Det vises i meldingen til at Handlingsprogrammet for Øst-Europa ble vedtatt i 1992 for tidsrommet 1992 til og med 1996. Den overordnede målsetting for programmet er å bidra til en grunnleggende omstrukturering av landene i Sentral- og Øst-Europa og SUS-landene med sikte på å trygge en demokratisk og økonomisk bærekraftig utvikling.
I kap. 2 i meldingen redegjøres det nærmere for Handlingsprogrammets målsetting, strategi og virkemidler. De prioriterte områder for innsatsen under Handlingsprogrammet omfatter demokratiutvikling, miljøtiltak, tiltak for å fremme strukturelle endringer, næringslivssamarbeid, utdanning og forskning samt tiltak innenfor helse- og sosialsektoren. Geografisk er det gitt prioritet til Nordvest-Russland, de baltiske stater og Polen. Den norske andelen av Barentsregionprogrammet, som på norsk side koordineres av Barentssekretariatet i Kirkenes, finansieres fra og med 1995 av prosjektbevilgningen under Handlingsprogrammet.
I kap. 3 redegjøres det for utviklingen av reformprosessen i Øst-Europa og erfaringen med Handlingsprogrammet 1992-95. Dette omfatter i alt ca 250 tiltak eller omtrent en fjerdedel av de aktiviteter som er igangsatt i perioden. Fra og med sommeren 1994 er det ved hjelp av ekstern ekspertise foretatt en foreløpig gjennomgang av alle sluttførte prosjekter. Herunder er det foretatt stedlig inspeksjon av et representativt utvalg på 50 prosjekter i Nordvest-Russland, Baltikum og Polen. Disse inspeksjonene er utført av private konsulentfirmaer og Statskonsult. Evalueringsopplegget er gjennomgått og gjennomført i samarbeid med en rekke departementer. Som vedlegg til meldingen følger en rapport om den foreløpige vurdering av Handlingsprogrammets prosjektvirksomhet.
Erfaringene med Handlingsprogrammets sluttførte prosjekter 1992-95 oppsummeres i følgende punkter:
| 1. |
Det er bevilget 860 mill. kroner som bidrag til reformprosessen og omstruktureringen. Dette er fordelt med 106 mill. kroner til demokratiutvikling, 111 mill. kroner til strukturtiltak, 175 mill. kroner til miljøvern, 315 mill. kroner til økonomisk samarbeid og 102 mill. kroner til utdanning og forskning og helse- og sosialtiltak. Resten er bl.a. gått til humanitær bistand og regionale tiltak i Barentsregionen. Det er således balanse mellom de prioriterte hovedområdene. Den direkte innsats for å støtte demokratiutviklingen og omstruktureringen har gitt Norges forbindelser østover nye dimensjoner, som avløser årtier av spenning og lukkede grenser. |
| 2. |
De vedtatte retningslinjer fastsetter at midlene skal konsentreres geografisk om Norges nærområder, der Norges interesser vil være mest direkte berørt. I samsvar med de vedtatte retningslinjer har ca 40 % av midlene gått til Nordvest-Russland, ca 25 % til Baltikum og ca 10 % til Polen. |
| 3. |
Det var en bærende idé at Handlingsprogrammet skulle bidra mest mulig til kontakter fra folk til folk, og at mange slike nye direkte nettverk skulle påskynde samfunnsendringene i Øst-Europa. Slik kontaktvirksomhet er i betydelig grad oppnådd. Over 70 % av støttemottakerne på norsk side er private organisasjoner eller bedrifter. Det er stor bredde i innsatsen østover. Om lag halvparten av prosjektene involverer private i Øst-Europa, og tallet er stigende, ettersom privatiseringen skyter fart. Handlingsprogrammet har bidratt til at man har nådd frem til nye grupper i øst. Evalueringen har også vist at hele 70 % av bedriftene har søkt samarbeid med andre i sine satsinger, og dette innebærer en betydelig økning i den norske nettverksbyggingen rettet mot Øst-Europa. |
| 4. |
Det var en videre forutsetning at Handlingsprogrammet skulle bidra til å etablere virksomheter som i mest mulig grad kunne være selvdrivende, og dette stiller krav til egeninnsats og egenandel. Handlingsprogrammets andel har i gjennomsnitt utgjort ca 20 % av prosjektenes totalbudsjett. Egenandelen hos norske støttemottakere har vært over 50 %. Det er således en betydelig egeninnsats på norsk side. Den østeuropeiske egenandelen er registrert til 13 %, men er i realiteten vesentlig høyere, fordi den som oftest representerer en ressursinnsats (personell m.v.) som går ut over direkte utbetalt beløp. |
| 5. |
Nærmere 20 % av prosjektene har vært forprosjekter. Innenfor kategorien næringsvirksomhet har det vært noe over 40 % forprosjekter. Dette reflekterer det behov næringslivet har hatt for å vurdere risikoen og investeringsmulighetene grundig på forhånd. For over 70 % av prosjektene er det planlagt at prosjektene videreføres av norsk og/eller østeuropeisk samarbeidspartner. |
| 6. |
Det var en viktig forutsetning at Handlingsprogrammet skulle bidra til kompetanseoverføring til Øst-Europa. Både forprosjekter og hovedprosjekter har derfor inneholdt betydelige andeler av kompetansehevende tiltak. Innenfor næringssamarbeidet har nesten 80 % av prosjektene omfattet kompetanseoverføring. |
| 7. |
De stedlige inspeksjoner som er foretatt av eksterne konsulenter bekrefter at prosjektmålene i betydelig grad er oppnådd, at prosjektene har gitt positive ringvirkninger og at det er uttalt tilfredshet på østlig side med Handlingsprogrammet. De positive resultater gjelder i like stor grad for de langsiktige demokratibyggende tiltak som for andre tiltak det er lettere å vurdere ut fra kvantitative kriterier. |
Det fremholdes at selv om de foreløpige resultater fra prosjektvirksomheten i overveiende grad er positive, kan næringslivet generelt sett møte betydelige problemer i flere østeuropeiske land. Regelverket er fremdeles mangelfullt og under utvikling på mange områder. Dette omfatter f.eks. eiendomsrett, selskapslovgivning og regler om løsning av kommersielle tvister m.v. Der er ofte et lite utviklet bank- og finansvesen, med manglende mekanismer for betalingsformidling og kredittførsel. Land i omveltning opplever kriminalitet og korrupsjon, som igjen skaper utrygghet. Mangelfull infrastruktur både med hensyn til telekommunikasjon, vei, jernbane, havner og flyforbindelser er et problem i flere land.
Det fremholdes videre at det på grunnlag av de erfaringer som har vært gjort og den økonomiske utvikling, er foretatt visse justeringer i innrettingen av Norges innsats overfor Øst-Europa. For å bidra til flere norske investeringer i Øst-Europa, ble det således i 1993 (St.prp. nr. 74) åpnet opp for en avgrenset støtte til mindre investeringsprosjekter. I 1994 åpnet Stortinget (St.prp. nr. 46) opp for en større fleksibilitet i bruken av prosjektmidler i et prosjekts gjennomføringsfase. Det har vært nær kontakt med norske bedrifter og organisasjoner, og man har i 1995 ytterligere konsentrert innsatsen om færre og større prosjekter, med vekt på å utnytte finansieringsmuligheter under internasjonale finansinstitusjoner.
I kap. 4 er det drøftet utviklingstrekk og problemstillinger i det vestlige samarbeidet med Øst-Europa. Det vises til at det har skjedd betydelige endringer i den internasjonale situasjonen såvel som i Norges situasjon siden Handlingsprogrammet for Øst-Europa ble vedtatt.
I flere av de sentral- og østeuropeiske landene har reformprosessen utviklet seg positivt og de har utviklet nærmere forbindelser til EU - først gjennom frihandelsavtaler og deretter gjennom Europa-avtaler, hvor medlemskap i EU er det endelige siktemål. I Russland og de øvrige SUS-landene må integrasjonsprosessen med Vest-Europa påregnes å ta lengre tid. Disse landene har fortsatt store problemer med sin omstilling til demokrati og markedsøkonomi, selv om det nå kan registreres tegn på at bunnen er nådd og det er håp om en begynnende økonomisk vekst.
Samtidig har Sveriges og Finlands inntreden i EU stilt Norge overfor nye problemstillinger i organiseringen av virkemidlene i forhold til Øst-Europa. EU har et omfattende samarbeid med landene i Sentral- og Øst-Europa samt SUS-landene. En betydelig del av innsatsen skjer innenfor rammen av programmene PHARE og TACIS, som har et samlet årlig budsjett på ca 13 mrd. kroner. Samarbeidet med Øst-Europa skjer også under EUs regionalpolitiske programmer, hvor INTERREG står sentralt. Et samarbeid med EU på dette feltet vil være av særlig betydning. Det er likeledes viktig å posisjonere Norge slik at man kan aktivt utnytte de øvrige internasjonale finansinstitusjoner. bl.a. EBRD og Verdensbankgruppen.
Kap. 5 inneholder en nærmere drøftelse av aktuelle problemstillinger for fremtidig norsk samarbeid med Øst-Europa. Det vises til at Handlingsprogrammet er et omfattende program, som sikter mot å støtte alle sider ved reformprosessen i øst. Virkemidlene på de ulike sektorer må derfor ses i sammenheng. Dette tilsier at det er behov for fortsatt god samordning og koordinering av innsatsen fra norsk side. Behovet for koordinering og samordning på norsk side understrekes også av den usikkerhet og uforutsigbarhet som knytter seg til utviklingen flere steder i Øst-Europa.
Ettersom omfanget av miljøproblemene i øst blir mer klarlagt, framtrer dette som et hovedproblem, ikke minst for de nærliggende land. Det vises i denne sammenheng til det multilaterale samarbeid om større miljøprogrammer som er etablert på Kola. Det er også på denne bakgrunn oppstått behov for å vurdere om virkemidlene fortsatt er egnet til å møte disse store utfordringer.
Det vises videre til at Norges økonomiske forbindelser med Øst-Europa i overveiende grad har vært preget av handelsvirksomhet. Med de nye kontaktformer som åpner seg vil utviklingen i økende grad gå i retning av etablering og produksjonssamarbeid. Dette krever gode kunnskaper om lokale forhold.
For å kunne møte næringslivets behov er det viktig at de ulike næringslivsordninger innrettet mot Øst-Europa ses i sammenheng, herunder garantiordningen for eksportkreditter for SUS/Baltikum. Likeledes vil det for norske bedrifter være av betydning at norske rammevilkår er like gode som de som tilbys i land man normalt sammenligner seg med.
I de østeuropeiske land er det vanligvis mangel både på langsiktige lånemuligheter og egenkapital. Den betydelige risiko som knytter seg til investeringer i denne regionen har ført til at vestlige kommersielle banker har vært ytterst forsiktige med å gi lån til prosjekter. I regelen vil man ikke gå inn med lån til investeringer uten at det stilles sikkerhet utenfor Øst-Europa, noe som medfører krav til garantier fra norske investorer. Mangel på langsiktig investeringskapital synes således å utgjøre en begrensning i forhold til langsiktig næringssamarbeid i Øst-Europa.
Det fremholdes at en må foreta en nærmere kartlegging av fordeler og ulemper ved et statlig investeringsfond før en kan ta stilling til om en slik ordning vil være formålstjenlig for Norge. En slik vurdering må bl.a. omfatte organisering, problemer knyttet til risikospredning samt de usikre rammevilkår som er forbundet med investeringer i øst. Regjeringen vil foreta en vurdering av spørsmålene med statlig investeringsfond og eventuelt komme tilbake til Stortinget med dette.
Det fremholdes videre at prioriteringene innenfor den helhet som Handlingsprogrammet utgjør fortsatt vil være knyttet til næringsprosjekter, infrastruktur, tiltak og miljøvern. De øvrige satsingsområdene er demokratibygging, utdanning og forskning og helse og sosialpolitikk. På alle disse sektorer legges det opp til konsentrasjon om særskilte innsatsområder: Innenfor demokratiutviklende tiltak prioriteres støtte til fri presse, fagbevegelse og arbeidslivstiltak, oppbygging av politiske partier, menneskerettigheter og likestilling. Innenfor miljøvern prioriteres atomsikkerhetstiltak, forurensning og energiøkonomisering. For å bidra effektivt til den økonomiske omstilling i de østlig land, vil man innenfor næringsliv og infrastruktur prioritere områder hvor Norge har særskilt kompetanse, slik som maritim sektor, utnytting av naturressurser, industriell teknologi innenfor energi og miljø, bygg og anlegg m.v. Innenfor utdanning og forskning vil støtten bli kanalisert til fagområder som er særlig viktige i omstillingsprosessen, så som økonomiske fag, samfunnsfag og språk og utvekslingsordninger. Innenfor sosial- og helsesektoren vil det gis særskilt prioritet til tiltak i primærhelsetjenesten.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til at den overordnede målsetningen for handlingsprogrammet for Øst-Europa er å bidra til en grunnleggende omstrukturering av landene i det sentrale Øst-Europa og SUS-landene med sikte på å trygge en demokratisk og økonomisk bærekraftig utvikling. Flertallet viser til at det i flere av landene er fremgang, men at svært meget gjenstår. Flertallet vil derfor understreke at det også i årene fremover vil være behov for et ambisiøst handlingsprogram for Øst-Europa. Flertallet vil understreke at handlingsprogrammets enhetlige karakter betinger et nært samarbeid mellom Utenriksdepartementet og de berørte fagmyndigheter. Virkemidlene må fortsatt styres ut fra et overordnet utenrikspolitisk perspektiv.
Flertallet vil peke på at engasjementet i Øst-Europa også oppfyller en rekke norske nasjonale målsetninger som økt sikkerhet og økt innsats mot miljøskader som også har innvirkning på situasjonen i Norge. Flertallet viser til den interesse som norsk næringsliv har vist for Øst-Europa og mener det er ønskelig at norsk næringsliv engasjerer seg sterkere her, men dette betinger at næringslivet må gis tilnærmet like konkurransevilkår som andre land det er naturlig å sammenligne oss med.
Flertallet legger til grunn at en rekke land og multilaterale organisasjoner arbeider etter de samme målsetninger, og at den norske innsatsen må prioriteres med utgangspunkt i hva de andre aktører bidrar med, ut fra behovet for en arbeidsdeling, og etter hva som er viktigst sett fra et norsk ståsted. Flertallet bekrefter derfor at den norske innsatsen skal prioriteres i våre geografiske nærområder, Nordvest-Russland, Baltikum og Polen. Flertallet ser det slik at St Petersburg-området i Russland er en naturlig del av dette området. Flertallet ønsker en økt satsing i de baltiske land.
Flertallet vil vise til at handlingsprogrammet hittil har omfattet en rekke tiltak: demokratibygging, miljøtiltak, næringslivstiltak, strukturtiltak, utdanning og forskning, humanitær assistanse og bevilgninger til Barentssamarbeidet. Flertallet vil understreke behovet for konsentrasjon om kjerneoppgavene, som er demokratibygging, miljøtiltak - særlig i Nordvest-Russland, samt næringssamarbeidet. Utvikling av demokratiske institusjoner og rettstatstenking er en forutsetning for at samarbeid på andre områder vil føre fram. Flertallet mener dette perspektivet må få økende betydning for oppfølgingen av Handelsprogrammet.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, har merket seg at Regjeringen i sitt forslag til budsjett for 1996 la opp til redusert bevilgning til Østeuropa-arbeidet. Dette flertallet vil understreke at Stortingsflertallet nok en gang plusset på Regjeringens budsjettforslag, denne gangen gjennom økning av bevilgningen til så vel miljøtiltak (50 mill. kroner) som til demokratitiltak (10 mill. kroner). Dette flertallet vil understreke at Østeuropa- bevilgningen minst skal føres videre på det nå vedtatte nivå.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kullmann Five, Petersen og Talleraas, mener at Øst-Europa arbeidet er svært viktig både av hensyn til landene i øst, men også for norske interesser, og har gjentatte ganger fremhevet at den norske innsatsen ikke er tilstrekkelig. Disse medlemmer har derfor fremmet forslag om økt innsats, senest i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1996, herunder et forslag om 50 mill. kroner på posten Prosjektstøtte for å føre denne videre på samme nivå som i 1995.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Solheim, vil peke på at Europa etter Berlin-murens fall sto overfor en situasjon med flere likhetstrekk med situasjonen i de første etterkrigsåra. Den gang mottok Vest-Europa betydelig hjelp gjennom det såkalte Marshall-programmet. Dette bidro til stabilisering av demokratiene og til økonomisk og sosial framgang.
Dette medlem ser den kolossale nedgangen i levestandard i de fleste østeuropeiske land etter 1989 som en avgjørende vanskelighet i arbeidet for å sikre demokratiet og hindre etniske konflikter. Hjelp til de nye demokratiene i øst er derfor også i Norges sikkerhetspolitiske egeninteresse.
Dette medlem har ved en rekke anledninger foreslått betydelig økt norsk støtte til miljø, demokratiutvikling og næringssamarbeid med Øst-Europa. Dette medlem vil fortsette arbeidet for at Vest-Europa øker omfanget av sin hjelp betydelig og mener at Norge bør gå foran både ved å trappe opp vår egen støtte og ved å ta aktivt del i den internasjonale samordningen av bistanden til Øst-Europa.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, vil igjen understreke at arbeidet med de alvorlige miljøtruslene i Norges nærområder må ha meget høy prioritet. Dette gjelder både den alvorlige faren for atomforurensning og andre miljøutfordringer, særlig i Nordvest-Russland. Flertallet viser til sine tidligere uttalelser om disse spørsmål, bl.a. i Innst.S.nr.189 (1993-1994). Miljøengasjementet i Nordvest-Russland bør fortsettes og forsterkes.
Flertallet viser til viktigheten av å følge opp det omfattende kartleggingsarbeid som er gjort om avfallsproblemene på Kola. Flertallet understreker at Norge må yte en særlig innsats på dette området, og at Norge gjennom denne innsatsen lettere kan bygge opp et større internasjonalt engasjement rundt håndteringen av miljøproblemene i Nordvest- Russland.
Flertallet viser til handlingsprogrammets målsetning om å bidra til en omstrukturering i Øst-Europa og SUS-landene med sikte på å trygge en demokratisk utvikling. Opprettelsen av organisasjoner og dannelsen av et sivilt samfunn er sentralt i forhold til denne målsettingen. Flertallet understreker behovet for kontaktskapende virksomhet og viktigheten av samarbeid på flere felt, blant annet mellom frivillige organisasjoner, presseorganisasjoner, arbeidslivsorganisasjoner og politiske partier. Flertallet ønsker å styrke støtten til samarbeidstiltak på dette felt.
Flertallet viser til behovet for å satse på næringsutvikling i arbeidet med å bygge stabilitet i Øst-Europa og SUS-området og til interessen for å delta i et slikt engasjement blant norsk næringsliv. Flertallet sier seg enig i målsetningen å prioritere den videre innsats på næringslivsområdet slik: 1) En konsentrasjon av innsatsen på områder der Norge har komparative fortrinn og spisskompetanse, 2) samarbeid med større bedrifter om store og langsiktige prosjekter og 3) samarbeid mellom små og mellomstore bedrifter basert på nettverksløsninger og nisjeprodukter.
Flertallet viser til at tapsfondet for SUS/Baltikum ble utvidet fra 25 til 50 mill. kroner av RNB for 1995. Regjeringen har nå foreslått en økning med ytterligere 50 mill. kroner i salderingsproposisjonen, og dette spørsmålet vil bli behandlet i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1996.
Flertallet viser videre til at det er iverksatt en rekke ordninger for å bidra til at norsk næringsliv kan delta i omstillingsprosessen i Øst-Europa. Norge deltar som aksjonær i European Bank for Reconstruction and Development (EMRD) med ca NOK 1 milliard. I tillegg har Norge opprettet to konsulentfond på til sammen ca NOK 35 millioner. Norge deltar også i flere andre multilaterale finansinstitusjoner som gir norsk næringsliv muligheter til å delta i Øst-Europa. I tillegg er det for 1992-95 bevilget ca NOK 400 millioner til næringslivssamarbeid under handlingsprogrammet for Øst-Europa.
Avgjørende for en sterkere norsk næringslivsdeltakelse i Øst Europa vil imidlertid også være et økt engasjement og større interesse fra næringslivet selv.
Norge har ikke et statlig investeringsfond slik bl.a. våre naboland Danmark, Finland og Sverige har. Det ville gi nye muligheter for samarbeid hvis Norge også hadde et slikt fond. Flertallet mener derfor at Norge bør etablere et investeringsfond som kan delta med egenkapital ved investeringer i Øst Europa og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan et slikt investeringsfond bør organiseres, fondets omfang, m.v.
Flertallet vil understreke viktigheten av at ledelsen av investeringsfondet har bred erfaring innenfor økonomiske, juridiske og tekniske områder knyttet til investeringer.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Gundersen, viser til at landene i Øst-Europa gjennomgående har god infrastruktur og et høyt utdannelsesnivå. De fleste av landene er inne i en positiv økonomisk utvikling. Eksempelvis kan nevnes at industriproduksjonen i Polen økte med 10,8 % i perioden januar-september 1995 i forhold til samme periode i 1994.
Selv i Albania er veksten i BNP anslått til 5 % i 1995. Statistikken bekrefter en tendens til stabilisert økonomi i St. Petersburg og Leningrad oblast første halvår 1995. Kurvene peker ikke lenger så bratt ned, og i enkelte sektorer registreres oppgang. Regionen har et vekstpotensiale pga høyt utdannelsesnivå, en etter forholdene godt utbygget infrastruktur, nærhet til alle typer transportmidler og kort vei til Vest-Europa. Den internasjonale flyplassen er under modernisering og vil bli en av de største i Europa.
Dette medlem vil understreke at de land St.meld. nr. 47 omtaler har naturlige forutsetninger for en gradvis og naturlig økonomisk vekst basert på egen innsats og egne ressurser, og antar at forsøk på å påskynde veksten utenfra vil skape disharmoni mellom kultur og pengerikelighet, større interne inntektsforskjeller, svekket selvtillit og nasjonale budsjetter basert på pengestrøm utenfra. Dette medlem vil for øvrig peke på at en øket kjøpekraft i de land det er tale om fremfor alt vil komme Tyskland til gode og bare i liten grad Norge. Dette medlem vil konkludere med at et harmonisk samfunn i vekst best kan oppnås av de øst- og sentraleuropeiske land selv, innenfor rammen av egne grenser, initiativ og ressurser.
På denne bakgrunn vil dette medlem fremme forslag om at Handlingsprogrammet for Øst-Europa avvikles straks.
Komiteen har elles ingen merknader, viser til meldinga, og rår Stortinget til å gjere slikt
vedtak:
St.meld. nr. 47 (1994-1995) - om Handlingsprogrammet for Øst-Europa - vert å leggje ved protokollen.
|
Oslo, i utenrikskomiteen, den 7. desember 1995.
|
Jan Petersen, Anne Enger Lahnstein,
fung. leder og ordfører. sekretær.