Innstilling fra forsvarskomiteen om Heimevernets framtidige organisasjon.

Dette dokument

  • Innst. S. nr. 152 (1995-1996)
  • Kildedok: St.prp. nr. 70 (1994-95)
  • Dato: 14.03.1996
  • Utgiver: forsvarskomiteen

1. Sammendrag av kapittel 1 - Innledning

      I denne proposisjonen legges fram forslag om tilpasning av Heimevernets organisasjon på distriktsnivå til Forsvarets øvrige fredsorganisasjon og virksomhet. Forslagene innebærer at de nåværende HV-distriktsstaber og de planlagte territorielle regimenter i Hæren søkes etablert i en felles lokal landforsvarsstab, der hvor forholdene ligger til rette for dette. Proposisjonen inneholder ikke forslag til endringer på avsnitts- og områdenivå. Det legges heller ikke opp til endringer for Heimevernets skoler eller i Heimevernets råds-, utvalgs- og nemndstruktur.

       I lys av de omfattende endringene i forsvarsgrenenes fredsorganisasjon, spesielt i Hæren, varslet Forsvarsdepartementet i St.meld. nr. 16 (1992-1993) at det var nedsatt et utvalg (Himleutvalget) for å utrede og gi en anbefaling om Heimevernets framtidige fredsorganisasjon. Utvalgets innstilling har sammen med merknadene i høringsuttalelsene dannet grunnlaget for det utredningsarbeidet departementet har gjennomført i forbindelse med vurderingen av Heimevernets framtidige fredsorganisasjon.

2. Sammendrag av kapittel 3 - Hovedtrekk i heimevernets nåværende organisasjon

    Heimevernet ble opprettet i desember 1946. Hovedtrekkene i Heimevernets nåværende fredsorganisasjon er stort sett en videreføring av Milorg slik denne var organisert ved frigjøringen i 1945 og har ikke vært gjenstand for vesentlige endringer siden opprettelsen. For Heimevernet er det i dag fastsatt et styrkemål på 90.000 soldater, fordelt på landheimevernet med ca 90 %, på sjøheimevernet med ca 7 % og på luftvernheimevernet med ca 3 %.

       Heimevernet er delt inn i 18 heimevernsdistrikter, som igjen er delt inn i heimevernsavsnitt og -områder. Fredsorganisasjonen har som hovedoppgave å produsere enheter til det militære forsvar. Til å lede denne styrkeproduksjonen har Heimevernet en egen generalinspektør med stab som inngår i Forsvarets overkommando, Generalinspektøren for Heimevernet (GIHV). Generalinspektøren fører kommando over alle heimevernsdistriktene og skolene, og har ansvaret for ressursstyringen i Heimevernet. Ved beredskap og krig inngår GIHV med redusert stab i Forsvarssjefens krigshovedkvarter, distriktene fortsetter med svært reduserte oppsetninger. Skolene oppløses. Heimevernets organisasjon på avsnitts- og områdenivå stilles da under alminnelig kommando av operativ sjef, og har samme organisasjon som i fred.

       Med bakgrunn i lov om Heimevernet av 17. juli 1953 er det etablert en egen råds-, utvalgs- og nemndstruktur i Heimevernet. Denne strukturen engasjerer ca 5.500 personer på landsbasis og fungerer som et meget godt bindeledd mellom det sivile samfunn og Forsvaret. Forsvarsdepartementet oppnevner hvert 4. år Landsrådet for Heimevernet som rådgivende organ for GIHV. Videre finnes distriktsråd innen hvert HV-distrikt, områdeutvalg innen hvert enkelt HV-område og én eller flere HV-nemnder innen hver kommune.

3. Sammendrag av kapittel 4 - Organisering av det framtidige lokale landforsvaret

    St.meld. nr. 16 (1992-1993) varslet en nærmere utredning om Heimevernets framtidige organisasjon. Dette ble utredet gjennom et eget utvalg, Himleutvalget, som leverte sin innstilling til Forsvarsdepartementet i desember 1993. Utvalget anbefalte at de nåværende HV-distriktsstaber og Hærens territorielle regimenter skulle samordnes og etableres som én felles landforsvarsstab. Departementets forslag til framtidig organisering av landforsvaret er basert på innstillingen og høringsuttalelser til denne.

       Det foreslås at Heimevernets distriktsstaber samordnes med Hærens territorielle regimenter. Det enkelte samordnede distrikt og regiment etableres med én sjef. Hensikten er å oppnå en mer rasjonell og kosteffektiv organisasjon for fredsdriften av landforsvaret, og en fredsorganisasjon som i størst mulig grad er lik krigsorganisasjonen. Den foreslåtte organisasjonsmodellen berører ikke Heimevernets krigsorganisasjon. Heimevernets egenart og identitet, som først og fremst er knyttet til den enkelte HV-soldat, hans forhold til sitt hjemsted, som utgjør HV-området og til sitt nærområde som utgjør HV-avsnittet, vil bli opprettholdt.

       Ved den foreslåtte modellen vil HV-avsnitt og -områder ha en fast og klar identifisert plass i Forsvarets organisasjon. Hærens distriktskommandoer vil føre kommando over de samordnede regimenter/distrikter, avgrenset av Generalinspektøren for Heimevernets direktivrett innen Heimevernets styrkeproduksjon. Ressurstildelingen til lokal HV-organisasjon og dennes utdanning, øvelser og kurs og råd, utvalg og nemnder vil bli gitt på eget kapittel direkte fra Generalinspektøren for Heimevernet til sjef for samordnet regiment/distrikt.

       Generalinspektøren for Heimevernet vil fortsatt ha ansvaret for styrkeproduksjonen i Heimevernet og føre kommando over sine skoler. Råds-, utvalgs- og nemndordningen vil ha de samme funksjoner som i dag.

4. Sammendrag av kapittel 5 - Forslag til lokalisering av framtidige regiments- og HV-distriktsstaber

      Dagens kommandoordning og det forvaltningsmessige ansvaret ved heimevernsdistriktene og de berørte Hæravdelingene foreslås avviklet fra 1. august 1997. Den nye samordnede organisasjonen foreslås formelt opprettet fra samme dato.

4.1 Endringer innen Distriktskommando Østlandet

       Innen Distriktskommando Østlandet foreslås dagens HV-organisasjon og Hærens nye territorielle organisasjon samordnet, med unntak av HV-distrikt 02, HV-distrikt 04 og HV-distrikt 06. HV-distrikt 02 og HV-distrikt 04 foreslås opprettholdt som egne distrikter og kommandomessig lagt under Distriktskommando Østlandet. HV-distrikt 06 foreslås samordnet med Ingeniørregimentet på Ringerike.

       Østfold heimevernsdistrikt 01 foreslås samordnet med Østfold regiment i Fredrikstad.

       Stor-Oslo heimevernsdistrikt 02 foreslås opprettholdt som eget distrikt med fortsatt lokalisering til Lutvann.

       Telemark heimevernsdistrikt 03 foreslås samordnet med det framtidige Telemark regiment på Heistadmoen ved Kongsberg.

       Akershus heimevernsdistrikt 04 foreslås opprettholdt som eget HV-distrikt med samme ansvar som i dag for utdanning av utskrevne sersjanter til Heimevernet (HVUSK) og med fortsatt lokalisering til Kongsvinger.

       Østoppland heimevernsdistrikt 05 foreslås samordnet med det framtidige Oppland regiment på Elverum.

       Vestoppland heimevernsdistrikt 06 foreslås samordnet med Ingeniørregimentet på Hvalsmoen/Eggemoen.

4.2 Endringer innen Distriktskommando Sør- og Vestlandet

       Innen Distriktskommando Sør- og Vestlandet foreslås dagens HV-organisasjon og Hærens nye territorielle organisasjon samordnet.

       Agder heimevernsdistrikt 07 foreslås samordnet med det framtidige Agder regiment på Evjemoen.

       Rogaland heimevernsdistrikt 08 foreslås samordnet med Rogaland regiment i deler av Vatneleiren ved Sandnes.

       Hordaland heimevernsdistrikt 09 foreslås samordnet med Bergenhus regiment i Bergen og på Ulven i Os.

       Fjordane heimevernsdistrikt 10 foreslås samordnet med det framtidige Fjordane regiment med lokalisering til Skei i Jølster og på Voss.

4.3 Endringer innen Distriktskommando Trøndelag

       Innen Distriktskommando Trøndelag foreslås dagens HV-organisasjon og Hærens nye territorielle organisasjon samordnet.

       Møre og Romsdal heimevernsdistrikt 11 foreslås samordnet med det framtidige Møre regiment og flyttet til Setnesmoen ved Åndalsnes.

       Sør-Trøndelag heimevernsdistrikt 12 foreslås samordnet med det framtidige Sør-Trøndelag regiment i Trondheim.

       Nord-Trøndelag heimevernsdistrikt 13 foreslås samordnet med det framtidige Nord-Trøndelag regiment på Steinkjersannan i Steinkjer.

4.4 Endringer innen Distriktskommando Nord-Norge

       Innen Distriktskommando Nord-Norge foreslås dagens HV-organisasjon og Hærens nye territorielle organisasjon samordnet med unntak av Troms HV-distrikt 16 og Alta HV-distrikt 17 som foreslås opprettholdt som egne distrikter. Varanger HV-distrikt 18 foreslås samordnet med Garnisonen i Sør-Varanger.

       Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14 foreslås samordnet med det framtidige Sør-Hålogaland regiment i Mosjøen med øvingssenter på Drevja.

       Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt 15 foreslås samordnet med det framtidige Nord-Hålogaland regiment og flyttet til Bjerkvik.

       Troms heimevernsdistrikt 16 foreslås opprettholdt som eget distrikt lokalisert til Setermoen.

       Alta heimevernsdistrikt 17 foreslås opprettholdt som eget distrikt i Alta underlagt sjefen for Finnmark regiment.

       Varanger heimevernsdistrikt 18 foreslås samordnet med Garnisonen i Sør-Varanger.

5. Sammendrag av kapittel 6 - Økonomiske og administrative konsekvenser

      Forslagene til organisasjonsendringer har et antatt samlet innsparingspotensiale på ca 70 årsverk, og de årlige driftsinnsparinger er beregnet til ca 27 mill. kroner. Det er antatt et samlet investeringsbehov på ca 39 mill. kroner i forbindelse med samordningen. Beregnet etter nåverdimodellen over en 10-års periode vil det kunne oppnås driftsinnsparinger på ca 150 mill. kroner.

       Det er i de økonomiske beregningene brukt samme metodikk som i St.prp. nr. 27 (1993-1994). Det vil si at det for overtallig personell er beregnet fulle lønnsbesparelser. Utgifter til f.eks. omskolering og avgangsstimulerende tiltak vil redusere de beregnede innsparinger. Beregningene viser imidlertid hvilket innsparingspotensiale den nye organisasjonen vil ha i forhold til den nåværende organisasjonen når omorganiseringen er gjennomført og de personellmessige tilpasningene er avsluttet.

       Det er i de økonomiske beregningene ikke kalkulert inn kostnader eller inntekter for eiendommer, bygg og anlegg (EBA) som kan kasseres eller avhendes. Dette fordi det foreløpig ikke er gjennomført fullstendige analyser av hvordan eksisterende EBA kan utnyttes for å dekke Forsvarets behov på beste måte. Det er iverksatt tiltak som skal avklare framtidig anvendelse av de EBA Forsvaret ikke lenger har behov for.

       All avhending av ledig EBA vil skje i samsvar med de fullmakter som tidligere er gitt av Stortinget.

       Ved opprettelser/omorganiseringer er det beregnet en bemanning i henhold til en forventet situasjon fra 1997. Personellrammene må imidlertid ikke sees på som absolutte, men kun som et grunnlag for beregninger. Endelig bemanning vil fremkomme gjennom utarbeidelsen av de detaljerte planer, og blir basert på den aktiviteten som skal gjennomføres i framtiden.

6. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Brenden, Eriksen, Hauglid og Skaug, fra Senterpartiet, Galtung og Jakobsen, fra Høyre, Godal og Hernæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Bjørn, fra Kristelig Folkeparti, Næss, og fra Fremskrittspartiet, lederen, Røsjorde, har under behandlingen av St.prp. nr. 70 (1994-1995) foretatt en rekke befaringer og høringer i alle regioner. Komiteen har således møtt representanter fra samtlige 18 HV-distrikter, sammen med representanter for regimenter og distriktskommandoer.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, viser til at bakgrunnen for de forslag som fremgår av proposisjonen hviler på Innst.S.nr.141 til St.prp. nr. 27 (1993-1994), samt bl.a. Himleutvalget som utredet og ga en anbefaling om Heimevernets fremtidige fredsorganisasjon.

       Flertallet vil understreke hva en samlet forsvarskomité uttrykte i Innst.S.nr.150 (1992-1993):

       « Komiteen vil understreke at det er vesentlig å bevare Heimevernet som en landsomfattende, desentralisert og identifiserbar del av landforsvaret. »

       Flertallet viser på denne bakgrunn til flertallsmerknaden fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet i Innst.S.nr.141 (1993-1994) hvor det bl.a. ble uttalt følgende:

       « Det forutsettes at departementet i den videre samordning fortsatt legger til grunn målsettingen om at Heimevernet skal bevares som en landsomfattende, desentralisert og identifiserbar del innenfor landforsvaret. Flertallet vil påpeke at det innenfor denne rammen må finnes fram til mer rasjonelle løsninger enn i dag der hovedmålsettingen må være å få det best mulige landforsvaret for de ressurser som stilles til disposisjon. »

       Medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i samme proposisjon sålydende:

       « Disse medlemmer vil understreke den viktige rollen Heimevernet er forutsatt å skulle ha i det framtidige landforsvaret og at Heimevernet i det nye forsvarskonseptet er gitt oppgaver som går utover de tradisjonelle HV-oppgavene. Disse medlemmer mener derfor at Stortinget må gis anledning til å behandle den proposisjon om Heimevernets fredsorganisasjon og samordningen mellom Hæren og Heimevernet på fritt grunnlag, slik at en kan velge løsninger som gir Heimevernet mulighet til å fylle sin nye rolle på en best mulig måte og som kan gi den mest mulige kostnadseffektive samordning mellom HV og Hæren. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, viser videre til uttalelser gitt av Heimevernets landsråd som i hovedtrekkene går mot departementets forslag til fredsorganisasjon for Hær - Heimevern. Flertallet slår fast at Heimevernets landsråd er etablert med hjemmel i heimevernsloven og er gjennom råd, utvalg og nemndstruktur som sådan et bindeledd mellom det sivile samfunn og Forsvaret som gjennom denne strukturen engasjerer ca 5.500 personer på landsbasis. Flertallet vil understreke at gjennom reduksjonen av hærstrukturen på landsbasis vil Heimevernet utgjøre den dominerende del av landforsvaret i store deler av landet. Uavhengig av modellvalg for fredstidsorganisasjonen vil dette få betydning for de fremtidige oppgaver som tildeles Heimevernet. Flertallet viser til at Langtidsmeldingen ikke forutsetter store endringer i Heimevernets personellstyrke som hittil har vært ca 90.000. Flertallet vil imidlertid understreke at dersom det defineres økte landmilitære behov som gjør at personellressurser må skiftes over fra Sjøheimevernet (SHV) og Luftvernheimevernet (LVHV) for å dekke behovene, bør en moderat styrkeheving vurderes dersom en gjennom en slik omfordeling svekker SHV og LVHV.

       Flertallet forutsetter at den totale styrkemålsetting tar hensyn til operative vurderinger gjort av Forsvarssjefen.

       Flertallet har merket seg at proposisjonen ikke legger opp til endringer for Heimevernets skoler. Flertallet vil derfor understreke at HV-skolene på Dombås og Torpo fortsetter sin virksomhet for å dekke HVs behov som tidligere. Flertallet slår videre fast at utdanning av HVs utskrevne sersjanter (HV-USK) fortsetter under HV-04 sitt ansvar gjennom utdanningen på Kongsvinger.

       Flertallet slår fast at Generalinspektøren for Heimevernet (GIHV), som forsvarsgrensjefene, står direkte under Forsvarssjefen og er utøver og rådgiver for denne i spørsmål som angår Heimevernet. Flertallet forutsetter at GIHV fortsatt skal være Forsvarssjefens utøver når det gjelder forvaltning, utdanning, taktikk og mobiliseringsforberedelser for HV, samt at GIHV også skal være Forsvarssjefens rådgiver når det gjelder HVs utvikling, valg av materiell og organisering av HVs enheter.

       Flertallet legger til grunn at HVs råds-, utvalgs- og nemndstruktur slik dagens lovgiving anviser videreføres uendret.

       Flertallet viser til at proposisjonen i svært liten grad har omtalt Sjøheimevernet og Luftvernheimevernet. Flertallet viser i den sammenheng til svar på de spørsmål komiteen under sin behandling har forelagt departementet og som følger som trykt vedlegg til denne innstilling. Flertallet slår fast at utdanning og bruk av SHV og LHV ikke endres gjennom den foreliggende innstilling.

       Flertallet viser til at proposisjonens overordnede målsetting er å utforme en landforsvarsstruktur der kommandoforholdene er like i fred og krig, en struktur der Heimevernets distriktsstaber samordnes med Hærens territorielle regimenter. Flertallet viser til at proposisjonen bare berører fredsorganisasjonen. Flertallet har merket seg at dette vil bety at de enkelte samordnede enheter etableres med én sjef. Flertallet har under sine befaringer og høringer registrert at det er betydelige organisasjonsmessige forskjeller i de ulike deler av landet, noe som ikke vil kunne danne grunnlag for en i alle henseende enhetlig landforsvarsstruktur over det ganske land. Flertallet har òg registrert at det ved enkelte foreslåtte sammenslåtte landforsvarsstaber, vil sjefen måtte ivareta funksjoner som regimentsjef, HV-distriktssjef, skolesjef og plasskommandant samtidig. Andre steder vil sjefen for den sammenslåtte stab bare bære « to hatter ». Flertallet vil anta at dette i praksis vil måtte bety en videre delegasjon av myndighet til annet stabspersonell, noe som vil virke mot den overordnede målsetting for HV slik den er beskrevet i Innst.S.nr.150 (1992-1993) og gjentatt i Innst.S.nr.141 (1993-1994).

       Flertallet vil understreke behovet for å øke samarbeidet mellom de territorielle regimenter og HV-distriktsstabene. Flertallet har gjennom sine befaringer observert at det på en rekke steder, der de bygningsmessige forhold tillater det, allerede foregår et utstrakt samarbeide. Flertallet vil ut fra en totalvurdering vise til at en ko-lokalisering av HV-distriktsstaber med regimentstaber, der dette er praktisk mulig, vil være hensiktsmessig. Det forutsettes at dette ikke må medføre uforholdsmessig store investeringer. Dette vil etter flertallets mening kunne åpne opp for en økt « samhandel » der en finner samarbeidsmønstre i fred som vil dekke de administrative behov for tjenester og over tid kunne bidra til å tilpasse stabenes størrelse til de reelle behov.

       Flertallet vil peke på at en ko-lokalisering og økt bruk av tekniske hjelpemidler vil danne grunnlag for en mer rasjonell arbeidsdeling innenfor f.eks.:

- lager og verkstedtjenester
- depot/intendanturtjeneste
- administrasjonstjenester som transport, post, renhold, kjøkken og kantinedrift, materiell og økonomihåndtering
- utdanning

       Flertallet vil imidlertid understreke at graden av samhandel vil være avhengig av de lokale forhold, knyttet bl.a. til om ko-lokalisering vil være mulig.

       Flertallet vil på denne bakgrunn og som en følge av en totalvurdering avvise departementets forslag om en samordning av Heimevernets distriktsstaber og Hærens territorielle regimenter.

       Flertallet slår videre fast at rollen til Generalinspektøren for Heimevernet forblir som i dag. De selvstendige heimevernsdistrikter og den direkte linje mellom GIHV og HV-distriktssjefene opprettholdes.

       Flertallet vil behandle de enkelte ko-lokaliseringsforslag under de respektive distriktskommandoer lenger bak i innstillingen.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at bakgrunnen for forslaget om omorganisering av Heimevernet er ønsket om å oppnå et mest mulig enhetlig landforsvar med en organisasjon og med kommandoforhold som er mest mulig like i fred og krig. Det har også vært viktig å oppnå en mer rasjonell kosteffektiv organisasjon for fredsdriften av landforsvaret.

       Mindretallet viser også til at de synspunkter et flertall i forsvarskomiteen i Innst.S.nr.141 til St.prp. nr. 27 (1993-1994) - om endringer i Hærens regionale og lokale organisasjon - er lagt til grunn for departementets forslag til omorganisering av Heimevernet. Flertallet uttalte bl.a. følgende om samordningen mellom Hær og Heimevern:

       « Det forutsettes at departementet i den videre samordning fortsatt legger til grunn målsettingen om at Heimevernet skal bevares som en landsomfattende, desentralisert og identifiserbar del innenfor landforsvaret. Flertallet vil påpeke at det innenfor denne rammen må finnes fram til mer rasjonelle løsninger enn i dag der hovedmålsettingen må være å få det best mulige landforsvaret for de ressurser som stilles til disposisjon. »

       Mindretallet viser også til at Heimevernets fredsorganisasjon er vurdert av Himle-utvalget, og at innstillingen fra dette utvalget sammen med uttalelsene i høringene danner grunnlag for det utredningsoppdrag Forsvarssjefen ble gitt vedrørende vurderingen av Heimevernets framtidige organisasjon.

       Mindretallet vil understreke betydningen av at Heimevernet fortsetter som en landsomfattende og en klart identifiserbar del av vårt forsvar. Med den omfattende omformingsprosess som har pågått, særlig for Hærens vedkommende, vil i store områder landforsvaret stort sett bestå av Heimevernet. Dette betyr etter mindretallets mening at Heimevernet vil få nye oppgaver som kan bli mer betydningsfulle. Det ligger derfor en stor utfordring i å utvise fleksibilitet og nytenkning.

       Mindretallet viser til at Langtidsmeldingen ikke forutsetter store endringer i Heimevernets personellstyrke som hittil har vært i størrelsesorden 90.000. Mindretallet forutsetter at dette styrkemålet ligger fast, og at fordelingen av den totale styrkemålsettingen tar hensyn til operative vurderinger, gjort av Forsvarssjefen.

       Mindretallet vil understreke at Heimevernets rolle i det territorielle forsvar vil bli betydelig, og at Heimevernet i høy grad vil garantere for en landsdekkende tilstedeværelse av Forsvaret. Dette vil etter mindretallets oppfatning bety en ny og interessant rolle som må forplikte ut fra ønsket om at Forsvaret etter omstillingen skal være best mulig skikket for framtidige oppgaver.

       Mindretallet vil minne om at Heimevernet i likhet med forsvarsgrenene er en del av det militære forsvar, jf. HV-loven § 1. Heimevernet har i likhet med forsvarsgrenene en egen generalinspektør med stab, som inngår i Forsvarets overkommando. Dette betyr at GIHV står direkte under Forsvarssjefen og er utøver og rådgiver for denne i spørsmål som angår Heimevernet.

       Mindretallet forutsetter at GIHV i Heimevernets framtidige organisasjon fortsatt skal være Forsvarssjefens utøver når det gjelder forvaltning, utdanning, taktikk og mobiliseringsforberedelser for HV. GIHV skal også være Forsvarssjefens rådgiver når det gjelder HVs utvikling, valg av materiell og organisering av HVs enheter.

       Mindretallet vil i denne forbindelse understreke viktigheten av at de oppgaver som Heimevernet ivaretar ved tilstedeværelse og synliggjøring av Forsvaret i hele landet blir ført videre. Med sin tilstedeværelse har Heimevernet en høy beredskap både ved krig og krise og ved assistanse under katastrofer og andre ulykker i samfunnet. Med denne virksomheten legges forholdene til rette for en nær kontakt mellom Forsvaret og det sivile samfunn. Dette betyr også etter mindretallets mening at forsvarsmotivasjonen høynes og at rekrutteringen til Forsvaret, Heimevernet inkludert, blir god.

       Mindretallet forutsetter at de organisasjonsmessige forslagene som er lagt fram i proposisjonen, ikke medfører endringer i disse forholdene.

       Mindretallet vil også understreke den store betydning råds-, utvalgs- og nemndordninger har i Heimevernet. Denne ordningen må sikres også i Heimevernets framtidige organisasjon. Ut fra de positive erfaringer en har hatt med råds-, utvalgs- og nemndstrukturen i Heimevernet, er det således ikke behov for endringer i denne strukturen, som er nedfelt i HV-lovens § 2 med utfyllende bestemmelser. Mindretallet forutsetter at HV-mannskapene skal ha de samme muligheter for fortsatt å påvirke sin organisasjon. Dette er nødvendig for både å sikre HVs sterke stilling i befolkningen, og å bevare HV-mannskapenes ansvarsfølelse og interesse, entusiasme og engasjement. Dette har særpreget Heimevernet siden opprettelsen i desember 1946, og som videreføring av Milorg slik denne var ved frigjøringen i 1945.

       Mindretallet viser til at proposisjonen bare i liten grad har gått inn på hvilken plass Sjøheimevernet og Luftvernheimevernet skal ha i Heimevernets framtidige organisasjon. Mindretallet minner i denne forbindelse om at fordelingen mellom Landheimevernet, Sjøheimevernet og Luftvernheimevernet er henholdsvis 90, 7 og 3 % av det totale styrkemålet.

       Sjøheimevernet og Luftvernheimevernet vil således etter mindretallets mening ha sentrale funksjoner i det framtidige Heimevernet. Mindretallet viser i denne forbindelse til svar på de spørsmål komiteen har stilt til departementet vedrørende Sjøheimevernets og Luftvernheimevernets plass i Heimevernets framtidige organisasjon. Der går det fram at Sjøheimevernet støtter funksjonene overvåking/-kontroll av sjøterritoriet og suverenitetshevdelse. Dette er slik krigsorganisasjonen fungerer i dag, med Sjøheimevernet (SHV) direkte underlagt kommandørene for sjøstridskreftene i Nord- og Sør-Norge. Forsyningsmessig har sjøforsvarsdistriktene (SD) et hovedansvar for SHV både i krigs- og fredsorganisasjonen. Som en konsekvens av at SDene er tatt ut av den operative kommandoorganisasjon og har redusert kapasitet til operativ virksomhet, må SHV-avsnittene med støtte fra SHV-offiserene som er knyttet til SDene i større grad planlegge og gjennomføre øvelsene i et direkte samarbeid med sjøkommandørene. HV-distriktssjefene, som er ansvarlig for tildelte ressurser, skal holdes løpende orientert av SHV-offiserene som også er øvingsledere for SHV-øvelsene.

       Mindretallet forutsetter at disse forhold ikke endres ved den foreslåtte ordning i den foreliggende proposisjon, men er innført som en konsekvens av St.prp. nr. 51 (1993-1994).

       Når det gjelder Luftvernheimevernet minner mindretallet om at Generalinspektøren for Hæren (GIH) av Forsvarssjefen er gitt i oppdrag « å sette opp, utdanne og trene Forsvarets totale Robot 70-oppsetninger iht. ØKenes operasjonelle behov, Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL) og Generalinspektøren for Sjøforsvaret (GIS) taktiske konsept, samt iht. GILs overordnede krav til Luftvern (LV) og Luftromskontroll ».

       Mindretallet viser til det svar som er gitt komiteen, om at dette medfører at GIH alt i dag er gitt oppdrag overfor Luftforsvaret utover det ansvar GIHV er gitt med LVHV. GIHV har ikke ansvar for LVHVs avdelingsutrustning slik som GIH har det. Ved beredskap, mobilisering og krig stilles RB 70-avdelingene og LVHV under alminnelig kommando av flystasjonssjefen. LVHVs forhold til Luftforsvaret er regulert i en detaljert samarbeidsavtale mellom Generalinspektøren for Luftforsvaret og GIHV.

       Mindretallet forutsetter at disse forhold ikke vil endres gjennom den foreliggende proposisjon.

       Mindretallet har merket seg at det ikke legges fram forslag til endringer i Heimevernets utdanningsordninger, eller forslag til endret lokalisering av HV-skolene.

       Under komiteens mange befaringer er spørsmålet reist om det er mulig å styrke utdanningen av HV-befal i Nord- og Midt-Norge ved å bruke områdene og lokalitetene på Steinkjersannan til dette formålet. Mindretallet er kjent med at Forsvaret ikke ønsker å iverksette ny fredsutdanning på Steinkjersannan før det foreligger en samlet plan. Dette selv om GIHVs arbeidsgruppe for vurdering av HVUSK-utdanningen uttaler seg om Steinkjersannan/HV-13 slik: « Leiren kan ta inn all HVUSK-utdanning i dag med muligheter for ytterligere økning av elevantallet » og GIHV ønsker etablert en utdanning der.

       Mindretallet har forståelse for at før det iverksettes nye utdanningsordninger, må det foreligge en samlet vurdering av en mest mulig rasjonell og målrettet utdanning i HV, inkludert utdanningen som skjer i Torpo, Dombås og Kongsvinger.

       Mindretallet viser til at hensikten med departementets forslag om etablering av en felles landforsvarsstab i første rekke er å oppnå et mest mulig enhetlig landforsvar med én organisasjon og med kommandoforhold som er mest mulig like i fred og krig. Mindretallet har forståelse for dette, og at det også er viktig å oppnå en mer rasjonell og kosteffektiv organisasjon for fredsdriften av landforsvaret.

       Mindretallet har også merket seg at departementet, gjennom sine forslag til omorganisering, har lagt vekt på at innsparinger alene ikke skal være styrende for valg av lokaliseringssteder for de samordnede regimenter/HV-distrikter. Mindretallet er enig i dette, samt at det i denne saken også må tas hensyn til andre forhold, så som historiske aspekter og tilstedeværelse i fred av et militært standkvarter i flest mulige lokalsamfunn.

       Mindretallet vil understreke, i likhet med departementet, at dette er viktige forhold som det må tas hensyn til. Forholdene må legges til rette for en gjensidig forståelse mellom det sivile samfunn og det militære forsvar, og slik at man i størst mulig grad bevarer en god forsvarsvilje i befolkningen.

       Mindretallet er videre enig med departementet i at Heimevernets egenart og identitet skal opprettholdes. Dette betyr at:

- Heimevernet fortrinnsvis skal delta i vernet av «heimtrakten»,
- områder er organisert i samsvar med oppgaver,
- heimevernpersonellet oppbevarer uniform, våpen og ammunisjon i hjemmet,
- årlige øvelser er knyttet til hjemstedet,
- mobiliseringstiden er kort,
- HV-befal er rekruttert blant avdelingenes mannskaper.

       Mindretallet vil også understreke betydningen av at Heimevernet skal sikre totalforsvarets mobilisering, overvåke lokalområdene og støtte forsvarsgrenenes operasjoner. Heimevernet skal bidra til å avverge eller begrense naturkatastrofer og andre ulykker. Heimevernet skal støtte forsvarsgrenene og totalforsvaret i fred, krise og krig.

       Mindretallet vil peke på at det må være en viktig oppgave å foreta en bedre samordning av ressursutnyttelsen på alle nivå. Det betyr at også HVs bygningsmessige struktur må tilpasses den nye struktur for forsvarsgrenene. Mindretallet er derfor enig i at det er nødvendig å samordne forvaltning og vedlikehold av materiell mellom HV og de aktuelle forsvarsgrener. Enhver dobbeltkjøring for de samme materielltyper må unngås.

       Mindretallet vil understreke at det er av vesentlig betydning å få lagret våpen og ammunisjon på en måte som tilfredsstiller alle krav til sikkerhet. Det må derfor etter mindretallets oppfatning aksepteres en lagerstruktur, særlig for våpen og ammunisjon, som er noe mindre desentralisert enn det som i dag er tilfelle for en del HV-områder.

       Mindretallet viser til at en sentral målsetting for departementet i proposisjonen om Heimevernets framtidige organisering er at Forsvarets krigsorganisasjon skal være styrende og dimensjonerende for utviklingen av fredsorganisasjonen. Mindretallet er enig i at denne målsettingen står fast.

       Mindretallet vil også understreke betydningen av at kommandoforholdene er mest mulig like i fred og krig, slik at organisasjonstilknytningen blir så enkel som mulig ved en eventuell overgang fra fred til beredskap/krig. Mindretallet er enig i at dette er spesielt viktig for en organisasjon som Heimevernet, som består av mobiliseringspersonell som ikke til daglig forholder seg til forskjellige militære fag-, forvaltnings- eller kommandolinjer. Når det gjelder kommandoforhold har mindretallet også lagt vekt på at forslaget er i tråd med Forsvarssjefens militærfaglige anbefalinger på dette punktet.

       Mindretallet er innforstått med at Heimevernets krigsorganisasjon ikke vil bli endret som følge av forslagene som er lagt fram i proposisjonen. Dette betyr at det er Forsvarssjefen som gjennom sitt operative ansvar har fullmakt til å fordele det militære forsvars ressurser, slik at målsettingene nedfelt i St.meld. nr. 16 (1992-1993) oppnås.

       Mindretallet er enig i at det må være en sentral oppgave for fredsorganisasjonen at Heimevernet i størst mulig grad samordner sin virksomhet til forsvarsgrenene, i hovedsak til Hæren gjennom de territorielle regimentene.

       Mindretallet er enig i at en samordning mellom territorielle regimenter og HV-distrikter vil gi vesentlig innsparingspotensiale. Samtidig vil det være mulig å oppnå en atskillig bedre utnyttelse av de samlede ressurser som Forsvaret har til rådighet. En slik samordning vil også etter mindretallets oppfatning gi et bedre koordinert og mer effektivt forsvar.

       Mindretallet støtter derfor i utgangspunktet departementets forslag til samordnede regimenter/HV-distriktsstaber, der dette ligger til rette for det. Mindretallet viser til sine merknader til de enkelte forslag til lokalisering av framtidige regiments- og HV-distriktsstaber.

       Mindretallet slutter seg til departementets forslag om at Heimevernets distriktsstaber samordnes med Hærens territorielle regimenter. Det betyr at det enkelte samordnede distrikt og regiment etableres med én sjef. Mindretallet viser til det som er nevnt foran om at hensikten med en slik samordning er å oppnå en mer rasjonell og kosteffektiv organisasjon for fredsdriften av landforsvaret, og som i størst mulig grad blir lik krigsorganisasjonen. Mindretallet vil for øvrig understreke at den foreslåtte organisasjonsmodellen ikke berører Heimevernets krigsorganisasjon. Heimevernets egenart og identitet, som først og fremst er knyttet til den enkelte HV-soldat, hans forhold til sitt hjemsted, som utgjør HV-området og til sitt nærområde som utgjør HV-avsnittet, vil fortsette som nå.

       Når mindretallet vil støtte forslaget om felles, lokal landforsvarsstab, er det først og fremst ut fra ønsket om å utvikle en mer oversiktlig landforsvarsorganisasjon, og at en gjennomfører, i den omstillingsfasen Forsvaret nå er inne i, prinsippet med lik kommandoordning i krig og fred. Dessuten vil en slik samordning og kommandoordning etter mindretallets mening gi et bedre koordinert og mer effektivt forsvar innenfor den gitte ressursramme.

       Mindretallet vil også legge vekt på at ved den foreslåtte samordningen vil HV-avsnitt og -områder fortsatt ha en fast og klar identifisert plass i Forsvarets organisasjon.

       Mindretallet støtter videre departementets forslag om ressursstyringen, slik den er beskrevet i proposisjonen, og som ikke minst ivaretar den sentrale plass Generalinspektøren for Heimevernet må ha i Heimevernets framtidige organisasjon.

       Mindretallet vil legge vekt på at det ved etablering av en felles kommandostruktur vil de totale ressursene som er tilgjengelig for Heimevernet øke, idet en vil ha en felles ressursbase ved regimentene på så vel administrasjons- som på utdanningssiden. Mindretallet vil videre peke på at ved de territorielle regimentene vil regimentsjefens hovedoppgave være operativ og forsyningsmessig planlegging for Heimevernet. Den samordnede staben vil dermed etter mindretallets oppfatning ha et økt ressursgrunnlag og kan ofre mer oppmerksomhet og arbeidsinnsats mot primæroppgavene som er utdanning og trening av HV-befal og mannskaper.

       Mindretallet viser til at ifølge proposisjonen vil det ved enkelte regimenter bli etablert egne HV-seksjoner som skal ivareta utdanning og trening av Heimevernet. I samsvar med Forsvarets styringskonsept vil ansvar og myndighet ved disse regimenter bli delegert til seksjonssjefene som gjennom personlig engasjement ved besøk, inspeksjoner, orienteringer, utdanningskontroller o.l. vil lede denne virksomheten, slik distriktssjefene i Heimevernet gjør i dag.

       Mindretallet viser til at uten en samordning som beskrevet i proposisjonen vil en videre samordning være mulig bare i begrenset omfang. Der hvor et HV-distrikt i dag har standkvarter i samme område som hær-, sjø- eller luftforsvarsenheter, utnytter Heimevernet en rekke fordeler med samordnede tjenester.

       En ytterligere samordning og rasjonalisering er etter mindretallets mening både ønskelig og nødvendig. I motsatt fall vil en samordning måtte basere seg på samhandel der Forsvarets avdelinger administrerer regninger seg imellom. Dette vil være uproduktivt og ikke gi innsparing for Forsvaret totalt sett.

       Mindretallet vil peke på at aktuelle områder hvor samordning kan gjøres bedre enn i dag bl.a. er:

- lager- og verkstedtjeneste,
- depot-/indentanturtjeneste,
- diverse leir- og administrasjonsoppgaver (transport, sanitet, post, arkiv, renhold, kjøkkendrift m.v.),
- utdanning og treningsstøtte,
- materiell- og økonomiregnskap, kassefunksjon.

       Mindretallet forutsetter at mulighetene for samordning av slike tjenester utredes på lokalt plan og der forholdene ligger til rette for det.

       Komiteen viser til at heimevernsloven er endret slik at Heimevernet får økt adgang til å gjennomføre sammenhengende øvelser over flere dager. Bakgrunnen for dette er bl.a. at den våpentekniske utviklingen stiller større krav til utdanningen av heimevernssoldater.

       Komiteen mener det også er viktig at Heimevernet kan bistå ved større sivile arrangementer av forsvarsmessig betydning. Bistand til Det frivillige skyttervesen i forbindelse med avvikling av de årlige landsskytterstevner er i så måte ett eksempel på hensiktsmessig ressursutnytting.

       Komiteen vil vise til at Stortinget gjennom påplussinger av budsjettet har gitt klare signaler om at det er ønskelig med økte ressurser til øvelser.

       Komiteen forutsetter at departementet tar hensyn til dette i de kommende budsjettproposisjoner.

       Komiteen er kjent med at det ved enkelte HV-distrikter/Territorielle regimenter kan være aktuelt å foreta justering av de operative grenser og eventuelt foreta sammenslåinger av HV-distrikter. Komiteen anser at slike mulige endringer ikke vil ha noen avgjørende konsekvens for de konklusjoner komiteen trekker i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 70.

       Komiteen har merket seg at departementets forslag til lokalisering i tre tilfeller avviker fra hva Forsvarssjefen har foreslått i sin anbefaling. Dette gjelder heimevernsdistriktene 04, 10 og 17/18.

Lokalisering av samordnede regiments- og HV-distriktsstaber

Generelt

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, går imot den foreslåtte samordning av regiments- og HV-distriktsstaber. Flertallet støtter imidlertid som tidligere nevnt en ko-lokalisering av HV-distriktsstaber med regimentsstaber, der dette er praktisk mulig. Flertallet viser til at det i vedtaket under II er brukt begrepet lokalisering av praktiske grunner og viser i denne sammenheng til foranstående merknad.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, støtter departementets forslag om lokalisering av de samordnede regiments- og HV-distriktsstaber, med ett unntak slik det vil framgå av innstilling til vedtak.

Distriktskommando Østlandet

a) Østfold heimevernsdistrikt 01.

       Komiteen går imot flytting av HV-distrikt 01 fra Ravneberget fort i Sarpsborg.

b) Stor-Oslo heimevernsdistrikt 02.

       Komiteen støtter forslaget om at Stor-Oslo HV-distrikt 02 fortsatt lokaliseres på Lutvann.

       Komiteen har for øvrig merket seg at det gjennomføres en funksjons- og behovsanalyse med sikte på å vurdere en mulig rasjonalisering av HV-distriktet.

c) Telemark heimevernsdistrikt 03

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, støtter forslaget om at Telemark HV-distrikt 03 lokaliseres til Heistadmoen ved Kongsberg sammen med Telemark regiment.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, går inn for at Telemark HV-distrikt 03 forblir i dagens standkvarter i Kongsberg, og fremmer forslag i overensstemmelse med dette.

d) Akershus heimevernsdistrikt 04

       Komiteen er enig i at Akershus HV-distrikt 04 fortsatt lokaliseres til Kongsvinger festning med ansvar også for utskrevet befalskurs (HV-USK).

       Komiteen har for øvrig merket seg at det vil bli gjennomført en funksjons- og behovsanalyse med sikte på å vurdere en mulig rasjonalisering av HV-distriktets virksomhet. Komiteen viser til at det er en viss usikkerhet til etableringen av Forsvarets virksomhet på Romerike. Denne usikkerheten er særlig knyttet til eventuell relokalisering av Akershus regiment og endelig lokalisering av Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet. Komiteen forutsetter at disse spørsmålene blir forelagt Stortinget.

e) Østoppland heimevernsdistrikt 05

       Komiteen støtter forslaget om at Østoppland HV-distrikt 05 lokaliseres med Oppland regiment på Terningmoen, Elverum.

f) Vestoppland heimevernsdistrikt 06

       Komiteen støtter forslaget om at Vestoppland HV-distrikt 06 lokaliseres med Ingeniørregimentet på Hvalsmoen, Ringerike. Komiteen er for øvrig kjent med at Forsvarssjefen vil gi GIHV i oppdrag å vurdere DKØs anbefaling om at HV-distrikt 06 skulle legges ned og deles mellom HV-03 og HV-05, og at det kan være ønskelig med justering av distriktsgrensene i samsvar med de operative grenser mot HV-02 og HV-04.

Distriktskommando Sør- og Vestlandet

a) Agder heimevernsdistrikt 07

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, støtter forslaget om at Agder HV-distrikt 07 lokaliseres med Agder regiment på Evjemoen, Evje og Hornnes.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, foreslår at Agder HV-distrikt 07 lokaliseres til Kristiansand-området, i tråd med Himleutvalgets innstilling, og fremmer forslag i overensstemmelse med dette.

b) Rogaland heimevernsdistrikt 08

       Komiteen støtter forslaget om at Rogaland HV-distrikt 08 lokaliseres med Rogaland regiment i Vatneleiren i Sandnes.

c) Hordaland heimevernsdistrikt 09

       Komiteen støtter forslaget om at Hordaland HV-distrikt 09 lokaliseres med Bergenhus regiment i Bergen og på Ulven i Os.

d) Fjordane heimevernsdistrikt 10

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Jakobsen fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, støtter forslaget om fortsatt lokalisering til Skei i Jølster. Flertallet forutsetter at HV-10 fortsatt vil kunne bruke etablissementer på Voss i forbindelse med øvelser.

       Komiteens mindretall, medlemmet Galtung fra Senterpartiet, foreslår at Fjordane HV-distrikt 10 lokaliseres til Voss, og fremmer forslag i overensstemmelse med dette.

Distriktskommando Trøndelag

a) Møre og Romsdal heimevernsdistrikt 11

       Komiteen støtter forslaget om at Møre og Romsdal HV-distrikt 11 lokaliseres med Møre regiment og flyttes til Setnesmoen ved Åndalsnes.

b) Sør-Trøndelag heimevernsdistrikt 12

       Komiteen støtter forslaget om at Sør-Trøndelag HV-distrikt 12 lokaliseres med Sør-Trøndelag regiment i Trondheim.

c) Nord-Trøndelag heimevernsdistrikt 13

       Komiteen støtter forslaget om at Nord-Trøndelag HV-distrikt 13 lokaliseres med Nord-Trøndelag regiment på Steinkjersannan i Steinkjer.

Distriktskommando Nord-Norge

a) Sør-Hålogaland heimeverndistrikt 14

       Komiteen støtter forslaget om at Sør-Hålogaland HV-distrikt 14 lokaliseres med Sør-Hålogaland regiment i Mosjøen med øvingssenter på Drevja.

b) Nord-Hålogaland heimeverndistrikt 15

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, støtter forslaget om at Nord-Hålogaland HV-distrikt 15 lokaliseres med Nord-Hålogaland regiment i Bjerkvik, med Elvegårdsmoen som øvingssenter.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Senterpartiet, og Kristelig Folkeparti, foreslår at Nord-Hålogaland HV-distrikt fortsatt lokaliseres til Narvik, og fremmer forslag i overensstemmelse med dette.

c) Troms heimevernsdistrikt 16

       Komiteen støtter forslaget om at Troms HV-distrikt 16 opprettholdes som eget distrikt med fortsatt lokalisering på Setermoen.

       Komiteen forutsetter at HV-16 samarbeider med 6. divisjon om administrasjonsløsninger.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, støtter forslaget om at HV-16 kommandomessig legges under sjefen for 6. divisjon.

d) Alta heimevernsdistrikt 17 og Varanger heimevernsdistrikt 18

       Komiteen støtter forslaget om at Alta HV-distrikt 17 opprettholdes som eget distrikt og at Varanger HV-distrikt 18 lokaliseres med Garnisonen i Sør-Varanger. Ikke minst på grunn av områdets geografiske størrelse er komiteen enig i at det også i framtida er behov for to HV-distrikt i Finnmark.

       Når det gjelder lokaliseringen av Alta HV-distrikt 17 vil komiteen i likhet med departementet legge vekt på de historiske forhold som er knyttet til Alta, samtidig som det er viktig med fortsatt militær tilstedeværelse i fred også i denne delen av Finnmark fylke. Komiteen har for øvrig registrert at HVs distriktsstab har flyttet inn i Altagård, og komiteen sier seg meget fornøyd med dette.

       Komiteen er enig i at lokalisering av Varanger heimevernsdistrikt til Garnisonen i Sør-Varanger er hensiktsmessig av flere grunner, bl.a. fordi en ved Garnisonen vil ha en betydelig aktivitet i framtida i tilknytning til grenseovervåkingen.

7. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 1

       Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å iverksette endringene i Heimevernets og Hærens organisasjon etter de retningslinjer som er beskrevet i St.prp. nr. 70 (1994-1995), kap. 4, om organisering av det framtidige lokale landforsvaret.

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

Forslag 2

       Telemark HV-distrikt 03 forblir i dagens standkvarter i Kongsberg.

Forslag fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:

Forslag 3

       Nord-Hålogaland HV-distrikt 15 lokaliseres fortsatt til Narvik.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet:

Forslag 4

       Agder HV-distrikt 07 lokaliseres til Kristiansand-området.

Forslag fra medlemmet Galtung fra Senterpartiet:

Forslag 5

       Fjordane HV-distrikt 10 lokaliseres til Voss.

8. Komiteens tilråding

       Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å fatte slikt

vedtak:

I.

       Stortinget avviser departementets forslag om en samordning av Heimevernets distriktsstaber og Hærens territorielle regimenter. Rollen til Generalinspektøren for Heimevernet blir som i dag med direkte linje mellom Generalinspektøren for Heimevernet og de selvstendige HV-distrikter.

II.
1. Østfold HV-distrikt 01 lokaliseres fortsatt til Ravneberget fort i Sarpsborg.
2. Stor-Oslo HV-distrikt 02 lokaliseres fortsatt på Lutvann.
3. Telemark HV-distrikt 03 lokaliseres med Telemark regiment på Heistadmoen.
4. Akershus HV-distrikt 04 lokaliseres fortsatt til Kongsvinger festning med ansvar også for utskrevet befalskurs (HV-USK).
5. Østoppland HV-distrikt 05 lokaliseres med Oppland regiment på Elverum.
6. Vestoppland HV-distrikt 06 lokaliseres med Ingeniørregimentet på Hvalsmoen.
7. Agder HV-distrikt 07 lokaliseres med Agder regiment på Evjemoen.
8. Rogaland HV-distrikt 08 lokaliseres med Rogaland regiment i Vatneleiren i Sandnes.
9. Hordaland HV-distrikt 09 lokaliseres fortsatt med Bergenhus regiment i Bergen og på Ulven i Os.
10. Fjordane HV-distrikt 10 lokaliseres fortsatt til Skei i Jølster.
11. Møre og Romsdal HV-distrikt 11 lokaliseres med Møre regiment til Setnesmoen ved Åndalsnes.
12. Sør-Trøndelag HV-distrikt 12 lokaliseres med Sør-Trøndelag regiment i Trondheim, med øvingssenter i Haltdalen.
13. Nord-Trøndelag HV-distrikt 13 lokaliseres med Nord-Trøndelag regiment på Steinkjersannan i Steinkjer.
14. Sør-Hålogaland HV-distrikt 14 lokaliseres med Sør-Hålogaland regiment i Mosjøen med øvingssenter på Drevja.
15. Nord-Hålogaland HV-distrikt 15 lokaliseres med Nord-Hålogaland regiment i Bjerkvik med øvingssenter på Elvegårdsmoen.
16. Troms HV-distrikt 16 lokaliseres fortsatt på Setermoen.
17. Alta HV-distrikt 17 lokaliseres fortsatt i Alta, og Varanger HV-distrikt 18 lokaliseres med Garnisonen i Sør-Varanger.

Oslo, i forsvarskomiteen, den 14. mars 1996.

Hans J Røsjorde, Gunnar Skaug, Are Næss,
leder. ordfører. sekretær.

Vedlegg: Brev fra Forsvarsdepartementet, statsråden, til forsvarskomiteen, datert 20. februar 1996.

St.prp. nr. 70 (1994-1995) - om Heimevernets framtidige organisasjon - svar på spørsmål fra Stortingets forsvarskomité

       Jeg viser til brev av 24 januar 1996, hvor komiteen i forbindelse med behandlingen av ovennevnte proposisjon ber om svar på de vedlagte spørsmål.

Spørsmål nr 1.

       Er HV nå kommet på høyde med forsvarsgrenene når det gjelder personlig utrustning og bevæpning?

       HVs utrustning baseres på totalforvarskonseptet. HV skal fortrinnsvis forbli i sitt lokalområde og utrustningsbehovet er derfor ikke sammenlignbart med eksempelvis mobile feltavdelinger. Når det gjelder de enkelte materiellkategorier HV må være utrustet med for å løse sine oppdrag, er HV på høyde med forsvarsgrenene. Dette omfatter personlig bevæpning, feltantrekk, ABC-verneutsyr og en rekke mindre personlige effekter.

       Videre samarbeider HV med Hæren om prosjektet « Soldat 2000 » som omfatter innføring av splintsikre vester, nye hjelmer, bæreutrustning, håndbekledning, beskyttelsesbriller m.m. Omfanget av anskaffelser til HV tilpasses det operative behovet, og antas å bli av begrenset omfang. Overskuddsmateriell fra Hæren overføres til HV i den grad det er operativt nødvendig. Avklaring om overføring av materiell fra Hæren ventes i 1997/98.

Spørsmål nr 2.

       Hvordan vil den elektroniske databehandling innvirke på personellforvaltningen innen HV?

       Alle HV-distrikter er rulleførende enheter og har alltid rulleført sitt eget personell, både befal og mannskaper. HV-distriktene får tilført mannskaper fra de lokale vernepliktsforvaltninger (VF) etter at personellet er øvd gjennom førstegangstjeneste i forsvarsgrenene. Av det personellet som blir tilført fra VF, gis en del av personellet lederutdanning gjennom kortere kurser ved HV-skolene. En del vernepliktig og utskrevet befal blir i tillegg overført fra forsvarsgrenene. Den siste kategorien utgjør ca 15% av befalsoppsetningen i HV. Rulleføring, innkalling til årlig trening og kurser samt plassering i mobstilling, er HV-distriktenes ansvar som rulleførende enhet. Den foreslåtte samordningen vil innebære at regimentene/HV-distriktene blir rulleførende enhet for alt HV-personell, både befal og mannskaper.

       HV har gått over til elektronisk rulleføring av alt sitt personell. Mobiliseringsoppgjøret for 1996 gjennomføres på det nye systemet som er et integrert delsystem i Forsvarets informasjonssystem/Personell (FIS/P). Dataløsningene er utviklet av Hæren.

       Den foreslåtte samordningen vil ikke ha noen konsekvenser i forhold til den datamessige forvaltningen av personellet idet det er like dataløsninger for å understøtte disse funksjoner.

Spørsmål nr 3.

       Behovet for databaserte materielltransaksjoner og oversikter i HV har vært stort. Hvordan er situasjonen nå vedr. det databaserte grunnlaget for materiellforvaltningen?

       Heimevernet har utviklet et eget dataprogram, Automatisert krigs og organisasjonssystem (AKOS) for utskriving av Organisasjonsplan/Krig(OPL/K) for HV. AKOS gir grunnlagsdata for krigsorganisasjonen til lokale og sentrale elektroniske personell- og materiellsystemer. HV er nå istand til å levere HVs troppelister elektronisk til de sentrale materiellsystemene som drives av Hærens forsyningskommando. Rapporter fra HV-distriktene bekrefter at det databaserte grunnlaget for materiellforvaltningen er under kontroll.

       HV har i likhet med Hæren måttet utvikle frittstående systemer og applikasjoner med egne ressurser for å tilfredsstille de overordnede krav til den daglige forvaltningen. Av frittstående systemer kan nevnes:

- HVs personelldatabase
- HVs Automatiserte krigs- og organisasjonssystem (AKOS)
- Fellesprosjekt med Hæren for rulleføring og mobiliseringsdisponering
- Utstyrslisteprogram: HVs program for ajourhold av befal og mannskapers personlig utleverte våpen, ammunisjon, bekledning og utrustning
- VP administrator: HVs program for virksomhetsplanlegging.

Spørsmål nr 4.

       Hva er de viktigste kortsiktige oppgavene og planene for HV, og hva legges mest vekt på under de årlige øvelsene?

       Forsvarssjefen har gitt følgende oppdrag til Generalinspektøren for Heimevernet:

- «Heimevernet skal sikre totalforsvarets mobilisering, overvåke lokalområdene og støtte forsvarsgrenenes operasjoner. Herunder skal avdelingene påføre fienden størst mulig tap.
- Heimevernet skal bidra til å avverge eller begrense naturkatastrofer og andre alvorlige ulykker.
- Heimevernet skal støtte forsvarsgrenene og totalforsvaret i fred, krise og krig.»

       Heimevernets viktigste oppgaver på kort sikt er knyttet opp mot disse oppgavene:

a. Å skaffe landheimevernet tilstrekkelig materiell for å tilfredsstille de operative krav som stilles til avdelingene. Det vil derfor være av vesentlig betydning å klarlegge omfanget og type materiell som Hæren og de øvrige forsvarsgrenene kan tilføre HV kostnadsfritt. (Ref svar på spørsmål 1).
b. Gjennomføre de organisasjons- og utdanningsmessige oppgaver som er en konsekvens av ny oppsetningsplan/krig. Den organisasjonsmessige utviklingen som HV har gjennomført er den mest omfattende etter krigen og har på lokalt nivå ofte blitt blandet sammen med forslagene til samordning som er foreslått i St.prp. nr. 70 (1994-1995).
       Nye HV-avdelinger og avdelingstyper er etablert, mens andre er nedlagt. Samtlige av HVs distrikter er eller har vært igjennom denne omstruktureringen. De nye avdelingene får nytt personell, materiell og nye oppdrag.
       GIHVs plan er å kanalisere midler for trening og utdanning til distriktene og HV-skolene slik at avdelingene kan utdannes og trenes etter hvert som de er omstrukturert. Skolering av befalet skal gis førsteprioritet.
c. Å klarlegge en revurdert operativ fordeling av HVs mobiliseringsstyrke på 69.000 mann i FKSs område. GIHV planlegger å ta utgangspunkt i de godkjente tall for 1996, inntil de operative behov foreligger.
d. Å treffe de tiltak som er nødvendig for at HV skal kunne løse sitt oppdrag i forbindelse med katastrofer. Dette er gitt som et eget oppdrag til GIHV av FSJ for planperioden 1997-2002 og i samsvar med HV-lovens § 13.
       GIHVs plan er å utarbeide de nødvendige retningslinjer/direktiver til HVs avdelingssjefer på grunnlag av anbefalinger fra et utvalg som arbeider med dette. Han vil samtidig også pålegge HVs avdelingssjefer å etablere de lokale kontakter som er nødvendig for å få en oversikt over de kommunale og fylkeskommunale planer som eventuelt finnes og som forutsetter innsats fra HV.

Spørsmål nr 5.

       Gjennom høringsrunden er det uttrykt bekymring for en endret kommandostruktur, med en felles sjef for Regiment og HV. Vil HV bli den skadelidende part, slik det blir hevdet?

       Ved å etablere en felles kommandostruktur vil de totale ressursene som er tilgjengelige for Heimevernet øke, idet en vil ha en felles ressursbase ved regimentene på såvel administrasjons-, som på utdanningssiden. Ved de ordinære territorielle regimentene vil regimentsjefens hovedoppgave være operativ og forsyningsmessig planlegging for HV. Den samordnede staben vil ha et økt ressursgrunnlag og kan ofre all oppmerksomhet og arbeidsinnsats mot primæroppgavene som er utdanning og trening av HV-befal og mannskaper i samsvar med det operative behovet.

       Det hevdes at Heimevernet vil bli den skadelidende part ved de regimentene som er tillagt oppgaver som Utdannings og Kompetanse Senter i Hæren og hvor vedkommende sjef allerede har en eller flere sjefsoppgaver utover regimentssjefsansvaret. Flere av regimentssjefene har uttrykket at de allerede er sterkt belastet og at stillingen som HV-distriktssjef vanskelig kan kombineres med de andre oppgavene.

       Ved slike regimenter vil det imidlertid bli etablert egne HV-seksjoner som skal ivareta utdanning og trening av Heimevernet. I samsvar med Forsvarets styringskonsept vil ansvar og myndighet bli delegert til seksjonssjefene som gjennom personlig engasjement ved besøk, inspeksjoner, orienteringer, utdanningskontroller o l vil lede denne virksomheten, slik distriktssjefene gjør i dag.

       Seksjonssjefen kan også trekke på øvrige ressurser i regimentet og han vil kunne støttes fra regimentssjefen i og utenfor normal arbeidstid ved henvendelser, og sivile og militære arrangementer.

Spørsmål nr 6.

       På hvilke områder kan Hæren og HV samordne sine tjenester bedre enn tilfellet er i dag?

       Uten en samordning som beskrevet i St.prp. nr. 70 (1994-1995) er videre samordning mulig bare i meget begrenset omfang. Der hvor et HV-distrikt har standkvarter i samme område som hær-, sjø- eller luftforsvarsenheter, utnytter HV allerede i dag fordeler med samordnede tjenester som er etablert og betales av Hæren, slik som telefonsentral, vakthold og forpleiningstjeneste. HV betaler i denne sammenheng kun for abonnementskostnadene ved tilknytning til sivilt telenett og for forbruk av proviant.

       En ytterligere samordning og rasjonalisering er mulig, men da med en samlet overordnet styring med ett felles driftsbudsjett slik som foreslått i St.prp. nr. 70 (1994-1995). I motsatt fall vil samordning måtte basere seg på samhandel der Forsvarets avdelinger administrerer regninger seg imellom, noe som er uproduktivt og ikke gir innsparing for Forsvaret totalt sett. Aktuelle områder hvor samordning kan gjøres bedre enn i dag synes å være:

- lager- og verkstedtjeneste
- depot-/ intendanturtjeneste
- diverse leir- og administrasjon (transport, sanitet, arkiv, mv)
- utdanning og treningsstøtte

Spørsmål nr 7.

       Proposisjonen har i liten grad gått inn på hvilken plass Sjøheimvernet og Luftheimvernet skal ha i HVs fremtidige organisasjon. Mer utfyllende beskrivelse er ønskelig.

       Sjøheimevernet (SHV) er kun omtalt i proposisjonens pkt 3.2.3. slik:

       Sjøheimevernet støtter funksjonene overvåking/ - kontroll av sjøterritoriet og suvertenitetshevdelse.

       Dette er slik krigsorganisasjonen fungerer i dag, med SHV direkte underlagt Kommandørene for sjøstridskreftene i Nord- og Sør-Norge. Forsyningsmessig har sjøforsvarsdistriktene (SD) et hovedansvar for SHV både i krigs- og fredsorganisasjonen. Som en konsekvens av at SDene er tatt ut av den operative kommandoorganisasjon og har redusert kapasitet til operativ virksomhet, må SHV-avsnittene med støtte fra SHV-offiserene sopm er knyttet til SDene i større grad planlegge og gjennomføre øvelsene i et direkte samarbeid med Sjøkommandørene. HV-distriktssjefene, som er ansvarlig for tildelte ressurser skal holdes løpende orientert av SHV-offiserene som også er øvingsledere for SHV-øvelsene

       Disse forhold vil ikke endres ved den foreslåtte ordning i St.prp. nr. 70 (1994-1995), men er innført som en konsekvens av St.prp. nr. 51 (1993-1994). Det operative behovet vil som tidligere fastsettes av ØKenes operative planverk og disponible ressurser.

       Luftheimevernet (LVHV)

       Generalinspektøren for Hæren (GIH) er av Forsvarssjefen gitt i oppdrag:

       « å sette opp, utdanne og trene Forsvarets totale Robot 70 oppsetninger iht ØKenes operasjonelle behov, Generalinspetøren for Luftforsvaret (GIL) og Generalinspetøren for Sjøforsvarets (GIS) taktiske konsept, samt iht GILs overordnede krav til luftvern (LV) og Luftromskontroll ».

       Dette medfører at GIH alt i dag er gitt oppdrag overfor Luftforsvaret utover det ansvar GIHV er gitt med LVHV. GIHV har ikke ansvar for LVHVs avdelingsutrustning slik som GIH har det. Ved beredskap, mobilisering og krig stilles RB 70-avdelingene og LVHV under alminnelig kommando av flystasjonssjefen. LVHVs forhold til Luftforsvaret er regulert i en detaljert samarbeidsavtale mellom Generalinspetøren for Luftforsvaret og GIHV.

       Disse forhold vil ikke endres gjennom St.prp. nr. 70 (1994-1995).

Spørsmål nr 8.

       Det er hevdet at spørsmålet om hvordan HV organiseres på distriktsnivå ikke har noen betydning for HVs egenart, Kommentar?

       Heimevernets egenart er beskrevet i « Direktiv for Heimevernets anvendelse », utgitt av GIHV 1 desember 1990:

       « Lov om Heimevernet av 17 juli 1953 med senere endringer, og utfyllende bestemmelser gitt ved Kongelige resolusjoner fastsetter visse særtrekk ved Heimevernets organisasjon og anvendelse.
a. Heimevernet skal fortrinnsvis delta i vernet av heimtrakten HV-lovens § 1).
b. Det enkelte HV-områdes beredskapsoppgaver er bestemmende for hvordan HV-området skal organiseres og settes sammen av underavdelinger med godkjente krigsoppsetningsplaner. HV opererer normalt i små forband (lag/tropp).
c. Avdelingene øves hvert år. En vesentlig del av utdanningstiden skal brukes til å trene på avdelingens beredskapsoppdrag.
d. Kort mobiliteringstid. Personlig våpen, utrustning og beredskapsammunisjon skal oppbevares hjemme hos den enkelte HV-mann (HV-lovens § 26). Avdelingsvåpen og utrustning lagres lokalt. Under krig og når krig truer, plikter heimevernsmannen å være klar til å møte på kort varsel (HV-lovens § 25).
e. Befal og soldater rekrutteres fra lokalsamfunnet. Dette innebærer normalt godt personellkjennskap og detaljkunnskaper om lokal topografi.
f. Heimevernets personell omfatter pliktige og frivillige. Førsnevnte har gjort sin førstgangstjeneste i forsvarsgrenene. Deres grunnutdanning er derfor sjelden tilpasset de oppgaver de skal gjøre i HV. De frivillige har vanligvis samme bakgrunn som de pliktige, men kan også ha kortere militær utdannelse.
g. De fleste befal er rekruttert blant avdelingens mannskaper og har bare kortvarig befalsutdanning (HV-lovens § 12).
h. I krig eller når krig truer kan HV-soldater pålegges sammenhengende tjeneste så lenge forholdene gjør det nødvendig. De skal også i krig skjøtte sine sivile gjøremål i den grad det er mulig (HV-lovens § 14 og § 15). »

       Jeg kan ikke se at noen av de ovenstående hovedtrekk som er beskrevet av GIHV som HVs egenart vil bli påvirket av St.prp. nr. 70 (1994-1995).

       Alle forsvarsgrener og HV har sine særtrekk, positive som negative. At disse særtrekk i noen grad vil bli påvirket av en samordning er riktig, men dette må ikke forveksles med det som er HVs egenart. Jeg vil legge særlig vekt på å ivareta den positive frivillige innsatsen som ytes fra HV-personellet, tradisjoner og forhold til andre militære og sivile samarbeidspartnere ved iverksetting av de forslag som er fremmet i St.prp. nr. 70 (1994-1995). Jeg vil også forsikre meg om at Forsvarsjefen gjør det samme.

Spørsmål nr 9.

       Råd- og utvalgsstrukturen i HV er nedfelt i HV-loven. Hvilke konsekvenser vil den foreslåtte samordningen mellom Hæren og HV få for denne strukturen?

       Gjennom de forslag som er fremmet i proposisjonen legges det ikke opp til endringer i den råds-, utvalgs- og nemndstrukturen som er etablert med utgangspunkt i HV-lovens § 2 med utfyllende bestemmelser.

       De kommunale HV-nemnder og HVs distrikts- og landsråd vil forsatt ha de samme oppgaver og funksjoner bl a med hensyn til å gi råd ved utvelgelse av personell til HV-områdene, ved tilsetting eller beordring av ny regiments-/HV-distriktssjef og ved tilsetting eller beordring av ny GIHV. Områdeutvalgenes oppgaver blir også som før.

       Dette samspillet mellom den sivile råds- og utvalgsstrukturen og den militære organisasjonen er svært viktig for å ivareta Heimevernets egenart (ref spørsmål 8), og for den nære kontakt som er nødvendig mellom HV og det sivile samfunn. Jeg vil følge opp dette i den videre prosessen for å påse at råd-, utvalg- og nemndstrukturen til en hver tid er tilpasset den framtidige militære organisasjonen.

Spørsmål nr 10.

       Det er hevdet at en samordning Hær-HV vil føre til at ressurser vil bli overført fra HV til Hæren. Kommentar?

       Alle ressurser til HVs utdanning og øvelser vil bli gitt på eget kapittel og kan ikke omdisponeres av hverken distriktskommando eller regiment. Likeledes vil alle materiellinvesteringer til HV foregå som i dag. Disse midler påvirkes ikke av forslagene i St.prp. nr. 70 (1994-1995).

       Forsvarssjefens største utfordring i dag er å opprettholde materiellinvesteringene og å opprettholde et tilstrekkelig utdannings- og treningsnivå. For å oppnå dette er det nødvendig å effektivisere administrasjons- og forvaltningsfunksjonene. De samordnede regimenter/HV-distrikter legger forholdene til rette for økonomiske og administrative innsparinger. Dette vil være nødvendig for bl a å kunne opprettholde ambisjonen om at HV-områdene skal øves årlig.

       GIHV vil bli avlastet fra administrativ styring og hans virksomhet vil i større grad kunne rettes mot å følge opp og kontrollere HVs utdanning og materielltilførsler. Sammen med den kapasitet som ligger i Hæren til å støtte opp under denne virksomheten, vil vi få et mer effektivt og bedre forsvar der midlene benyttes til utdanning, trening og materiell og ikke til administrasjon. Ressurser vil følgelig i hovedsak ikke bli overført mellom Hær og HV.

Spørsmål nr 11.

       Vil det være mulig å styrke utdanningen av HV-befal i Nord- og Midt-Norge ved å bruke områdene og lokalitetene på Steinkjersannan til dette formålet?

       Steinkjersannan er i dag standkvarter for Nord-Trøndelag regiment og HV-13, og skal tjene som repetisjonstreningssenter for DKT. Forsvaret har i samsvar med intensjonene i FK 90 søkt å samle den landmilitære utdanningsvirksomhet på Østlandet og i Nord-Norge. Hæren er gitt i oppdrag å på nytt vurdere sin utdanningsordning i løpet av 1998, for såvel rekrutt-, befals-, repetisjons- og krigsskoleutdannelse for å kunne drive en best mulig utdannelse. Dette må også sees i lys av « Forsvarssjefens handlingsplan for Utdanning » og de resultater som måtte fremkomme av det arbeidet som gjennomføres der.

       Steinkjersannan er nedlagt som utdanningssted for fredsdriften (førstegangstjeneste). Forsvaret ønsker ikke å iverksette ny fredsutdanning der før det foreligger en samlet plan. Dette selv om GIHVs arbeidsgruppe for vurdering av HVUSK-ordningen uttaler seg om Steinkjersannan/HV-13 slik:

       « Leiren kan ta inn all HVUSK-utdanning i dag med muligheter for ytterligere økning av elevantallet » og GIHV ønsker etablert en utdanning der.

       Forsvarssjefen ønsker at GIHV skal vurdere en mest mulig rasjonell og målrettet utdanning i HV, inkludert vurdering av Torpo, Dombås og Kongsvinger før det iverksettes nye utdanningsordninger.

Spørsmål nr 12.

       Det er påvist at en samlokalisering av HVs distriktsstaber med andre staber innen Forsvaret gir vesentlige innsparingseffekter gjennom sambruk av lokaliteter og innkjøp av bl a kontorutstyr. På hvilke andre områder ligger det innsparingsmuligheter og potensiale for videre samordning av tjenester?

       En betingelse for samordning av tjenester er at relokaliseringer iverksettes og at avvikende driftsformer aksepteres. Om forholdene legges til rette for det, kan tjenester samordnes for:

- post- og arkivtjenesten
- materiellregnskap
- økonomiregnskap
- kassefunksjon
- renhold
- transport og verkstedtjeneste
- kjøkkendrift
- lager-/depotdrift

       Mulighetene for å samordne slike tjenester må utredes på lokalt plan fordi sammenstillingen av ulike organisasjonskonstellasjoner kan avdekke ulike behov. Eksempelvis har HV tildelinger på egne kapitler og eget økonomi- og materiellregnskap med eget økonomi- og materiellforvaltningsansvar. Videre har HV sine lagre i form av depoter ( «levende» lagre) med egne regnskap og forvaltningsansvar. Dette betyr avvikende ansvar og lagerhåndtering i forhold til Hærens lagerstruktur.

       En samordning ved kun relokalisering vil gi uklare ansvarsforhold og ikke kvantifiserbare innsparinger. En videreføring av virksomheten på flere steder og med flere organisasjoner på samme sted vil være mer komplisert enn kun en organisasjon på ett sted. Ved å gjennomføre de forslag som ligger i St.prp. nr. 70 (1994-1995) er rasjonalisering/effektivisering mulig.

Spørsmål nr 13.

       Et vesentlig argument for samordning av Hæren og HV er ønsket om å oppnå et mest mulig enhetlig landforsvar med en organisasjon og med kommandoforhold som er mest mulig lik i fred og krig. Forslaget i proposisjonen åpner imidlertid for at flere av de 18 HV-distrikter unntas fra den felles landsforsvarsmodellen. Hva er begrunnelsen for unntakene, og vil vi ikke da få et distriktsorganisert HV som er ulikt organisert i landet?

       Den felles landforsvarsmodellen er bygget på prinsippet om et helhetlig kommandoforhold innen landforsvaret. For Hæren er Distriktskommandonivået (DK) det kommandonivå hvor såvel styrkeproduksjon som operativ kommando møtes. Heimevernet får i dag en rekke av sine ressurser og sin forvaltnings- og fagmyndighetsstøtte fra DKenes forsyningskommandoer. Den enhetlige felles landforsvarsmodellen er derfor primært knyttet til en helhetlig styring av landforsvaret gjennom DK-nivået.

       DKene fører alminnelig kommando over alle underlagte ledd. En felles landforsvarsmodell kan derfor gi et stort potensiale for en helhetlig og rasjonell administrativ organisasjon som ivaretar såvel operative som styrkeproduksjonsmessige forhold.

       HV-distriktene HV-02 og HV-04, HV-06, HV-16, HV-17 og HV-18 kan synes unntatt fra den felles landsforsvarsmodellen i forslagene i St.prp. nr. 70 (1994-1995) ved at det er foreslått avvikende organisasjonsformer.

       HV-04. I proposisjonen er det uttrykt en viss usikkerhet til etableringen av Forsvarets virksomhet på Romerike. Denne usikkerheten er særlig knyttet til eventuell relokalisering av Akershus regiment (AKR) og endelig lokalisering av Forsvarets kompetanssenter for internasjonal virksomhet (FOKIV). AKR har i tillegg til det territorielle ansvaret også vært gitt ansvaret for oppsetting og trening/utdanning av Hærens FN-oppsetninger. Forsvarssjefen har nylig anbefalt overfor departementet at FOKIV lokaliseres til Sessvollmoen, samtidig som AKR relokaliseress til samme sted. FSJ peker på at dette vil gi driftsinnsparinger og samtidig styrke miljøet for FN-relatert og annen internasjonal virksomhet. Forslagene er til vurdering i departementet og jeg planlegger å legge disse sakene fram for Stortinget i en organisasjonsproposisjon til våren.

       Ved en slik samling av virksomheten på Romerike som foreslått av forsvarssjefen, ser jeg ingen betenkelighet i at HV-04 kommandomessig underlegges AKR, men som selvstendig administrert enhet og med fortsatt lokalisering til Kongsvinger festning.

       HV-02 vil fortsatt være lokalisert til Lutvann leir, med ansvar for bl a å sikre sentraladministrasjonen. Ut fra samme begrunnelse som for HV-04, ser jeg heller ingen betenkeligheter med at HV-02 også blir kommandomessig underlagt AKR, men som selvstendig administrert enhet med fortsatt lokalisering til Lutvann leir. Forsvarssjefen støtter de endringer av kommandoforhold som er foreslått ovenfor.

       Ved en eventuell endring som skissert ovenfor vil kommandoforholdene være i samsvar med den felles landforsvarsmodellen.

       HV-06 er lokalisert til Ingeniørregimentets leir på Hvalsmoen/Eggemoen. DKØ foreslo at distriktet skulle legges ned og deles mellom HV-03 og HV-05, hvilket er det operativt ønskelige. GIHV ønsket imidlertid å beholde HV-06 av administrative grunner og evt etablere et nytt regiment på Hønefoss. Det er imidlertid ikke operativt behov for å opprette et regiment i denne regionen. GIHVs merknad ble derfor tatt hensyn til ved å legge HV-06 til Hvalsmoen/Eggemoen samordnet med Ingeniørregimentet. Forsvarssjefen vil gi GIHV i oppdrag å vurdere DKØs anbefaling dersom det viser seg at det operative behovet tilsier at bemanningsstyrken i HV-03, HV-05 og HV-06 kan ivaretas av HV-03 og HV-05. Forsvarssjefen har antydet at det også kan være ønskelig med justering av distriktsgrensene i samsvar med de operative grenser mot HV-02 og HV-04.

       For HV-16, HV-17 og HV-18 er den felles landsforsvarsmodellen fulgt ved at distriktene er underlagt de territorielle regimenter/Div 6. Ulike lokaliseringer og organisatoriske tilknytninger endrer ikke dette.

Spørsmål nr 14.

       Vil avsnitts- og områdesjefene i HV fortsatt få en uavkortet adgang slik en nå har til distriktssjefen for HV til regimentssjefen, gjennom den foreslåtte kommandostruktur på distriktsnivå?

       Distriktssjefene i HV er ansvarlig for styrkeproduksjon, ledelse og forvaltning av sitt distrikt. Han har en utstrakt kommunikasjon med sine underlagte avsnitts- og områdesjefer. Disse sjefer har således en direkte adgang til distriktssjefen når de har behov for dette.

       Ved en samordning med Hærens regimenter vil regimentssjefen ha flere interesser og roller enn dagens distriktssjef. Han vil da samtidig være operativ og territoriell sjef og kunne svare på de totale oppgaver som tilligger avsnitts- og områdesjefene i en integrert stab med et større støtteapparat.

       Ved de større regimentene vil det bli etablert egne HV-seksjoner som skal ivareta utdanning og trening av Heimvernet. I samsvar med Forsvarets styringskonsept vil ansvar og myndighet bli delegert til seksjonssjefene som vil måtte lede gjennom personlig engasjement slik som distriktssjefene i dag.

       Forskjellen vil være at seksjonssjefen kan dra nytte av langt større ressurser i regimentet og han vil kunne støttes fra regimentssjefen i og utenfor normal arbeidstid ved en rekke sivile og militære arrangementer hos HVs samarbeidspartnere.

Spørsmål nr 15.

       Hvordan vil den foreslåtte samordningen mellom Hær/HV innvirke på de muligheter HV-mannskapene har for fortsatt å påvirke sin organisasjon gjennom områdeutvalg, distriktsråd og landsråd?

       Som anført under spørsmål 9 legges det ikke opp til endringer i den råds-, utvalgs- og nemndstrukturen som er etablert med utgangspunkt i HV-lovens § 2 med utfyllende bestemmelser. HV-mannskapene vil følgelig ha de samme muligheter for fortsatt å påvirke sin organisasjon gjennom områdeutvalg, distriktsråd og landsråd.

Spørsmål nr 16.

       Det hevdes at HV er en fri og selvstendig organisasjon, og at denne vil opphøre ved den foreslåtte samordningen mellom Hær og HV. Kommentar?

       Heimevernet er likhet med forsvarsgrenene en del av det militære forsvar, jfr HV-lovens § 1. Generalinspektøren for HV inngår med sin stab i Forsvarets overkommando. GIHV står direkte under Forsvarssjefen og er utøver og rådgiver for denne i spørsmål som angår Heimevernet.

       Jeg legger stor vekt på at de oppgaver Heimevernet ivaretar ved sin tilstedeværelse og synliggjøring av Forsvaret i hele landet videreføres. Med sin tilstedeværelse har Heimevernet en høy beredskap både ved krig og krise og ved assistanse under katastrofer og andre alvorlige ulykker i samfunnet. Med denne virksomheten legges forholdene til rette for kontakt mellom Forsvaret og det sivile samfunnet, og til å høyne forsvarsmotivasjonen og å bedre rekrutteringen. Etter mitt syn medfører ikke de organisasjonsmessige forslagene som legges fram i denne proposisjonen endringer i disse forholdene. Heimevernets forhold til det sivile samfunnet vil, slik som i dag, også i framtiden ivaretas gjennom representasjon i råd og nemnder på alle nivå i organisasjonen.

Spørsmål nr 17.

       Innføringen av en ny oppsetningsplan for krig, gjeldende fra 1 januar 1996 er av vesentlig betydning for organisasjonsutviklingen og omstillingen internt i HV. Det er ønskelig med en nærmere beskrivelse av hva denne planen har for de tradisjonelle stridsformene: angrep, forsvar og oppholdende strid - og som gjennomføres på kompani som laveste nivå. Er HV organisert for disse stridsformer?

       Ref spørsmål 4. Hovedpilarene i systemet er:

- Det operative grunnlag, dvs « Oppdraget » slik de er gitt av de operative sjefer.
- Organisasjonen, bygget opp på lagsmoduler til tropper, områder og avsnitt og som i omfang er tilpasset de oppgavene de skal løse.
- Personellforvaltning, tilpasset elektroniske rulleblad. (Moboppgjøret 1996)
- Materiellforvaltning, basert på et elektronisk system, og som gir hjemmelsgrunnlag til HV-distriktene.

       Planen har derfor ikke noen sammenheng med stridsformene angrep, forsvar og oppholdende strid. Planens betydning i denne sammenheng, ligger i de organisasjons-, materiell- og personellmessige muligheter til å løse oppdragene som HV er pålagt. Det kan nevnes at kun få av HVs avdelinger er utrustet og trenet for den type strid som de nevnte stridsformene innebærer, nemlig større eller mindre grad av bevegelig strid.

       HVs viktigste oppgaver er knyttet opp mot « Vakthold og sikring ». Dette innebærer at HV har ansvaret for vakthold og sikring av installasjoner, institusjoner, kommunikasjonslinjer, lagre og andre militære og sivile anlegg som det er av betydning for nasjonen å holde intakt i krise og krig. Eksempel på slike oppdrag er, sikring og vakthold av Storting og Regjering, sikring og overvåking av evakueringsaksene for Kongehuset, olje- og gassinstallasjonene, de allierte forhåndslagre, kraftforsyningen, telekommunikasjonene o.l. Disse oppdragene kalles « Objektsikring » og trenes på av HVs avdelinger hvert år.

       For å løse oppdrag som angrep, forsvar og oppholdende strid vil en måtte utruste og trene HV i forband som Hæravdelinger. Dette er imidlertid et vesentlig høyere ambisjonsnivå, som det ut fra såvel ressurs- som kompetansemessige forhold ikke er formålstjenlig å kombinere med objektsikring.