1. Innledning

     Til Stortinget.

       I dokumentet fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med Oslo kommune utarbeide et handlingsprogram for bedre levekår i Oslo indre øst. »

       Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillerne til at ulikhet i levekår og opphoping av problemer i enkelte bydeler i Oslo - først og fremst i de indre østlige bydelene - i en årrekke har vært dokumentert gjennom forskning. Det vises også til uttalelser fra en enstemmig finanskomité i B.innst.S.nr.IV (1992-1993) og B.innst.S.nr.II (1993-1994) om behovet for forsterket statlig innsats for de aktuelle bydeler i Oslo øst. Videre vises det til en merknad fra en enstemmig kommunalkomité i Innst.S.nr.208 (1994-1995) hvor komiteen foreslår at staten over en tiårs periode i samarbeid med Oslo kommune forplikter seg til å medvirke til en positiv utvikling av levekårene i Oslo indre øst.

2. Komiteens merknader

      Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rolf Terje Klungland, Rune E. Kristiansen og Leif Lund, fra Senterpartiet, Eva Lian, Morten Lund og Terje Riis-Johansen, fra Høyre, Tore A. Liltved og Arild Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen og fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 14 (1994-1995) om Levekår og boforhold i storbyene og til komiteens og de respektive partiers merknader i Innst.S.nr.208 (1994-1995).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser i tillegg til Senterpartiets konkrete oppfølging av Innst.S.nr.208 (1994-1995) i Senterpartiets alternative budsjett for 1996 med en økonomisk ekstrainnsats til våre storbyer på 400 mill. kroner. Av disse midlene ble det foreslått ca 300 mill. kroner til ulike tiltak for å bedre levekårene i Oslo indre øst.I forbindelse med behandlingen av Dok.nr.8:41 (1995-1996) sendte komiteen 22. februar 1996 et brev til statsråd Gunnar Berge hvor komiteen bl.a. ba om en skriftlig orientering om hvilke tiltak som er under planlegging/igangsettelse fra kommunens og departementets side. Komiteens brev og statsrådens svar, datert 26. mars 1996, er begge vedlagt innstillingen. I tillegg har komiteen hatt møte med Oslo kommune og representanter for en av beboerforeningene.

       Komiteen vil understreke at opphopningen av levekårsforskjeller, spesielt i Oslo indre øst er grundig dokumentert.

       Etter komiteens oppfatning er det viktigste å ikke dokumentasjon, men konkret handling. Et handlingsprogram som utformes i et nært samarbeid mellom Oslo kommune og staten, og hvor staten bidrar med ekstra midler over en tiårs periode, vil etter komiteens mening være en naturlig oppfølging av Innst.S.nr.208 (1994-1995).

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til kommunal- og arbeidsministerens redegjørelse i brev av 26. mars 1996 som i realiteten beskriver et handlingsprogram som skal følges opp i de årlige budsjetter og i et årlig kontaktmøte mellom staten og Oslo kommune. Disse medlemmer ser dette som en god og naturlig oppfølging av Innst.S.nr.208 (1994-1995).

       Komiteen viser til den grundige dokumentasjon av at ulikheter i levekår i landet generelt hoper seg opp, og dermed forsterkes i noen områder i storbyene, spesielt i Oslo indre øst og i en del drabantbyer.

       Komiteen mener at mange av utfordringene knyttet til forskjellene i levekår i disse delene av landet må løses både gjennom nasjonale og lokale tiltak.

       Komiteen vil understreke at mange av utfordringene knyttet til forskjellene i levekår, i noen av Oslos drabantbyer og ikke minst i Oslo indre øst, i første rekke er Oslo kommunes ansvar. Men komiteen er klar over at opphopningen av levekårsproblemene i Oslo indre øst ikke bare er lokalt bestemt. Komiteen mener derfor at staten må påta seg et spesielt ansvar og at det må legges en strategi med ekstra statlig innsats over en tiårs periode som kan snu utviklingen i en mer positiv retning.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser i den forbindelse til kommunal- og arbeidsministerens redegjørelse i brev av 26. mars 1996 for videre oppfølging av Innst.S.nr.208 (1994-1995).

       Komiteen er av den oppfatning at en helt nødvendig forutsetning for en slik strategi er et nært og forpliktende samarbeid mellom Oslo kommune og staten. I dette arbeidet forutsettes at beboerne trekkes aktivt med. Det sentrale i denne nasjonale strategien vil være et handlingsprogram for å bedre levekårene.

       Komiteen vil vise til følgende sentrale områder som et slikt handlingsprogram bør inneholde, og som også er påpekt av Oslo kommune:

-	En overordnet strategi for flere arbeidsplasser, herunder lokalisering av statlig virksomhet.

-	En radikal opprustning av bolig- og bomiljø, ute som inne.

-	En klar forbedring av oppvekstvilkår for barn og unge med en storstilt skolesatsing der behov for både areal og læringsmiljø dekkes.

-	Et tryggere liv for folk i områdene.

-	En helhetlig strategi for en trafikkavvikling som reduserer støy-, støv- og miljøplager.

-	En aktiv bruk av identitets- og kulturskapende tiltak.

-	En bevisst satsing på og styrking av norskopplæringstiltak.

       Komiteen mener det er viktig med konkret handling i forhold til det som tidligere er sagt og foreslått når det gjelder tiltak for Oslo indre øst, og at det som er gjort så langt ikke er nok. Komiteen vil understreke at det haster med videre oppfølging.

       Komiteen er kjent med at byrådet i Oslo arbeider med en revisjon av byfornyelsesstrategien. Komiteen mener det er viktig at Oslo kommune så snart som mulig kan klargjøre sin videre strategi for byfornyelsen, slik at det kan legges et trygt grunnlag for samarbeidet mellom staten ved Husbanken og kommunen på dette avgjørende området. Komiteen forventer at Oslo kommune bidrar til å få fortgang i arbeidet med byfornyelsen.

       Komiteen vil videre vise til at kommunal- og arbeidsministeren i brev av 26. mars 1996 til komiteen gjør rede for at han vil invitere Oslo kommune til å delta i et årlig kontaktmøte for utviklingen av Oslo indre øst. Komiteen ser dette som positivt, men vil understreke at kontaktmøtene først og fremst må drøfte fremdriften av det omforente og forpliktende handlingsprogrammet.

       Komiteen viser til at Oslo kommune ved Byrådet i forbindelse med kommuneplanen nylig har lagt fram en strategi for utjevning av levekår i Oslo. Komiteen mener at det er kommunens egne planer som må danne utgangspunkt for det statlige engasjement.

       Komiteen foreslår at dokumentet oversendes Regjeringen for videre oppfølging.

3. Komiteens tilråding

    Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

       Dok.nr.8:41 (1995-1996) - forslag fra stortingsrepresentantene Kristin Halvorsen og Børre Rønningen om handlingsprogram for Oslo indre øst - oversendes Regjeringen for videre oppfølging.

Oslo, i kommunalkomiteen, den 30. april 1996.

Roger Gudmundseth,	Eva Lian,	Ola T Lånke,
leder.	ordfører.	sekretær.

Vedlegg 1

Brev fra kommunalkomiteen til Kommunal- og arbeidsdepartementet, Statsråden, datert 22. februar 1996.

       I forbindelse med behandlingen av ovennevnte dokument ønsker komiteen å få informasjon om departementet kjenner til hvilke tiltak Oslo kommune arbeider med i forhold til en positiv utvikling av levekårene i Oslo indre øst.

       Komiteen vil også vise til merknader fra en enstemmig komité i Innst.S.nr.208 (1994-1995) vedrørende samarbeid mellom staten og Oslo kommune for å snu den negative utviklingen i Oslo indre øst, og vil be om en skriftlig orientering om hvilke tiltak som måtte være under planlegging/igangsettelse fra Oslo kommunes og departementets side.

Vedlegg 2

Brev fra Kommunal- og arbeidsdepartementet, Statsråden, til kommunalkomiteen, datert 26. mars 1996:

       Jeg viser til komiteens brev av 22. februar 1996.

Komiteen ber departementet gi informasjon om hvilke tiltak Oslo kommune arbeider med i forhold til en positiv utvikling av levekårene i Oslo indre øst.

       Departementet har innhentet informasjon fra Oslo kommune, og jeg vedlegger kopi av Oslo kommunes svarbrev av 11. mars 1996.

       Oslo kommune legger i sitt svarbrev spesielt vekt på følgende forhold:

-	Byrådet arbeider med en kommuneplan for Oslo med tittel Strategi for utjevning av levekår. Et utkast har vært på høring. Bydelene i Oslo indre øst og drabantbyene er valgt som innsatsområder.

-	Oslos kriteriesystem for fordeling av midler til bydelene tar hensyn til levekårsforskjeller. Oslo indre øst får større beløp pr innbygger enn andre bydeler.

-

Kommunen har gjennomført en rekke tiltak spesielt for Oslo indre øst. Disse er bl a organisert gjennom Miljøbyen Gamle Oslo (samarbeidsprosjekt med Miljøverndepartementet) og Prosjekt Akerselva Indre øst (prosjektkontoret er tatt ut av kommunens budsjett for 1996). Tiltakene som er gjennomført er omfattende og gjelder særlig bedre fysisk miljø, tiltak for kultur og tiltak rettet mot enkeltgrupper.

-	På skolesektoren har kommunen igangsatt et forsøksprosjekt med gratis heldagsskole i bydelene i Oslo indre øst.

-	For å legge til rette for næringsutvikling er det gjennomført kartlegging og utredet tiltak.

       Oslo kommune har vedlagt følgende dokumenter:

-	høringsutkast til kommuneplan

-	byrådssak om tiltak for Oslo indre øst

-	årsmeldingen fra Miljøbyen Gamle Oslo.

       I storbymeldingen er det lagt vekt på at kommunen har ansvar for å legge til rette for utjevning av levekår mellom bydeler og boligstrøk. Prinsippene for ansvarsdeling mellom staten og kommunen fikk tilslutning i Stortinget ved behandlingen av meldingen. Jeg ser med tilfredshet at Oslo kommune legger stor vekt på dette gjennom sitt arbeid med ny kommuneplan. Det er også avgjørende at dette blir fulgt opp gjennom de årlige budsjetter, kriteriesystemet for bydelenes økonomi og på de sentrale tiltaksområdene.

       Jeg er kjent med at byrådet i Oslo arbeider med en revisjon av byfornyelsesstrategien som ble vedtatt i 1995. Byrådslederen har varslet at et nytt dokument vil bli lagt fram før sommeren., Jeg vil legge betydelig vekt på at Oslo kommune så snart som mulig kan klargjøre sin videre strategi for byfornyelse, og at dette legger et trygt grunnlag for samarbeid mellom staten ved Husbanken og kommunen på dette avgjørende feltet.

I brevet av 22. februar 1996 viser komiteen også til merknader i Innst.S.nr.208 (1994-1995) om samarbeid mellom staten og Oslo kommune for å snu den negative utviklingen i Oslo indre øst. Komiteen ber om en skriftlig orientering om hvilke tiltak det arbeides med fra Oslo kommunes og departementets side.

       Den 28. februar 1996 holdt jeg et møte med Oslo kommune ved byrådslederen og gruppelederne for Høyre og Fremskrittspartiet. Formålet med møtet var å bidra til smidige samarbeidsrelasjoner mellom staten og kommunen på de mange berørte sektorer. Det var enighet på møtet om at det ikke er aktuelt å opprette noen særlig prosjektorganisasjon for dette samarbeidet. Samarbeidet må manifesteres på de konkrete saksfelter og innenfor ordinære budsjetter. Det ble fra min side understreket at innspill fra Oslo kommune på aktuelle saksfelter vil bli behandlet meget seriøst. Regjeringen vil legge vekt på å samordne sin behandling av initiativ fra Oslo kommune, slik at ønskelige tiltak ikke blir forsinket av uklarhet om hvor ansvaret ligger på statlig side.

       Jeg vil derfor invitere Oslo kommune til å delta i et årlig kontaktmøte for utviklingen i Oslo indre øst. Departementet vil lede kontaktmøtet og fylle sekretariatsfunksjonen. Fra statens side vil den politiske ledelse i andre departementer bli trukket inn i kontaktmøtene etter konkret behov.

       Gjennom kontaktmøtet kan vi fra statens og kommunens side årlig gjennomgå utfordringer og utvikling på de områdene som er understreket blant annet ved behandlingen av storbymeldingen. Gjennomføring av tiltak vil på ordinær måte skje ved et samarbeid mellom statlige departementer/etater og kommunale organer som har ansvar på de aktuelle felter.

       Regjeringen har fulgt opp behandlingen av Stortingsmelding nr 14 og Innst.S.nr.208 (1994-1995) gjennom flere berørte departement. Jeg vil særlig legge vekt på følgende:

-

Stortinget vedtok etter regjeringens forslag en vesentlig økning av bevilgningene til byfornyelse for 1996. Det ble også opprettet en ny tilskuddsordning for bolig- og miljøkvalitet. De to ordninger er budsjettert under kap 581.70 med i alt 228 millioner kroner. I tråd med Stortingets merknader har Husbanken fått retningslinjer om å gi høy prioritet til tiltak i Oslo indre øst.

-	Fra kommunens side er det ikke tatt konkrete initiativ for opprettelse av risikofond for byfornyelsen. Departementet arbeider imidlertid videre med spørsmålet, bl a med bistand fra NBBL.

-	Nye forskrifter for utbedringslån fra Husbanken fra 1.1.96 omfatter også fornyelse av tett bymessig bebyggelse fra mellomkrigstiden.

-	Stortingets vedtak om utvidet gjeldssanering for sameier i byfornyelsen følges også av departementet og Husbanken.

-	Tiltak for å lette innvandreres tilpasning i det norske samfunnet blir vurdert av departementet gjennom arbeidet med en stortingsmelding om det flerkulturelle Norge.

-	Styrking av norskopplæring for innvandrerkvinner blir fulgt opp fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

-	Oslo indre øst er blitt tilgodesett gjennom økte midler til lokalområdepoliti for å øke tryggheten.

-	Prioritering av statlig lokalisering av virksomheter i Oslo indre øst blir fulgt opp gjennom utarbeidelse av retningslinjer fra Administrasjonsdepartementet. Konkrete lokaliseringsvedtak er også truffet - jf Stortingets vedtak om «de tre R'ene» Riksteatret, Rikskonsertene og Riksutstillingene.

-	Miljøverndepartementet har økt sin bevilgning til Miljøbyen Gamle Oslo i 1996. Oslo kommune reduserte på sin side bevilgningen til prosjektet. Samarbeidet mellom flere departementer og kommunen fortsetter, bl a gjennom en politisk styringsgruppe på høyt nivå.

-

Stortingets oppdrag til Regjeringen om å legge fram en melding med en handlingsplan for storbyutvikling blir fulgt opp gjennom samarbeid mellom bl a Miljøverndepartementet (kulturminnevern og planleggingen) og KAD (byfornyelse, bomiljø og boligutvikling). Det legges opp til å rapportere om dette arbeidet i den første meldingen om regional planlegging.

-	Veiprosjekter som er sentrale for miljøutviklingen i Oslo indre øst blir vurdert innenfor rammen av Norsk vei- og veitrafikkplan 1998-2007 som Samferdselsdepartementet forbereder.

-	NSB utreder tunnelalternativer gjennom Gamlebyen.