Siden St.prp. nr. 18 (1994-1995) har Billighetserstatningsutvalget behandlet 219 saker og tilstått billighetserstatning i 87 saker med til sammen kr 6.910.000. Enkelterstatninger ligger mellom kr 10.000 og kr 250.000.
10 av ankesakene gjelder tidligere lobotomerte. I St.prp. nr. 44 (1994-1995) er det gjort nærmere rede for de retningslinjene som har vært fulgt ved vurdering av erstatning til lobotomerte. De veiledende kriterier som har vært lagt til grunn refererer seg til uvanlige diagnoser, kort observasjonstid og ung alder. Kriteriene har fått noe ulik utforming avhengig av i hvilken tidsperiode inngrepet ble foretatt. I tillegg er det foretatt spesielle rimelighetsvurderinger, bl.a. på bakgrunn av inngrepets faktiske konsekvenser.
Komiteen viser til Innst.S.nr.205 (1994-1995), der en samlet komité skrev følgende:
|
« Komiteen mener de veiledende retningslinjer som er anbefalt av arbeidsgruppen, og som har vært lagt til grunn under behandlingen av sakene har vært tjenlige, og gitt et godt grunnlag for å foreta en rimelighetsvurdering av hver enkelt sak. Dette betyr at hvorvidt det anses å være berettiget med generelle støtteordninger for alle som har blitt behandlet med lobotomi, fordi lobotomi var en kontroversiell metode og fordi behandlingsmåten i dag fremstår som feil og brutal, er etter komiteens oppfatning et spørsmål som ligger utenfor billighetserstatningsordningen. Eventuelle tiltak på generelt grunnlag må etter komiteens oppfatning vurderes av Regjeringen. Komiteen ber på denne bakgrunn Regjeringen nedsette et utvalg som vurderer dette på generelt grunnlag. » |
Komiteen vil gjenta henstillingen til Regjeringen om å nedsette et slikt utvalg.
Sak nr. 1
NN, født 1921, lobotomert i 1949. Søker var 28 år da inngrepet fant sted. Helsetilsynet har lagt til grunn at hun var alvorlig sinnslidende. Observasjonstiden forut for inngrepet var ca 6 år. Alternativ behandling var forsøkt uten varig effekt. Søker har ikke fått spesielle skader etter inngrepet sammenlignet med andre lobotomerte. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke forelå, og Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til dette. Erstatning ble således ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet opprettholder sin tidligere vurdering, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 2
NN, født 1925, lobotomert i 1950. Helsetilsynet har lagt til grunn at søker var alvorlig sinnslidende. Observasjonstiden var 3 år og 3 mnd. og alderen ved inngrepet var 25 år. Det var forsøkt alternativ behandling uten vesentlig effekt. Det er ikke dokumentert uvanlig store bivirkninger etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke forelå. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til dette, og erstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet opprettholder sin tidligere vurdering, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 3
NN, født 1936, lobotomert i 1956. Helsetilsynet har lagt til grunn at sykdomsbildet hos søkeren var noe uklart. Observasjonstiden var ca 2 år og 4 mnd., og alderen ved inngrepet var 20 år. Alternativ behandling var forsøkt uten vesentlig effekt, men psykologisk eller sosialterapeutisk tilnærming burde også vært forsøkt. Søker har ikke fått spesielle skader etter inngrepet. I 1987 ble søker tilkjent 75.000 kroner i billighetserstatning for tvangsinnleggelse og unødig tilbakeholdelse i psykiatrisk sykehus. Helsetilsynet fant at vilkårene for å tilkjenne billighetserstatning med utgangspunkt i lobotomiinngrepet forelå ut fra søkerens unge alder, hennes noe usikre diagnose og den korte observasjonstiden. Erstatningen ble foreslått satt til 90.000 kroner. Justisdepartementet sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, mens Billighetserstatningsutvalget fastsatte erstatningen til kr 75.000 under hensyn til den tidligere tilkjente erstatning.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet bemerker at anken ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 4
NN, født 1920, lobotomert i 1950. Helsetilsynet fant at det kunne reises tvil om diagnosen som lå til grunn for inngrepet. Observasjonstiden var i alt 17 mnd. og alternativ behandling var forsøkt. Alderen ved inngrepet var 30 år. Søker har ikke fått spesielle skader sammenlignet med andre lobotomerte. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning forelå, og anbefalte erstatning innvilget med kr 75.000. Justisdepartementet sluttet seg til Helsetilsynets konklusjon, mens Billighetserstatningsutvalget tilkjente erstatning med kr 90.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet har ikke noe å bemerke til anken, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 5
NN, født 1926, lobotomert i 1954. Helsetilsynet la til grunn at diagnosen var foretatt på usikkert grunnlag og at det var tvil om søker hadde vært alvorlig sinnslidende. Observasjonstiden var 17 mnd. og alderen ved inngrepet 28 år. Alternativ behandling var forsøkt. Søker har ikke fått spesielle skader etter inngrepet sammenliknet med andre lobotomerte. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning var til stede, og anbefalte erstatning innvilget med kr 90.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og erstatning ble tilkjent med kr 90.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet finner ikke at anken inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 6
NN, født 1920, lobotomert 1954. Helsetilsynet fant at diagnosen schizofreni var godt underbygget. Søker hadde vært innlagt til observasjon i 9 mnd. før inngrepet og alderen ved inngrepet var 33 år. Alternativ behandling var forsøkt. Søker har ikke fått spesielle skader som følge av operasjonen sammenliknet med andre lobotomerte. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning forelå, og la særlig lagt vekt på kort observasjonstid. Tilsynet anbefalte erstatning innvilget med kr 100.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til dette, og erstatning ble tilkjent med kr 100.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet har ingen merknader til anken, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 7
NN, født 1922, lobotomert to ganger i 1954. Helsetilsynet fant at diagnosen hadde vært uklar fordi søkers atferdsforstyrrelser også kunne forklares ut fra en sterkt traumatisk oppvekst. Observasjonstiden var til sammen 7 år og 9 mnd. og alderen ved inngrepet var 31 år. Alternativ behandling ble forsøkt. Søker har fått diagnosen schizofreni som må tilskrives den reduksjon i pasientens følelsesliv som operasjonen banet vei for. Hun har også fått epileptiske anfall. Helsetilsynet fant at vilkårene for å tilkjenne billighetserstatning var til stede og anbefalte erstatning innvilget med kr 100.000. Justisdepartementet sluttet seg til denne vurderingen. Billighetserstatningsutvalget tilkjente billighetserstatning med kr 120.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet bemerker at anken ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 8
NN, født 1917, lobotomert i 1955. Helsetilsynet la til grunn at søker hadde vært alvorlig sinnslidende. Søker hadde vært til observasjon i 4 mnd. og var 38 år ved inngrepet. Insulinkur var forsøkt uten synbar effekt. Søker viste tegn til bedring etter inngrepet, men ble lagt inn igjen med samme symptomer i 1957. Hun er nå frivillig pasient på sykehjem. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning forelå og la bl.a. vekt på kort observasjonstid. Erstatningsbeløpet ble foreslått satt til kr 100.000. Justisdepartementet sluttet seg til denne vurderingen, mens Billighetserstatningsutvalget tilkjente erstatning med kr 125.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet har ikke noe å bemerke til anken, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 9
NN, født 1933, lobotomert i 1955. Helsetilsynet fant at symptomene ved innleggelsen ga dekning for diagnosen schizofreni, men mente at søkerens omskiftende tilværelse burde medført at diagnosen ble diskutert i journalen før inngrepet. Søkeren hadde vært til observasjon i bare 1 1/2 mnd og var 21 år ved inngrepet. Han fikk ikke spesielle skader etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning forelå, og anbefalte erstatning innvilget med kr 100.000. Justisdepartementet anbefalte erstatningsbeløpet satt til kr 125.000. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til dette og tilkjente erstatning med kr 125.000. Utvalget la ikke vekt på en legeerklæring om at søker var blitt kastrert i en alder av 14 år, idet forholdet var lite opplyst.
Søker har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet har ikke noe å bemerke til anken, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 10
NN, født 1914, lobotomert i 1953. Helsetilsynet fant at søkerens psykiske tilstand ikke gjorde det naturlig å vurdere inngrep. Observasjonstiden var 7-8 måneder, og alderen ved inngrepet var 39 år. Alternativ behandling hadde vært forsøkt. Søker har vært relativt velfungerende etter inngrepet. Helsetilsynet fant av vilkårene for billighetserstatning forelå, og anbefalte erstatning innvilget med kr 75.000. Justisdepartementet anbefalte erstatningsbeløpet satt til kr 100.000, mens Billighetserstatningsutvalget innvilget erstatning med kr 110.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet har ikke flere merknader til saken, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 11
NN, født 1929, har søkt om billighetserstatning på grunnlag av feilaktig innleggelse ved psykiatrisk sykehus og feilaktig diagnose som paranoid schizofren. Helsetilsynet uttalte at den fremlagte dokumentasjon ikke ga grunnlag for å kritisere diagnosen eller at søker ble innlagt. Tilsynet anbefalte således ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet bemerker at anken ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 12
NN, født 1934, har søkt om billighetserstatning på grunnlag av to innleggelser ved sykehus i 1974 og 1975, idet innleggelsene skjedde på sviktende grunnlag og etter feil diagnose. Diagnosen har ført til betydelig skade for søkeren. Helsetilsynet bemerket at de to innleggelsene var i henhold til gjeldende regelverk, og at behandlingen hadde vært adekvat og forsvarlig. Helsetilsynet anbefalte ikke billighetserstatning innvilget, og Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen. Billighetserstatning ble således ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler at det ikke fremlegges nye opplysninger av betydning for vurderingen, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 13
NN, født 1948, har søkt om billighetserstatning for psykiske skader påført under innleggelse ved psykiatrisk avdeling på sykehus i 1985. Han ble skåret i armen med barberblad av en medpasient. Søkeren skal har vært utsatt for fengsling og tortur i sitt tidligere hjemland. Helsetilsynet bemerket at søker led av en alvorlig sinnslidelse, og la til grunn at søkers psykiske tilstand ikke var blitt påfallende forverret etter episoden på sykehuset i 1985. Helsetilsynet anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatningen ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet bemerker at det ikke fremkommer nye opplysninger i ankeomgangen, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 14.
NN, født 1937, har søkt om billighetserstatning med 1 mill. kroner på grunnlag av feilbehandling i psykiatriske institusjoner, samt at han har vært utsatt for forgiftning og forfølgelse. Helsetilsynet fant ikke at søker hadde kommet spesielt uheldig ut av behandlingssituasjonen, og anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler at anken ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 15
NN, født 1966, har søkt om billighetserstatning med kr 250.000. Grunnlaget er at søker ble påført varige skader etter et selvmordsforsøk da han var innlagt på psykiatrisk avdeling på sykehus. Helsetilsynet uttalte bl.a. at behandlingen søker hadde fått var adekvat og forsvarlig, og fant ikke at søker hadde kommet spesielt uheldig ut sammenlignet med andre mennesker i samme situasjon. Tilsynet anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Justisdepartementet anbefaler i likhet med Helsetilsynet at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 16
NN, født 1939, har søkt om billighetserstatning med kr 150.000 fordi han har kommet i en vanskelig økonomisk situasjon som følge av at han ikke har utviklet seg normalt etter at han ved tvang har kommet inn under psykisk helsevern. Søker har vært uføretrygdet, men ble i 1991 vurdert som arbeidsfør og fratatt sin uførepensjon i en alder av 52 år. Helsetilsynet uttalte bl.a. at innleggelsen og behandlingen ved sykehus hadde vært adekvat, og at det ikke hadde vært grunnlag for å hevde at søker hadde vært utsatt for feilbehandling. Søkers økonomiske vanskeligheter bunnet snarere i at hans tilfelle muligens ikke passet inn i reglene som gjelder for uførepensjon og arbeidsløshetstrygd, enn at de var et utslag av hans møte med helsevesenet. Tilsynet anbefalte således ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler bl.a. at den situasjon søker har kommet i ikke kan forklares ved at han var spesielt uheldig i sitt møte med norsk helsevesen, og at ulike muligheter i trygdesystemet bør undersøkes nærmere. Helsetilsynet finner ikke grunnlag for å endre sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 17
NN, født 1952, har søkt om billighetserstatning for feilbehandling under en benbruddsoperasjon i 1965. Helsetilsynet uttalte at det ikke var gjort noen feil ved behandlingen av det kompliserte bruddet, og at det ikke var grunnlag for å anbefale billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler at anken ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 18
NN, født 1942, har søkt om billighetserstatning med kr 250.000 på grunnlag av at hennes rygglidelse burde vært diagnostisert og behandlet tidligere. Helsetilsynet uttalte bl.a. at søker hadde blitt behandlet på en forsvarlig og adekvat måte, og at det ikke kunne rettes kritikk mot behandlende lege eller sykehus. Ut fra dagens medisinske viten kunne man beklage at søker ikke allerede tidlig i barndommen hadde fått aktiv behandling for å hindre videreutvikling av den medfødte ryggskjevheten. Denne behandlingsformen var imidlertid ikke tilgjengelig i 1940- og 50-årene. Helsetilsynet anbefalte ikke erstatning innvilget, og Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen. Billighetserstatning ble således ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler at det ikke kommer frem nye opplysninger i anken, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 19 utgår.
Sak nr. 20
NN, født 1964, har søkt om billighetserstatning med kr 500.000 på grunnlag av feilbehandling ved et sykehus i forbindelse med epiduralbedøvelse under forløsning ved keisersnitt i 1986. Helsetilsynet uttalte at det ikke ble gitt fullgod bedøvelse ved inngrepet, men feilen fikk ikke konsekvenser verken for mor eller barn. Smertene søker opplevde var svært beklagelige, men ga etter Helsetilsynets vurdering ikke grunnlag for å tilrå billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler at de nye opplysningene ikke gir grunnlag for å endre deres tidligere anbefaling, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 21
NN, født 1920, har søkt om billighetserstatning for feilbehandling under operasjon ved et sykehus i 1974, og ved et annet sykehus i 1985. Helsetilsynet uttalte at det ikke fremgikk av journalen at søker hadde rett i sin påstand om at den første operasjonen ble utført av en uerfaren lege. Det var overveiende sannsynlig at søkers nåværende plager ikke skyldtes de to operasjonene, og Tilsynet anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler at anken ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 22
NN, født 1941, har søkt om billighetserstatning idet han ved en åreknuteoperasjon i 1988 fikk fjernet en lymfeknute pga. mistanke om kreftsvulst. Han har som følge av dette utviklet lymfeødem (opphopning av lymfe som medfører hevelse). Helsetilsynet uttalte bl.a. at fjerningen av lymfeknuten måtte anses som en faglig adekvat handling og at søker hadde fått tilkjent refusjon for innkjøp av nødvendige støtteutstyr. Helsetilsynet anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler bl.a. at anken ikke gir grunnlag for å endre deres tidligere anbefaling, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 23
NN, født 1909, har søkt om billighetserstatning pga. av årebetennelse i et ben etter en åreknuteoperasjon i 1965. Helsetilsynet uttalte at det ikke er uvanlig å få årebetennelse i forbindelse med en åreknuteoperasjon. Tilsynet mente at søker ikke hadde kommet spesielt uheldig ut sammenlignet med andre i tilsvarende situasjon, og anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler at det ikke fremkommer nye medisinske opplysninger i anken, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 24
NN, født 1941, har søkt om billighetserstatning med 3 mill. kroner på grunnlag av at operasjonene av hennes høyre hånd ikke har vært vellykket slik at hun er plaget av smerte og nedsatt funksjon. Helsetilsynet uttalte at operasjonene ifølge dokumentasjonen syntes å ha forløpt ukomplisert. Hennes plager er en relativt kjent komplikasjon som regelmessig oppstår selv om en operasjon er vellykket. Tilsynet fant derfor at søker ikke hadde kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre i gruppen det er naturlig å sammenligne med, og anbefalte ikke erstatning innvilget. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler at søkers tilstand ikke er forårsaket av helsepersonell, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 25
NN, født 1956, har søkt om billighetserstatning med kr 250.000 på grunnlag av varige lammelser i venstre ben etter bedøvelse under en kneoperasjon i 1987. Helsetilsynet fant det ikke sannsynlig at bedøvelsen kunne ha forårsaket lammelsen og anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler at sammentreffet i tid mellom smertene og det operative inngrepet mest sannsynlig er tilfeldig og opprettholder sin tidligere innstilling. Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 26
NN, født 1915, har søkt om billighetserstatning med kr 250.000. Grunnlaget for søknaden er feilbehandling i 1980 ved at diagnosen netthinneavløsning ble stilt for sent slik at hun ble blind på ett øye. Helsetilsynet uttalte at den innledende undersøkelsen hadde vært grundig. Tilsynet fant ikke grunnlag for å hevde at sykehuset som søker ble henvist til skulle ha prioritert annerledes, og mente videre det var usikkert om det var årsakssammenheng mellom ventetiden og søkers nåværende blindhet. Helsetilsynet anbefalte etter dette ikke erstatning innvilget. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler at anken ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 27
NN, født 1936, har søkt om billighetserstatning med kr 250.000 fordi hun etter en karoperasjon i 1983 skal ha blitt påført skader på vannlatings- og tarmfunksjonen. Helsetilsynet uttalte at søker hadde fått en medisinsk adekvat og forsvarlig behandling. Tilsynet mente det var usannsynlig at det var noen sammenheng mellom operasjonen og søkers symptomer, og tilrådde ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet anfører at anken ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 28
NN, født 1932, har søkt om billighetserstatning med kr 500.000 på grunnlag av komplikasjoner etter neseoperasjoner i 1956 og 1957. Søker har fått redusert taleevne, balanse og hukommelse. Helsetilsynet uttalte at selv om man ikke kunne utelukke at operasjonene hadde bidratt til å forverre søkers plager, la man til grunn at plagene i overveiende grad skyldtes selve sykdommen. Tilsynet fant likevel under tvil at søker hadde kommet uheldig ut i forhold til andre pasienter som gjennomgår en tilsvarende plastisk operasjon, og anbefalte erstatning innvilget med kr 20.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og erstatning ble tilkjent med kr 20.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet bemerker at anken ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 29
NN, født 1953, har søkt om billighetserstatning med kr 250.000. Etter en blodprøve som ble tatt til undersøkelse på syfilis i 1985, ble søker ikke gjort kjent med at han var HIV-positiv før det var gått 2 år. HIV-testen ble tatt uten at han var informert. Helsetilsynet uttalte at det var kritikkverdig at søker ikke ble informert om sin sykdom, og at den unnlatte informasjon sannsynligvis hadde hatt innvirkning på søkers nåværende vanskelige økonomiske situasjon. Tilsynet anbefalte erstatning innvilget med kr 75.000. Justisdepartementet fant at det ikke var tilstrekkelig godtgjort årsakssammenheng mellom den forsinkede informasjonen og det økonomiske tapet. Den manglende underretning var likevel kritikkverdig, og Justisdepartementet anbefalte erstatning innvilget med kr 25.000. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Justisdepartementets vurdering, og tilkjente billighetserstatning med kr 25.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet bemerker at anken ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen er enig i vurderingene til Helsetilsynet og anbefaler billighetserstatning innvilget med kr 75.000.
Sak nr. 30
NN, født 1949, har søkt om billighetserstatning med kr 250.000. Grunnlaget for søknaden er at søker på sviktende grunnlag skal ha blitt diagnostisert som evneveik og epileptiker. Helsetilsynet uttalte at det ut fra de foreliggende opplysninger var vanskelig å ta stilling til hvorvidt diagnosen evneveik hadde vært korrekt eller ikke. Tilsynet fant at søker hadde fått adekvat behandling og hjelp ut fra behandlingstilbudet i 1960-årene, men at diagnosen epilepsi syntes å være bygget på mangelfullt grunnlag og at den neppe var korrekt. Feildiagnostiseringen syntes imidlertid ikke å være årsaken til søkerens livssituasjon, og Helsetilsynet anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet sluttet seg til Helsetilsynets vurdering. Billighetserstatningsutvalget la til grunn av søkers livssituasjon var influert av en feildiagnostisering av hennes evnenivå og tilkjente erstatning med kr 30.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet har ingen bemerkninger til anken, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 31
NN, født 1945, har søkt om billighetserstatning på grunnlag av feilbehandling ved sykehus i perioden fra 1982 til 1987. Hun ble diagnostisert først i 1987 og levde med store smerter som har gitt varige skader og ført til en rekke unødvendige inngrep og undersøkelser. Helsetilsynet uttalte at det har vært tvil om sammenhengen mellom søkerens sykdom og smerter og om den burde vært diagnostisert på et tidligere tidspunkt. Tilsynet mente at søker samlet sett hadde kommet uheldig ut av sin behandlingssituasjon og anbefalte billighetserstatning innvilget med kr 100.000. Justisdepartementet la vekt på en byrettsdom der sykehuset ble frifunnet fordi det ikke kunne bebreides søkers langvarige og betydelige plager. Departementet anbefalte billighetserstatningen satt til kr 30.000. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til departementets vurdering, og tilkjente erstatning med kr 30.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet anfører at det ikke fremkommer nye opplysninger i anken, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 32
NN, født 1954, har søkt om billighetserstatning idet hun ble utilstrekkelig fulgt opp og behandlet i forbindelse med en dødfødsel i 1986. Som følge av komplikasjoner etter fødselen har søker bl.a. fått en alvorlig kronisk nyresvikt. Helsetilsynet uttalte blant annet at med et bedre behandlingsopplegg kunne skaden på nyrene muligens vært hindret. Tilsynet anbefalte billighetserstatning med kr 70.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble tilkjent med kr 70.000.
Søker har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet uttaler at det ikke fremkommer nye opplysninger i anken, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 33
NN, født 1930, har søkt om billighetserstatning på grunnlag av mangelfull eller feil medisinsk behandling for medfødt deformerte føtter. Søker har i alle år vært avhengig av krykker og ble uføretrygdet i 1963. Helsetilsynet uttalte at det ikke var mulig å dokumentere hvilken behandling søker hadde fått de første leveårene. Det ble stilt spørsmål ved om ikke søker burde vært henvist til spesialsykehus, og Tilsynet foreslo på denne bakgrunn en erstatning på kr 80.000. Justisdepartementet sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, mens Billighetserstatningsutvalget tilkjente erstatning med kr 100.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet uttaler at anken ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 34
NN, født 1939, har søkt om billighetserstatning på grunnlag av at hun fikk store stråleskader i ansiktet ved behandling i 1943 og 1944 for en godartet svulst. Helsetilsynet uttalte at stråling var en vanlig og akseptert behandlingsform den gangen, men at det burde vært utvist større tilbakeholdenhet med å igangsette en såvidt massiv strålebehandling hos et lite barn. Helsetilsynet foreslo erstatning innvilget med kr 120.000. Justisdepartementet foreslo erstatningsbeløpet satt til kr 85.000, mens Billighetserstatningsutvalget innvilget erstatning med kr 120.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet uttaler bl.a. at anken ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 35
NN, født 1955, har søkt om billighetserstatning med kr 150.000. Grunnlaget for søknaden er påført skade som følge av seksuelle overgrep i barndommen. Justisdepartementet uttalte at selv om søker hadde vært utsatt for overgrep, er ikke disse av en slik karakter at det var rimelig å gi erstatning etter billighetserstatningsordningen. Overgrepene var ikke grove eller langvarige og også skadevolder var et barn da overgrepene skal ha funnet sted. Departementet anbefalte etter dette ikke billighetserstatning innvilget. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget avslaget. Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 36
NN, født 1960, har søkt om billighetserstatning med kr 150.000 begrunnet i seksuelle overgrep i tidsrommet 1971 til 1973 fra søkers onkel. Justisdepartementet fant det sannsynliggjort at søker hadde vært utsatt for seksuelle overgrep fra onkelen, og at dette hadde påført henne psykiske problemer. Departementet anbefalte billighetserstatning innvilget med kr 50.000. Billighetserstatningsutvalget bemerket at søkeren hadde hatt psykiske plager, men at det var vanskelig å ta stilling til hvorvidt og i tilfelle i hvilken utstrekning disse kunne tilbakeføres til seksuelle overgrep. Ut fra en helhetsvurdering fant utvalget ikke å kunne tilkjenne billighetserstatning.
Søkeren har påklaget avslaget. Justisdepartementet uttaler at det ikke fremkommer nye momenter som gir grunn til å endre utvalgets avgjørelse.
Komiteen slutter seg til Justisdepartementets vurdering, og anbefaler billighetserstatning innvilget med kr 50.000.
Sak nr. 37
NN, født 1962, har søkt om billighetserstatning for skader hun er påført som følge av seksuelle overgrep fra to brødre i barndommen. Disse var ni og seks år eldre enn henne, og overgrepene fra den eldste broren skal ha startet da søker var syv år. Justisdepartementet har funnet det tilstrekkelig sannsynliggjort at seksuelle overgrep har funnet sted som beskrevet i søknaden. På bakgrunn av overgrepenes karakter og varighet anbefalte departementet erstatning innvilget med kr 85.000. Billighetserstatningsutvalgets flertall fant at det ikke forelå tilstrekkelig bevis i denne saken. Mindretallet sluttet seg til Justisdepartementets innstilling. I tråd med flertallets oppfatning ble det ikke tilkjent billighetserstatning.
Søker har påklaget avslaget. Justisdepartementet bemerker at det ikke fremkommer momenter i anken som gir grunn til å endre utvalgets avgjørelse.
Komiteen slutter seg til Justisdepartementets vurdering, som også støttes av Billighetserstatningsutvalgets mindretall, og anbefaler billighetserstatning innvilget med kr 85.000.
Sak nr. 38
NN, født 1971, har søkt om billighetserstatning med kr 75.000. Grunnlaget for søknaden var at hun under avtjening av frivillig verneplikt i 1991 ble overfalt i leiren og forsøkt voldtatt av en person med tjenesteforhold i militærforlegningen. Søknad om erstatning fra Forsvaret er blitt avvist som uhjemlet, men hun har blitt tilstått voldsoffererstatning med kr 15.000 av fylkesmannen. Forsvarsdepartementet uttalte bl.a. at søker ikke stilte svakere enn andre som hadde vært utsatt for kriminelle handlinger, og viste til at hun hadde mottatt voldsoffererstatning. Justisdepartementet bemerket at billighetserstatning ikke var ment å komme i tillegg til voldsoffererstatningsordningen, og anbefalte ikke erstatning innvilget. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til dette og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Justisdepartementet fastholder sin opprinnelige vurdering og anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 39
NN, født 1945, har søkt om billighetserstatning på grunnlag av psykiske skader etter grov mobbing i barneskolen pga. farens forhold under krigen og seksuelt misbruk. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttalte bl.a. at det ikke var skolesituasjonen som i første rekke hadde forårsaket søkers problemer, og anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet anførte at søkerens oppvekst måtte ses som en av mange tragiske skjebner i krigens kjølvann. Påstandene om seksuelt misbruk var ikke tilstrekkelig dokumentert, og departementet anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Billighetserstatningsutvalgets flertall sluttet seg til denne vurderingen og erstatning ble ikke tilkjent. Et mindretall i utvalget viste til at søkers oppvekst var helt spesiell, og foreslo erstatning innvilget med kr 50.000.
Søkeren har påklaget avslaget. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler at det ikke fremkommer nye opplysninger av betydning i anken, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen slutter seg til vurderingen fra Billighetserstatningsutvalgets mindretall, og anbefaler etter en helhetsvurdering billighetserstatning innvilget med kr 30.000.
Sak nr. 40
NN, født 1945, har søkt om tilleggserstatning av statskassen på grunn av mangelfull skolegang under institusjonsplassering fra hans tidligste barndom. Søker ble i 1986 tilkjent kr 75.000 i billighetserstatning for forholdet. Justisdepartementet la til grunn at søknaden om tilleggserstatning ikke inneholdt vesentlige nye opplysninger i forhold til hva som var kjent ved første gangs behandling, og anbefalte ikke tilleggserstatning innvilget. Helsetilsynet uttalte at saken ikke inneholdt nye medisinske opplysninger. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Justisdepartementets vurdering, og tilleggserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet har ikke noe å bemerke til anken, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 41
NN, født 1941, har søkt om billighetserstatning på grunnlag av tap han har lidt som følge av fysiske og psykiske lidelser etter at han som barn ble mobbet for sin identitet. Søker har norsk mor og tysk far og ble adoptert bort til et norsk ektepar. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttalte at man ikke kunne se at skolen var ansvarlig for søkers problemer, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet la til grunn at skolen hadde et visst ansvar for å hindre at elever ble utsatt for mishandling, men uttalte at datidens normer måtte legges til grunn. Departementet konkluderte med at det offentlige ikke kunne bebreides i dette tilfellet, og anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til departementets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler at det ikke fremkommer nye opplysninger av betydning i anken, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 42
NN, født 1911, har søkt om billighetserstatning med kr 100.000 på grunnlag av at han under førstegangstjeneste ble syk og innlagt på militært sykehus. Han ble utskrevet like før krigsutbruddet i 1940 og har siden ikke vært i fast arbeid. Han mener militærtjenesten var den utløsende faktoren for sykdommen. Forsvarsdepartementet fant at det ikke var sannsynliggjort at militærtjenesten i 1940 var årsaken til søkerens problemer, og anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Forsvarsdepartementet uttaler at det ikke fremkommer nye opplysninger av betydning i anken, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 43
NN, født 1970, har søkt om kr 3.360.000 i billighetserstatning for skader han fikk under ballspill i gymnastikksalen ved en videregående skole i 1988. Det er anført at skaden skyldtes gymnastikksalens beskaffenhet. Han fikk alvorlige fysiske skader og ble 100 % invalid. Han er tilkjent attføringspenger og det antas at han vil få uførepensjon. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet bemerket at søkeren hadde mottatt kr 1.136.000 i forsikringsutbetalinger, og anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet uttalte at den erstatning som var utbetalt fra fylkeskommunen ikke forutsatte uaktsomhet, og at det ikke forelå opplysninger om at det offentlige var å bebreide i saken. Det ble bemerket at billighetserstatning ikke er ment som et supplement til trygdeytelser, forsikring eller erstatning på rettslig grunnlag, og departementet anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Justisdepartementets vurdering, og tilkjente ikke billighetserstatning.
Søkeren har påklaget avslaget. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet finner ikke at anken inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 44
NN, født 1946, har søkt om billighetserstatning fordi hun mistet sin sønn i en trafikkulykke i 1989. Hennes psykiske helsetilstand er som følge av hendelsen blitt betydelig svekket. Vegvesenet har erkjent ansvar for ulykken og har erstattet utgifter til begravelse. Krav begrenset oppad til kr 200.000 om oppreisning ble imidlertid avslått fordi oppreisning ikke omfattes av arbeidsgiveransvaret. Vegdirektoratet uttalte bl.a. at billighetserstatning for ikke-økonomisk skade vanligvis ikke ytes til pårørende, og anbefalte under en viss tvil ikke erstatning innvilget. Samferdselsdepartementet sluttet seg til Vegdirektoratets vurdering. Justisdepartementet viste til at billighetserstatning for tort og svie til etterlatte har vært avslått selv om det offentlige kunne bebreides for uaktsomhet, bl.a. i Vassdalen-ulykken. Departementet mente at denne saken ikke var et slikt særlig tilfelle at erstatning likevel burde tilkjennes. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og erstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Samferdselsdepartementet finner ikke grunnlag for å endre sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at søknaden ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 45
NN, født 1967, har søkt om 2 mill. kroner i billighetserstatning på grunnlag av at han ble lam i begge beina etter en bilulykke i 1987. NN har fått utbetalt kr 400.000 i erstatning fra forsikringsselskapet. Han er tilkjent 100 % uførepensjon. Justisdepartementet bemerket at billighetserstatning kan tilkjennes for tap dersom det ikke dekkes gjennom andre ordninger som f.eks. trygder og forsikring. Det er i så fall et vilkår at det offentlige kan bebreides eller at man på annen måte er kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre i samme situasjon. Departementet fant ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning i dette tilfellet. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 46
NN, født 1938, har søkt om billighetserstatning idet hun i 1972 falt utfor en trapp og slo hodet og ryggen. Rekkverket var etter søkers utsagn ikke forsvarlig sikret, og søker har som følge av skadene fått tiltagende hodepine, psykiske problemer og hukommelsessvikt. Justisdepartementet uttalte at grunnlaget for søknaden var et hendelig uhell som hadde fått dramatiske konsekvenser for søker. Billighetserstatning ble ikke anbefalt innvilget. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler at søkerens vanskelige situasjon i dag ikke kan tilbakeføres til den behandling hun har fått av helsevesenet, og anbefaler at anken avslås. Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 47
NN, født 1926, har søkt om billighetserstatning med kr 250.000 på grunnlag av at hun gled på en islagt trapp under et besøk på lensmannskontoret. Hun fikk skader i ryggen, venstre bein, omkring hoften samt skulder, nakke og hode. Fylkesmannen har kommet til at det ikke foreligger erstatningsansvar fra statens side. Justisdepartementet la til grunn at søkeren var blitt advart mot den glatte trappen, og at det ikke forelå klanderverdige forhold ved lensmannskontoret. Departementet anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Justisdepartementet uttaler at det ikke fremkommer nye opplysninger av betydning i anken, og anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 48
NN, født 1949, har søkt om billighetserstatning med kr 250.000 på grunnlag av tap hun har lidt som følge av en skade i en arm. Hun ble påført skaden i 1977 da hun skulle hjelpe en pasient. Skaden er ikke godkjent som yrkesskade. Trygderetten kom til at det ikke var sannsynliggjort at søker hadde vært utsatt for en arbeidsulykke i folketrygdlovens forstand. Sosialdepartementet uttalte at trygdespørsmålet var avgjort i overensstemmelse med regelverket og anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet sluttet seg til dette. Billighetserstatningsutvalget tilkjente ikke billighetserstatning.
Søkeren har påklaget avslaget. Sosialdepartementet fastholder sitt tidligere syn, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen vil etter en helhetsvurdering anbefale at billighetserstatning innvilges med kr 60.000.
Sak nr. 49
NN, født 1930, har søkt om minst kr 100.000 i billighetserstatning på grunnlag av at han ikke har fått yrkesskadeerstatning e.l. etter en ulykke på arbeidsplassen i 1981. Herredsretten kom til at søker var selvstendig næringsdrivende og derfor falt utenfor ansvarsforsikringen som oppdragsgiveren hadde for sine ansvarlige. Dommen ble anket, men trukket tilbake da søker hadde så store smerter at han ikke klarte å gjennomføre saken. Søker er tilkjent 100 % uførepensjon. Rikstrygdeverket uttalte bl.a. at søker ikke hadde tegnet frivillig trygd i samsvar med folketrygdlovens bestemmelser, og at det aktuelle arbeidsforholdet falt utenfor det tradisjonelle arbeidstakerbegrepet i folketrygdloven. Rikstrygdeverket tilrådde ikke billighetserstatning, og Sosialdepartementet sluttet seg til dette. Justisdepartementet bemerket at billighetserstatning ikke gis for tap som dekkes gjennom andre ordninger, og sluttet seg til Rikstrygdeverkets vurdering. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til dette og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Rikstrygdeverket finner ikke at anken inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 50
NN, født 1925, har søkt om billighetserstatning på grunn av yrkesskade i forbindelse med hvalfangst i 1952. Søker har omskolert seg, men ble uførepensjonert fra 1988. Sosialdepartementet uttalte at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at søkerens plager direkte kunne tilskrives skaden i 1952. Departementet anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet bemerket at billighetserstatning ikke er ment å være et supplement til trygdeytelser, og anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Sosialdepartementet bemerker at anken ikke inneholder nye opplysninger av betydning, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 51
NN, født 1926, har søkt om billighetserstatning med kr 150.000 på grunnlag av at han ikke har fått den yrkesskadetrygd han mener å ha krav på etter en arbeidsulykke i 1954. Han er 100 % ervervsufør. Rikstrygdeverket fant ikke tilstrekkelig årsakssammenheng mellom skaden og søkers funksjonsnivå. Sosialdepartementet uttalte at søker hadde fått behandlet krav om trygdeytelser etter gjeldende regelverk, og fant ikke grunnlag for å anbefale erstatning. Justisdepartementet sluttet seg til dette, og Billighetserstatningsutvalget tilkjente ikke erstatning.
Søkeren har påklaget avslaget. Sosialdepartementet fastholder sitt tidligere standpunkt, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 52
NN, født 1939, har søkt om billighetserstatning fordi han ble løsemiddelskadd gjennom sitt arbeid som maler i Forsvaret i tiden fra 1977 til 1984. Han ble 100 % uføretrygdet i 1985. Forsvarsdepartementet uttalte at søker ikke hadde kommet mer uheldig ut enn andre skadelidte i tilsvarende situasjon til tross for påstått inntektstap. Departementet anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet sluttet seg til denne vurderingen, og Billighetserstatningsutvalget tilkjente ikke billighetserstatning.
Søkeren har påklaget avslaget. Forsvarsdepartementet uttaler at det ikke fremkommer nye opplysninger i anken, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 53
NN, født 1921, har søkt om tilleggserstatning med kr 250.000 i forbindelse med en arbeidsulykke. Tilstanden skal være forverret etter at søker ble tilkjent kr 150.000 i billighetserstatning i 1980. Kommunaldepartementet viste til at de i 1980 anbefalte billighetserstatning gitt med høyest mulig beløp, og fastholdt denne vurderingen. Justisdepartementet bemerket at det ikke forelå medisinsk dokumentasjon som tilsa at søkers situasjon var blitt verre siden 1980. Departementet anbefalte derfor ikke søknaden innvilget. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Justisdepartementets vurdering, og tilleggserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Kommunaldepartementet fastholder sin anbefaling, mens Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 54
NN , født 1937, har søkt om billighetserstatning på bakgrunn av en arbeidsulykke i 1955. Han ble etter hvert 100 % ufør og oppebærer uføretrygd og yrkesskadetrygd. Kommunal- og arbeidsdepartementet uttalte at ulykken skyldtes manglende sikkerhetstiltak og at ansvaret lå på arbeidsgiver. NN hadde ikke fått noen kompensasjon fra denne, og straffesaken ble henlagt fordi søker var blitt oppfattet som om han ikke begjærte påtale, men bare erstatning. Departementet anbefalte billighetserstatning innvilget med kr 100.000. Justisdepartementet fant under tvil ikke å burde anbefale billighetserstatning da det offentlige ikke var å bebreide i saken og NN fikk uføre- og yrkesskadetrygd. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Kommunaldepartementets vurdering, og tilkjente billighetserstatning med kr 100.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Kommunaldepartementet kan ikke se at det fremkommer nye opplysninger av betydning i anken, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 55
NN, født 1961, har søkt om billighetserstatning med kr 70.000 på grunnlag av at det under en billettkontroll oppsto uoverensstemmelser mellom henne og kontrollørene. Politiet ble tilkalt og tok henne med til politistasjonen der hun hevder å ha blitt satt på glattcelle i 10 timer. Søknad om voldsoffererstatning er blitt avslått. Samferdselsdepartementet uttalte at NN ikke hadde hatt gyldig reisebevis, oppga falske personalia og gikk løs på kontrolløren og inventaret. Samferdselsdepartementet anbefalte ikke erstatning innvilget. Justisdepartementet bemerket at det forhold at hun ble pågrepet og brakt i arresten ikke var en overreaksjon på bakgrunn av hennes egen oppførsel. I henhold til arrestjournalen ble hun i arresten i 4 timer og 40 minutter. Justisdepartementet anbefalte ikke billighetserstatning innvilget, og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen. Billighetserstatning ble således ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Samferdselsdepartementet uttaler at anken ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 56
NN, født 1929, har søkt om billighetserstatning fordi han etter å ha gjennomgått 3-årig lærerskole ikke fikk godkjent praksisdelen av utdanningen. Han ble ikke funnet skikket til læreryrket og har ikke fått vitnemål som lærer. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttalte at det ikke var begått noen urett mot søkeren og anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler at anken ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 57
NN, født 1943, har søkt om billighetserstatning pga. tap hun har lidt som følge av underslag begått av A som var ansatt i søkeren og hennes manns bedrift. Underslaget skal ha medført at bedriften gikk konkurs, og søker og hennes mann måtte som følge av konkursen selge huset på tvangsauksjon. Justisdepartementet uttalte at A var dømt til å betale det underslåtte beløp og at det faller utenfor billighetserstatningsordningen å dekke erstatningskrav som ikke lar seg innkreve. Søkerens vanskelige økonomiske situasjon måtte også tilskrives andre forhold enn det som lå bak erstatningskravet. Departementet anbefalte derfor ikke billighetserstatning innvilget. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 58
NN, født 1923, har søkt om billighetserstatning for det tapet han skal være påført som følge av at Landbruksdepartementet avslo å yte kompensasjon for frivillig nedtrapping av eggproduksjon. Landbruksdepartementet viste til at det offentlige ikke kunne bebreides for sin behandling av saken, og anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet uttalte at hovedårsaken til at søker trappet ned produksjonen av verpehøns, var at han generelt var kommet i en vanskelig økonomisk situasjon, og departementet anbefalte derfor ikke billighetserstatning innvilget. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Justisdepartementets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Landbruksdepartementet uttaler at det ikke fremkommer nye opplysninger i anken, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 59
NN, født 1943, har søkt om billighetserstatning for seg selv, sin ektefelle og ekteparets to barn med kr 1.200.000 fordelt med kr 300.000 på hver. Grunnlaget er at søker mener seg feilbehandlet gjennom flere år av sosialforvaltningen i kommunen. Sosialdepartementet uttalte at man ikke kunne se bort fra at sosialtjenesten hadde sviktet noe i forhold til denne familien, og tilrådde et begrenset beløp i billighetserstatning. Justisdepartementet bemerket at søkerne hadde mottatt betydelige beløp fra sosialmyndighetene. Det var ikke sannsynliggjort at familien ikke hadde fått ytelser som de hadde krav på eller at feilbehandling hadde forårsaket familiens vanskeligheter. Justisdepartementet anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Billighetserstatningsutvalget uttalte at selv om det skulle foreligge feil ved noen av sosialkontorets avgjørelser, var det ikke tilstrekkelig til at det kunne ytes billighetserstatning. Billighetserstatning ble således ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Sosialdepartementet fastholder sin anbefaling om å tilstå billighetserstatning, mens Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen viser til at Sosialdepartementet uttaler at det ikke kan se bort fra at sosialtjenesten har sviktet noe i forhold til søkeren og hans familie, og finner etter en helhetsvurdering å anbefale billighetserstatning innvilget med kr 80.000, fordelt med kr 20.000 hver til søkeren, dennes ektefelle og deres to barn.
Sak nr. 60
NN, født 1960, har søkt om billighetserstatning med kr 84.000 av Statskassen fordi selskapet Z angivelig er blitt lignet feil av ligningsmyndighetene. Søkeren eier 51 % av selskapet og er daglig leder. Skattedirektoratet uttalte at søkeren hadde unnlatt å gi opplysninger om forhold ligningsmyndighetene ba om, og at selvangivelse var blitt innlevert for sent slik at skattyter ikke kunne kreve å få sin klage behandlet. Skattedirektoratet anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Finansdepartementet hadde ingen bemerkninger til denne vurderingen. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Skattedirektoratets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Finansdepartementet uttaler at anken ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 61
NN, født 1936, har søkt om billighetserstatning på grunnlag av tap han hevder å ha blitt påført som følge av feil begått i rettsvesenet. Søkeren er dømt til å betale saksomkostninger til tross for at han ikke var part i en sak. Saksøker utvidet søksmålet slik at også søker ble saksøkt. Lagmannsretten forkastet anken over byrettens dom fordi det ikke var begått saksbehandlingsfeil, og kjæremålsutvalget samtykket i at saken ikke ble brakt inn for Høyesterett. Justisdepartementet fant ikke grunnlag for å overprøve rettens avgjørelse og anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Billighetserstatningsutvalget uttalte at det ikke ville foreta noen overprøvelse av judisielle avgjørelser og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 62
NN, født 1932, har primært bedt om det han kaller oppreisning etter ordensstraff. Subsidiært har han søkt om billighetserstatning. Søker ble ilagt ordensstraff i form av avskjedigelse etter å ha oppgitt for mange km for kjøregodtgjørelse og for å ha misbrukt arbeidsgivers kopi- og frankeringsmaskin til egen ervervsvirksomhet. Vedtaket ble påklaget og omgjort til at søker skulle settes ned i lønn for en periode på to og et halvt år. I 1988 ble søker domfelt for bedrageri og underslag. Etter søkers oppfatning har ettertiden vist at det ikke skulle ha eksistert noen sak mot ham. Justisdepartementet uttalte at det forelå en rettskraftig dom mot søker. At søker ikke benyttet seg av de ordinære rettsmidler kunne ikke gi grunnlag for billighetserstatning. Det forelå ikke nye opplysninger i saken som kunne begrunne en gjenopptagelse av straffesaken eller av personalsaken. Departementet mente at det ikke kunne legges til grunn at søker hadde vært utsatt for uberettiget straffeforfølgning, og anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til departementets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 63
NN, født 1929, har søkt om billighetserstatning begrenset oppad til kr 2.155.000 fordi han ble fjernet fra sin stilling som embetsmann mot sin vilje. Han hevder at det var uten lov og dom og uten at det forelå oppsigelses- eller avskjedsgrunner. Søker har stevnet Staten med påstand om at han skulle gjeninnsettes i stillingen, men Staten ble frifunnet både i byretten og lagmannsretten. Forsvarsdepartementet uttalte at søker ikke var kommet mer uheldig ut enn enhver annen som taper sin sak for en norsk rett og anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Forsvarsdepartementet uttaler at det ikke fremkommer nye opplysninger av betydning i anken, og Justisdepartementet anbefaler at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Sak nr. 64
NN, født 1938, har søkt om billighetserstatning med kr 250.000 for omkostninger og personlige påkjenninger som sjef for avdeling Å i Forsvaret i forbindelse med frabeordring fra sin stilling. Forsvarsdepartementet hadde forståelse for at søker følte seg urimelig behandlet og at saken hadde vært en stor påkjenning for ham. Departementet anbefalte billighetserstatning innvilget med kr 50.000. Justisdepartementet fant ikke at søker var kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre i samme situasjon og anbefalte ikke erstatning innvilget. Billighetserstatningsutvalget fant saken særdeles tvilsom, men innvilget billighetserstatning med kr 50.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Forsvarsdepartementet viser til at søker i en rettssak nylig ble tilkjent saksomkostninger med kr 170.000 etter urettmessige beskyldninger fra B. Departementet anbefaler i likhet med Justisdepartementet at anken ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at anken blir avslått.
Komiteen viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
I.
Anken fra følgende tas til følge og innvilges billighetserstatning:
Sak nr. 29 NN kr 75.000
Sak nr. 36 NN kr 50.000
Sak nr. 37 NN kr 85.000
Sak nr. 39 NN kr 30.000
Sak nr. 48 NN kr 60.000
Sak nr. 59 NN kr 80.000
II.
Anken fra følgende tas ikke til følge:
Sak nr. 1 NN
Sak nr. 2 NN
Sak nr. 3 NN
Sak nr. 4 NN
Sak nr. 5 NN
Sak nr. 6 NN
Sak nr. 7 NN
Sak nr. 8 NN
Sak nr. 9 NN
Sak nr. 10 NN
Sak nr. 11 NN
Sak nr. 12 NN
Sak nr. 13 NN
Sak nr. 14 NN
Sak nr. 15 NN
Sak nr. 16 NN
Sak nr. 17 NN
Sak nr. 18 NN
Sak nr. 20 NN
Sak nr. 21 NN
Sak nr. 22 NN
Sak nr. 23 NN
Sak nr. 24 NN
Sak nr. 25 NN
Sak nr. 26 NN
Sak nr. 27 NN
Sak nr. 28 NN
Sak nr. 30 NN
Sak nr. 31 NN
Sak nr. 32 NN
Sak nr. 33 NN
Sak nr. 34 NN
Sak nr. 35 NN
Sak nr. 38 NN
Sak nr. 40 NN
Sak nr. 41 NN
Sak nr. 42 NN
Sak nr. 43 NN
Sak nr. 44 NN
Sak nr. 45 NN
Sak nr. 46 NN
Sak nr. 47 NN
Sak nr. 49 NN
Sak nr. 50 NN
Sak nr. 51 NN
Sak nr. 52 NN
Sak nr. 53 NN
Sak nr. 54 NN
Sak nr. 55 NN
Sak nr. 56 NN
Sak nr. 57 NN
Sak nr. 58 NN
Sak nr. 60 NN
Sak nr. 61 NN
Sak nr. 62 NN
Sak nr. 63 NN
Sak nr. 64 NN
III.
Beløpene føres til utgift under kap. 2309 Tilfeldige utgifter post 11.
|
Oslo, i justiskomiteen, den 24. oktober 1995.
|
| Lisbeth Holand, |
Jan Simonsen, |
Olav Akselsen, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |