Komiteen viser til at Statssekretærutvalget for IT har avgitt rapporten « Den norske IT-veien - Bit for bit ». Rapporten går langt i å beskrive mulighetene informasjonsteknologien gir for arbeids- og samfunnsliv, men problematiserer i liten grad utfordringene knyttet til bl.a. demokrati, nye klasseskiller, maktkonsentrasjon, åpenhet og arbeidsliv. De sentrale spørsmål som burde vært stilt og forsøkt besvart er bl.a.:
| - |
Hvordan påvirker og bruker vi teknologien for å skape en mer demokratisk utvikling? |
| - |
Hvordan skal hele befolkningen, barn og voksne, kunne ta del i den teknologiske utviklingen? |
| - |
Hvordan forhindre økt makt og eierkonsentrasjon innenfor media og informasjonsteknologien? |
| - |
Hvordan skal personvernet forsvares i et informasjonssamfunn der vi etterlater oss «elektroniske fingeravtrykk» overalt? |
| - |
Hvordan sikre åpenhet når elektronisk post overtar for vanlige brev? |
| - |
Hvordan vil framtidens arbeidsmarked endres? Hvordan løse de problemer som oppstår når teknologisamfunnet overflødiggjør arbeidsplasser? |
Ved etablering av EUs « High level group of Experts » uttalte EUs kommisjonær for sysselsetting og sosiale forhold, Paidrag Flynn:
|
« The Information Society has enormous potential to create more jobs, better work and a higher quality of life for our people. But we have to recognize that for many people, technology can be a threat as well as a friend. The Information Society will succeed only if it develops with the support of our citizens, not in spite of them, and I will be looking to the group of experts to provide practical advice on the implications of the information society and how to maximise its advantages for the benefit of society as a whole. » (IP/95/413)1 |
I den første publikasjonen fra EUs « IT-kommisjon » ble bl.a. følgende forhold vektlagt:
|
« It is essential to view the Information Society as a « learning society », based on the knowhow and wisdom of people, not on information in machines. |
|
The Information Society should be about people. We must put people in charge of the information, rather than it being used to control them. |
|
Information and communication technologies (ICTs) have both positive and negative characteristics. On the one hand, they can make production and services cheaper, faster and better. On the other hand, ICTs are associated with an increasing pace of work and daily life, and the automation of large parts of our social activities. »2 |
|
(Information society - first reflection of the high level group of experts 96/01/24) |
Komiteen mener det er grunnleggende viktig at disse og andre spørsmål knyttet til informasjonsteknologien og den teknologiske utvikling for øvrig gjøres til gjenstand for offentlig og politisk debatt.
Komiteen vil videre understreke at også de positive sidene ved informasjonsteknologien og mulighetene den skaper for samfunnsutviklingen vektlegges. Å fremheve disse vil også være viktig for å senke terskelen for bruk og tilnærming til informasjonsteknologien slik at hele befolkningen skal kunne nyttiggjøre seg den.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Ellen Chr. Christiansen mener det er viktig å understreke at denne teknologien gir samfunnet større muligheter og betyr store positive vinninger som alle kan nyte godt av. Ikke minst vil økt satsning på IT-teknologi kunne medføre en rasjonalisering av en rekke offentlige oppgaver slik at midler kan frigjøres til annet bruk.
Komiteen ser ikke nødvendigheten av en IT-kommisjon, slik forslagsstiller tar til orde for. En bred samfunnsdebatt om informasjonsteknologiens plass i samfunnet kan etter komiteens mening bedre ivaretas av andre tiltak. Komiteen har med interesse merket seg at Regjeringen har satt ned et utvalg av statsråder under statsministerens ledelse som skal samordne og drøfte Regjeringens politikk innenfor IT-området. Komiteen tror at noe av det viktigste i tida som kommer blir å sette offentlig søkelys på de mange fordeler og ulemper informasjonsteknologien bringer med seg.
Komiteen vil derfor foreslå tiltak som kan bidra til en bred debatt om disse spørsmål.
| 1 |
Informasjonssamfunnet har et enormt potensiale for å skape flere jobber, bedre arbeid og høyere livskvalitet for folk. Men vi må innse at teknologien for mange kan virke like mye som en trussel som en venn. Informasjonssamfunnet vil bare lykkes hvis det får utvikle seg med befolkningens støtte, ikke på tross av den, og jeg vil se til at ekspertgruppen sørger for å få praktiske råd om implikasjonene av informasjonssamfunnet og hvordan man kan maksimere dets fordeler til beste for samfunnet som helhet. |
| 2 |
Det er helt avgjørende å se informasjonssamfunnet som et « læringssamfunn » grunnet på de ferdigheter og den innsikt folk selv besitter, og ikke på informasjon i maskiner.
Informasjonssamfunnet bør handle om mennesker. Vi må sette mennesker til å ta hånd om informasjonen, snarere enn å bruke informasjonen til å kontrollere mennesker.
Informasjons- og kommunikasjonsteknologier (ICT) har både positive og negative sider. På den ene side kan de gjøre produksjon og tjenester billigere, raskere og bedre. På den annen side blir ICT forbundet med økende tempo i arbeid og dagligliv, og med automatiseringen av store deler av vårt sosiale liv. |
Redegjørelser for Stortinget
Komiteen er enig med Regjeringen i at det ikke er hensiktsmessig med en statsråd knyttet til teknologi og informasjonsteknologi. Imidlertid er det behov for politiske drøftinger av problemstillinger og utfordringer knyttet til den teknologiske utvikling. Komiteen vil derfor be om at Regjeringen gir Stortinget redegjørelser om teknologiutvikling og informasjonsteknologi innenfor ulike samfunnsområder, og fremmer slikt forslag:
« Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning med redegjørelser for Stortinget om teknologiske og informasjonsteknologiske problemstillinger og utfordringer. »
Etablering av et norsk teknologiråd
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, viser til den danske ordningen med Teknologirådet (tidligere Teknologinevnden). Dette er en ordning med bred politisk oppslutning i Danmark. Hensikten med det danske rådet er å:
| a) |
følge den teknologiske utvikling, |
| b) |
gjennomføre utredninger og helhetsvurderinger av teknologiens muligheter og konsekvenser for samfunnet og den enkelte borger, |
| c) |
foreta selvstendig teknologivurdering, og |
| d) |
formidle resultatet av sitt arbeid til Folketinget og til samfunnets øvrige beslutningstakere samt til befolkningen med henblikk på å støtte og fremme en folkelig teknologidebatt.
|
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, finner eksemplet fra Danmark interessant og vil ha en vurdering på hvorvidt det er ønskelig å opprette et tilsvarende organ i Norge. Imidlertid er det viktig at man i en slik vurdering ser på flere alternative modeller. Flertallet fremmer følgende forslag:
« Stortingets presidentskap bes utrede og eventuelt fremlegge sak om etablering av et norsk teknologiråd. »
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener det er viktig at det offentlige fremover legger vekt på å gjennomgå de områder hvor det offentlige har et viktig ansvar, og hvor det er viktig at det skjer en kontinuerlig oppfølging. Det bør vurderes om de regler og bestemmelser vi i dag har, er gode nok - og hvordan man kan sørge for at disse etterfølges. For det første vil dette flertallet understreke viktigheten av at personvernet sikres. Her har Datatilsynet til nå hatt en viktig funksjon. Dette flertallet mener instruksen for Datatilsynet bør gjennomgås jevnlig, og at det bør vurderes om ikke Datatilsynet i langt større grad bør være høringsinstans i forbindelse med saker som fremlegges til behandling i Stortinget. Videre vil dette flertallet understreke viktigheten av at åpenheten i forvaltningen sikres også i forhold til systemer med elektronisk post og Internett. Det er allerede et problem at for mange dokumenter unntas for offentligheten, og dette flertallet frykter at dette kan bli enda mer utbredt når fysiske notater og brev erstattes med elektroniske. Dette flertallet forventer at disse problemstillingene vil være blant dem som drøftes i forbindelse med Regjeringens oppfølging av statssekretærutvalgets IT-rapport.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener det bør etableres et tilsvarende organ i Norge. Et norsk teknologiråd bør etableres som et selvstendig og uavhengig råd for vurdering av ny teknologi. Teknologirådet skal være et forum for debatt om den teknologiske utvikling. Rådet bør ha to funksjoner tilsvarende Teknologirådet i Danmark, dels å foreta utredninger som er nødvendige for en konstruktiv, samfunnsnyttig debatt om teknologi, og dels å kunne formidle resultatene av disse utredningene til Storting, regjering og befolkning.
Disse medlemmer mener at et teknologiråd bør ha frihet til selv å bestemme sine arbeidsmåter, men at det f.eks. bør vurdere den danske ordningen med « konsensuskonferanser ». Dette er for øvrig en arbeidsmåte som har vært brukt av norske forskningsmiljøer, f.eks. innenfor medisinsk forskning.
Teknologirådets styre bør bestå av 9-11 medlemmer, som oppnevnes av Stortinget.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
« Stortingets presidentskap bes legge til rette for etablering av et norsk teknologiråd. »
Komiteens medlem representanten Christiansen har ingen tro på at det å sette ned nye utvalg og nemnder vil ha noen synlig positiv effekt. Slike utvalg har en lei tendens til å ende opp med å lage lange innstillinger og utredninger som mer bidrar til å berettige deres egen eksistens, enn til å skape offentlig debatt. De utredningene som kommer fra slike faste råd, er ofte avleggs og akterutseilt i forhold til samfunnsdebatten når det kommer til behandling. Dette medlem tror ikke at en etablering av et norsk teknologiråd vil bli særlig annerledes. Den grunnleggende debatten om dette tema pågår for fullt, og den frie samfunnsdebatten vil ganske sikkert utvikle seg og ta opp i seg nye temaer uten et slikt utvalg.