forslagene i proposisjonen dersom import- og engrosmonopolet blir vedtatt opphevet.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet slutter seg til forslaget om å utskille produksjonsdelen av Vinmonopolet som eget selskap, men kan ikke se noen grunn til at et slikt selskap skal være statlig. Dette medlem minner om at vi lenge har hatt privat produksjon av sterkt avgiftsbelagt og vanedannende tobakk uten at dette har voldt problemer.
Forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at Vinmonopolet deles opp i tre selvstendige selskaper: A/S Detalj, A/S Grossist og A/S Produksjon.
Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 2
Ved delingen av Vinmonopolet etableres den konkurranseutsatte delen, henholdsvis produksjons- og engrosvirksomheten, som statsforetak.
Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i deling av A/S Vinmonopolet i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 49 (1994-1995).
|
Oslo, i sosialkomiteen, den 9. juni 1995.
|
| Sylvia Kristin Brustad, |
Vidar Bjørnstad, |
Valgerd Svarstad Haugland, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |