Forslagsstilleren viser til at det i 1991 ble åpnet adgang for kommunene til å kreve vederlag for hjemmesykepleie og hjelp i hjemmet. Det ble fastsatt et utgiftstak i forhold til inntekt for hjemmetjenestene, og inntektsbegrepet ble definert som « husholdningens nettoinntekt ved skatteligningen før særfradrag ».
Det vises i dokumentet videre til at sosialkomiteen i B.innst.S.nr.11 (1994-1995) ga uttrykk for bekymring for utviklingen av egenbetalingen for hjemmetjenester og mente det var nødvendig å sikre skjerming av dem med svakest økonomi. Komiteens flertall fremmet i budsjettinnstillingen følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fastsette regler for egenbetaling nfor hjemmetjenester. Reglene skal inneholde skjerming av personer med inntekt under 2G, og slik at det settes utgiftstak på maksimum 50 kroner pr. måned som egenbetaling for denne gruppen. »
Det påpekes at Stortinget ikke behandlet spørsmålet om inntektsbegrepet, men ga i sitt vedtak eksplisitt uttrykk for at « personer » med inntekt under 2G skulle skjermes.
Forslagsstilleren finner det svært urimelig at en ektefelle/samboer med en beskjeden inntekt skal måtte dekke utgifter til eksempelvis hjemmesykepleie for andre medlemmer av husstanden eller få sine disponible midler redusert på grunn av at et husstandsmedlem ikke får plass i sykehjem.
Forslagsstilleren finner det også urimelig at et husstandsmedlem skal « straffes » for å ha en omsorgstrengende person i hjemmet - som kanskje ikke har oppnådd en plass i sykehjem, eller eventuelt måtte unnlate å beholde ektefelle/samboer hjemme fordi det påfører en utgifter en ikke har i sykehjem.
På denne bakgrunn fremmes i dokumentet følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for at forskrift om vederlag for sosiale tjenester, hjemmesykepleie og for opphold i institusjon m.v. blir endret slik at inntektsbegrepet, ved fastsettelse av vederlag for hjemmetjenester, kun omfatter hjelpemottagerens inntekter slik at Stortingets vedtak av 10. november 1994 ved behandlingen av B.innst.S.nr.11 (1994-1995), om at personer med inntekt under 2G skal skjermes, oppfylles. »
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen, og Øye, medlemmene fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken, medlemmene fra Høyre, Gabrielsen og Høegh, og medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Svarstad Haugland, viser til at forslagsstiller foreslår at inntektsbegrepet ved fastsettelse av vederlag skal endres til kun å omfatte hjelpemottakers inntekter. Flertallet mener at det kan være grunner for å vurdere om man skal opprettholde gjeldende regel. Dette spørsmålet må etter flertallets mening sees i en større sammenheng.
Flertallet viser videre til at det er nedsatt et utvalg som skal vurdere finansierings- og brukerbetalingsordninger i pleie- og omsorgstjenestene. Flertallet vil peke på at noe av formålet med dette utvalget er å komme frem til et helhetlig og stabilt system, slik at en unngår de hyppige endringene vi har sett i egenbetalingsordningene de senere årene. Flertallet viser til at utvalget ikke forutsettes å levere sin utredning før 1. oktober 1996.
Flertallet viser til at Stortinget i forbindelse med Velferdsmeldingen, St.meld. nr. 35 (1994-1995), skal vurdere det samlede tjenestetilbudet og egenandeler i en helhetlig sammenheng. Flertallet mener derfor det er hensiktsmessig at det foreliggende forslag om endring av inntektsbegrepet under utgiftstaket for egenbetaling av hjemmebaserte tjenester til å gjelde hjelpemottakers inntekt, ikke husstandens, blir vurdert i forbindelse med behandlingen av Velferdsmeldingen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Sortåsløkken, og fra Fremskrittspartiet, Alvheim, viser til det forslag som ble vedtatt av et flertall i Stortinget den 10. november 1994, der en fastslår at det er « personens » inntekt som skal legges til grunn for beregning av egenbetaling for hjemmebaserte tjenester under utgiftstaket.
Disse medlemmer kan ikke se at departementet har lagt vekt på formuleringen ved endringen av Forskriften om vederlag for sosiale tjenester, hjemmesykepleie og for opphold i institusjon m.v. i Rundskriv 1-2 / 95, men har tatt utgangspunkt i den formulering som ble lagt til grunn etter behandlingen av Innst.O.nr.40 i 1991 . Disse medlemmer er av den oppfatning at skal man følge prinsippet om å skjerme svake grupper, som er hovedintensjonen i vedtaket om inntektstaket på 2G, er det naturlig å basere dette på « personens » inntekt.
Disse medlemmer viser også til at husstandsbegrepet fører til at minstepensjonistektepar normalt ikke vil komme i den skjermede gruppen. Skjermingen vil stort sett omfatte enslige. Disse medlemmer viser også til brev fra Sosial og helsedepartementet til sosialkomiteen, datert den 2. november 1995, der det hevdes at « det falt naturlig å kreve betaling for en tjeneste som kommer husstanden til gode ». Disse medlemmer regner med at de personer som mottar hjemmetjenester, ofte tilfører husstanden oppgaver som man ikke ville hatt under « normale » omstendigheter, og at dette argumentet i brevet fra departementet således ikke er relevant. Det kan med større tyngde påståes at husstandsmedlemmer ofte sparer samfunnet, i denne sammenheng kommunene, for store utgifter gjennom de oppgaver som utføres i forbindelse med å ha pleietrengende husstandsmedlemmer hjemme.
Disse medlemmer viser til Tidsskriftet Sykepleien nr. 20 for 1995 der det hevdes at inntektene kommunene får gjennom egenbetaling, betyr lite for finansieringen av driftsutgiftene til hjemmetjenester, og at av denne inntekten kom i 1994 28 % fra brukere med inntekt under 2G. På denne bakgrunn vil disse medlemmer hevde at det er liten grunn til å opprettholde husstandsbegrepet når det gjelder inntektsberegningen av hensyn til kommunenes økonomi. Derimot mener disse medlemmer at det for den enkelte husstand kan ha betydning å få sine utgifter redusert.
Disse medlemmer kan derfor ikke se noen grunn til å utsette behandlingen av denne saken til våren, da Velferdsmeldingen skal behandles. En avgjørelse umiddelbart vil ha liten betydning for kommunene, men får betydning for de personer og husstander som omfattes. Disse medlemmer kan heller ikke se at en endring og forenkling av Forskriften i tråd med forslaget i Dok.nr.8:89 vil ha noen negativ betydning for arbeidet med å komme frem til et helhetlig og stabilt system for brukerbetalingsordninger, som omtales i det nevnte brev fra departementet av 2. november 1995.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme det forslag som er tatt inn i Dok.nr.8:89 (1994-1995):
« Stortinget ber Regjeringen sørge for at forskrift om vederlag for sosiale tjenester, hjemmesykepleie og opphold i institusjon m.v. blir endret slik at inntektsbegrepet, ved fastsettelse av vederlag for hjemmetjenester, kun omfatter hjelpemottagerens inntekter slik at Stortingets vedtak av 10. november 1994 ved behandlingen av B.innst.S.nr.11 (1994-1995), om at personer med inntekt under 2G skal skjermes, oppfylles. »
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet:
Stortinget ber Regjeringen sørge for at forskrift om vederlag for sosiale tjenester, hjemmesykepleie og opphold i institusjon m.v. blir endret slik at inntektsbegrepet, ved fastsettelse av vederlag for hjemmetjenester, kun omfatter hjelpemottagerens inntekter slik at Stortingets vedtak av 10. november 1994 ved behandlingen av B.innst.S.nr.11 (1994-1995), om at personer med inntekt under 2G skal skjermes, oppfylles.
Komiteen viser for øvrig til dokumentet og det som står foran, og rår Stortinget til å fatte følgende
vedtak:
Dok.nr.8:89 (1994-1995) - forslag fra stortingsrepresentant Inger-Marie Ytterhorn om endring av inntektsbegrepet under utgiftstaket for egenbetaling av hjemmebaserte tjenester til å gjelde hjelpemottagerens inntekt - ikke husstandens - vedlegges protokollen.
|
Oslo, i sosialkomiteen, den 7. desember 1995.
|
| Sylvia Kristin Brustad, |
Inga Kvalbukt, |
Valgerd Svarstad Haugland, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |