Departementet viser til Innst.O.nr.36 (1993-1994) og understreker at enhetsskolen både skal gi elevene del i et sosialt, faglig og kulturelt fellesskap og vekstmuligheter ut fra den enkeltes forutsetninger og forskjeller. I utformingen av læreplanen ville departementet legge til grunn at barn og unge får del i et felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag, felles praktiske erfaringer og ferdigheter og oppdragelse ut fra felles verdier og normer. Opplæringen i en felles skole for alle skal være med på å motvirke sosiale forskjeller. Enhetsskolen skal gi en allsidig livsforberedelse som forbereder for livslang læring og framtidig virke i familie, arbeidsliv og samfunn. Opplæringen skal bidra til god sammenheng mellom teori og praksis og være preget av en grunnleggende like god kvalitet over hele landet.

       Læreplanene for fagene skal angi det fellesstoffet alle elever i grunnskolen skal arbeide med. Det må være rom for tilpasning gjennom lokalt arbeid med læreplanene. Fellesstoffet skal utdypes, eksemplifiseres og illustreres med tilvalg fra lokalmiljøet. Tilpasning ut fra elevenes evner og forutsetninger må komme til uttrykk på alle områder av skolens virksomhet og skape en inkluderende skole. Planlegging for elever med særskilte behov blir understreket. Opplæringen skal bygge på begge kjønns erfaringer og være en spore til likestilling og fellesskap.

       Når det gjelder språklige og kulturelle minoriteter, skal opplæringen bidra til elevenes integrering og deltakelse i skolen og samfunnet. Det legges særlig vekt på språkopplæring i og på norsk, med tospråklig undervisning som en overgangsordning.

Generelle merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at et sterkt offentlig skolesystem er det beste virkemiddel for å gi det enkelte barn og ungdom muligheter til å utvikle sine talenter. Utdanning skal også bidra til å videreutvikle velferdssamfunnet gjennom å styrke verdiskapningen, øke sysselsettingen og legge til rette for en bedre fordeling.

       Nye rammevilkår har skapt et sterkt behov for reformer på alle nivåer i vårt utdanningsbyggverk. På grunnskolenivå går her omsorgsbehov og læringsbehov hånd i hånd. Endringene i familiemønsteret hører til de mest omfattende i nyere historie. Teknologien gjør sitt inntog på alle sektorer. Reformene i skolen tar sikte på å møte de nye strukturendringene og søker å jevne ut forskjeller i læringsevne som følge av oppvekstvilkår.

       Grunnskolen skal gi et felles fundament for å utvikle kunnskaper og ferdigheter, legge grunnlaget for aktiv deltagelse i samfunnslivet og utvikle evnen hos barn og unge til å ta ansvar for seg selv, for andre og for samfunnet. Den 10-årige grunnskolen skal bygge videre på enhetsskoleprinsippet, slik at alle barn får en likeverdig grunnopplæring i en felles og inkluderende skole.

       Grunnskolereformen bygger på prinsippet om at alle elever skal ha lik rett til utdanning, uavhengig av kjønn, funksjonsdyktighet, bosted og sosial bakgrunn. Lik rett betyr også rett til tilpasset opplæring. Alle elever har krav på å få en opplæring som er tilpasset evner og behov. Den 10-årige grunnskolen skal gi alle elever muligheten til å strekke seg lengst mulig samtidig som alle skal gis en bredde i ferdigheter.

       Ideen om enhetsskolen har vært et bærende element i hele etterkrigstidas skolepolitikk og nært knyttet til målet om et felles utgangspunkt og tilnærmet like muligheter. Prinsippet om alles rett til en tilpasset opplæring i et samordnet felles skolesystem bygget på samme læreplan er fortsatt bærebjelken for arbeidet med reformer i utdanningssystemet.

       Enhetsskolen innebærer også et fellesskap i opplæringens innhold. Opplæringen skal ikke bare heve elevenes ferdigheter, men også bidra til å jevne ut forskjeller i ulikt startgrunnlag. Arbeidsmåtene i den nye grunnskolen skal i større grad bygge på at « håndens og åndens arbeid » utfyller hverandre og legge stor vekt på praktiske erfaringer og ferdigheter.

       Demokratiet skal være en bærebjelke i grunnskolen. Gjennom opplæringen skal elevenes demokratiske sinnelag utvikles - blant annet gjennom at de gis innflytelse over sin egen hverdag. Skolen skal forberede elevene til et liv i familie og samfunn og har et medansvar for å skape et godt oppvekstmiljø for barn og ungdom.

       Gjennom grunnskolereformen er det lagt til rette for en pedagogisk fornyelse. Hele småskoletrinnet bygges om slik at elevene sikres en allsidig utvikling gjennom varierende aktiviteter og opplevelser og en gradvis innføring av fag. Like viktig er det at det legges opp til en fornyelse av ungdomstrinnet som er bedre tilpasset den situasjon ungdom er i og som kan bygge bro over mot den videregående opplæringen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at for Senterpartiet har alltid oppvekstvilkår for barn og unge sammen med undervisning vært høgt prioriterte politiske oppgaver.

       Vårt samfunn står overfor store utfordringer når det gjelder å skape gode oppvekstvilkår for alle våre barn.

       Det har i hele etterkrigstiden vært bred politisk enighet om viktige reformer i skoleverket. Senterpartiet mener at det er en styrke for en nasjon å ha bred politisk plattform for sin utdanningspolitikk.

       I Norge har enhetsskoletanken lange tradisjoner. I norsk grunnskole går alle barn og unge i den samme skolen når de bor i det samme området. Alle skoler har det samme overordnede mål, og det ligger en felles nasjonal læreplan til grunn for arbeidet. Det er dette Senterpartiet forstår med enhetsskolen. Allerede i siste halvdel av forrige århundre brøt vårt land med den europeiske skoletradisjonen, der det var vanlig med atskilte skoler for « borgerskapets » og « allmuens » barn. Hvilke kunnskaper elevene fikk adgang til i skolen, var avhengig av hvilken sosial klasse de tilhørte.

       Når vi har bidratt til å utvikle en skole som er felles for alle barn og unge, er det først og fremst fordi vi ønsker å la alle få like muligheter til skolegang og kunnskap. Derfor er det viktig at skolene har gode og mest mulig like rammevilkår for sitt arbeid.

       Utdanningsmuligheter skal ikke være avhengig av familiens økonomi, eller om man bor i bygd eller by. På denne måten skal skolen bidra til å jevne ut sosiale forskjeller og skape større rettferdighet i samfunnet.

       I takt med endringer i samfunnet er flere elevgrupper gradvis inkludert i enhetsskoletenkningen. Jenter og gutter skal ha samme muligheter. Funksjonshemmede skal likestilles med andre. Barn og unge fra etniske og språklige minoritetsgrupper skal ha like gode opplæringstilbud som jevnaldrende. Det er også denne tenkningen som ligger bak Senterpartiets programformulering om et obligatorisk førskoleopplegg for alle seksåringer.

       Da Senterpartiet på sitt landsmøte i 1993 gikk inn for et obligatorisk førskoleopplegg for 6-åringer, var dette et ledd i partiets satsing på barn og unge, men også på basis av en erkjennelse av at barns oppvekstvilkår er under sterk endring.

       Familiens rolle er utfordret av forskjellige trekk ved dagens samfunnsutvikling. Mange praktiske oppgaver er flyttet ut av hjemmet, og økt yrkesaktivitet har gitt barn og foreldre mindre tid sammen. Formidling av verdier, sosial læring og omsorg i samlivet mellom barn og voksne, forutsetter tid og meningsfylte felles aktiviteter. Den grunnleggende læring, utvikling av ferdigheter og identitet skjer i oppveksten. Kjernen i barns liv er og skal være familien. Ingen samfunnsinstitusjon skal erstatte familiens ansvar. Samfunnets oppgaver må være å hjelpe familien med å fylle sin oppgave.

       Det førskoleopplegget som nå foreslås for 6-åringene skal hjelpe og supplere heimen i oppdragelsesarbeidet. Det har vært viktig for Senterpartiet i denne saken å sikre et tilbud for 6-åringene på barnas egne premisser. Det foreslåtte innhold kan med rette kalles et modningsopplegg som skal utvikle grunnleggende ferdigheter, verdier og holdninger slik at barna blir best mulig forberedt til å ta imot kunnskap når den tradisjonelle undervisning begynner. Lek skal være et hovedelement i opplegget og både lokaler og uteområder skal opparbeides og utstyres med tanke på å gi de beste muligheter for førskolepedagogiske arbeidsmåter og aktiviteter. (Det vises ellers til kap. 3 om skoleløpet, hvor navnet på 6-årstilbudet omtales. Partiet har som sitt primære standpunkt at 6-årstilbudet benevnes Førskolen, men har her subsidiært sluttet seg til flertallet.)

       Norge er et mangfoldig land. Behov og muligheter varierer sterkt. Dette må også gjenspeiles i den måten vi organiserer våre opplæringssystemer på. Etter Stortingets vedtak vil den praktiske tilrettelegging for 6-åringene kunne tilpasses lokale forhold og behov. Rent praktiske forhold som ledige lokaler, lang skyss osv. må telle med ved organisering av førskoletilbudet. Derfor skal også tilbudet kunne legges sammen med barnehage der lokale forhold taler for det. Andre steder vil samlokalisering av både barnehage og førskoletilbud, småskole og skolefritidsordning være naturlig.

       Når det gjelder det øvrige løp av grunnskolen, er det all mulig grunn til å gjøre ungdomstrinnet til debattema i kommende år. Denne delen av opplæringsløpet har fått liten politisk og forskningsmessig oppmerksomhet de siste 25 år.

       Grunnskolen må også sørge for å motivere elevene til å fortsette en sammenhengende opplæring i videregående skole. Det vil også være nødvendig å se på grunnskolens vurderingssystem med tanke på å oppnå en større motiverende effekt på alle elever enn dagens karakter- og eksamenssystem gjør.

       Det fremste mål for utdanning er utvikling. Opplæringen skal møte barn, unge og voksne på deres egne premisser og samtidig føre dem inn i grenseland der de kan lære nytt ved å åpne sinn og prøve evner. Barns nysgjerrighet er en naturkraft. De er fulle av lærelyst, men også av uvitenhet og usikkerhet. Våre barn vil møte store utfordringer i et samfunn i hurtig endring og gjennom møte med nye kulturer.

       Senterpartiet mener at opplæringen må baseres på grunnleggende kristne og humanistiske verdier. Vi må bære videre og bygge ut kulturarven slik at den gir perspektiv og retning for framtiden. Opplæringen må bygge på det syn at mennesker er likeverdige og at menneskeverdet er ukrenkelig. Den skal befeste troen på at alle er unike. Alle kan komme videre i sin egen vokster. Den individuelle egenart gjør samfunnet rikt og skaper mangfold

       All opplæring må bygge på at mennesket er et moralsk vesen. Det har ansvar for egne valg og handlinger. Vi må utvikle evnen til å søke det som er sant og gjøre det som er rett. De skapende evner må dyrkes. Barn må vises hvordan oppfinnsomhet og skaperkraft stadig har endret menneskenes levekår og livsinnhold. Men hele vår opplæring må også settes inn i en sammenheng som gir kunnskap om samspillet mellom mennesker og naturen.

       Skolepolitikk legger lange linjer i et lands utvikling. Disse linjene er Senterpartiet sterkt opptatt av. I slike saker kjenner partiet det som en plikt å forsøke å påvirke veivalg.

       Senterpartiet viser ellers til partiets merknader og synspunkt til de ulike områdene i innstillingen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at grunnskolens viktigste oppgave er å formidle grunnleggende verdier og kunnskaper. Høyres mål er å heve kvaliteten i skolen, faglig, pedagogisk og sosialt, for derved å utvikle en bedre grunnskole for alle elever. Disse medlemmer legger vekt på at grunnskolen skal sørge for at alle elever, uansett hvor i landet de går på skole, arbeider med en felles basis av grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Grunnskolen skal også sikre at alle elever får del i det felles nasjonale kulturgrunnlag. Målet er at elevene skal tilegne seg så mye av dette stoffet som deres forutsetninger tilsier.

       Disse medlemmer viser til at Høyre i Innst.S.nr.234 (1992-1993) fremmet følgende modell for skolestart og grunnskolens lengde:

       Disse medlemmer viser også til at Høyre i Innst.O.nr.36 (1993-1994) , etter at det var klart at Høyres opplegg ikke ville få flertall, la til grunn at en forlengelse av grunnskolen med ett år må ha som resultat at det faglige nivået i grunnskolen økes, og at det gis større muligheter for faglig fordypning og differensiert undervisning i ungdomsskolen. Ved innføring av skolestart for 6-åringer, mener Høyre at foreldrene skal kunne velge å utsette skolestarten for eget barn.

       Disse medlemmer vil legge ovennevnte hovedlinjer til grunn for behandlingen av Grunnskolereformen, og viser til nærmere utdypning av Høyres syn under de forskjellige kapitler. I tillegg legger disse medlemmer bl.a. stor vekt på:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at alle barn må sikres lik rett og like muligheter til en kvalitativ god skole. Enhetsskolen gir det beste grunnlag for å utvikle gjensidig respekt og forståelse ved at elever med ulik sosial og kulturell bakgrunn og ulike evner går på samme skole og i samme klasse. Dette gir innsikt, erfaring og kunnskap som er viktig både for individets utvikling og en demokratisk utvikling av samfunnet. Det er viktig å ha en høy standard på den offentlige skolen først og fremst av hensyn til elevene og samfunnets behov for høy kompetanse, men også for å opprettholde full oppslutning om den allmenne skolen, og hindre at ressurssterke foreldre satser på privatskole for sine barn.

       Det skal være et likeverdig tilbud i enhetsskolen, men ikke likedan. Den sterke detaljeringen i nasjonalt lærestoff kan bidra til likedannethet, noe som begrenser en tilpasset opplæring for eleven og lokal tilpasning. Forskjellene i kommunenes økonomi gjør at skoletilbudet i økende grad blir urovekkende forskjellig. Dette er understreket i en rekke av utdanningsdirektørenes tilstandsrapporter fra fylkene. Dette innebærer mindre grad av likeverdighet. Dette medlem mener det er grunnleggende viktig at grunnskolereformen tilføres ressurser for å hindre ytterligere forskjellsutvikling.

       Skolens hovedoppgave er å gi barn og unge kunnskaper, holdninger og ferdigheter som fremmer personlig vekst, og som gir kompetanse for framtidig utdanning og yrkesliv. Konkret faktakunnskap er viktig, men evner til selvstendig vurdering, kritisk tenking og evner til samarbeid er også viktig.

       Skolen har en viktig rolle som formidler av holdninger og verdier. Elevene må oppøves i kritisk bevissthet og holdninger til hva som er viktig og uviktig, rett og galt. Skolesystemet må ta stilling i en verdikamp der solidaritet og fellesskap settes opp mot individualisme, egosentrering og øyeblikksorientering. Verdier og holdninger knyttet til miljø, demokrati, minoriteter og den globale situasjon må ha en sentral plass.

       Skolen skal stimulere elevenes skapende og handlende evner.

       Dette medlem har i arbeidet med meldingen lagt særlig vekt på:

       Komiteen sin medlem frå Kristelig Folkeparti syner til at denne innstillinga er ei oppfølging av Innst.S.nr.243 (1992-1993) og Innst.O.nr.21 (1993-1994). Denne medlemen vil vise til sine særmerknader i desse innstillingane.

       Denne medlemen vil streka under at det styrande og normgivande i norsk skule er skolen sin føremålsparagraf i lov om grunnskulen. Generell læreplan byggjer på dette føremålet. Prinsipp og læreplan for 10-årig grunnskule er ei ytterlegare konkretisering av den generelle læreplanen og skulen sitt føremål.

       Denne medlemen meiner at retten til fullverdig utdanning skal vera lik for alle utan omsyn til sosial bakgrunn, funksjonsevne, bustad og økonomisk evne. Denne medlemen vil streke under at utdanninga skal hjelpe elevane til å utvikle sjølvstendige haldningar. Kunnskap og kompetanse skal kunne gjeva den einskilde moglegheit til auka trivsel og velferd, fordi ein dermed aukar si evne til aktivt engasjement i samfunnet. Denne medlemen meiner at ein ved formidling av kunnskap skal søkja å ta omsyn så vel til dei sterke som dei svake, og at skulen har ei sentral rolle som normdannande institusjon, slik at elevane kan gjere eigne vurderinga og val.

       Denne medlemen viser til at Kristeleg Folkeparti har stemt imot skulestart for seksåringar. I staden meiner denne medlemen det vil være betre for desse barna om ein fekk eit friviljug pedagogisk tilbod. Denne medlemen tek imidlertid til etterretning at eit fleirtal i Stortinget har vedteke skulestart for seksåringar, og vil no arbeide for å gi eit undervisningstilbod for seksåringane som er mest mogleg utforma ut frå seksåringane sine behov. Denne medlemen minner om det fleirtalet på Stortinget sa i Innst.S.nr.216 (1994-1995) om kommuneøkonomien m.v, at kommunane skal få full økonomisk kompensasjon for meirutgiftene både for investeringar og drift ved skulestart for seksåringar. Sjølv om denne medlemen har vore skeptisk til om dei held dei utrekningar som har vore gjorde om kostnadene ved reforma, vil denne medlemen arbeide for at Stortinget held lovnaden ovanfor kommunane om full kompensasjon.

       Denne medlemen meiner formidlinga av vår kristne kulturarv er ein sentral oppgåve for skulen. Med utgangspunkt i skulen sitt føremål er det viktig å ha eit skulefag kor denne oppgåva er særleg plassert, sjølv om føremålet skal prega heile verksemnda i skulen. Kristendomsfaget har tradisjonelt vore det sentrale haldningsfaget, men har i lengre tid tronge ei fornying. Denne medlemen syner til at organiseringa av religions- og livssynsundervisninga i skulen er særs viktig då det rører ved åndelege og kulturelle røter både for samfunnet og den einskilde. Difor er mange opptekne av dette spørsmålet.

       Denne medlemen syner til at Kristeleg Folkeparti primært ønskte eit fornya kristendomsfag og eit livssynfag for dei som fekk fritak frå kristendomsundervisninga. Samstundes skulle det vera ein sams møteplass i skulen for samtale og dialog om religion, livssyn og etikk. No ligg NOU 1995:9 « Identitet og dialog » føre med framlegg om eit sams skulefag for kristendom-, religions- og livssynsundervisning. Høyringa syner at framlegget om eit fellesfag etter linene i Pettersen-utvalet har fått brei tilslutnad. Denne medlemen ser det som særs viktig at alle elevar i norsk skule får kjenne til vår kristne tru og kulturarv, samstundes som skulen legg tilhøva til rette for danning av identitet og møte med andre livssyn gjennom dialog i skulen. På denne bakgrunn har denne medlemen kome fram til å akseptere eit fellesfag i skulen med navnet Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Den konkrete utforminga av fagplanen vil verta avgjerande for fagets innhald og profil. Denne prosessen vil denne medlemen følgje godt med i, og denne medlemen legg vekt på at fritaksordninga og fagplanen i faget, samt timefordelinga i grunnskulen, kjem tilbake til Stortinget for handsaming og vedtak seinare.

       Denne medlemen meiner læreplanane gir eit sams innhald i skulen i heile landet. Dette er med på styrke einskapsskulen. Samstundes må skulen og lovgjevinga visa omsyn til prinsippet om foreldrerett. Denne inneber og m.a. rett til å starte og drive friskular med statleg tilskot kva gjeld livssyn og faglegpedagogisk alternativ. Skal intensjonane i læreplanane bli realitetar, må både dei statlege og kommunale ansvarlege vera viljuge til å setja inn ressursar og samarbeide nært med lærarar, foreldre og elevar. Denne medlemen vil i ulike samanhengar kome attende til dette.

       Denne medlemen vil òg syne til at nye læreplanar for grunnskulen får konsekvensar for innhaldet og planane i lærarutdanninga. Særleg gjeld dette det nye kristendomsfaget og natur- og miljøfaget. Denne medlemen minner om at lærarutdanninga er utvida til 4 år og at særleg desse to faga må viast meir merksemd som følgje av dei nye læreplanane. Denne medlemen finn det difor rett at departementet og lærarutdanninga sjølv arbeider med dette spørsmålet. Denne medlemen reknar med at Stortinget blir teken med i denne drøftinga.

       Komiteens medlem representanten Christiansen ønsker en grunnskole som ivaretar den enkeltes frihet og utviklingsmuligheter, samtidig som den gir elevene en tilstrekkelig bredde kunnskapsmessig, og faglige ferdigheter praktisk og teoretisk til å tenke og handle i et samfunn i stadig forandring.

       Dette medlem ønsker en skolesektor hvor skolene gir ulike pedagogiske, metodiske, fagmessige og innholdsmessige tilbud innenfor en ramme fastsatt av det offentlige i forhold til hvilke kunnskaper som alle elever skal ha krav på å få en god opplæring i. Dette medlem mener således at det skal være opp til den enkelte skole å avgjøre hvilket tilbud som skal gis innenfor slike sentrale krav.

       Dette medlem forutsetter fritt valg av skole, stykkprisfinansiering og oppheving av de geografiske inntaksreglene. Videre ønsker dette medlem at foreldrene i langt større grad enn i dag skal kunne ha innflytelse på deres barns skolegang.

       Dette medlem vil peke på at et høyt kunnskapsnivå i samfunnet er avgjørende for dets evne til å skape de verdiene som velferdssamfunnets tilbud er avhengig av, og for at dagens elever skal kunne fungere godt i morgendagens teknologi- og informasjonssamfunn.

       Når det gjelder dette medlems oppfatning av hvordan den nye grunnskolen bør organiseres vil dette medlem vise til nedenstående merknader. For øvrig vil dette medlem vise til sine merknader i Innst.O.nr.36 (1993-1994).

Enhetsskolen

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at enhetsskolen har vært et bærende element i norsk skolepolitikk i hele etterkrigstiden. Denne ideen er nært knyttet til målet om lik rett og plikt til opplæring for alle elever uavhengig av evner og anlegg, sosial status, økonomiske forhold, bosted eller geografiske forhold. Denne tenkning har hatt bred politisk støtte, og flertallet mener at prinsippet om alles rett til en tilpasset opplæring og undervisning i et samordnet felles skolesystem bygget på at den samme læreplan fortsatt skal være bærebjelken og drivkraften i arbeidet for videreutvikling av grunnskolen.

       Nyere undersøkelser viser at det fortsatt er store forskjeller både mellom kommuner og mellom skoler når det gjelder undervisningstilbud. Flertallet ser på dette med uro og mener det er nødvendig med en sterk nasjonal styring av hovedlinjene i organisering og oppbygging av grunnskolen. Flertallet vil likevel understreke sterkt at likeverdig tilbud ikke skal være det samme som likt tilbud. Skolen må alltid ha stort rom for tilpasning både til lokale forhold og til den enkelte elev.

       Flertallet gir for øvrig sin tilslutning til det som er sagt i stortingsmeldingen om enhetsskole, fellesskap og tilpasning.

       For å sikre det likeverdige tilbudet i framtiden mener flertallet at det skal være nasjonale standarder for følgende forhold:

       Flertallet vil understreke betydningen av at et nytt lovverk klart må hjemle regler som sikrer et likeverdig tilbud. Flertallet vil komme tilbake til enkeltdetaljer ved behandlingen av lovproposisjonen fra departementet.

       Flertallet vil understreke at den beste måten å bevare enhetsskolen på er å sikre en god enhetsskole, dvs. høy kvalitet på undervisning og læremiddel, og opprustede skolebygg.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at bare gjennom kvalitet i enhetsskolen kan en gjøre det unødvendig med flere private skoler og unngå en situasjon der de mest ressurssterke foreldre tar sine barn ut av enhetsskolen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at en konsekvens av foreldreretten er foreldrenes rett til å velge alternative tilbud til den offentlige skole i tråd med de ideal og det oppdragersyn foreldrene har. Det gir foreldrene rett til å starte egne undervisningstilbud og til å velge skoler som gir et tilbud i tråd med foreldrenes ønsker. Men skal denne retten være reell, må staten bidra med statsstøtte. Hvis ikke blir foreldreretten bare reell for de med god økonomi.

       En understrekning av enhetsskolen er derfor etter komiteens medlem fra Kristelig Folkepartis mening ingen innskrenking av retten til å starte og drive friskoler på grunnlag av livssyn eller alternativ pedagogikk.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at foreldrene har opplæringsplikt for sine barn, og at skolen skal hjelpe foreldrene til å oppfylle denne plikten overfor barna. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at det er foreldrene som har oppdrageransvaret for sine barn. Dette oppdrageransvaret innebærer også en rett for foreldrene til å bestemme innholdet i oppdragelsen av sine barn. En understrekning av enhetsskolen er derfor ingen innskrenking i foreldrenes rett til å påvirke skolens innhold og foreta valg for sine barn. Disse medlemmer legger fortsatt til grunn at foreldreretten er et grunnleggende prinsipp i norsk skolepolitikk.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen viser til at departementet bruker begrepet « enhetsskole » både som en beskrivelse av dagens skole og som et mål for skolen. Disse medlemmer mener at begrepet « enhetsskole » er uklart og tilslører virkeligheten. Disse medlemmer vil at alle elever skal sikres muligheten til å realisere sine evner i en skole av høy kvalitet. Alle elever skal gis et likeverdig tilbud. Det betyr imidlertid ikke at tilbudet skal være likt. Mangfold i skoletilbudet er nødvendig fordi vi mennesker er forskjellige, har ulike evner og interesser og fordi en og samme pedagogikk ikke er like bra for alle. Mangfold er derfor i seg selv en viktig forutsetning for at tilbudet skal være likeverdig. De voksende kunnskapskravene øker også behovet for mangfold. Mangfold fremmer pedagogisk fornyelse og kreativitet, og oppnås best i skoler som i større grad kan fungere etter egne ideer. Derfor vil disse medlemmer ta avstand fra en enhetsskoletenkning som fremmer et uniformt system, og som derfor ikke kan by den variasjon og fleksibilitet som fremtiden krever. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at det på det faglige området er viktig å sikre stor grad av likhet over hele landet gjennom de krav som settes i læreplanene. Det er et politisk ansvar å sikre kvaliteten.

       Komiteen støtter intensjonen i meldingen om at elevene må lære å være kritiske og ta overveide valg. Komiteen vil imidlertid understreke viktigheten av at skolen får frem at en sak har flere sider, og at skolen ikke skal fremstå som en forsvarer kun av det politisk korrekte. Hovedpoenget må være å lære elevene å ta ansvar for de valg de gjør og å gjøre valg som er deres egne. Det er viktig at elevene lærer at et valg kan være riktig for dem, selv om valget ikke er sammenfallende med det som blir oppfattet som « korrekt » av et flertall.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, vil understreke betydningen av et aktivt likestillingsarbeid i skolen. Likestilling mellom kjønnene danner en av grunnstenene i det norske velferdssamfunnet, og arbeidet for å videreutvikle dette må inngå som en selvfølgelig del av hele skolens virksomhet. Læreplanene i alle fag må synliggjøre hvor viktig likestilling er for at alle barn skal kunne utvikle sine evner og sitt selvbilde optimalt. Likestillingsarbeidet må være godt integrert i undervisningen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen mener det er viktig å understreke at skolens hovedoppgave skal være å formidle kunnskap, og mener det bør være et klart skille mellom det som er skole og det som er fritid. På samme måte bør det være et skille mellom oppvekst og opplæring i forhold til hva som er skolens primæroppgave. Dette betyr selvsagt ikke at aktiviteter som ofte forbindes med lek ikke kan nyttes for læring, eller at ulike former for pedagogikk ikke kan nyttes, men intensjonen må imidlertid være å bidra til læring.

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil understreke viktigheten av at alle barn gis en skolegang som gir utfordringer og muligheter. Dette medlem finner behov for å presisere at dette ikke kun må gjelde de elever som har særskilte problemer, men også de elever som har spesielle evner. Dersom de « flinke » elevene i et fag ikke gis stimulering og muligheter til å strekke seg mot stadig nye mål vil dette kunne gi seg utslag som eksempelvis skoletretthet. Dette medlem mener den enkelte elevs behov må prioriteres fremfor kravet om at elevene skal ha felles opplevelser og felles erfaringer i grunnskolen, dersom det oppstår en konflikt mellom disse målsettingene.

       Dette medlem mener at til tross for at meldingen understreker viktigheten av at elevene lærer å være kritiske og ta egne valg, så er det formuleringer i meldingen som er formulert på en måte som gjør dette uklart. Dette medlem mener en del formuleringer kan tolkes dithen at skoleverket skal ha som oppgave å skape « de riktige holdningene » slik intensjonen er i god marxistisk tradisjon.

       Dette medlem mener det er viktig at formuleringene strammes opp slik at muligheten for en slik fortolkning fjernes.

       Dette medlem mener at det finnes eksempler i læreplanene på at disse har en slagside i forhold til det « politisk korrekte ». I denne sammenheng vil dette medlem bl.a. peke på læreplanens mål for elevene i 9. klasse i samfunnsfag: « Dei skal ta del i arbeidet for røykfritt miljø ». Dette medlem mener det er riktig at barn skal lære om de helsefarer som er forbundet med røyking, men vil hevde at det å pålegge barn å ta del i arbeidet for et røykfritt miljø derimot er et pålegg om å aktivisere barn i en politisk sak. Dette medlem vil peke på at det allerede innen et område som røyking er slik at enkelte lærere har søkt å påvirke elevene i forhold til røyking på en slik måte at elevene kommer hjem og stiller seg til doms over foreldre som røyker. Dette medlem vil på det sterkeste ta avstand fra en skole som oppfordrer elevene til å kritisere og « mobbe » sine foreldre i beste rødegardiststil.

       Dette medlem vil ikke minst understreke at skoleverket i miljøspørsmål må få en opplæring knyttet til fakta. Det må ikke bli slik at skoleverket skal arbeide for at elevene skal adoptere problemene i andre deler av verden som sine egne på den måten at de ikke blir gjort klar over de forskjeller som eksisterer, og at problem et sted ikke betyr at problemet omfatter alle land i alle deler av verden. Når læreplanen eksempelvis både innen heimkunnskap og naturfag understreker at elevene skal « diskutere avfallsproblem og korleis ein kan redusere avfallsmengda », er det viktig at elevene blir klar over at Norge ikke har et avfallsproblem av samme omfang som andre deler av verden, og at det slett ikke er opplagt at det er viktig å redusere avfallsmengden i Norge.

       Videre mener dette medlem at meldingens behandling av likestilling i stor grad er preget av at man gjennom statlig styring kan nå politiske mål. Dette medlem har selvsagt ingenting imot at undervisningen tar hensyn til kjønnsforskjeller - eksempelvis i at klassen deles i fag hvor kjønnsforskjellen kan spille en avgjørende rolle i forhold til elevenes utgangspunkt, slik som kan være tilfelle i bruk av eksempelvis informasjonsteknologi. Dette medlem vil imidlertid understreke at det også når det gjelder valg av utdanning og yrke er viktig å påvirke elevene til å foreta valg ut fra egne ønsker og interesser. Dette medlem vil hevde at meldingen gjør det motsatt, nemlig å legge vekt på at elevene skal velge ut fra et politisk mål om mindre kjønnsdelte yrkesvalg.

Oppdragelse, felles verdier og holdninger

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at skole- og utdanningspolitikken må sette eleven i sentrum. Utdanningssystemet skal være et sted hvor elevene utvikler handlingskompetanse slik at de kan møte utfordringer i dagens og morgendagens samfunn. Handlingskompetanse bygger på at en utvikler teoretiske og praktiske kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør en i stand til å delta i familie, kultur, samfunns- og arbeidsliv. Viktige kunnskapsformer og holdninger er bl.a. at en har:

       Flertallet mener at alle disse elementene er grunnleggende for at elevene skal kunne være trygge på egen identitet og utvikle toleranse og åpenhet i forhold til en flerkulturell utvikling.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at omsorgsbehovet må stå sentralt i tilbudet til de yngste elevene. De omfattende endringene i familiemønsteret har ført til at familien og nærmiljøet ikke lenger ivaretar de samme omsorgsfunksjonene som tidligere.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen vil understreke at foreldrene har hovedansvaret for sine barns oppdragelse. Det er foreldrenes oppgave og ansvar å lære barna de grunnleggende normer for mellommenneskelig samkvem. Men at foreldrene har hovedansvaret betyr imidlertid ikke at skolens oppgave er uvesentlig. At skolen stiller krav til orden og disiplin, at skolen setter klare grenser for oppførsel, betyr mye for utvikling av normer og holdninger hos elevene. Disse medlemmer ønsker at skolen i sterkere grad enn i dag legger vekt på å formidle holdninger og utvikle respekt for lov og orden. En lærer har krav på respekt fra sine elever, elever skal utvise toleranse overfor sine medelever og utvikle pliktfølelse i forhold til å utføre pålagt skolearbeid.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil understreke betydningen av å trekke frivillige organisasjoner med i det holdningsskapende arbeidet i skolen. Flertallet vil videre legge vekt på at elevene får den nødvendige kunnskap om organisasjonenes arbeid og virkeområde. Flertallet mener det er viktig at skolen formidler den nødvendige informasjon om partene i arbeidslivet og vil be om at det utarbeides et undervisningsopplegg om dette for ungdomstrinnet.

       Flertallet vil videre understreke at det må gå klart fram i læreplanene at elevene fra og med 5. klasse sikres kunnskap om vårt politiske system og dets oppbygging, herunder læring om politiske partier. Flertallet mener det her bør kunne trekkes veksler på eksterne lærekrefter.

       Flertallet vil videre understreke at skolens opplæring skal bidra til aktivt samfunnsengasjement hos elevene. Barn og unge skal få kunnskap om demokratiske arbeidsmåter i samfunnslivet, og de skal praktisk lære å ta del i beslutninger i og utenfor skolesamfunnet.

       I et demokrati er det nødvendig å utvikle evne til ansvar og solidaritet med andre. Internasjonal forståelse, kunnskap om og respekt for andre kulturer og minoritetsgrupper må inngå i dette.