Til Stortinget.
Forslagsstilleren viser i dokumentet til at etter at energiloven trådte i kraft 1. januar 1991, har loven gradvis fått økende betydning for de ulike kundegrupper. For større næringskunder tok det ca et år før konkurransen førte til leverandørskifte (desember 1991), for mindre næringskunder og husholdningskunder tok det fire år (1. januar 1995) før det reelt ble mulig å skifte kraftleverandør. Totalt sett er det så langt få kunder som har skiftet leverandør. Videre vises det til at før 1. januar 1995 var kostnaden ved å skifte leverandør hos de fleste e-verk kr 4.000 pr. år, som nå er redusert til kr 200 pr. leverandørskifte. Men tregheten i markedet skyldes ikke kostnadene alene, den skyldes etter forslagsstillers mening også en generell uvilje hos de ulike energiverkene til å åpne for konkurranse i eget område. Dette har så langt i mange tilfeller vært gjort gjennom høye overføringstariffer og lave totaltariffer, strenge krav til eksterne leverandører med hensyn til sikkerhet m.m.
Forslagsstilleren mener at det neste skritt mot et fullstendig konkurranseutsatt energimarked nå bør være et klart skille slik at de juridiske enheter som driver produksjon av og/eller handel med elektrisitet ikke har adgang til nettransport for kraft.
Forslagsstilleren fremmer følgende forslag, datert 27. mars 1995:
« Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag for å oppnå et selskapsmessig skille mellom produksjons- og omsetningsvirksomheten og nettvirksomheten for elektrisk kraft. »
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Breimo, Frøiland, Gaundal, Gjul, Hegna og Bekkemellem Orheim, fra Senterpartiet, lederen Queseth Haarstad, Enoksen og Giil, fra Sosialistisk Venstreparti, Chaffey og fra Kristelig Folkeparti, Frafjord Johnson, viser til merknadene i Innst.S.nr.121 (1995-1996), jf Dok.nr.8:64 (1994-1995) om forslag fra stortingsrepresentantene Gunnar Fatland, Eva R Finstad og Kristin Krohn Devold om tiltak i kraftsektoren for å fremme en mer effektiv konkurranse, bedre husholdningenes adgang til kraftmarkedet, lavere transportkostnader og bedre tilretteleggelse for et effektivt monopol- og konkurransetilsyn.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fatland og Finstad, og medlemmet Hillgaar, viser til sine merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av Dok.nr.8:64 (1994-1995), jf. Innst.S.nr.121 (1995-1996).
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dok.nr.8:61 (1994-1995) om forslag fra stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm om at energiloven endres for å oppnå et selskapsmessig skille mellom produksjons- og omsetningsvirksomheten og nettvirksomheten for elektrisitet, avvises.
|
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 8. februar 1996.
|
| Ragnhild Queseth Haarstad, |
Ranveig Frøiland, |
Paul Chaffey, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |
Jeg viser til brev av 5. april 1995.
Forslag fra stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm om at energiloven endres for å oppnå et selskapsmessig skille mellom produksjons- og omsetningsvirksomheten og nettvirksomheten for elektrisitet.
Forslag
Stortingen ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag for å oppnå et selskapsmessig skille mellom produksjons- og omsetningsvirksomheten og nettvirksomheten for elektrisk kraft.
Svar
Jeg viser til den energipolitiske redegjørelsen for Stortinget i februar i år. Det er vanskelig å pålegge skille i eksisterende verk. I mange tilfeller er e-verkene svært små, og et pålegg om å dele selskapet i to, kan like gjerne gi effektivitetstap, som gevinst. I mange tilfeller bør det være aktuelt med sammenslutninger av nettselskaper, og av omsetnings- og eventuelt produksjonsvirksomheter i forbindelse med oppsplitting. Dette illustrerer hvor komplisert en strukturendring i bransjen vil være. Etter Regjeringens syn er det ikke ønskelig med pålegg om selskapsmessig skille.
Det er imidlertid et mål å lage rammevilkår som stimulerer til en hensiktsmessig organisering på frivillig basis. Konkurransen i dagens marked, og monopolkontrollen, kan bety at selskapsmessig skille kan være i de kommunale eiernes egeninteresse. Deling gir virksomhetene mer entydige mål, og bedre muligheter for eierne til å ha kontroll. Det gir bedre kontroll over effektiviteten i begge selskapene, bedre muligheter til å kontrollere at overføringstariffene er på et rimelig nivå, og bidrar til å sikre god markedsadgang for innbyggerne slik at de kan oppnå de beste vilkårene i kraftmarkedet. Og det gir bedre kontroll over formuesforvaltningen, herunder utbyttet fra virksomhetene. Dersom eierne organiserer den risikoutsatte produksjons- og omsetningsvirksomheten separat fra nettvirksomheten, oppnår de også å verne nettet mot konsekvensene av eventuelle større tap. Nettet er infrastruktur, og en viktig sikkerhet for at innbyggerne skal bli forsynt med kraft fra markedet. Verdien av å beholde en vertikal struktur kan også bli mindre med en effektiv monopolkontroll.
Det er grunn til å understreke at eierne av selskapene vil være de samme etter et selskapsmessig skille. Eiernes holdninger vil være avgjørende for at delingen skal ha full effekt. I dag blir det prøvd flere løsninger for å organisere e-verkene. Vi ser sammenslutninger av den konkurranseutsatte virksomheten i enkelte e-verk. Dette er tvunget fram av en stadig sterkere konkurranse, som krever kompetanse innen porteføljeforvaltning, risikostyring og markedsføring. Nettvirksomheten kan stå tilbake som rene nettselskaper dersom den konkurranseutsatte virksomheten trekkes ut i et eget selskap.
Regjeringen ønsker likevel å styre prosessen slik at vi unngår en utvikling i uheldig retning. Regjeringen er derfor innstilt på å nekte konsesjon ved sammenslåing av e-verk som gir økt vertikal integrering. »