I Dok.nr.8:42 (1995-1996) fremmes følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at revmatologisk avdeling ved Nytt Rikshospital skal ha 45 senger som tidligere anslått. »
Som begrunnelse for forslaget framholder forslagsstilleren bl.a. at det i forbindelse med bygging av Nytt Rikshospital er viktig at behandlingstilbudet til revmatikerne blir ivaretatt på en fullgod måte både med hensyn til kvantitet og kvalitet.
Det vises i dokumentet til tidligere uttalelser fra sosialkomiteen der dette understrekes og til St.prp. nr. 87 (1991-1992) der Sosialdepartementet bl.a. uttaler:
|
« Sosialdepartementet anslår foreløpig samlet sengebehov for revmatologi til ca 45 senger. Dette er ment å dekke regionfunksjoner og landsfunksjoner for barn. » |
Forslagsstilleren framholder at kronikere generelt og revmatikere spesielt er pasientgrupper som har kommet svært dårlig ut i konkurransen om gode behandlingstilbud, og viser til at det i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 50 (1993-1994) (Helsemeldingen) både i merknader og forslag ble understreket at behandlingstilbudet for dem med kroniske lidelser måtte bedres.
Forslagsstilleren finner det uakseptabelt at sengetallet ved revmatologisk avdeling ved Nytt Rikshospital ytterligere reduseres, og fremmer på denne bakgrunn nevnte forslag.
I Dok.nr.8:50 (1995-1996) fremmes følgende forslag:
| «1. |
Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett våren 1996 fremme forslag om ytterligere 60 senger som opprinnelig planlagt og nødvendige kontorer for Nytt Rikshospital på Gaustad som et tilleggsprosjekt. Det forutsettes at dette ikke forsinker fremdriften av eller fordyrer hovedprosjektet. |
| 2. |
Stortinget ber Regjeringen snarest legge fram resultatet av utredningen om å gjøre Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus til et rehabiliteringssenter. »
|
Forslagsstillerne framholder innledningsvis at Nytt Rikshospital skal stå ferdig til innflytting høsten 1998. Etter siste stortingsvedtak skal sykehuset ha 550 senger, behandle 30.000 pasienter og ha 2.600 stillinger. I dag har de fire sykehusene som skal gå sammen i det nye rikshospitalet, 674 senger, behandler ca 33.000 pasienter og har 3.024 ansatte.
Det uttales i dokumentet at Høyre ønsker et nytt, moderne og effektivt sykehus som drar fordel av såvel den økonomiske som medisinske rasjonaliseringsgevinst det ligger i at fire sykehus blir ett sykehus. Det vil etter forslagsstillernes syn være såvel medisinsk som økonomisk uforsvarlig om sykehuset ble så redusert at det fremstår som for lite i det øyeblikk det åpnes.
Spesielt reises spørsmålet om areal og sengetall er høyt nok for å innpasse behandlingstilbudet for revmatikere. Det vises til at Stortinget har forutsatt at behandlingstilbudet for revmatikere skal bli minst like godt på det nye rikshospitalet som ved dagens tilbud i Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus (OSR). Forslagsstillerne finner også grunn til å etterlyse Sosial- og helsedepartementets oppfølging av Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Helsemeldingen om utredning av å omgjøre OSR til et rehabiliteringssenter for disse pasientene.
Det vises til at Høyre sammen med Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet i Innst.S.nr.210 (1994-1995) og senere i B.innst.S.nr.11 (1995-1996) påpekte at dagens behandlingskapasitet ikke bør trappes ned slik Regjeringen har lagt opp til. Det understrekes videre at Stortingets vedtak om ny og forbedret ventetidsgaranti tilsier at sykehusets kapasitet snarere bør økes enn reduseres.
Det vises i dokumentet til signaler fra fagmiljøet om at et sykehus med 550 senger er for lite til å ivareta alle aktuelle oppgaver og at bl.a. nevrokirurgi, barnesykdommer og revmatologi vil få for liten plass. Dessuten vises det til uttalt bekymring over at den gjennomsnittlige liggetiden på mellom 5 og 6 døgn for mange pasienter er på grensen av det forsvarlige.
Det framholdes avlutningsvis i dokumentet at det nye rikshospitalet skal være vårt fremste spisskompetansesykehus med omfattende behandlingsfunksjoner i tillegg til å være universitetssykehus for Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Fortslagsstillerne anser det som viktig at Nytt Rikshospital står ferdig til avtalt tid, og at den foreslåtte økningen i sengetallet må komme som et tilleggsprosjekt uten å forsinke hovedprosjektet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen og Øye, medlemmene fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken, medlemmene fra Høyre, Gabrielsen og Høegh, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Nyhuus, medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Svarstad Haugland, og medlemmet fra Fremskrittspartiet, Alvheim, viser til at utbygginga av det nye Rikshospitalet foregår i samsvar med de planer som Stortinget har vedtatt. Dette betyr at Rikshospitalet skal være regionsykehus for de sju fylkene i helseregion 2, og dessuten skal sykehuset ivareta et stort antall lands- og flerregionale funksjoner som krever høyt spesialisert medisinsk virksomhet. Rikshospitalet har og skal ha en sentral posisjon i norsk medisinsk forskning med Universitetet i Oslo som viktigste samarbeidspartner. Følgelig vil også sykehuset måtte ivareta de undervisningsoppgaver som tilligger et universitetssykehus.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, viser til at det gjennom Dok.nr.8:42 (1995-1996) og Dok.nr.50 (1995-1996) er reist spørsmål om det nye Rikshospitalets planlagte areal på ca 125.000 m2 er tilstrekkelig for å kunne fylle de oppgaver sykehuset er pålagt.
Flertallet er kjent med at et vesentlig grunnlag for dimensjoneringen av det nye Rikshospitalet var det behov fylkeskommunene hadde meldt om den framtidige bruken av det nye Rikshospitalet.
Flertallet er kjent med at bruken av Rikshospitalet så langt ikke er i tråd med forutsetningen og viser til Helseministerens svarbrev av 27. mars 1996 til sosialkomiteen der det står:
|
« Departementet har imidlertid registrert at bruken av Rikshospitalet så langt ikke er redusert i tråd med de opprinnelige forutsetningene. Det er også signaler fra fagmiljøene i Helseregion 2 at man ønsker en mer omfattende bruk av Rikshospitalets tjenester enn opprinnelig forutsatt. |
|
De faglige vurderinger vil bli nærmere gjennomgått i det regionale helseplanarbeid. Fristen for innsendelse av regional rammeplan for de somatiske spesialisthelsetjenester er 15. juni 1996. Foreløpig har prosjektgruppa for regional helseplan i Helseregion 2 uttalt at det ikke er et ønske om å utvide totalrammen for Rikshospitalet. Prosjektgruppa har ikke uttalt seg om funksjoner som kan reduseres. » |
Flertallet har også merket seg at Helseministeren har gitt alle 5 helseregionene frist til 15. juni 1996 med å legge fram sine regionale helseplaner, slik at en også ut fra disse planene kan få en ajourført og samlet oversikt over fylkeskommunens og helseregionens planlagte bruk av det nye Rikshospitalet.
Flertallet har merket seg at Helseministeren sier følgende i forannevnte brev:
|
« Rikshospitalet er regionsykehus for fylkene i helseregion 2 og har i tillegg omfattende landsfunksjoner. Jeg er opptatt av at også det nye Rikshospitalet skal ivareta forpliktelsene for disse oppgavene på en god måte. |
|
I dette ligger også en oppmerksomhet rettet mot den reduksjon av pasienter som er planlagt ved flytting av Rikshospitalet til Gaustad. |
|
Jeg har derfor bedt om at det straks utredes ulike alternativer som sikrer et tilbud for disse pasientene, herunder en utvidelse av arealet for nytt Rikshospital. Utredningen samordnes med planarbeidet i fylkeskommunene og vil bli fremmet for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 1997. »
|
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til disse vurderingene og gir sin tilslutning til at eventuelle endringsforslag kommer i forbindelse med statsbudsjettet for 1997, og vil da ta stilling til forslagene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, forutsetter at dette er tidsnok både av hensyn til kostnadsmessige og byggetekniske faktorer. Flertallet viser også til at dette omfatter vurdering og eventuelle forslag om endring av kontorforholdene ved det nye Rikshospitalet.
Flertallet forutsetter at også departementets vurderinger omfatter de spørsmålsstillinger som reises i Dok.nr.8:42 (1995-1996) om et tilstrekkelig sengetall for å kunne ivareta de forutsetninger Stortinget har lagt til grunn for behandling av revmatiske pasienter delt mellom revmakirurgi og revmatologi for henholdsvis voksne og barn.
Flertallet har merket seg at den revmatologiske og revmakirurgiske virksomheten skal inngå i en klinikk sammen med ortopedi, nevrologi og nevrokirurgi. Flertallet forutsetter videre at den fleksibilitet som det med dette bygges opp til mellom de ulike spesialitetene også med hensyn til sengetall, ikke fører til et lavere sengetall for revmatologi- og revmakirurgiske pasienter enn det behov som er til stede og det tidligere forutsetninger bygger på.
Komiteen minner om Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst.S.nr.165 (1994-1995):
|
« Stortinget ber Regjeringen utrede prosjekt om at Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus gjøres om til et senter som skal kunne gi tilbud og rehabiliteringsopplegg for pasienter med leddgikt, revmatisme, osteoporose og lignende muskel- og skjelettsykdommer samt andre sykdomsgrupper som naturlig kan falle under disse. » |
Komiteen har merket seg at departementet har bedt Statens helsetilsyn om å nedsette ei arbeidsgruppe med oppdrag bl.a. å skissere mulige løsninger når det gjelder bruken av Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus spesielt rettet inn på de aktuelle pasientgrupper der rehabilitering bør sentraliseres og ivaretas på region- eller landsnivå.
Komiteen forutsetter at arbeidsgruppa tar utgangspunkt i det nevnte stortingsvedtaket. Komiteen er kjent med at arbeidsgruppas utredningsarbeid skal være ferdig innen 1. juli 1996. Komiteen forutsetter at vurderingen av bruken av OSR til et rehabiliteringssenter for revmatikere legges fram i forbindelse med statsbudsjettet for 1997.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet understreker at når det en gang i dette århundret skal bygges et nytt Rikshospital, bør det bygges for fremtiden og ikke fremstå som for lite i det øyeblikk det åpnes. Disse medlemmer mener det er godtgjort at de reduserte rammer for Nytt Rikshospital som nå ligger til grunn, ikke vil kunne ivareta pasientbehandlingen på en fyldestgjørende måte. Disse medlemmer peker også på at fylkeskommunenes bruk av hospitalet ikke er redusert slik forutsetningene for dagens arealrammer er, samtidig som Stortingets vedtak om en ny og forbedret ventelistegaranti vil øke behovet for å kunne behandle flere pasienter raskere. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at Nytt Rikshospital på Gaustad utvides med 60 senger som opprinnelig planlagt og nødvendige kontorer som et tilleggsprosjekt. Det forutsettes at dette ikke forsinker fremdriften av eller fordyrer hovedprosjektet. »
Disse medlemmer vil subsidiært gi sin tilslutning til at eventuelle endringsforslag fremmes i forbindelse med statsbudsjettet for 1997.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader i B.innst.S.nr.11 (1995-1996).
Senterpartiet var imot at Revmatismesykehuset skulle legges ned. Men når det ble politisk flertall for nedleggelse, ønsker disse medlemmer at revmatikerne får dekket sitt nødvendige behov for spisskompetanse ved det nye Rikshospitalet. Disse medlemmer viser til at konseptet for bygging av Nytt Rikshospital inneholdt 45 senger til denne gruppen. Disse medlemmer mener at dette kravet fortsatt skal ligge til grunn.
Nytt Rikshospital har til rådighet 125 m2 for hver seng. Dette er et langt større areal enn ved noe annet regionsykehus. Derfor mener disse medlemmer at det er godt mulig å innlemme 45 senger for revmatikere innen vedtatt utbyggingsramme. Disse medlemmer går derfor imot en ytterligere utvidelse av Nytt Rikshospital, men mener at kravet om 45 senger til revmatikere skal realiseres.
Disse medlemmer viser også til Innst.S.nr.193 (1993-1994), hvor Senterpartiet og Fremskrittspartiet fremmet forslag om at Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus skulle omgjøres til ortopedisk verksted og rehabiliteringssenter.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at kronikere generelt, og revmatikere spesielt, er pasientgrupper som kommer svært dårlig ut i konkurransen om gode behandlingstilbud. Dette var bakgrunnen for at Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 50 (1993-1994) ba om at behandlingstilbudet for pasienter med kroniske lidelser måtte bedres.
I den forbindelse vil disse medlemmer vise til at Stortinget tidligere har sluttet seg til Sosial- og helsedepartementets egne behovsvurderinger om 45 senger for revmatologi ved det nye Rikshospitalet.
Disse medlemmer kan ikke se at det har framkommet nye opplysninger som tilsier at dette antallet senger bør redsuseres. Disse medlemmer vil fastholde Stortingets klare forutsetning om utbygging av 45 senger til revmatologi.
Komiteen fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at revmatologisk avdeling ved Nytt Rikshospital skal ha minst 45 senger som tidligere anslått. »
Forslag fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet:
Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at Nytt Rikshospital på Gaustad utvides med 60 senger som opprinnelig planlagt og nødvendige kontorer som et tilleggsprosjekt. Det forutsettes at dette ikke forsinker fremdriften av eller fordyrer hovedprosjektet.
Komiteen viser til dokumentene og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slike
vedtak:
I.
Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at revmatologisk avdeling ved Nytt Rikshospital skal ha minst 45 senger som tidligere anslått.
II.
Dok.nr.8:50 (1995-1996) - forslag fra stortingsrepresentantene Annelise Høegh, Ansgar Gabrielsen og Oddvard Nilsen om utvidelse av Nytt Rikshospital - vedlegges protokollen.
|
Oslo, i sosialkomiteen, den 9. mai 1996.
|
| Sylvia Kristin Brustad, |
Asmund Kristoffersen, |
Valgerd Svarstad Haugland, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |