Til Stortinget.
Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag til reviderte regler for forvaltning av fond i Pensjonstrygden for sjømenn.
Pensjonstrygdens to fond har et eget rettslig grunnlag i pensjonstrygdloven, og omfattes ikke av de alminnelige regler om forvaltning av pensjonsfond.
Forslag til nytt forvaltningsreglement er utarbeidet i samråd med Pensjonstrygdens styre, Finansdepartementet og Kredittilsynet.
Hovedhensikten med et nytt forvaltningsreglement for Pensjonstrygden for sjømenn er å oppdatere regelverket slik at det er i samsvar med det regelverk som gjelder for pensjonskasser for øvrig, samt å kunne utnytte de økte fortjenestemuligheter som ligger i en slik endring.
Generelle prinsipper som gjelder for forvaltningen av trygdens fond, tas nå inn i reglementet. Videre gis enkelte nye regler, f.eks. gis det adgang i begrenset omfang å plassere midler i aksjer og utenlandske verdipapirer.
Generelle prinsipper som gjelder for forvaltningen av trygdens fond, er nå tatt inn i reglementet i en ny § 1.
I det reviderte reglementet utvides plasseringsadgangen til obligasjoner og sertifikater utstedt av statsforetak (uten garanti) og som gir en høyere løpende avkastning. Videre gis tillatelse til plassering i børsnoterte aksjer og andeler av verdipapirfond. Det gis en begrenset tillatelse til å handle i derivatmarkedet (verdipapirer og opsjoner avledet av det ordinære finansmarkedet). Det gis også en begrenset adgang til å plassere midler i utlandet eller utenlandske selskaper.
De nye alternative plasseringsmuligheter forutsettes i utgangspunktet kun å skulle benyttes i perioder hvor dette vurderes som markedsmessig interessant og hvor risikoeksponeringen i verdipapirporteføljen under ett ikke endres særlig. Investeringene skal skje trinnvis og på grunnlag av Kredittilsynets generelle retningslinjer.
Komiteen understreker at det er viktig å bedre økonomien i Pensjonstrygden for sjømenn, og viser til at departementet på anmodning fra komiteen er i ferd med å utrede hvordan dette kan gjøres. Forslagene om endringer i fondsforvaltningen må ses på som et ledd i dette arbeidet. Komiteen merker seg at forslagene har til hensikt å øke fortjenestemulighetene for fond i Pensjonstrygden for sjømenn, og at endringene vil innebære en oppdatering som gjør at forvaltningsreglementet for Pensjonstrygden for sjømenn blir mer i samsvar med regelverk som gjelder for pensjonskasser for øvrig. Plasseringsadgangen utvides innenfor rammen av Kredittilsynets generelle retningslinjer.
Komiteen har merket seg at det er vanskelig å sammenligne avkastning for forskjellige pensjonsfond når de ikke er undergitt de samme rammebetingelser. Plasseringer i obligasjoner har generelt gitt god avkastning over det meste av perioden 1990-94. I 1994 førte imidlertid renteoppgangen til et kraftig kursfall for obligasjoner som rammet Pensjonstrygden for sjømenn på grunn av de sterkt begrensede plasseringsmulighetene i det gjeldende forvaltningsreglement. Med en større spredning av risikoen på flere plasseringsalternativ ville derfor resultatet blitt bedre for Pensjonstrygden for sjømenn.
Komiteen vil understreke viktigheten av betryggende forvaltning og forsvarlig internkontroll. De som skal forestå pengeplasseringene på vegne av Pensjonstrygden for sjømenn må ha kompetanse og erfaring som gjør dem skikket til å drive virksomhet i de angjeldende markeder.
Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og representanten Roy N. Wetterstad, vil vise til gjeldende forvaltningsregime for Folketrygdfondet der det ikke er gitt adgang til handel i derivater og utenlandske verdipapirer.
Flertallet kan ut fra de erfaringer vi i dag har vanskelig anbefale at Pensjonstrygden for sjømenn skal få et annet forvaltningsregime enn Folketrygdfondet, ut fra den risiko handel med derivater viser seg å kunne innebære.
Handel med derivater vil på sikt kunne utgjøre mer en trussel enn sikring av verdiene i Pensjonstrygden for sjømenn.
Flertallet kan heller ikke ut fra en risikovurdering anbefale at Pensjonstrygden for sjømenn gis anledning til handel med utenlandske verdipapirer. Bortfall av en slik mulighet vil dermed også harmonisere med Folketrygdfondets reglement for forvaltning av fondet.
I den forbindelse vil flertallet vise til sosialministerens brev til komiteen datert 6. desember 1995 der hun skriver at:
|
« Dersom Stortinget likevel finner det betenkelig å godkjenne en slik adgang, har jeg ikke særlige innvendinger til at reglementet justeres på dette punkt, noe også Pensjonstrygden vil være innforstått med. » |
I sin konklusjon skriver statsråden videre:
|
« Jeg har forståelse for, dersom Stortinget ikke ønsker å gi Pensjonskassen adgang til handel med derivater, men undergis de tilsvarende begrensninger som Folketrygdfondet. » |
Flertallet setter pris på at departementet i forbindelse med St.prp. nr. 7 (1995-1996) har gjennomgått ulike alternativer for å styrke og dermed sikre framtidas økonomi i Pensjonstrygden for sjømenn.
Flertallet viser for øvrig til brev av 1. desember 1995 fra Pensjonstrygden for sjømenn til Sosialdepartementet, der det bl.a. heter:
|
« Dersom departementet/stortingskomiteen i foreliggende situasjon skulle ønske denne begrensning også for forvaltningen i Pensjonstrygden for sjømenn, antar vi at det vil være tilstrekkelig at signaler om dette fremkommer i komitéinnstillingen. »
|
Komiteens mindretall, medlemmene fra Høyre og representanten Roy N. Wetterstad, har merket seg at det skal gjelde strengere begrensninger på blant annet utenlandsplasseringer og bruk av derivater enn det som er vanlig for pensjonskasser for øvrig. Det kreves at valutarisiko skal avdekkes og at det skal være betryggende internkontroll. Hver enkelt handel skal godkjennes av Pensjonstrygdens direktør og rapporteres til styret. For øvrig vil mindretallet understreke at et vesentlig poeng med å åpne for utenlandsplasseringer er å øke sikkerheten gjennom større spredning av risiko på flere plasseringsalternativ.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har, når det gjelder spørsmålet om en felles administrasjon for disse to fondene, merket seg at direktøren for Folketrygdfondet har uttalt « at han hadde betenkeligheter med en felles administrasjon ».
Dette medlem har forståelse for dette, men mener likevel at ideen bør kunne vurderes mer grundig av departementet.
En felles administrasjon for disse to fondene vil kunne innebære en effektiviserings- og rasjonaliseringsgevinst som dermed vil kunne gi en svært positiv økonomisk uttelling.
Det er videre viktig å understreke den betydelige kompetanse folketrygdfondet etterhvert har opparbeidet seg på dette område, erfaringer og kompetanse som Pensjonstrygden for sjømenn vil kunne nyte godt av ved en felles administrasjon. Forutsetningen er imidlertid at fondene har hvert sitt styre som i dag.
En vurdering av fordeler og ulemper ved en slik fusjonering av administrative ressurser mener dette medlem bør fremlegges for Stortinget.
På denne bakgrunn vil dette medlem fremme forslag om dette.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Stortinget ber Regjeringen vurdere nærmere fordeler og ulemper ved en felles administrasjon mellom Folketrygdfondet og Pensjonstrygden for sjømenn.
Komiteen har for øvrig ingen merknader og råder Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Forvaltning av grunnfondet og reguleringsfondet i Pensjonstrygden for sjømenn (Forvaltningsreglementet)
§ 1.
Fondene forvaltes og plasseres under hensyn til sikkerhet, avkastning og likviditet. Plasseringene skal være tilstrekkelig variert slik at det ikke foreligger en uforholdsmessig stor avhengighet av en bestemt kategori eiendeler, et bestemt investeringsmarked eller en bestemt investering. Likviditeten skal være tilstrekkelig god til å foreta påregnelige utbetalinger. Plasseringene skal ellers stå i forhold til de framtidige forpliktelser. Styret fastsetter nærmere retningslinjer for betryggende forvaltning og for forsvarlig internkontroll.
§ 2.
Fondenes midler kan plasseres i:
| a) |
stats- og statsgaranterte obligasjoner og sertifikater og kontolån til statskassen, |
| b) |
obligasjoner og sertifikater utstedt av eller garantert av kommuner og/eller fylkeskommuner, |
| c) |
obligasjoner og sertifikater utstedt av eller garantert av banker, |
| d) |
obligasjoner og sertifikater utstedt av skipshypotekbanker og skipskredittforeninger, |
| e) |
obligasjoner og sertifikater utstedt av andre finansinstitusjoner og kredittforeninger, |
| g) |
andre verdipapirer som etter sin art og den sikkerhet de byr, kan stilles i klasse med ovenfor nevnte, |
| h) |
lån mot pant i fast eiendom som gis i samband med leie av kontorlokaler, |
| i) |
egen fast eiendom som gir sikker inntekt som forretnings- eller leiegård i by eller bymessig bebygget strøk eller som kan nyttes til kontor for trygden, dersom Sosial- og helsedepartementet samtykker i det, |
| j) |
obligasjoner og sertifikater utstedt av andre institusjoner enn nevnt ovenfor, og andeler i verdipapirfond som ikke omfattes av bokstav k, |
| k) |
børsnoterte aksjer, selskapsandeler, ansvarlig lån, konvertible obligasjoner og andeler i verdipapirfonds som bare investerer i aksjer eller andre verdipapirer som nevnt i dette punktum, og |
| l) |
avledede instrumenter i forbindelse med aktiva og som er tillatt anvendt for pensjonskasser for øvrig. |
Fondsmidlene skal under ellers like vilkår plasseres slik at de i størst mulig utstrekning kommer rederinæringen og sjømannsstanden til gode.
§ 3.
Plasseringer som innebærer en risiko på en enkelt virksomhet bør ikke utgjøre mer enn 5 prosent av fondenes midler. Begrensningen gjelder også samlet (konsolidert) for flere eiendeler som (på grunn av bestemmende innflytelse eller økonomiske forbindelser) innebærer en samlet risiko. Begrensningen gjelder ikke for plasseringer som nevnt i § 2 bokstav a.
Plasseringer i utenlandske obligasjoner, jf. § 2 bokstav a, b og c, må ikke overstige 10 prosent av fondsmidlene etter sist avsluttede regnskap.
Plasseringer som nevnt i § 2 bokstav j, må ikke overstige 20 prosent av fondsmidlene etter sist avsluttede regnskap.
Plasseringer som nevnt i § 2 bokstav k, må ikke overstige 20 prosent av fondsmidlene etter sist avsluttede regnskap. Av dette kan maksimalt 20 prosent plasseres i tilsvarende utenlandske verdipapirer. Av tillatt plasserte midler under dette punkt kan maksimalt 20 prosent av midlene plasseres i et enkelt verdipapirfond.
Plasseringer i andeler av verdipapirfond må heller ikke medføre at Pensjonstrygdens samlede investeringer går ut over de øvrige begrensninger som er nevnt i denne paragraf første til tredje ledd. Plasseringer i et enkelt verdipapirfond må ikke overstige 10 prosent av fondsmidlene etter sist avsluttede regnskap.
Handel med derivater som nevnt i § 2 bokstav l, har som formål å gjøre forvaltningen mer effektiv og betryggende. Således kan handel med opsjoner og terminer bare skje når det er alminnelig adgang for pensjonskasser til å plassere midler i det underliggende verdipapir eller gruppe av verdipapirer. Salg av kjøpsopsjon (aksje og valuta) og salg av termin må ikke finne sted uten at aksjeposten/valutabeløpet allerede disponeres og at handelen primært foretas i sikringsøyemed. Opsjoner og terminer på valuta kan bare benyttes dersom formålet er valutasikring.
§ 4.
Fondenes midler forvaltes samlet. Det føres særskilt regnskap for hvert fonds del av kapitalen i fellesforvaltningen.
Fondsinntekter, herunder også gevinst ved salg av verdipapirer m.v. føres til direkte inntekt i Pensjonstrygdens vanlige driftsregnskap.
Fondsutgifter, herunder også tap ved salg av verdipapirer m.v., føres til direkte utgift i Pensjonstrygdens vanlige driftsregnskap.
§ 5.
Sosial- og helsedepartementet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra forannevnte regler.
§ 6.
Reglementet trer i kraft 1. januar 1996.
Regler fastsatt ved kongelig resolusjon av 7. januar 1966 oppheves 1. januar 1996.
|
Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 8. desember 1995.
|
| Grethe G Fossum, |
Roy N Wetterstad, |
Inge Staldvik, |
| leder. |
ordfører. |
fung. sekretær. |