Sosial- og helsedepartementet legger i proposisjonen fram forslag til prinsippskisse for deling av A/S Vinmonopolet. Forslaget fremmes som følge av at Sosial- og helsedepartementet i Ot.prp. nr. 51 (1994-1995) om lov om endringer i alkoholloven (ny bevillingsordning for engrossalg av alkoholholdig drikk m.v.) har foreslått å oppheve A/S Vinmonopolets enerett til import og engrossalg av vin og brennevin, samt eksport av brennevin.
Forslaget bygger på at A/S Vinmonopolets enerett til detaljsalg opprettholdes som i dag. De øvrige funksjoner som i dag ivaretas av A/S Vinmonopolet, og som nå i hovedsak blir konkurranseutsatt, vil bli skilt ut i egne aksjeselskap.
Det framholdes at sett ut fra et alkoholpolitisk synspunkt er detaljmonopolet det viktigste instrumentet og derfor det viktigste å opprettholde. I forslaget til organisering av nye selskaper er det tatt hensyn til behovet for en avgrensing av detaljmonopolet som tar sikte på å sikre at dette opprettholdes også i framtiden.
Det er etter Regjeringens oppfatning både ønskelig og mulig å opprettholde en restriktiv alkoholpolitikk. Eneretten til import og engrossalg av vin og brennevin vil således bli erstattet av en bevillingsordning for dem som vil drive import og engrossalg, jf. Ot.prp. nr. 51 (1994-1995) . Det understrekes at bevillingsordningen vil ivareta behovet for en fortsatt streng kontroll med denne delen av omsetningssystemet for alkohol.
Regjeringen legger til grunn at A/S Vinmonopolet etter de foreslåtte endringer samsvarer med EØS-avtalens krav slik bestemmelsene er blitt tolket av ESA og EFTA- domstolen.
Departementet ber om Stortingets tilslutning til å arbeide videre med en omorganisering slik at nødvendige tilpasninger kan foretas ved ikrafttredelsen av endringene i alkoholloven. Departementet tar sikte på at bevillingsordningen og delingen av A/S Vinmonopolet skal være gjennomført pr. 1. januar 1996.
A/S Vinmonopolet har siden det ble etablert i 1922 vært et sentralt alkoholpolitisk instrument. Den delen av A/S Vinmonopolets virksomhet som retter seg mot å begrense omsetningen av alkohol, detaljmonopolet, spiller en særlig viktig alkoholpolitisk rolle. Samtidig har de øvrige delene av virksomheten viktige støttefunksjoner i forhold til å regulere tilgjengeligheten, og derved i forhold til å kontrollere forbruket.
De endringsforslag som er framlagt i Ot.prp. nr. 51 (1994-1995) om ny bevillingsordning for engrossalg av alkoholholdig drikk m.v., innebærer at deler av A/S Vinmonopolets nåværende funksjoner fortsatt vil bli utøvd i kraft av eneretter, mens andre deler vil være konkurranseutsatt. Koblingen mellom enerett og funksjon er dermed opphevet. For de ikke monopoliserte delenes vedkommende vil A/S Vinmonopolet bli en av flere aktører i et konkurranseutsatt marked.
Den nye situasjonen medfører at A/S Vinmonopolet ikke kan opprettholdes i sin eksisterende form. Det er nødvendig at bedriften blir omorganisert på en slik måte at monopoldelen kan fortsette å utøve sin enerett til detaljsalg, samtidig som den konkurranseutsatte virksomheten kan operere på like vilkår med de selskaper som etablerer seg på dette området.
Det er en forutsetning i Ot.prp. nr. 51 (1994-1995) at detaljmonopolet skal skilles fra produksjonsmonopolet, og at detaljmonopolet ikke må være involvert i noen form for produksjonsvirksomhet.
Produksjonsmonopolet vil imidlertid kunne organiseres innen et selskap som også omfatter konkurranseutsatt virksomhet. Det forutsettes at produksjonen av brennevin ikke vil bli subsidiert av den konkurranseutsatte delen. Selv om eneretten til produksjon av brennevin opprettholdes, vil denne i realiteten bare være begrenset til selve produksjonsprosessen. Produktmessig vil virksomheten være utsatt for reell, internasjonal konkurranse.
Departementet legger derfor til grunn at detaljvirksomheten avgrenses til salg direkte til forbruker av sterkøl, vin og brennevin, samt salg av alkoholfrie festdrikker. Detaljvirksomheten vil også kunne selge sine varer til aktører i skjenkenæringen som av ulike grunner ønsker å benytte detaljmonopolet som sin leverandør. Detaljvirksomheten forutsettes organisert som et eget selskap som fullt ut eies av staten.
Departementet finner på det nåværende tidspunkt det mest hensiktsmessig at detaljselskapet føres videre under det etablerte navn og med dagens selskapsform, regulert i vinmonopolloven med nødvendige endringer.
Statens styringsinteresser i de konkurranseutsatte virksomhetene vil være begrenset, og vil i hovedsak knytte seg til forvaltning av utbytte og aksjekapital, og til angivelse av formål og virkeområde for virksomhetene. De nye selskapene forutsettes å konkurrere på like vilkår som private selskaper, og aksjeselskapsformen er derfor et naturlig valg.
Departementet legger derfor til grunn at de konkurranseutsatte virksomheter skal etableres som statsaksjeselskaper.
Departementet har lagt til grunn at produksjons- og grossistvirksomheten skilles i ulike regnskapsmessige enheter under særskilte styrende organer.