Innstilling fra kommunalkomiteen om samtykke til ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 94 og tiltredning til ILO-rekommandasjon nr. 84 om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter, vedtatt på Arbeidskonferansen i Genève 1949.

Dette dokument

  • Innst. S. nr. 28 (1995-1996)
  • Kildedok: St.prp. nr. 62 (1994-95)
  • Dato: 01.11.1995
  • Utgiver: kommunalkomiteen

1. Innledning

       Til Stortinget.

       Kommunal- og arbeidsdepartementet foreslår i proposisjonen ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 94 og tiltredning til ILO-rekommandasjon nr. 84 om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter. Konvensjonsteksten er inntatt i proposisjonen som vedlegg.

       I proposisjonen gis det en historisk oversikt over den norske håndteringen av ratifikasjonsspørsmålet siden ILO-konvensjon nr. 94 og rekommandasjon nr. 84 om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter ble vedtatt på Arbeidskonferansen i Genève i 1949. Siste gang spørsmålet om ratifikasjon av konvensjonen ble behandlet i Stortinget var i 1989, jf. St.prp. nr. 46 (1987-1988), hvor Stortinget fulgte Kommunal- og arbeidsdepartementets tilråding om ikke å ratifisere den.

       Landsorganisasjonen i Norge (LO) ba i 1992 om at ILO-konvensjon nr. 94 ble ratifisert. Kommunaldepartementet la saken fram for Næringsdepartementet som ikke hadde vesentlige innvendinger mot ratifikasjon, men pekte på at dette vil kunne føre til administrativt merarbeid. Kommunal- og arbeidsdepartementet har derfor i samarbeid med de berørte departementer prøvd å få en nærmere oversikt over hva dette merarbeidet er og hvor omfattende det kan bli. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) frarår at konvensjonen blir ratifisert. Departementet imøtegår i proposisjonen NHOs påstand om at konvensjonen vil gripe inn i forhandlingsretten til partene i arbeidslivet, og at organisasjonsfriheten vil bli truet.

       ILO-konvensjon nr. 94 om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter gjelder innholdet i arbeidskontrakter når det offentlige setter bort arbeid. Konvensjonen omfatter både bygg og anlegg og framstilling og levering av varer og tjenester. Formålet med konvensjonen er å sikre at lønns- og arbeidsvilkårene blir holdt på et vanlig nivå for sammenlignbart arbeid.

       Det slås også fast i konvensjonen at virksomheter som leverer anbud på entrepriser som er omfattet av konvensjonen, må gjøres oppmerksom på innholdet i klausulene. Videre kreves det ordninger som sikrer effektiv oppfølging av klausulene og at det blir gjennomført tilstrekkelige straffetiltak dersom klausulene ikke blir etterlevd. Konvensjonen omfatter også framstilling og levering av varer og tjenester der utenlandske virksomheter står for arbeidet.

       Departementet redegjør i proposisjonen nærmere for innholdet i konvensjonen, herunder vilkåret om at en av kontraktspartene må være offentlig myndighet, og at den andre parten i kontrakten må sysselsette arbeidstakere.

       Det er et krav etter konvensjonen at det må framgå av kontrakten at det forutsettes at kontraktsparten er tariffbundet, eventuelt at kontraktsparten anvender tilsvarende eller bedre lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av en tariffavtale som regulerer slikt arbeid. Departementet peker på at det store flertallet av virksomheter som inngår avtaler med det offentlige enten har tariffavtale, eller bruker lønns- og avtalevilkår på samme nivå som tariffavtaler. Derfor burde det ikke være nødvendig å etablere et omfattende apparat for kontroll og tilsyn for å sikre at kontraktsklausulene blir fulgt opp. Lederen for de aktuelle virksomhetene (kontraktspartene) bør etter departementets oppfatning pålegges ansvaret for at klausulene etterleves. For at lederen skal ha en oppfordring til slik kontroll foreslås det i proposisjonen visse straffereaksjoner når kontraktsklausulene ikke følges opp. Ansvarsforholdet endres ikke om arbeidet utføres av underleverandører/underentreprenører.

2. Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rolf Terje Klungland, Rune Kristiansen og Leif Lund, fra Senterpartiet, Torunn Hovde Kaasa, Eva Lian og Morten Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, og fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, viser til at formålet med ILO-konvensjonen er å sikre at lønns- og arbeidsvilkår blir holdt på et vanlig nivå når staten setter bort arbeid.

       Flertallet ønsker ikke at oppdrag for staten skal utføres av useriøse bedrifter. Bedrifter som vil utføre arbeid for staten skal forplikte seg til å ha ordnede lønns- og arbeidsvilkår for sine arbeidstakere.

       Flertallet vil vise til departementets presisering av at konvensjonen gjelder kontrakter som er tildelt av en sentral statlig myndighet, og at dette medfører at kommuner, fylkeskommuner og statsaksjeselskap ikke omfattes.

       Flertallet har merket seg innvendinger mot ratifikasjon ut fra uro for et stort administrativt merarbeid for bedrifter og oppdragsgivere. Flertallet legger til grunn departementets opplysninger om at det ikke skal etableres et omfattende apparat for kontroll og tilsyn med disse bestemmelser.

       Flertallet vil med denne begrunnelse foreslå at Norge ratifiserer ILO-konvensjon nr. 94 og tiltreding til ILO-rekommandasjon nr. 84 om arbeidsklausuler i offentlige arbeidskontrakter.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Tore A. Liltved og Arild Lund, viser til de tidligere forsøk som er gjort for å ratifisere denne konvensjon. Disse medlemmer kan ikke se at det foreligger slike nye opplysninger eller begrunnelser som gjør det mer naturlig og nødvendig at denne konvensjon nå bør ratifiseres.

       Disse medlemmer slutter seg til synspunktene om at oppdrag for staten ikke skal utføres av useriøse bedrifter, men mener at dette hensyn ivaretas av allerede bestående lover og regler.

       Disse medlemmer har også merket seg de mange høringer som advarer mot ratifikasjonen og det faktum at dette vil være første gang en ILO-konvensjon ratifiseres i Norge mot en av partenes uttrykte ønske.

       Disse medlemmer har lagt spesielt vekt på det mangfold av bedrifter vi har i Norge og det faktum at det finnes naturlige og godtatte forskjeller mellom disse. Disse medlemmer er redd for at en ratifikasjon av denne konvensjon vil kunne ramme små og mellomstore bedrifter selv om disse har full orden i sine avtaler og kontrakter.

       Disse medlemmer vil fremme slikt forslag:

       « ILO-konvensjon nr. 94 ratifiseres ikke og ILO-rekommandasjon nr. 84 om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter tiltredes ikke. »

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre:

       ILO-konvensjon nr. 94 ratifiseres ikke og ILO-rekommandasjon nr. 84 om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter tiltredes ikke.

4. Komiteens tilråding

      Komiteen har ellers ingen merknader og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

       Stortinget samtykker i at Norge ratifiserer ILO-konvensjon nr. 94 og tiltrer ILO-rekommandasjon nr. 84 om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter, vedtatt på Arbeidskonferansen i Genève 1949.

Oslo, i kommunalkomiteen, den 1. november 1995.

Roger Gudmundseth, Leif Lund, Ola T Lånke,
leder. ordfører. sekretær.