Innhold

1.

Innledning

5

	1.1	Sammendrag	5
	1.2	Komiteens merknader	6

2.

Norges Banks virksomhet i 1994

7

	2.1	Ledelse og administrasjon	7
	2.1.1	Sammendrag	7
	2.1.2	Komiteens merknader	7
	2.2	Norges Banks virksomhet i 1994	7
	2.2.1	Sammendrag	7
	2.2.2	Komiteens merknader	8
	2.3	Regnskap og budsjett for 1994	9
	2.3.1	Sammendrag	9
	2.3.2	Komiteens merknader	9
	2.4	Endring av vilkår i refinansieringsavtalen for
		Sparebanken Nord-Norge	9
	2.4.1	Sammendrag	9
	2.4.2	Komiteens merknader	10
	2.5	Primærhandlerordning	10
	2.5.1	Sammendrag	10
	2.5.2	Komiteens merknader	10

3.

Kredittilsynets virksomhet i 1994

10

	3.1	Kredittilsynets styre og administrasjon i 1994	10
	3.1.1	Sammendrag	10
	3.1.2	Komiteens merknader	10
	3.2	Kredittilsynets granskningsutvalg	10
	3.2.1	Sammendrag	10
	3.2.2	Komiteens merknader	11
	3.3	Utenlandske forsikringsselskapers kjøp og videresalg av
		norske obligasjoner i 1984-85	11
	3.3.1	Sammendrag	11
	3.3.2	Komiteens merknader	11
	3.4	Forretnings- og sparebanker i 1994	11
	3.4.1	Sammendrag	11
	3.4.2	Komiteens merknader	11
	3.5	Forsikringsselskaper i 1994	11
	3.5.1	Sammendrag	11
	3.5.2	Komiteens merknader	12
	3.6	Finansieringsforetak	12
	3.6.1	Sammendrag	12
	3.6.2	Komiteens merknader	12
	3.7	Verdipapirhandel	12
	3.7.1	Sammendrag	12
	3.7.2	Komiteens merknader	13
	3.8	Eiendomsmegling	13
	3.8.1	Sammendrag	13
	3.8.2	Komiteens merknader	13
	3.9	Inkassovirksomhet	13
	3.9.1	Sammendrag	13
	3.9.2	Komiteens merknader	13
	3.10	Låne- og garantiformidlere	13
	3.10.1	Sammendrag	13
	3.10.2	Komiteens merknader	13
	3.11	Regnskap og revisjon	13
	3.11.1	Sammendrag	13
	3.11.2	Komiteens merknader	14
	3.12	Finansdepartementets delegering av myndighet til
		Kredittilsynet	14
	3.12.1	Sammendrag	14
	3.12.2	Komiteens merknader	14

4.

Statens Banksikringsfond

14

	4.1	Sammendrag	14
	4.2	Komiteens merknader	16

5.

Statens Bankinvesteringsfond

16

	5.1	Sammendrag	16
	5.2	Komiteens merknader	17

6.

Oslo Børs' virksomhet i 1994

17

	6.1	Sammendrag	17
	6.2	Komiteens merknader	18

7.

Verdipapirsentralens virksomhet i 1994

19

	7.1	Sammendrag	19
	7.2	Komiteens merknader	19

8.

Virksomheten til statsbankene og Folketrygdfondet i 1994

19

	8.1	Virksomheten til statsbankene i 1994	19
	8.1.1	Sammendrag	19
	8.1.2	Komiteens merknader	19
	8.2	Virksomheten til Folketrygdfondet i 1994	19
	8.2.1	Sammendrag	19
	8.2.2	Komiteens merknader	20

9.

Finansiering av staten i 1994

20

	9.1	Sammendrag	20
	9.2	Komiteens merknader	22

10.

Komiteens tilrådning

22

---

       Til Stortinget.

1. Innledning

1.1 Sammendrag

       Finansdepartementet legger fram melding om virksomheten til Norges Bank, Kredittilsynet, Statens Banksikringsfond, Statens Bankinvesteringsfond, Oslo Børs og Verdipapirsentralen i 1994. Meldingen bygger i stor grad på årsberetningene fra disse institusjonene. Framstillingen er imidlertid på enkelte punkter ført fram utover årsskiftet 1994-95. Meldingen reflekterer først og fremst virksomheten i institusjonene og er ikke ment å gi en helhetlig og fullt ut uttømmende oversikt over alle sider ved utviklingen i det norske finansmarkedet og de nevnte institusjonene. Årsberetningen fra Norges Bank, Kredittilsynet, Statens Banksikringsfond, Oslo Børs og Verdipapirsentralen følger som utrykte vedlegg til meldingen.

       Etter lov om Norges Bank og pengevesenet (sentralbankloven) § 28 skal Norges Banks årsmelding, revidert årsregnskap, samt representantskapets uttalelse om protokollene til hovedstyret, sendes departementet for å bli lagt fram for Kongen og meldt til Stortinget. Meldingen blir lagt fram for Stortinget i samsvar med dette.

       Departementet tar i meldingen med en redegjørelse for Kredittilsynets virksomhet. Redegjørelsen bygger på Kredittilsynets årsmelding for 1994. Departementet mottar hvert år i henhold til kredittilsynsloven § 8 Kredittilsynets årsmelding.

       Som ledd i myndighetenes tiltak under bankkrisen ble Statens Banksikringsfond og Statens Bankinvesteringsfond opprettet. Meldingen inneholder også en omtale av disse fondenes virksomhet i 1994, basert på fondenes årsrapporter som departementet mottar etter henholdsvis lov av 15. mars 1991 om Statens Banksikringsfond § 8 og lov av 29. november 1991 om Statens Bankinvesteringsfond § 6.

       Det er i tillegg tatt med en omtale av virksomheten til Oslo Børs og Verdipapirsentralen, som har viktige oppgaver innen det norske verdipapirmarkedet. Denne delen bygger på årsmeldingene fra disse to institusjonene. Departementet mottar børsens årsmelding etter børsloven § 5-4.

       Som i tidligere kredittmeldinger blir det også redegjort for virksomheten til statsbankene og Folketrygdfondet, og det blir gitt en oversikt over innenlandske og utenlandske statslån.

       I et vedlegg til meldingen gis en oversikt over saker behandlet av Finansdepartementet i 1994 etter finansinstitusjonsloven, forsikringsvirksomhetsloven, banklovene og enkelte andre lover.

       Det er i meldingen redegjort for utviklingen på finansmarkedene og viktige regelverksendringer som følge av tilleggsavtalen til EØS-avtalen.

       Det er videre i meldingen redegjort for rapportering til EFTAs overvåkingsorgan - EFTA Surveillance Authority (ESA) - om gjennomføring av EØS-avtalens rettsakter om finansielle tjenester i norsk regelverk.

       Regnskapslovutvalget ble oppnevnt ved kgl. res. 16. mars 1990 for å vurdere regnskapslovgivningen. Utvalgets avsluttende utredning ble avgitt 27. oktober 1995. Utredningen ble sendt på høring 27. desember 1995 med høringsfrist innen utgangen av mars 1996.

       Banklovkommisjonen, som ble nedsatt ved kgl. res. 6. april 1990, gjennomgår nå finansinstitusjons- og kredittlovgivningen med sikte på modernisering, samordning og revisjon. Kommisjonens oppgave er å foreslå klare, lovregulerte rammebetingelser for finansinstitusjonene. Et siktemål er at lovreguleringen skal ta høyde for utviklingen på finansmarkedene. Dette betyr at lovgivningen bør utformes slik at den får en langsiktig og generell karakter og at den gir rom for nødvendige tilpasninger til endrede forhold. Kommisjonens arbeid skal imidlertid avpasses i forhold til regler som nylig har vært gjenstand for revisjon.

       Kommisjonen avga 15. desember 1994 sin første utredning med forslag til ny lov om finansavtaler og finansoppdrag til Justisdepartementet ( NOU 1994:19 ). Forslaget innebærer en regulering av forholdet mellom finansinstitusjoner og kunden, dvs. en kontraktsrettslig regulering av banktjenester og bankavtaler, så som avtaler om innskuddskonto, betalingsoppdrag, utlån og kausjon. Kommisjonen avga 28. november 1995 sin utredning nr. 2 med forslag til regler om sikringsfondsordninger og offentlig administrasjon. Denne utredningen ble sendt på høring av Finansdepartementet 30. november 1995, med høringsfrist 29. februar 1996. Arbeidet med utredningen nr. 3 om offentligrettslige regler om betalingssystemer og kontokortsystemer pågår. Kommisjonen har også i oppgave å foreslå en samordnet lovgivning for finansinstitusjoner for å gjøre regelverket mer oversiktlig og tilgjengelig. Arbeidet med en mer generell revisjon av finansinstitusjonslovgivningen vil munne ut i utredning nr. 4.

       Revisorutvalget ble ved kgl. res. 28. januar 1994 nedsatt for å gjennomgå sider ved revisorlovgivningen. Utvalgets mandat består bl.a. i å:

-	vurdere revisors ansvar, plikter og oppgaver, og foreslå hvordan regelverket skal være

-	vurdere behovet for endringer i reglene om revisjonsplikt i revisorloven og annen lovgivning med unntak av lovgivning som bare gjelder stat og kommune

-	vurdere kravene til utdanning og kompetanse for revisorer

-	ta stilling til om det er hensiktsmessig å opprettholde at bestemte revisjonspliktige må bruke en særskilt kategori revisor, og retningslinjene for dette systemet

-	vurdere hvordan myndighetene kan organisere forvaltningen av revisor- og revisjonsspørsmål, samt Kredittilsynets og Revisorrådets rolle.

       Utvalgets arbeid er noe forsinket, og utredningen ventes avgitt i 1996.

       Verdipapirhandellovutvalget ble ved kgl. res. 31. januar 1994 oppnevnt for å gjennomgå regelverket for verdipapirmarkedet og foreslå nødvendige endringer, bl.a. som følge av EØS-avtalen. Utvalget la frem sin første delutredning 16. desember 1994. Delutredningen inneholder forslag til nye regler som skal erstatte verdipapirhandellovens kapitler om fondsmegling, verdipapirhandel gjennom fondsmeglerforetak og aktiv forvaltningsservice. Det vises til Ot.prp. nr. 15 (1995-1996) . Siste delutredning fra dette utvalget ble avgitt 19. desember 1995 og ble sendt på høring 21. februar 1996.

1.2 Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, finner at Kredittmeldingen kommer til behandling i Stortinget alt for seint. Denne Kredittmeldingen, som behandles i mai 1996 gjelder året 1994. Stortingets behandling blir i alt for stor grad en historisk betinget gjennomgang som derfor sjelden kan være veiledende for de berørte institusjoner fordi rammevilkår og forhold for øvrig ofte er vesentlig endret i mellomtiden.

       Komiteen vil derfor be Regjeringen sørge for at Stortinget (med virkning for virksomheten i 1996) mottar Kredittmeldingen for et kalenderår senest ved utløpet av oktober i det derpåfølgende kalenderår.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har for øvrig ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil peke på at internasjonalisering av finansielle tjenester under EØS-avtalen (og for øvrig i henhold til GATS-avtalen) har et stort potensiale for å åpne opp for misbruk og å utløse svindelforsøk. Det er derfor viktig at kontrollrutiner og -regler er så strenge som mulig. Regjeringen bør derfor konsekvent legge seg på det strengeste mulig alternativ i de relevante direktiv. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har fulgt EFTAs Overvåkningsorgans tolkning av direktiv på dette område både når det gjelder direktiv om forbrukerkreditt, UCIT og 1. og 2. bankdirektiv med bare ett unntak. Regjeringen har en for passiv holdning til kritikk reist av EFTAs Overvåkningsorgan i « letter of formal notice » til Regjeringen. Regjeringen benytter seg ikke i tilstrekkelig grad av muligheten for å argumentere for den tolkning Regjeringen selv har valgt. Det understrekes at bak « letter of formal notice » ikke ligger samme grundige saksbehandling som i tilknytning til de senere ledd i en tvist mellom et EØS-land og overvåkningsorganet. Adgangen til å få saken overprøvet av EFTA-domstolen er også viktig i denne sammenheng. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringen i større grad bør vise selvstendighet i forhold til EFTAs Overvåkningsorgans tolkninger av EØS-implementering av regelverk i norsk lov.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil også peke på at den parlamentariske kontroll og oppfølging av EØS-avtalen er avhengig av tidlig informasjon og vil fremme følgende forslag:

       « Regjeringen oppfordres til å innføre rutiner hvoretter Stortinget fortløpende blir informert om korrespondanse mellom EFTAs Overvåkningsorgan og Regjeringen. »

2. Norges Banks virksomhet i 1994

2.1 Ledelse og administrasjon

2.1.1 Sammendrag

       Det er i meldingen redegjort for Norges Banks ledelse og administrasjon.

       I Kredittmeldingen 1993 (St.meld. nr. 13 (1994-1995)) var det en omtale av Norges Banks ressursbruk. Som en oppfølging av dette har departementet bedt Norges Bank redegjøre for utviklingen i effektiviseringstiltakene det siste året, samt å redegjøre for sentralbankens personal- og lønnspolitikk. Brev av 18. oktober 1995 fra Norges Bank vedrørende dette er gjengitt i meldingen.

       Det er etter departementets syn viktig at også institusjoner og etater som i mindre grad møter konkurranse i markedet driver sin virksomhet effektivt. Departementet har merket seg at Norges Bank vil foreta en kritisk gjennomgang av bankens oppgaver og ressursbruk på de forskjellige områder, og at det tas sikte på at dette over tid skal føre til nedgang i samlet ressursbruk. Departementet har videre merket seg måltallet for reduksjon i ressursbruken, og vil be Norges Bank om en årlig rapport om utviklingen og eventuelle avvik som ledd i arbeidene med de årlige kredittmeldingene. Departementet legger til grunn at lønnsfastsettelsen i Norges Bank fastsettes innenfor de rammer og retningslinjer som er trukket opp i St.meld. nr. 40 (1987-1988), og at utgangspunktet for forhandlinger om lønnsreguleringer er at lønnsutviklingen skal følge tilsvarende utvikling som i staten.

2.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

2.2 Norges Banks virksomhet i 1994

2.2.1 Sammendrag

Betalingsmiddel og betalingsformidling

       Ved utgangen av 1994 var det sedler for 37.999 mill. kroner i omløp. Årsgjennomsnittet var 34.676 mill. kroner , som er en økning på litt under 11 % sammenlignet med 1993. De fire siste årene har seddelomløpet økt med 25 %.

       Verdien av mynt i omløp var 2.455 mill. kroner ved slutten av året. Årsgjennomsnittet var 2.277 mill. kroner. Dette er en økning på 6,2 % i forhold til 1993.

       Salget av mynter i forbindelse med Sykkel-VM i 1993 ble avsluttet 31. oktober 1994. Det ble solgt 6.390 gullmynter og 9.288 av hver sølvmynt, totalt 18.576 sølvmynter. Restopplaget vil bli smeltet om.

       Salget av gullmynten som ble gitt ut i forbindelse med Grieg-jubileet i 1993 ble avsluttet 31. desember 1994. Det ble solgt ca 5000 mynter. Restopplaget vil bli smeltet om.

       Norges Banks hovedstyre vedtok 23. mars 1994 å utgi en mynt i forbindelse med Frigjøringsjubileet i 1995. Mynten er fremstilt i sølv (925 Ag), har pålydende 50 kroner og er preget i et antall på 50.000.

       I 1986 ble det etablert et kontaktutvalg for betalingsformidling. I utvalget deltar de to bankforeningene, Postdirektoratet, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Finansieringsselskapenes Forening, Kredittilsynet, Datatilsynet, Forbrukerrådet og Norges Bank. Utvalget hadde to møter i 1994. Der drøftet en bl.a. prinsipielle spørsmål rundt gebyrlegging av bruk av betalingsterminaler og partenes holdninger til etablering av fordelskortordninger. En diskuterte også opprettelsen av et forum for småpengekort, og et slikt forum ble opprettet i januar 1995.

       Norges Bank arbeider for å forbedre oppgjørssystemet mellom bankene. Siktemålet er i første omgang å ta i bruk et system for dekningskontroll av bankenes transaksjoner mot sine oppgjørskonti i Norges Bank og senere å gå over til kontinuerlig oppgjør. Nå foretas oppgjør en gang pr. dag.

       Bankene og Norges Bank gjennomførte i 1994 en kartlegging av betalingsmønsteret i betalingssystemene, og Norges Bank påbegynte arbeidet med en kartlegging av kostnadene i betalingsformidlingen. Sistnevnte ble avsluttet tidlig i 1995. (Resultatene er publisert i bankens tidsskrift Penger og Kreditt nr. 1/95.)

Oppgaver og rådgivning i forbindelse med penge-, kreditt- og valutapolitikken

       Før Revidert nasjonalbudsjett 1994 sendte sentralbanken brev til departementet om pengepolitikk under flytende kurser med tilrådning om hvorledes pengepolitikken bør utformes så lenge kronen flyter. Brevet ble fulgt opp i Revidert nasjonalbudsjett 1994, i forbindelse med fremleggelsen av budsjettet 6. mai ble forskriften om den norske krones kursordning endret. Den nye forskriften erstattet forskriften av 8. januar 1993, og var i hovedsak en presisering og utdyping av den praksis som hadde vært fulgt siden kronen begynte å flyte 10. desember 1992. Forskriften regulerer den operative utøvelsen av pengepolitikken. I § 2 heter det:

« Norges Banks løpende utøvelse av pengepolitikken skal rettes inn mot stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske valutaer, med utgangspunkt i kursleiet siden kronen begynte å flyte den 10. desember 1992. Ved vesentlige endringer i kursen skal virkemidlene innrettes med sikte på at valutakursen etterhvert skal bringes tilbake til utgangsleiet. Det gjelder ikke svingningsmarginer med tilhørende plikt for Norges Bank til å intervenere i valutamarkedet. »

       Det ble samtidig presisert at rentenivået må tilpasses slik at en unngår vedvarende og omfattende intervensjoner, og at det ikke vil være aktuelt å benytte så sterke virkemidler for å holde kronekursen som innenfor et fastkursregime.

       Gjennom 1993 ble bankenes behov for sentralbankfinansiering betydelig redusert, og folioinnskuddsrenten overtok D-lånsrentens rolle som gulvrente fra sommeren 1993. Fra februar 1994 var bankene stort sett i innskuddsposisjon i Norges Bank. Gjennomsnittlig sentralbankfinansiering ble således negativ, og var -0,1 mrd. kroner i 1994 mot 30,1 mrd. kroner i 1993. Som følge av endringene i likviditetssituasjonen ble bankenes D-lånsramme i 1994 redusert i to omganger, hhv. i april og juli.

       I 1994 ble det foretatt flere justeringer i forskriften om bankenes låneadgang i Norges Bank. Med virkning fra 1. mars ble en banks maksimale F-lånsadgang nedjustert fra 1,5 til 1 ganger bankenes beregningsgrunnlag. Med virkning fra 1. september ble det innført delvis sikkerhet for bankenes D-lån i Norges Bank.

       Norges Bank kan etter sentralbankloven § 19 tredje ledd gi banker kreditt på spesielle vilkår når særlige forhold tilsier det. Slike lån hadde et betydelig omfang gjennom bankkrisen. I 1994 fikk to banker slike lån. Gjennomsnittlig trekk på slike lån var 1,4 mrd. kroner mot 1,6 mrd. kroner i 1993. Trekket avtok gjennom året.

       Som omtalt i Nasjonalbudsjettet 1996 har departementet sendt på høring et forslag om i hovedsak å avvikle emisjonsforskriften hjemlet i penge- og kredittloven. Dette vil eventuelt innebære at krav om forhåndsgodkjenning faller bort.

       Banker, kredittforetak og finansieringsselskap som skal drive valutavirksomhet må ha autorisasjon fra Norges Bank. Institusjonene er underlagt begrensninger mht. hvilken valutarisiko de kan utsette seg for. Norges Bank har ansvar for å kontrollere at posisjonsgrensene overholdes. I 1994 ble 15 overtredelser registrert, mot 28 i 1993.

       Norges Bank har i en årrekke deltatt i gjensidige kredittavtaler med andre sentralbanker. Avtalene med de nordiske sentralbanker og EUs sentralbanker er i praksis av begrenset betydning siden den norske kronen nå ikke lenger har noen fastkurstilknytning.

       Norges Bank ble i mars 1994 anmodet av IMF om å assistere ved klarering av Sierra Leones restanser til IMF gjennom å yte et kortsiktig lån til Sierra Leone. Alle transaksjoner skjedde ved interne overføringer mellom konti i IMF og innenfor samme dag. Transaksjonene medførte ingen kostnader for Norges Bank og ble vurdert å innebære en minimal risiko for Norge.

Valutaregulering

       Norges Banks forskrift om valutaregulering medfører i dag i liten grad oppgaver av tradisjonell valutakontrollmessig art.

       Det ble i 1994 gjennomført følgende endringer i valutaforskriften:

-	Kap. 3 Valutamessig status. Det ble gjort en redaksjonell omredigering for å lette forståelsen av forskriftens bestemmelser om fysiske personers valutamessige status.

-

Kap. 16 Betalingskort (nytt kapittel). Det ble tatt inn en bestemmelse om at norske selskaper som utsteder betalingskort (kredittkort/kontokort), som kan brukes i utlandet av innlendinger, er pålagt å rapportere dette til Norges Bank. Bestemmelsen er begrunnet med at kortbasert betalingsformidling over landegrensene vil øke, og bestemmelsen er således viktig både av statistiske og kontrollmessige årsaker.

-

Kap. 17 Valutakommisjonærer (tidligere kapittel 16). Det ble tatt inn en presisering om at valutakommisjonærer som omsetter reisevaluta på vegne av en valutabank ikke skal ha valutaposisjoner i egne bøker. Reisevalutaen som omsettes skal inngå i valutabankens posisjoner og rapporteres av valutabanken.

Annen virksomhet

       Som ledd i Finansdepartementets arbeid med å effektivisere statlig økonomiforvaltning er det under utvikling en ny kontostruktur i Norges Bank. Tilknyttet denne kontostrukturen arbeides det med et EDB-basert verktøy for kontoinformasjon og statlig budsjettoppfølging. Norges Bank har også en tilsynsrolle knyttet til de avtaler som er inngått mellom staten og de finansinstitusjoner som er med i ordningen. Norges Bank skal videre, i samarbeid med Finansdepartementet, arbeide aktivt med å effektivisere statlig betalingsformidling.

       For å utnytte ledig kapasitet i Norges Banks Seddeltrykkeri, er det satset på eksportoppdrag som vil redusere kostnad pr. seddel levert til Norges Bank. Dersom seddeltrykkeriets satsing på eksportmarkedet ikke lykkes, vil bedriften måtte tilpasse kapasiteten til å dekke behovet for nye norske sedler, ved siden av eksisterende oppdrag for det offentlige.

       Norges Bank yter driftskreditt til fiskeindustrien etter retningslinjer fastsatt av Stortinget. Garantirammen for 1994 var på 300 mill. kroner. Rammen for 1995 er uendret.

       Ved utgangen av 1994 var antall engasjementer 24. Syv engasjementer ble avsluttet, og tre nye kom til i løpet av året. Norges Bank regner med et tap knyttet til et av de mindre engasjementene i 1994. Det er ennå ikke kjent hva det endelige tapet blir, da bobehandlingen ikke er avsluttet. Tapet blir belastet låneordningens tapsfond.

       Norges Bank administrerer også enkelte statlige kredittordninger overfor fiskerinæringen. Det vises til omtale i bankens årsberetning.

       Norges Bank administrerer også enkelte statlige kredittordninger overfor fiskerinæringen. Det vises til omtale i bankens årsberetning.

       Norges Bank har et samarbeid med Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), noe som er en videreføring av et langvarig samarbeid med Distriktenes utbyggingsfond om engasjementsoppfølging.

       Norges Bank har hatt ansvaret for plassering og forvaltning av Folketrygdfondets bankinnskudd fram til mai måned i 1994. Etter dette har Folketrygdfondet selv overtatt disse plasseringene. Norges Bank blir nå brukt som bankkontakt og til ordinære banktjenester.

2.2.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

2.3 Regnskap og budsjett for 1994

2.3.1 Sammendrag

       Det er i meldingen redegjort for Norges Banks regnskap og budsjett for 1994.

       Norges Banks årsresultat etter kursreguleringer og ekstraordinære inntekter/kostnader var for 1994 et tap på 1,9 mrd. kroner, mot en gevinst på 14,4 mrd. kroner året før.

       Norges Banks samlede renteinntekter i 1994 var 10,8 mrd. kroner, mot 11,8 mrd. kroner i 1993. Renteinntektene fra innenlandske sektorer var i 1994 på 1,6 mrd. kroner, mot 3,2 mrd. kroner i 1993. Renteinntektene fra utenlandske sektorer i 1994 var 9,2 mrd. kroner, mot 8,6 mrd. kroner året før.

       Norges Banks netto driftskostnader og investeringskostnader var i 1994 på 692 mill. kroner, mot 668 mill. kroner i 1993. Personalkostnader utgjorde i 1994 til sammen 427 mill. kroner, mot 429 mill. kroner året før.

       For 1994 ble det avsatt 6,7 mrd. kroner til overføringsfondet, mot 1,3 mrd. kroner i 1993. Overføringen fra fondet til statskassen for 1994 utgjorde 8,2 mrd. kroner, mot 9,5 mrd. kroner året før, og dette ble ført som inntekt i statsregnskapet for 1995.

2.3.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

2.4 Endring av vilkår i refinansieringsavtalen for Sparebanken Nord-Norge

2.4.1 Sammendrag

       Sparebanken Nord-Norge ble refinansiert gjennom diverse støttetiltak fastsatt i en avtale inngått 6.-8. oktober 1989 mellom Sparebankenes sikringsfond, Norges Bank, Kredittilsynet og Finansdepartementet. Til tre av støttetiltakene var det knyttet vilkår om forrentning og tilbakebetaling. De tre punktene i avtalen er gjengitt i meldingen.

       Refinansieringen og omstendighetene omkring denne er omtalt i St.meld. nr. 24 (1989-1990) « Om Kredittilsynets, Norges Banks og Finansdepartementets behandling av Sparebanken Nord-Norge ». Det vises også til omtale av denne saken i Revidert nasjonalbudsjett 1994 (St.meld. nr. 2 (1993-1994)), s. 56-58, St.meld. nr. 13 (1994-1995) (Kredittmeldingen 1993) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1995-1996) for budsjetterminen 1996 (saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 1996) s. 29.

       Sparebanken Nord-Norge ba i brev 16. juli 1993 til Sparebankenes sikringsfond om endring av refinansieringsavtalen slik at vilkårene om forrentning og tilbakebetaling bortfalt. I brev 7. september 1993 fra Sparebankenes sikringsfond til Norges Bank, Kredittilsynet og Finansdepartementet opplyste Sparebankenes sikringsfond at det fant å kunne samtykke i frafallelse av vilkårene. Bakgrunnen for dette var at Sparebankenes sikringsfond planla salg av sin beholdning av grunnfondsbevis i Sparebanken Nord-Norge, og mente at klausulen om tilbakebetaling av grunnfondet ville svekke mulighetene til å selge grunnfondsbevisene. Sparebankenes sikringsfond ba om samtykke fra Norges Bank, Kredittilsynet og Finansdepartementet til å frafalle vilkårene om forrentning og tilbakebetaling.

       Sparebankenes sikringsfond mente at klausulene om forrentning og tilbakebetaling måtte tolkes slik at Sparebanken Nord-Norge ikke hadde plikt til å tilbakebetale tilskuddene. Klausulene hadde kun til formål å sikre likebehandling av tilskuddene fra Sparebankenes sikringsfond og Norges Bank, slik at i den grad Sparebanken Nord-Norge valgte å tilbakebetale til Sparebankenes sikringsfond, skulle Norges Bank ha tilsvarende betaling.

       Norges Bank sluttet seg til Sparebankenes sikringsfonds syn om at verken Norges Bank eller Sparebankenes sikringsfond hadde krav på tilbakebetaling.

       Kredittilsynet har i brev 14. februar 1994 til Finansdepartementet tilrådet departementet å samtykke til at vilkårene om forretning og tilbakebetaling frafalles. Kredittilsynet la vekt på at en fjerning av vilkårene i refinansieringsavtalen vil lette Sparebanken Nord-Norges mulighet til å skaffe ny ansvarlig kapital og dermed vil kunne medvirke til å styrke bankens kapitaldekning.

       Finansdepartementet ba i brev 14. mars 1994 til Norges Bank om en nærmere redegjørelse for Norges Banks standpunkt i saken. Norges Bank svarte ved brev 15. april 1994.

       Departementet har vurdert spørsmålet om tolkningen av tilbakebetalingsklausulene. Etter ordlyden i avtalens pkt. 1 er det etter departementets vurdering klart at Sparebanken Nord-Norge har en rett, men ikke en plikt til å tilbakebetale et beløp tilsvarende grunnfondstilskuddet til Sparebankenes sikringsfond. Gjennom den henvisning som er gjort fra avtalens pkt. 6 til pkt. 1, var det etter departementets syn uklart om Sparebanken Nord-Norge sto tilsvarende fritt til å tilbakebetale beløpet på 500 mill. kroner til Norges Bank, eller om Norges Bank hadde et selvstendig krav på tilbakebetaling.

       Departementet fant, på bakgrunn av avtalens uklare ordlyd, å måtte legge avgjørende vekt på den forståelsen av avtalen som Norges Bank og Sparebankenes sikringsfond er enige om, og som også understøttes av uttalelser Norges Bank har innhentet fra deltakerne på møtene. Departementet sluttet seg derved til Sparebankenes sikringsfonds og Norges Banks syn om at refinansieringsavtalen ikke gir Norges Bank et selvstendig krav på tilbakebetaling. Departementet besluttet etter dette å ikke reise innvendinger overfor Sparebankenes sikringsfond og Norges Bank mot at klausulene om forrentning og tilbakebetaling frafalles. Departementet besluttet å heller ikke reise innvendinger mot Norges Banks avtale med Sparebankenes sikringsfond om en kompensasjon på 40 mill. kroner for å frafalle sin klausul. Departementet meddelte ved brev 27. desember 1995 Sparebankenes sikringsfond, Norges Bank og Kredittilsynet om sitt standpunkt i saken.

       Det er etter dette enighet om at klausulene i refinansieringsavtalen for Sparebanken Nord-Norge om tilbakebetaling og forrentning av tilskuddene fra Sparebankenes sikringsfond og Norges Bank frafalles, og at Norges Bank mottar en økonomisk kompensasjon på 40 mill. kroner for dette. Dette innebærer at Norges Bank ikke har rett til ytterligere tilbakebetaling fra Sparebanken Nord-Norge.

2.4.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

2.5 Primærhandlerordning

2.5.1 Sammendrag

       I Nasjonalbudsjettet 1995 er det gitt en redegjørelse for Norges Banks ønske om å etablere en såkalt primærhandlerordning i forbindelse med omsetning av statspapirer. Hensikten med primærhandlerordningen vil i første rekke være å styrke likviditeten i statsobligasjonsmarkedet. Norges Banks planer om en slik ordning reiste en del rettslige spørsmål som måtte avklares før ordningen kunne etableres. Bl.a. var det reist spørsmål om deltakelse i primærhandlersystemet ville være å anse som fondsmegling etter verdipapirhandelloven. I brev til Norges Bank datert 8. desember 1994 uttalte Finansdepartementet bl.a. følgende:

« Utfra en konkret vurdering finner Finansdepartementet at deltakelse i det primærhandlersystemet Norges Bank planlegger, ikke er å anse som fondsmegling etter verdipapirhandelloven. Det forutsettes da at handelen kun foretas utfra primærhandlerens egenbeholdning.

Departementet har ikke merknader til at banker bør kunne drive primærhandlervirksomhet utenfor bankens fondsavdeling. Utkast til ny forskrift om fondsmeglerforetaks egenhandel har nylig vært på høring. Departementet mener at det i den nye forskriften bør tas inn et unntak fra kravet til at bank som har fondsavdeling skal utføre verdipapirhandel for bankens regning gjennom egen fondsavdeling, jf. verdipapirhandelloven § 21. »

       I forskrift 7. juli 1995 nr. 681 om fondsmeglerforetaks egenhandel er det fastsatt at « bank som stiller forpliktende kjøps- og salgskurser for statsobligasjoner etter avtale med Norges Bank, kan utføre denne virksomheten utenfor bankens fondsavdeling ».

2.5.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

3. Kredittilsynets virksomhet i 1994

       Den videre fremstilling bygger i hovedsak på Kreditttilsynets årsmelding for 1994, som ble gitt av styret 18. januar 1995.

3.1 Kredittilsynets styre og administrasjon i 1994

3.1.1 Sammendrag

       Det er i meldingen redegjort for Kredittilsynets styre og administrasjon i 1994.

       Kredittilsynets samlede utgifter for 1994 var 67,7 mill. kroner. Lønninger, trygder og pensjoner utgjorde 40,7 mill. kroner og tilsvarer en økning på 15 % i forhold til 1993. Den sterke økningen skyldes først og fremst at antall stillinger har økt med 27 % de siste to årene. Til driftsutgifter, reiseutgifter, kompetanseutvikling, kjøp av konsulenttjenester og organisasjonsutvikling, ble det i 1994 brukt 23 mill. kroner. Det ble brukt 2,1 mill. kroner til edb-investeringer. I forbindelse med Granskningsutvalgets arbeid, jf. pkt. 3.3.5, ble det brukt 1,9 mill. kroner, som inngår i beløpene over.

       Kredittilsynets utgifter dekkes etter kredittilsynsloven § 9 av de institusjoner som er under tilsyn ved begynnelsen av budsjettåret og skal fordeles på de ulike institusjonene etter omfanget av tilsynsarbeidet. Det totale utlikningsbeløpet for 1994 utgjorde 63,35 mill. kroner. Finansdepartementet kan bestemme at utgiftene i tilknytning til Granskningsutvalgets arbeid, helt eller delvis skal refunderes av de institusjoner hvor oppdragene har vært utført, jf. tilsynsloven § 2 syvende ledd.

       Finansdepartementet vedtok 30. juni 1994 at utgiftene i forbindelse med Granskningsutvalgets arbeid i 1993 fullt ut skal refunderes av de institusjonene hvor oppdragene har vært utført. Et krav på 424.155 kroner ble rettet til Sparebanken Rana for utgifter i forbindelse med granskningen av forhold i Hemnes Sparebank, som ble innfusjonert i Sparebanken Rana 1. mai 1991. Sparebanken Rana påklaget departementets vedtak ved brev 10. november 1994. Kredittilsynet har behandlet klagen og i brev 26. januar 1996 til departementet tilrådet delvis omgjøring av vedtaket 30. juni 1994. Klagen er nå til behandling i departementet.

3.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

3.2 Kredittilsynets granskningsutvalg

3.2.1 Sammendrag

       I 1990 opprettet Kredittilsynet, i samråd med Finansdepartementet, et utvalg (Granskningsutvalget) som skulle granske finansinstitusjoner som har hatt betydelige soliditetsproblemer. Granskningsutvalgets arbeid fortsatte i 1994.

       Utvalgets virksomhet i 1994 har vært konsentrert om granskningen av Den Norske Hypotekforening, Rogalandsbanken, Kreditkassen og Kreditkassens datterselskap, Østlandske Stenexport befatning med prosjektene K/S Apollo Air 1 og K/S Airbus A320. Rapporter vedrørende Christiania Bank og Kreditkasse (Kreditkassen), Rogalandsbanken, K/S Airbus og K/S Apollo er oversendt ØKOKRIM.

       Kredittilsynet orienterte i brev 10. mars 1995 departementet om at granskningsutvalgets innstilling vedrørende Kreditkassen ble oversendt ØKOKRIM for vurdering av om det foreligger grunnlag for etterforskning. Av Kredittilsynets oversendelsesbrev til ØKOKRIM 10. mars 1995 fremgår det at innstillingen, i tillegg til en fremstilling av historien frem til krisen for banknæringen generelt og for Kreditkassen spesielt, gir en omfattende vurdering av tapsbringende engasjementer, regnskapsførselen og ansvarsforholdene omkring disse. Innstillingen er i sin helhet unntatt offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven § 6 nr. 5.

3.2.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

3.3 Utenlandske forsikringsselskapers kjøp og videresalg av norske obligasjoner i 1984-85

3.3.1 Sammendrag

       Saken om salg av norske obligasjoner til utenlandske investorer i 1984-85 er omtalt i Kredittmeldingen 1991 og 1992. I Kredittmeldingen 1993 er det opplyst at Kredittilsynet 28. oktober 1994 anmodet påtalemyndigheten (Riksadvokaten) om å gjenoppta etterforskningen bl.a. på bakgrunn av opplysninger mottatt fra Riksadvokaten på Guernsey. Riksadvokaten besluttet 27. februar 1995 at henleggelsen av saken etter bevisets stilling opprettholdes. Riksadvokatens vurdering bygger, etter det som er opplyst, på arten av de nye opplysninger som foreligger og tidsaspektet i forhold til menneskerettighetskonvensjonen art. 6 (1) om « rettergang innen rimelig tid ».

       Finansdepartementet har tatt Riksadvokatens beslutning til etterretning. Stortingets finanskomité er underrettet om dette ved departementets brev av 24. mars 1995.

3.3.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

3.4 Forretnings- og sparebanker i 1994

3.4.1 Sammendrag

       Ved utgangen av 1994 var det 150 banker i Norge. Av dette er det 17 forretningsbanker, hvorav 3 banker er utenlandsk eid. I tillegg er tre utenlandske banker representert i Norge med filialer. Det er i alt 132 norske sparebanker. I 1994 har 4 utenlandske banker meldt om filialetablering. To av bankene har vært etablert som bank i Norge ved datterselskap før de nå oppretter filial og avvikler datterselskapet. Den norske Bank fikk 8. mars 1995 tillatelse av Finansdepartementet til å etablere filialer i Sverige og Tyskland, og 29. februar 1996 til å etablere filial i Danmark.

       Både forretnings- og sparebankene hadde gode resultater i 1994. Forretningsbankene forbedret sitt driftsresultat etter tap fra 0,5 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital i 1993 til om lag 1,3 % i 1994. Sparebankene har ikke hatt tilsvarende resultatutvikling i 1994, og resultatet ble redusert fra 2 % i 1993 til om lag 1,4 % i 1994. Både for forretnings- og sparebankene viste bokførte tap i 1994 en vesentlig reduksjon som følge av tilbakeføringer av tidligere tapsavsetninger. Forretnings- og sparebankene hadde i 1994 samlede verdipapirtap på 1.226 mill. kroner, mot en samlet gevinst på 3.295 mill. kroner i 1993.

       Forretningsbankenes utlån til kunder var om lag uforandret fra 1993, og utgjorde ved slutten av 1994.265 mrd. kroner. Sparebankenes utlån til kunder økte i samme periode fra 213 mrd. kroner til 225 mrd. kroner. Forretningsbankene fikk økte innskudd fra kunder i løpet av 1994. Ved utgangen av 1994 hadde forretningsbankene innskudd fra kunder for 197 mrd. kroner, en økning på 6 mrd. kroner fra året før. I sparebankene økte innskuddene fra kunder i samme periode med 8 mrd. kroner fra 192 mrd. kroner til 200 mrd. kroner.

       Ved utgangen av 1993 tilfredsstilte alle bankene utenom Fokus Bank det lovbestemte egenkapitalkravet på 8 %. Ved utgangen av 1994 tilfredsstilte alle bankene dette kravet.

       Som følge av forbedret kvalitet på bankenes utlånsporteføljer de senere årene har Kredittilsynet valgt å legge større vekt på kredittprosessen og kravene til dokumentasjon og kvalitetssikring, enn på detaljert gjennomgang av bankenes utlånsporteføljer og tapsengasjementer. Kapitalforvaltning, risikobevissthet, kompetanse og styrings- og kontrollsystemer har vært sentrale temaer for tilsynsarbeidet i 1994. Kredittilsynet fastsatte i 1994 en forskrift om internkontroll for forretningsbanker og sparebanker.

       Kredittilsynet gjennomførte i 1994 49 inspeksjoner i banker, finansieringsselskaper og kredittforetak, mot 52 inspeksjoner året før.

       Våren 1994 ble det avdekket uregelmessige forhold i tilknytning til Fokus Banks heleide eiendomsselskap, Fokus Eiendom AS, i forbindelse med selskapets overtakelse og videresalg av aksjer i kjøpesenteret Farmandstredet i Tønsberg. Det er i meldingen redegjort nærmere for saken.

3.4.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til komiteens innstilling til Dok.nr.8:58 (1995-1996) Forslag fra Fridtjof Frank Gundersen om at tidligere bankaksjonærer gis kompensasjon for tap pga. at myndighetene erklærte aksjene for verdiløse.

       Komiteen har for øvrig ingen merknader.

3.5 Forsikringsselskaper i 1994

3.5.1 Sammendrag

       Ved utgangen av 1994 var det 46 ordinære norske skadeforsikringsselskaper og 7 norske kredittforsikringsselskaper. Ved utgangen av 1994 var det 10 norske livsforsikringsselskaper.

       Strand Kredittforsikring AS ble i januar 1993 satt under offentlig administrasjon da selskapet ikke lenger var i stand til å dekke sine forpliktelser. Samtidig ble morselskapet Star Holding AS satt under offentlig administrasjon. Det er i meldingen redegjort nærmere for Kredittilsynets behandling av saken.

Skadeforsikring

       I 1994 dekket de 3 største skadeforsikringsselskapene 73 % av markedet for skadeforsikring målt etter premieinnbetalinger. Et stort antall selskaper har en svært beskjeden markedsandel.

       Skadeforsikringsselskapene sett under ett hadde et dårligere driftsresultat i 1994 enn i 1993. Reduksjonen i driftsresultatet for 1994 skyldes for en stor grad reduserte finansinntekter som følge av kurstap og nedskrivninger av verdipapirporteføljen.

       Alle skadeforsikringsselskaper oppfylte ved årsskiftet 1994/95 kravet til en kapitaldekning på 5,75 % av vektet balanse.

Kredittforsikring

       Det var 7 kredittforsikringsselskaper i Norge i 1994, hvorav fire selskaper var under avvikling. Kredittforsikringsmarkedet ble også i 1994 preget av en viss tilbakegang, men selskapenes samlede driftsresultat på 20 mill. kroner er omtrent uforandret fra 1993.

Livsforsikring

       Ved utgangen av 1994 var det 10 norske livsforsikringsselskaper: Alfa, David, Forenede Liv, Gjensidige, Kommunal Landspensjonskasse, Norske Liv, Samvirke, UNI Storebrand, Vesta Liv og Vital. De tre største selskapene (UNI Storebrand, Kommunal Landspensjonskasse og Vital) hadde 76 % av livselskapenes samlede forvaltningskapital.

       Driftsresultatet i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital i livsforsikringsnæringen under ett falt fra 3,4 % i 1993 til 1,1 % i 1994. Driftsresultatene er korrigert for tilleggsavsetninger. Svekkelsen av resultatet skyldes i stor grad at mens rentefallet i 1993 ga selskapene store kursgevinster i verdipapirmarkedet har renteoppgangen i 1994 påført selskapene tap.

       Driftsresultatet for livsforsikringsselskapene som helhet var i 1992 2,4 mrd. kroner. Det tilsvarende resultatet i 1993 var 6,7 mrd. kroner. Tre av livselskapene hadde et negativt driftsresultat i 1994.

       Samtlige selskaper hadde ved utgangen av 1994 en kapitaldekning som er høyere enn minstekravet på 5,75 %. Bare ett selskap hadde en kapitaldekning som var lavere enn kravet på 8 % som vil gjelde ved utgangen av 1997. Den gjennomsnittlige kapitaldekningen gikk opp fra 11 % til 12,2 % i 1994.

       I løpet av 1993 ble det iverksatt flere tiltak med sikte på å bedre soliditeten i norske livsforsikringsselskaper.

       Den 22. januar 1993 påla Kredittilsynet Alfa Livsforsikring AS (Alfa) å oppfylle de forutsetninger som lå til grunn for garantiplanen innen bransjen individuell rente- og pensjonsforsikring for perioden 1986-1991. Det er i meldingen redegjort nærmere for saken.

Pensjonskasser og pensjonsfond

       Finansdepartementet fastsatte 19. februar 1993 forskrift om forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på pensjonskasser og pensjonsfond.

       Nye standardvedtekter ble fastsatt for kommunale pensjonskasser i desember 1994, og for private pensjonskasser i første halvår 1995, først for pensjonskasser for enkeltforetak og senere for konsernpensjonskasser.

       Kredittilsynet fører tilsyn med pensjonskasser og pensjonsfond. Etter de funn som ble gjort under Kredittilsynets 9 inspeksjoner i 1993 varslet Kredittilsynet en markert innsats i 1994. Det ble i 1994 gjennomført i alt 15 inspeksjoner i kommunale, fylkeskommunale og private pensjonskasser. I et par tilfeller avdekket Kredittilsynet kritikkverdig egenhandel. I en pensjonskasse ble det avdekket grunnleggende svikt ved derivathandel som påførte pensjonskassen et betydelig økonomisk tap. ØKOKRIM har tatt ut tiltale mot tidligere daglig leder av pensjonskassen. Tidligere styreleder har vedtatt et forelegg på 35.000 kroner.

       Kredittilsynet utarbeidet bl.a. på bakgrunn av erfaringene med disse sakene høsten 1994 et rundskriv til alle institusjoner under tilsyn med råd ved eventuell bruk av derivater og et rundskriv om etiske retningslinjer for ansatte med ansvar for forvaltning av verdipapirer i finansinstitusjoner m.v.

3.5.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

3.6 Finansieringsforetak

3.6.1 Sammendrag

       Etter en periode med fall i forvaltningskapitalen, økte finansieringsselskapenes forvaltningskapital i løpet av 1994 med 20 %. Selskapene har hatt en særlig sterk vekst i leiefinansieringsvirksomheten (leasing).

       Ved utgangen av 1994 var det registrert 44 finansieringsselskaper og 13 kredittforetak.

       I 1994 ble det utført 4 inspeksjoner i finansieringsforetak.

3.6.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

3.7 Verdipapirhandel

3.7.1 Sammendrag

Innledning

       Kredittilsynet fører tilsyn med verdipapirhandelen og med at lovgivningen om verdipapirhandel blir overholdt, jf. kredittilsynsloven § 34. Det blir ført tilsyn med transaksjoner og institusjoner. Transaksjonstilsynet har også i 1994 vært høyt prioritert. I 1994 ble tre saker sendt til ØKOKRIM.

       I 1994 hadde forvaltningskapitalen i verdipapirfondene en moderat vekst i forhold til 1993.

Fondsmeglerforetak

       Det ble gjennomført stedlig tilsyn i alle de 31 fondsmeglerforetakene i 1994.

       Inntjeningen i fondsmeglerbransjen ble vesentlig redusert i 1994 sammenlignet med rekordåret 1993.

Forvaltningsselskapene

       Forvaltningskapitalen i verdipapirfondene økte moderat i 1994 i forhold til 1993. Forvaltningskapitalen i aksjefondene pr. 31. desember 1994 var 15 mrd. kroner, mot 14,2 mrd. kroner ved utgangen av 1993. Forvaltningskapitalen i obligasjonsfondene pr. 31. desember 1994 var 21,2 mrd. kroner, mot 22,6 mrd. kroner ved utgangen av 1993.

       Det ble gjennomført ordinært tilsyn i om lag halvparten av forvaltningsselskapene.

Derivatmarkedet

       Handel med opsjoner og terminer til verdipapirer er regulert i verdipapirhandelloven kap. 2a. Ny forskrift om handel med opsjoner og terminer ble fastsatt 8. desember 1994 (opsjonsforskriften). Standardvilkår for handel med opsjoner og futures ved Oslo Børs og clearing av handel i Norsk Opsjonssentral ble fastsatt av børsstyret ved Oslo Børs 12. desember 1994. Forskriften inneholder generelle og offentlige rammer for handelen i verdipapirderivater, mens detaljregler av mer privatrettslig karakter fastsettes av børsstyret i standardvilkårene.

3.7.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader og forslag i Innst.O.nr.48 (1995-1996) vedrørende verdipapirhandel. Disse medlemmer er kritiske til at markedet for verdipapirhandel, gjennom endringer i lov om verdipapirhandel, er ytterligere liberalisert i Norge. Disse medlemmer mener at Kredittilsynets funksjon er betydelig svekket gjennom lovendringene fordi lovmessig styring langt på vei er erstattet med krav til etikk og selvkontroll i selskapene.

       Som en konsekvens av dette bør Kredittilsynets funksjon, praksis og fullmakter underkastes selvstendig drøftelse med sikte på en vesentlig styrking av tilsynets kontroll med aktørene i verdipapirhandelsektoren i forbindelse med oppfølgingen av NOU 1996:2 - Verdipapirhandellovutvalgets innstilling II.

       Disse medlemmer har for øvrig ingen merknader.

3.8 Eiendomsmegling

3.8.1 Sammendrag

       Foretak med særskilt tillatelse fra Kredittilsynet og advokater med bevilling kan drive eiendomsmeglingsvirksomhet.

       Ved utgangen av 1994 var det registrert 288 eiendomsmeglerforetak, en økning på 16 i forhold til 1993. Det var på samme tidspunkt om lag 900 advokater som stille garanti for eiendomsmeglingsvirksomhet.

       I 1994 ble det gjennomført 42 stedlige tilsyn. Kontrollen avdekket enkelte forhold med alvorlige rutinesvakheter. To bevillinger ble inndratt. Også i 1994 ble påstått ulovlig eiendomsmegling undersøkt.

       Det ble i 1994 videre lagt stor vekt på å undersøke soliditetsutviklingen i eiendomsmeglerforetakene. Antallet eiendomsmeglerforetak med negativ egenkapital har vært tilnærmet uendret i 1994. I løpet av året var 19 meglerforetak insuffisiente, dvs. ca 7 % av alle foretakene. Vekst i provisjonsinntektene for eiendomsmeglerforetakene medførte en økt inntjening på 28 % i 1994 sammenlignet med 1993.

3.8.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

3.9 Inkassovirksomhet

3.9.1 Sammendrag

       Kredittilsynet skal føre tilsyn med inkassovirksomheten. Inkassovirksomhet kan utøves når den eller de som har den faglige ledelsen av inkassovirksomheten har inkassobevilling fra Kredittilsynet eller norsk advokatbevilling.

       Rapporteringen til Kredittilsynet for de to første tertialer i 1994 viste en svak nedgang i innkomne inkasso-oppdrag i forhold til samme periode året før. Videre viste rapporteringen en økning i innkasserte midler på ca 20 % i forhold til samme periode i 1993.

       Ved utgangen av 1993 var 133 inkassovirksomheter under tilsyn, hvorav 23 var boligbyggelag.

       Soliditetskontroll ble særlig vektlagt etter innføring av egenkapitalkrav for inkassoforetak med begrenset ansvar fra 1. januar 1995. Inkassoforetak med svak økonomi er derfor spesielt fulgt opp i 1994.

       Høsten 1994 fastsatte Kredittilsynet nærmere regler om inkassovirksomheters inntektsføring av inkassosaker under utførelse, jf. forskrift 4. november 1994 nr. 997 .

3.9.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

3.10 Låne- og garantiformidlere

3.10.1 Sammendrag

       I 1994 drev 11 foretak låneformidlingsvirksomhet. Av disse var 5 rene låneformidlingsforetak og 6 fondsmeglerforetak.

3.10.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

3.11 Regnskap og revisjon

3.11.1 Sammendrag

Regnskap

       Kredittilsynet har en rekke forvaltningsoppgaver innen generell regnskapsvirksomhet i forbindelse med regnskapsloven, tilsynsloven og årsoppgjørskapitlet i aksjeloven. Kredittilsynet har også ansvar for utvikling av regelverket for de instanser som er underlagt tilsynsloven, i tillegg til enkelte generelle regnskapsbestemmelser. I 1994 ble ordningen med autorisasjon av regnskapsfører underlagt tilsyn fra Kredittilsynet. Kredittilsynet behandler også klager på Brønnøysundregisterets avslag på søknader om ettergivelse av gebyr ved for sent innsendte årsoppgjør m.v.

Revisjon

       Kredittilsynet fører tilsyn med revisorer og ivaretar forvaltningsoppgaver med å gi autorisasjoner/registreringer, ajourføre det offentlige revisorregisteret og behandle dispensasjonssøknader. I 1994 ble det godkjent 153 registrerte revisorer og 85 statsautoriserte revisorer.

       I 1994 ble det behandlet 120 saker om revisorers yrkesutøvelse mot 65 i 1993. 32 revisorer ble fratatt sin bevilling eller valgte frivillig å melde seg ut av revisorregisteret i forbindelse med kontroll. Det ble gitt streng irettesettelse overfor 26 revisorer og ordinær irettesettelse eller kritikk overfor 35 revisorer. I 27 saker fant Kredittilsynet ikke grunn til reaksjon.

       Det ble i 1994 utført 92 stedlige tilsyn. I tillegg er det gjennomført temakontroll hos 88 revisorer.

3.11.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

3.12 Finansdepartementets delegering av myndighet til Kredittilsynet

3.12.1 Sammendrag

       Arbeidet med å finne en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom Kredittilsynet og Finansdepartementet fortsetter, bl.a. på bakgrunn av nytt regelverk. Ved brev 24. mars 1994 til Kredittilsynet ble myndigheten etter en rekke bestemmelser delegert fra Finansdepartementet til Kredittilsynet. De prinsipper og forutsetninger som tidligere delegeringsvedtak bygger på, er videreført. I brevet 24. mars 1994 uttalte departementet bl.a.:

« Departementet finner grunn til å presisere at den delegerte myndighet gjelder for kurante saker og at saker av viktighet og/eller av prinsipiell karakter, etter saksforberedelse, skal oversendes departementet for avgjørelse. Dette gjelder også for tidligere delegert myndighet. »

       Delegeringsvedtaket 24. mars 1994 og tidligere delegeringsvedtak fulgte som trykt vedlegg til Kredittmeldingen 1993 (St.meld. nr. 13 (1994-1995)). Departementet har senere foretatt noen enkeltdelegeringer.

       Kredittilsynet har i brev 9. november 1994 fremmet forslag til rutiner for rapportering av vedtak truffet etter delegering fra Finansdepartementet. Forslaget tar sikte på å sikre departementet innsyn i viktige enkeltsaker og i de forskrifter og retningslinjer som fastsettes for tilsynsenhetene. Videre tar forslaget sikte på å gi departementet nødvendig oversikt over den forvaltningspraksis som følges ved avgjørelse av øvrige saker. Finansdepartementet sluttet seg til de foreslåtte rapporteringsrutiner ved brev 14. desember 1994. Rapporteringen ble iverksatt fra og med januar 1995. Det vises til vedlegg med oversikt over delegeringsvedtak.

3.12.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

4. Statens Banksikringsfond

4.1 Sammendrag

Banksikringsfondets rettslige grunnlag

       Banksikringsfondet ble etablert ved lov 15. mars 1991 nr. 2 om Statens Banksikringsfond. Fondet har til formål å understøtte soliditeten i norske banker gjennom å yte lån på særlige vilkår (støttelån) til Forretningsbankenes sikringsfond og Sparebankenes sikringsfond, samt stille egenkapitalgarantier overfor norske banker. Fondet skal også i særlige tilfeller erverve aksjer, grunnfondsbevis eller andre egenkapitalinstrumenter i norske banker.

Organisasjon og ledelse i Statens Banksikringsfond

       Det er i meldingen redegjort for organisasjon og ledelse i Statens Banksikringsfond.

Statens Banksikringsfonds regnskap for 1994

       Statens Banksikringsfond hadde i 1994 et overskudd på 583 mill. kroner. Fondets inntekter utgjorde 699,4 mill. kroner og bestod hovedsakelig av gevinst ved salg av aksjer i Den norske Bank, urealisert gevinst på aksjer, renter på utlån samt innskuddsrenter.

       Ved utgangen av 1994 utgjorde fondets aksjebeholdning 5.692,6 mill. kroner. På bakgrunn av de gjeldende retningslinjer om avhending av fondets aksjer i norske forretningsbanker, er aksjebeholdningen omklassifisert fra anleggsmidler til omløpsmidler. Det er bokført en urealisert gevinst på aksjer på 144,5 mill. kroner og et realisert tap av aksjer på 28,0 mill. kroner. Dette gir en netto urealisert gevinst på 116,5 mill. kroner.

       Fondets driftskostnader utgjorde 116,4 mill. kroner i 1994. Av dette utgjorde kostnader ved salg av aksjer i Den norske Bank 35 mill. kroner. Tap ved salg av aksjer i Kreditkassen samt urealisert tap på aksjer utgjorde til sammen 78,0 mill. kroner.

       Fondets forvaltningskapital var pr. 31. desember 1994 9.937,4 mill. kroner. Utlån til Forretningsbankenes sikringsfond var på 600,7 mill. kroner (inkludert opptjente ikke forfalte renter). Det er fondets vurdering at sikringsfondets fremtidige inntektsstrøm vil være tilstrekkelig til å betjene renter og avdrag på støttelånene fra Statens Banksikringsfond. Sparebankenes sikringsfond nedbetalte i 1994 sin restgjeld til Statens Banksikringsfond på 259,3 mill. kroner. De tidligere støttelånsavtalene vedrørende Sparebanken Rogaland, Sparebanken Midt-Norge og Sparebanken Hedmark ble derved avviklet.

       Fondets øvrige midler, med unntak av mindre beløp på fordringer og innestående på driftskonto, er plassert som kontolån til staten. Kontolån til staten utgjorde 3.642 mill. kroner ved utgangen av 1994. Det ble tilbakeført 260 mill. kroner til statskassen i 1994. Overføringene er ført direkte mot fondets egenkapital. I Nasjonalbudsjettet 1995 drøftet departementet behovet for en fortsatt likviditetsbeholdning i Statens Banksikringsfond. Etter å ha innhentet merknader fra Statens Banksikringsfond, Kredittilsynet og Norges Bank, konkluderte departementet med at en likviditetsbeholdning på 1.000 mill. kroner vil gi en tilstrekkelig beredskap for å møte eventuelle nye betalingsbehov. Departementet skrev også (s. 124):

« Dersom et behov for statlige tiltak ut over dette mot formodning likevel skulle oppstå, vil departementet henvende seg til Stortinget med et bevilgningsforslag. Stortinget vil dermed få anledning til å ta stilling til hvordan tiltakene i forbindelse med en eventuell fremtidig systemkrise skal utformes. Departementet mener at dette vil sikre best styring dersom en slik situasjon mot formodning skulle oppstå. »

Virksomheten til statens banksikringsfond i 1994

Oversikt

       Utviklingen i finansnæringen gjennom 1994 var preget av at bankkrisen var over. Generell økonomisk oppgang bidro til at både forretnings- og sparebankene fikk tilfredsstillende driftsresultater. Det oppsto ikke nye kriser i enkeltbanker, og det ble heller ikke gjort vedtak om kapitaltilførsel fra Statens Banksikringsfond i 1994.

       I St.meld. nr. 39 (1993-1994) trakk Regjeringen opp hovedlinjene for det statlige eierskapet i Den norske Bank, Kreditkassen og Fokus Bank. Stortinget sluttet seg til disse hovedlinjene, jf. Innst.S.nr.213 (1993-1994). Som en oppfølging av denne innstillingen inngikk Statens Banksikringsfond 12. januar 1995 avtale med Statens Bankinvesteringsfond. Avtalen innebærer at Investeringsfondet overtok forvaltningen av Statens Banksikringsfonds aksjer i Den norske Bank, Kreditkassen og Fokus Bank. Forvalteravtalen følger som trykt vedlegg til stortingsmeldingen.

       Statens Banksikringsfond mottar kvartalsvise rapporter om bankenes drift og stilling fra de banker som har mottatt støtte fra fondet. I det følgende gis det en omtale av de banker som i 1994 har rapportert til fondet.

Den norske Bank

       Fondets oppfølging av Den norske Bank har bestått i gjennomgang av bankens kvartalsvise rapportering og møter med bankens administrasjon og ledelse.

       Den norske Bank hadde i 1994 et driftsresultat etter tap på 2.689 mill. kroner. I 1993 var driftsresultatet etter tap 982 mill. kroner. Kostnader i prosent av inntekter (eksklusive resultater fra verdipapirer og valuta/finansielle instrumenter) ble i 1994 på 67,9 %, mens de i 1993 var på 61,6 %. Bokførte tap ble i 1994 negative med 114 mill. kroner.

       Forvaltningskapitalen ble i løpet av 1994 redusert med 4,0 %. Kapitaldekningen var ved utgangen av 1994 på 13,5 % mot 11,2 % på samme tidspunkt året før. Kjernekapitaldekningen var på henholdsvis 7,4 % og 5,0 %. Den norske Banks styre foreslo et utbytte for 1994 på 801 mill. kroner, tilsvarende 1,25 kroner pr. aksje. Dette representerer et utbytteforhold på 30 %. Det endelige utbyttet ble i samsvar med forslaget.

Kreditkassen

       Statens Banksikringsfonds oppfølging av Kreditkassen har bestått i gjennomgang av bankens kvartalsvise rapportering i henhold til avtale mellom Statens Banksikringsfond og Kreditkassen 18. november 1993.

       Kreditkassen fikk i 1994 et driftsresultat etter tap på 1.466 mill. kroner. I 1993 var driftsresultatet etter tap på 862 mill. kroner. I 1994 var kostnadene i prosent av inntektene (eksklusive verdipapirer og valuta/finansielle instrumenter) på 71,1 %, mens de i 1993 var på 67,6 %. Forvaltningskapitalen ble i løpet av 1993 redusert med 1,3 %. Kapitaldekningen var ved utgangen av 1994 på 12,1 % mot 13,7 % ved utgangen av 1993. Kjernekapitaldekningen var på begge tidspunktene 5,9 %. Kjernekapitalen ble i 1994 belastet med 662 mill. kroner som følge av avsetninger for pensjonsforpliktelser. Styret i banken foreslo et utbytte for 1994 på 495 mill. kroner, tilsvarende 0,90 kroner pr. aksje. Dette representerer et utbytteforhold på ca 34 %. Det endelige utbyttet ble i samsvar med forslaget.

       Den 19. juli 1994 kjøpte Statens Bankinvesteringsfond 46.671.055 bundne aksjer i Kreditkassen av Statens Banksikringsfond. Statens Bankinvesteringsfonds eierandel i Kreditkassen økte til 50,1 % etter denne transaksjonen, mens Statens Banksikringsfonds eierandel ble redusert til 18,8 %.

       Finansdepartementet ba i brev av 28. oktober 1992 Statens Banksikringsfond, som eier av Kreditkassen, om å foreta de undersøkelser Fondet anså nødvendig omkring bankens og Østlandske Stenexport AS' disposisjoner i forbindelse med kommandittprosjektet KS Airbus A320. Statens Banksikringsfond redegjorde for sine undersøkelser i brev 19. desember 1994. Finansdepartementet har tatt Banksikringsfondets undersøkelser til etterretning. Departementet har lagt til grunn at Fondet følger opp saken i den grad Fondets vurderinger skulle tilsi dette, jf. departementets brev til Statens Banksikringsfond 8. februar 1995.

       Selskapet Gestoria AS, som høsten 1991 var eier av 6.735 aksjer i Kreditkassen, tok 17. januar 1995 ut stevning ved Oslo byrett mot staten v/Finansdepartementet, med påstand om at kongelig resolusjon 20. desember 1991 vedrørende nedskrivning av aksjekapitalen i Kreditkassen kjennes ugyldig.

       Det er i meldingen redegjort nærmere for saken.

Fokus Bank

       Statens Banksikringsfonds oppfølging av Fokus Bank har bestått i å vurdere mottatte planer og budsjetter, gjennomgang av bankens kvartalsvise rapporter og møter med bankens administrasjon og ledelse.

       Fokus Banks driftsresultat ble i 1994 på 217 mill. kroner, en reduksjon på 35 mill. kroner i forhold til 1993. Årsresultatet i 1994 ble på 278 mill. kroner. Bankens kostnader i forhold til inntekter (uten verdipapirer og valuta/finansielle instrumenter) økte fra 69,2 % til 69,8 % i 1994. Bokførte tap utgjorde 0,44 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Fokus Bank konsern hadde ved utgangen av 1994 en kapitaldekning på 11,9 % og en kjernekapitaldekning på 7,6 %. De tilsvarende tallene for morbanken var 8,9 % og 5,6 %.

       Statens Banksikringsfond konstaterte at den økonomiske utvikling i banken var i tråd med de krav til balanse- og kostnadsreduksjoner som ble stilt til banken ved avtalen av 23. november 1992. Grunnlaget var derfor til stede for å inngå en avtale til avløsning av tidligere avtaler mellom Fokus Bank og Statens Banksikringsfond. Avløsningsavtalen ble inngått 30. mars 1995.

       Statens Banksikringsfond ble i januar 1994 orientert om at Kreditkassen og Fokus Bank førte samtaler om grunnlaget for en eventuell fusjon mellom de to bankene, med Kreditkassen som overtakende selskap. Statens Banksikringsfond redegjorde i brev 22. september 1994 til Finansdepartementet for sin vurdering av hvilken modell for driften av banken som Statens Banksikringsfond anså for å være mest hensiktsmessig. De alternative driftsmodeller som ble utredet i tillegg til selvstendig drift, var fusjon, fisjon eller overtakelse av utenlandsk bank. På bakgrunn av de vurderinger som ble foretatt, anså Statens Banksikringsfond at fusjonsalternativet var det beste ut fra hensynet til å ivareta statens økonomiske interesser. Ved brev av 23. september 1994 til Stortingets finanskomité redegjorde Finansdepartementet for Fondets vurdering. I Innst.S.nr.213 (1993-1994) gikk finanskomiteen inn for at Fokus Bank skulle fortsette som selvstendig bank og at statens aksjer skulle selges. Salg av Fondets aksjer i Fokus Bank ble gjennomført ved et nasjonalt og internasjonalt spredningssalg i regi av Statens Bankinvesteringsfond. Investeringsfondet har solgt alle statens aksjer, slik at banken nå er i privat eie. Aksjesalget er basert på forretningsmessige vurderinger, i tråd med de retningslinjer Stortinget trakk opp for salget. Samlet ga salget et salgsproveny på 1.827 mill. kroner. Av det totale aksjesalget på 63 millioner aksjer ble 57 % tildelt utenlandske investorer. Banken hadde ved årsskiftet 1995/96 en utenlandsandel på 71 %.

       En tidligere aksjonær i Fokus Bank tok 16. desember 1994 ut stevning ved Oslo byrett mot staten v/Finansdepartementet vedrørende kongelig resolusjon av 20. desember 1991 og nedskrivning av aksjekapitalen i Fokus Bank AS. Partene har ved brev hhv. 14. og 19. februar 1996 til Oslo byrett begjært saken hevet. 20 februar 1996 traff Oslo byrett hevningskjennelse. Staten har frafalt sitt krav på saksomkostninger.

Oslobanken

       Oslobanken ble vedtatt oppløst i ekstraordinær generalforsamling 16. desember 1993. Et avviklingsstyre forestår avvikling av banken med grunnlag i en avviklingsplan. Etter avviklingsplanen skal banken være avviklet innen 31. desember 1996.

4.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til komiteens innstilling til Dok.nr.8:58 (1995-1996). Forslag fra stortingsrepresentant Fridtjof Frank Gundersen om at tidligere bankaksjonærer gis kompensasjon for tap pga. at myndighetene erklærte aksjene for verdiløse.

       Komiteen har for øvrig ingen merknader.

5. Statens Bankinvesteringsfond

5.1 Sammendrag

Investeringsfondets rettslige grunnlag, organisasjon og ledelse

       Statens Bankinvesteringsfond ble opprettet ved lov 29. november 1991 nr. 78 om Statens Bankinvesteringsfond. Fondet har til formål å yte ansvarlig kapital til norske forretnings- og sparebanker med utgangspunkt i forretningsmessige vurderinger. I særlig tilfeller kan Statens Bankinvesteringsfond erverve aksjer eller grunnfondsbevis fra Statens Banksikringsfond eller overta ansvarlige lån fra Statens Banksikringsfond uten at forretningsmessige vurderinger legges til grunn for ervervet.

       Det er i meldingen redegjort nærmere for fondets rettslige grunnlag. Det er i meldingen videre redegjort for organisasjon og ledelse i Statens Bankinvesteringsfond.

Regnskap for Statens Bankinvesteringsfond for 1994

       Regnskapet for 1994 viser et driftsresultat på 224,2 mill. kroner mot 289,1 mill. kroner i 1993. Driftsinntektene utgjør 227,1 mill. kroner og driftskostnadene 2,9 mill. kroner. Av inntektene utgjør 183,9 mill. kroner utbytte fra grunnfondsbevis i Sparebanken NOR og aksjer i Bergens Skillingsbank, mens 9,8 mill. kroner er gevinst ved salg av opsjoner. Renteinntektene er lavere enn foregående år som følge av redusert beholdning av likvide midler og rentebærende ansvarlige lån. Dette skyldes hovedsakelig kjøp av aksjer i Kreditkassen fra Statens Banksikringsfond i juli 1994. Videre er 4,9 mill. kroner inntektsført som kursgevinst ved salg av ansvarlige lån i 1994. Aksjeutbytte for regnskapsåret 1994 fra DnB og Kreditkassen vil først bli utbetalt og inntektsført i 1995. Overskuddet i 1994 på 224,2 mill. kroner ble i sin helhet overført til statskassen 11. mai 1995.

Virksomheten til Statens Bankinvesteringsfond i 1994

       Investeringsfondet har ikke gitt tilsagn om deltakelse i ny ansvarlig kapital i 1994. Oversikt over de eierandeler i forretnings- og sparebanker Bankinvesteringsfondet utøver og forvalter eierskap for, fremgår av boks 5.2 i meldingen.

       I Salderingsproposisjonen 1995, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1994-1995), ga Regjeringen en omtale av sitt syn på utbyttepolitikken i Den norske Bank og Kreditkassen. Stortinget sluttet seg til dette, jf. B.innst.S.nr.II (1994-1995).

       Utbytte til bankaksjonærer fastsettes av bankenes organer i henhold til reglene om dette i forretningsbankloven og aksjeloven. Investeringsfondet utøver det statlige eierskapet gjennom deltakelse på bankenes generalforsamlinger som bl.a. velger elleve femtendeler av representantskapets medlemmer. Utbyttet fastsettes av representantskapet og styret i fellesmøte innenfor det høyeste beløp som styret fastsetter. Statens Bankinvesteringsfond er fra 1995 representert med medlemmer i de to største forretningsbankenes representantskap.

       Gjennom sitt virke i disse organene søker Investeringsfondet å ivareta de krav til avkastning på statens kapital som kom til uttrykk i Salderingsproposisjonen 1995.

5.2 Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til sine ulike forslag om salg av bankaksjer og vil komme nærmere tilbake til disse spørsmål under behandlingen av St.meld. nr. 2 (1995-1996) Revidert nasjonalbudsjett 1996, samt Dok.nr.8:58 (1995-1996) Forslag fra Fridtjof Frank Gundersen om at tidligere bankaksjonærer gis kompensasjon for tap pga. at myndighetene erklærte aksjene for verdiløse.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at staten som majoritetseier har et spesielt ansvar for å sikre et stabilt, nasjonalt eierskap, i tillegg til at staten som eier må opptre med ansvarlighet og langsiktighet. Disse medlemmer har merket seg at representanter for Regjeringen har tilkjennegitt ulike syn på hvilken eierandel staten bør ha i de store bankene, og vil peke på behovet for en avklaring på dette området. Dersom staten som majoritetseier skal framstå med ansvarlighet og langsiktighet er det viktig at Regjeringens prinsipielle syn i dette spørsmålet blir avklart.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er meget viktig for staten å beholde det samfunnsmessige eierskapet spesielt i de to store forretningsbankene Den norske Bank og Kreditkassen. Med andre ord: eierandeler som forvaltes av Bankinvesteringsfondet i de store norske forretningsbankene bør etter disse medlemmers vurdering ikke reduseres.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse mener det ville fått store negative konsekvenser for samfunnet som helhet om staten ikke hadde gått inn i bankene. Dette medlem vil imidlertid peke på at staten bare har brukt eierskapet til på nytt å sette bankene i stand til å fortsette med bankvirksomhet av vanlig, kapitalistisk art. Staten utøver et vanlig majoritetseierskap. Dette medlem mener at det statlige eierskapet heller skulle brukes aktivt og til fordel for folk flest. Så lenge det ikke skjer, bidrar statens eierskap i stor grad til å tilsløre virkeligheten. Og i den grad slikt statlig eierskap forveksles med eller framstilles som en virkelig form for samfunnseie, så bidrar det også til å skape politisk forvirring.

6. Oslo Børs' virksomhet i 1994

6.1 Sammendrag

Ledelse og organisatoriske forhold ved Oslo Børs

       Det er i meldingen redegjort for ledelse og organisatoriske forhold ved Oslo Børs.

Regnskapet for 1994

       Oslo Børs' driftsresultat viste i 1994 et overskudd på ca 4,1 mill. kroner, mot et underskudd på ca 2,2 mill. kroner i 1993. De totale driftsinntekter på Oslo Børs gikk opp fra 58,8 mill. kroner i 1993 til 71,3 mill. kroner i 1994. Inntektsøkningen skyldes blant annet opptak av mange nye selskaper. I tillegg økte handelen i rentefutures i 1994.

       Driftskostnadene økte fra ca 61 mill. kroner i 1993 til ca 67 mill. kroner i 1994. Finansresultatet utgjorde 5,5 mill. kroner, mot 9,2 mill. kroner i 1993. Nedgangen skyldes blant annet bokførte tap på obligasjonsporteføljen. Oslo Børs hadde i 1994 et årsoverskudd på 9,6 mill. kroner før disposisjoner, mot ca 7 mill. kroner i 1993. Beregningsgrunnlaget for kursnoteringsavgiften for aksjer og grunnfondsbevis ble ved forskriftsendring 28. januar 1994 endret, noe som førte til en samlet reduksjon i kursnoteringsavgiften på 16 % i forhold til 1993.

       Oslo Børs hadde ved utgangen av 1994 en egenkapital på 124 mill. kroner.

Børsåret 1994

       Oslo Børs hadde 175-årsjubileum i 1994. Jubileumsmarkeringen ble bl.a. benyttet til ulike informasjonstiltak vedrørende børsen og dens virksomhet.

       Den samlede verdipapiromsetningen på Oslo Børs var i 1994 nesten på høyde med omsetningen i 1993. Obligasjonsomsetningen utgjorde 1.529,6 mrd. kroner, 3,4 % mindre enn i 1993. Aksjeomsetningen utgjorde 124,4 mrd. kroner, 0,8 % mindre enn i 1993. I derivatmarkedet falt omsetningen i 1994. Omsetningen i aksjeopsjoner falt gjennom året, med 23,2 % fra 1993 til 685.720 kontrakter. Det ble omsatt 423.800 aksjeindekskontrakter som er en økning på 9,5 % fra 1993. Rentefutures viste en positiv omsetningsutvikling gjennom 1994. Bare 4.151 aksjeindeksfutures ble omsatt i 1994.

       Ved utgangen av 1994 var 146 selskaper notert på Oslo Børs, en nettoøkning på 11 gjennom året. Elleve selskaper ble strøket og 22 tatt opp til notering i løpet av 1994. Syv av selskapene ble tatt opp til notering på SMB-listen. Ved utgangen av 1994 var det notert 14 utenlandske selskaper på Oslo Børs, mot 11 året før.

Klagesaker

       Klager på vedtak fattet av Børsrådet eller Børsstyret avgjøres av en klagenemnd oppnevnt av Kongen, jf. børsloven § 6-4.

       Børsklagenemnden behandlet og avgjorde 1 klage i 1994:

« Avgjørelse 14. mars 1994 av klage fra AS Adresseavisen over Børsstyrets strykningsvedtak 28. januar 1994 - spørsmål om det forelå skjellig grunn for nektelse av aksjeoverdragelse etter børsforskriften av 21. desember 1988 § 4 annet ledd. »

       Det er i meldingen redegjort nærmere for saken.

Regelverksarbeid

       Oslo Børs avga 16 høringsuttalelser i 1994. Flere av høringsuttalelsene gjaldt forslag til endringer i regelverket som følge av EØS-avtalen.

Børsens arbeid med regnskapsspørsmål

       I børsforskriftens kap. 6 om årsoppgjør og delårsrapporter er det særlige regler om børsnoterte selskapers opplysningsplikt. Børsens arbeid med regnskapsspørsmål innebærer bl.a. kontroll med at selskapene overholder opplysningsplikten ved en gjennomgang av de børsnoterte selskapenes årsrapporter.

       Blant temaene som ble drøftet i Regnskapssirkulære i 1994 var finansinstitusjonenes tapsavsetninger. Om dette skrev børsen:

« Den positive utviklingen i norsk økonomi reflekteres også i finansinstitusjonenes regnskaper. Når det gjelder tapsavsetningene, kan det synes å være et misforhold mellom de positive signaler som gis i de verbale fremstillinger i styrets beretning og delårsrapportene og utviklingen i tapsavsetningene. Oslo Børs vil understreke viktigheten av at finansinstitusjonene over tid opptrer konsistent i forhold til Kredittilsynets tapsforskrifter. Dette er nødvendig både for å sikre at brukerne av regnskapsinformasjon får sammenlignbar informasjon over tid fra samme selskap og for å bedre sammenlignbarheten selskapene imellom. Oslo Børs vil i den forbindelse henlede oppmerksomheten på Tapsforskriften § 3 første ledd hvor det presiseres at det skal foretas en vurdering av engasjementene på balansedagen. Skjule reserver i tapsavsetningene vil kunne påvirke finansinstitusjonenes resultater over mange år og således gjøre det vanskelig å analysere deres inntjeningsevne. »

       Våren 1995 tok Oslo Børs opp spørsmål om tapsavsetningene i Kreditkassens årsoppgjør for 1994. Fordi saken reiste prinsipielle spørsmål, utba departementet seg sakens dokumenter i brev 23. mars 1995 til Kredittilsynet og Oslo Børs.

       Det er i meldingen redegjort nærmere for saken.

       Etter Finansdepartementets syn er det flere prinsipielle sider ved saken. Ett spørsmål gjelder hva som er korrekt regnskapsføring av utlånstap i finansinstitusjoner. Departementet vil her nøye seg med å vise til omtalen i Revidert nasjonalbudsjett 1992 s. 122 flg. og Stortingets behandling av denne (B.innst.S.nr.IV (1991-1992) s. 89 følg.), samt til det utredningsarbeid som Kredittilsynet har igangsatt. De regnskapsfaglige spørsmålene vil også bli aktualisert ved behandlingen av Regnskapslovutvalgets forslag til ny regnskapslov, jf. NOU 1995:30 .

       En annen viktig side gjelder rammene for børsens arbeid med regnskapsspørsmål. Etter departementets syn gir børsen et betydelig bidrag til utviklingen av god regnskapsskikk gjennom sitt systematiske tilsyn med de børsnoterte foretakenes regnskapsføring og med sine veiledende uttalelser i regnskapssirkulære. Departementet legger vekt på at denne viktige funksjonen ikke blir svekket.

       For finansinstitusjoner gjelder det spesielt at de er underlagt offentlig tilsyn gjennom Kredittilsynet. Dette gjelder både børsnoterte og ikke-børsnoterte finansinstitusjoner. Med hjemmel i tilsynsloven § 4 fastsetter Kredittilsynet forskrift om årsregnskap og andre regnskapsforskrifter for finansinstitusjoner. I disse forskriftene som i regnskapslovgivningen for øvrig gjelder « god regnskapsskikk » som alminnelig regnskapsnorm. God regnskapsskikk er en rettslig standard. Dette innebærer bl.a. at synspunkter og tolkninger fra kompetente instanser må tillegges vekt ved vurderingen av hva begrepet god regnskapsskikk skal anses å inneholde. Departementet mener at synspunkter fra både Kredittilsynet og Oslo Børs må tillegges vekt ved endring av innholdet i god regnskapsskikk ut fra disse institusjonenes faglige kompetanse.

       Oslo Børs har et særlig ansvar for å påse at informasjon som påvirker prising av verdipapirer er relevant og tilstrekkelig og tilflyter markedsdeltakerne på en ordnet måte.

6.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse legger vekt på betydningen av et sterkt og aktivt tilsyn fra Oslo Børs. Dette er særlig viktig i lys av den omfattende liberalisering av verdipapirhandelsektoren som er vedtatt mot disse medlemmers stemmer, jf. Innst.O.nr.48 (1995-1996). Oslo Børs' arbeid med regelverket for verdipapirhandel må forbedres for å ivareta hensynet til bl.a. småkunder uten selvstendig og direkte markedskunnskap. Dette er særlig viktig fordi forbudet mot egenhandel nå er opphevet. Disse medlemmer vil særlig peke på behovet for å stille krav til meklerne i forbindelse med market maker rollen.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn henstille til regjeringen om å underkaste Oslo Børs' funksjon, praksis og regelverksarbeid selvstendig drøftelse i forbindelse med oppfølgingen av NOU 1996:2 .

       Disse medlemmer har for øvrig ingen merknader.

7. Verdipapirsentralens virksomhet i 1994

7.1 Sammendrag

       Det er i meldingen redegjort for Verdipapirsentralens ledelse og administrasjon.

       Resultatregnskapet for VPS i 1994 viser samlede driftsinntekter på 101,8 mill. kroner mot 109,5 mill. kroner i 1993. Totale driftskostnader i 1994 var 84 mill. kroner mot 93,8 mill. kroner i 1993. Kostnadsreduksjonen skyldes i hovedsak lavere avskrivninger og lavere finanskostnader.

       Det ble i 1994 ikke foretatt avsetninger til VPS' erstatningsfond. Det ble ikke foretatt utbetalinger fra fondet i løpet av året, og fondet utgjorde i 1994 som i tidligere år 10 mill. kroner.

       Årsresultatet for 1994 ble et overskudd på 16,3 mill. kroner, og er i forhold til 1993 forbedret med 4,6 mill. kroner. Årsaken til det store overskuddet skyldes i hovedsak den høye omsetningen i aksjemarkedet som genererte vesentlig flere transaksjoner enn forutsatt. Overskuddet ble tilført fri egenkapital. VPS oppnådde dermed en likviditet som ga mulighet til tilnærmet full nedbetaling av langsiktig gjeld i løpet av 1995.

       Ved utgangen av året var 233 aksjeselskaper registrert i VPS. Av disse var 131 børsnoterte selskaper. Det var til samme tid registrert 131 børsnoterte selskaper. Det var til samme tid registrert 1017 obligasjonslån, 315 sertifikasjonslån, grunnfondsbevis i 10 sparebanker og 74 verdipapirfond. Det var en nedgang i antall verdipapirkonti fra 510.052 i 1993 til 487.555 i 1994.

       Markedsverdien for de registrerte aksjene var ved utgangen av 1994 til sammen 259,2 mrd. kroner. For obligasjonslån var markedsverdien på samme tidspunkt 314,7 mrd. kroner og for sertifikater 75,6 mrd. kroner.

       Finansdepartementet har med virkning fra 27. januar 1994 fastsatt forskrift om utenlandske foretaks adgang til å være kontofører i VPS. To utenlandske foretak med filial i Norge har etablert seg som kontofører i VPS.

7.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

8. Virksomheten til statsbankene og Folketrygdfondet i 1994

8.1 Virksomheten til statsbankene i 1994

8.1.1 Sammendrag

       I forbindelse med behandlingen av Nasjonalbudsjettet 1994 ble rammen for innvilgelser av lån til statsbankene i 1994 satt til i alt 28.113 mill. kroner. Rammen ble i løpet av året redusert med til sammen 3.500 mill. kroner til 24.613 mill. kroner.

       Det er i meldingen redegjort nærmere for virksomheten i de enkelte statsbanker i 1994, herunder om bruken av rammene og endringer i rentevilkårene.

8.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

8.2 Virksomheten til Folketrygdfondet i 1994

8.2.1 Sammendrag

Folketrygdfondets styre og administrasjon

       Det er i meldingen redegjort for Folketrygdfondets styre og administrasjon.

Folketrygdfondets plasseringsvirksomhet

       Folketrygdfondets styre står ansvarlig for forvaltningen av Fondets midler, innenfor de retningslinjer Stortinget har fastsatt og eventuelle nærmere retningslinjer gitt av Kongen med hjemmel i § 9 i Fondets reglement. Etter reglementets § 5 kunne fondsmidlene i 1994 plasseres i

« ... norske ihendehaverobligasjoner og sertifikater, som kontolån til statskassen og som innskudd i forretnings- og sparebanker. Innenfor en ramme på 20 % av forvaltningskapitalen kan fondets midler plasseres i børsnoterte aksjer i norske selskaper og, etter godkjenning fra Finansdepartementet, aksjer i norske selskaper ellers hvor aksjene er gjenstand for regelmessig og organisert omsetning, børsnoterte grunnfondsbevis i norske sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper, og børsnoterte konvertible obligasjoner og børsnoterte obligasjoner med kjøpsrett til aksjer i norske selskaper.

Fondet kan videre, innenfor den samlede rammen på 20 % av fondskapitalen, gå inn med egenkapitalinnskudd i form av ikke børsnoterte papirer, i tilfelle hvor fondet står i fare for å lide betydelige tap på plasseringer i obligasjoner. Dette må i så fall være ledd i en koordinert aksjon, hvor en dominerende gruppe av kreditorene deltar, og hvor siktemålet for fondet alene er å trygge fondets egne interesser. »

       Reglementet fastsatte videre at Folketrygdfondet kan eie andeler for inntil 15 % av total aksjekapital eller grunnfondsbeviskapital i ett enkelt selskap.

       Fondsmidlene skal plasseres med sikte på best mulig avkastning hensyn tatt til betryggende sikkerhet og nødvendig likviditet.

       Det er i meldingen redegjort nærmere for fondets plasseringer.

       Fondet økte i 1994 sin forvaltningskapital med 1,1 mrd. kroner, til 82,7 mrd. kroner. Forvaltningskapitalen økte med 14,9 mrd. kroner i 1993.

       Stats- og statsgaranterte obligasjoner og sertifikater (inkl. kontolån til statskassen knyttet til underliggende statslån) er Folketrygdfondets hovedplasseringsform. Ved utgangen av 1994 var om lag 47,2 mrd. kroner plassert i denne kategorien papirer (regnet etter bokført verdi), eller 61,4 % av Fondets samlede plasseringer. Tilsvarende tall var ved utgangen av 1993 45,4 mrd. kroner, dvs. 64,0 % av de samlede plasseringene. Til tross for økningen fra 1993 til 1994 er andelen av totalporteføljen plassert i stats- og statsgaranterte papirer redusert de siste årene, bl.a. på bakgrunn av Folketrygdfondets adgang til å plassere i aksjer fra 1991. Andelen plassert i stats- og statsgaranterte papirer var ved utgangen av 1990 nær 70 %.

       Fondets beholdning av private og kommunale obligasjoner og sertifikater økte fra om lag 17,7 mrd. kroner ved utgangen av 1993 til 19,6 mrd. kroner ved utgangen av 1994. Dette tilsvarte henholdsvis 25,0 og 25,5 % av de samlede plasseringene.

       Folketrygdfondets bankinnskudd (inklusive innestående på foliokonto i Norges Bank) er redusert de siste årene. Bankinnskuddene ble redusert fra 1,7 mrd. kroner ved utgangen av 1993 til 1,2 mrd. kroner ved utgangen av 1994. Dette utgjorde 1,6 % av de samlede plasseringene i 1994. Bankinnskuddene i forretnings- og sparebanker er kortsiktige likviditetsplasseringer.

       Folketrygdfondet har fra juni 1991 hatt adgang til å plassere i egenkapitalinstrumenter i form av børsnoterte aksjer, grunnfondsbevis og konvertible obligasjoner (jf. St.prp. nr. 69, Innst.S.nr.228 (1990-1991)). Maksimalrammen for plasseringer i aksjer ble, jf. over, utvidet fra 15 til 20 % av Fondets forvaltningskapital etter vedtak i Stortinget 28. oktober 1994. Potensialet for egenkapitalplasseringer med denne maksimalrammen var ved utgangen av 1994 om lag 15 mrd. kroner. Fondets aksjeplasseringer var på samme tidspunkt på i alt 8,5 mrd. kroner (bokført verdi), fordelt på i alt 46 selskaper. Inklusive plasseringer i konvertible obligasjoner på knapt 0,3 mrd. kroner, utgjorde Fondets samlede egenkapitalplasseringer pr. 31. desember 1994 vel 8,7 mrd. kroner. Dette tilsvarte 11,3 % av Fondets samlede plasseringer. Plasseringene i egenkapitalinstrumenter ble i løpet av 1994 økt med 2,6 mrd. kroner. Markedsverdien av Fondets samlede egenkapitalplasseringer i form av aksjer, grunnfondsbevis og konvertible obligasjoner var ved utgangen av 1994 på 10,5 mrd. kroner (dvs. en urealisert kursgevinst på i underkant av 1,8 mrd. kroner).

Resultatregnskap og balanse

       Folketrygdfondets verdikorrigerte resultat (dvs. inkl. urealisert resultat) var i 1994 på 1.088 mill. kroner. Dette svarer til en nominell avkastning på 1,3 % regnet på basis av Fondets kapital ved inngangen til året, mot en avkastning på 22,3 % i 1993. Avkastningen på Fondets plasseringer i renteinstrumenter (obligasjoner, sertifikater og bankinnskudd) var i 1994 på 0,8 % (beregnet i forhold til gjennomsnittlig investert kapital), mens avkastningen på aksjer var 6,3 %. Totalindeksen ved Oslo Børs gikk til sammenligning opp med 7,1 % i løpet av 1994, mens OBX-indeksen, som består av de 25 mest omsatte aksjeklassene på børsen, steg med 4,6 %. Avkastningen i 1994 på Fondets plasseringer må for øvrig ses i sammenheng med avkastningen i de foregående år og med avkastningsutsiktene framover. Samlede renteinntekter i 1994 beløp seg til 6.480 mill. kroner, mens mottatt aksjeutbytte var på 174 mill. kroner.

       Fondet hadde i 1994 et realisert kurstap på aksjer og obligasjoner på til sammen 191 mill. kroner. Nedgangen i realisert resultat har i første rekke sammenheng med en nedgang i realiserte kursgevinster i obligasjonsporteføljen. Fondet hadde i løpet av året en reduksjon i urealiserte verdipapirgevinster på aksjer og obligasjoner på 5.364 mill. kroner, etter en økning i urealiserte kursgevinster i 1993 på 7.599 mill. kroner.

8.2.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Folketrygdfondets virksomhet er behandlet i St.meld. nr. 2 (1995-1996) Revidert nasjonalbudsjett 1996 pkt.3.6. Komiteen vil behandle meldingen i B.innst.S.nr.IV (1995-1996).

       Komiteen har for øvrig ingen merknader.

9. Finansiering av staten i 1994

9.1 Sammendrag

Innledning

       Statens likvide stilling var i 1994 god. Likviditeten ble noe redusert gjennom året, fordi langsiktig og netto kortsiktig opplåning var lavere enn brutto finansieringsbehov.

Innenlandsk statsgjeld 1994

       I 1994 ble det tatt opp langsiktige innenlandske obligasjonslån på til sammen 16 mrd. kroner (pålydende beløp). Dessuten plasserte Folketrygdfondet netto langsiktige kontolån til statskassen på 4,5 mrd. kroner (pålydende beløp). Beholdningen av kortsiktige lån ble redusert med i overkant av 15 mrd. kroner. Det ble ikke tatt opp premieobligasjonslån eller spareobligasjonslån i perioden. Staten utstedte grunnkjøpsobligasjoner for om lag 0,2 mill. kroner i 1994. Tabellen nedenfor gir en oversikt over statens låneopptak innenlands i årene 1989-1994.

Tabell 1 Statens låneopptak innenlands 1989-1994 (mill. kroner)

		1989	1990	1991	1992	1993	1994
I	Langsiktige lån	10.862	0	17.500	18.500	53.800	20.500
	a) Ordinære
	obligasjonslån	10.862	0	12.000	14.000	42.000	16.000
	b) Premie-
	obligasjonslån	0	0	0	0	0	0
	c) Langsiktige
	kontolån1	0	0	5.500	4.500	11.800	4.500
II	Grunnkjøps-
	obligasjonslån	185	133	143	48	15	9
III	Kortsiktige
	lån (netto)	8.864	1.750	7.585	-1.913	29.639	-15.278
	a) Statskasseveksler	-2.099	0	-450	0	0	0
	b) Statssertifikat	7.293	508	2.975	5.592	13.680	-11.478
	c) Kontolån og innestående
	lån fra fond under
	offentlig
	forvaltning	3.670	1.242	5.060	-7.505	15.959	-3.800

1	1992 netto

Kilde: Finansdepartementet

Langsiktige lån

       Endringer i rentenivået kan gi betydelig over- eller underkurs ved utvidelser av eksisterende lån. I 1994 ga utvidelsene i eksisterende lån en samlet overkurs på 897 mill. kroner og en underkurs på 672 mill. kroner. Denne over-/underkursen ble ikke inntekts-/utgiftsført i 1994. Overkursen ble avsatt til inntektsføring over den gjenstående løpetiden av lånene, og underkursen ble avsatt til utgiftsføring over 3 år (jf. St.prp. nr. 78 og Innst.S.nr.240 (1992-1993)).

       Ved utgangen av 1994 utgjorde gjelden i form av langsiktige innenlandske lån 138.172 mill. kroner.

Kortsiktige lån

       Som kortsiktige lån regner en lån i form av statskasseveksler, statssertifikater, kortsiktige kontolån til statskassen og innestående fondsmidler i statskassen.

       Gjelden til statsinstitusjoner og fond under offentlig forvaltning utgjorde 56,8 % av den kortsiktige statsgjelden pr. 31. desember 1994. En stor del av dette var lån fra Postgiro som plasserer midler fra statlig betalingsformidling som kontolån til statskassen.

Utenlandsk statsgjeld 1994

       Ved sitt vedtak 7. desember 1993 ga Stortinget Finansdepartementet fullmakt til å ta opp nye statslån i utlandet til et beløp tilsvarende 20.000 mill. kroner, regnet etter valutakursene 30. september 1993. Det ble ikke tatt opp lån under denne fullmakten i 1994. Regnet etter valutakursene 31. desember 1994 var den utenlandske statsgjelden 65,8 mrd. kroner ved utgangen av 1994. Regner en etter valutakursene ved utgangen av 1993 og 1994 gikk gjelden ned fra utgangen av 1993 til utgangen av 1994 med 4.658 mill. kroner. En har da tatt hensyn til de valutabytteavtalene som er gjort.

       Av statens utenlandsgjeld ved utgangen av 1994 var om lag 29 % knyttet til utviklingen i interbankrenten, mens den for den øvrige utenlandsgjeld var fast over gjeldens løpetid.

       Regnet på grunnlag av valutakursene 31. desember 1994 hadde staten et urealisert tap på utenlandslånene på 6.096 mill. kroner som følge av kursendringer siden opptakstidspunktet. På de lånene som staten har tatt opp siden 1986, og som er tilbakebetalt pr. 31. desember 1994, har staten realisert et kurstap på 416 mill. kroner.

       I samsvar med omtalen i lånefullmaktsproposisjonen for 1995, jf. St.prp. nr. 22 (1994-1995), har Norges Bank og Finansdepartementet fra 1. januar 1995 samordnet forvaltningen av statens utenlandsgjeld og Norges Banks valutareserver. En del av Norges Banks valutareserver ( « immuniseringsporteføljen ») er nå skilt ut og plassert med en sammensetning som om lag tilsvarer sammensetningen av statens gjeld. Rente- og valutarisikoen ved statens utenlandsgjeld er dermed langt på vei nøytralisert gjennom Norges Banks plasseringer. Denne sikringen vil kunne bli noe redusert dersom det skulle bli aktuelt å bruke større deler av Norges Banks valutareserver til intervensjoner.

       Regnskapsmessig er samordningen gjennomført ved at staten opprettet en valutainnskuddskonto i Norges Bank hvor innskuddet tilsvarte verdien av statens utenlandsgjeld ved årsskiftet 1994/95. Norges Banks avkastning på immuniseringsporteføljen godskrives/belastes staten, og Norges Bank har dermed ikke lenger noen risiko i egen regning som er knyttet til den del av valutareserven som er avsatt til sikring av statens utenlandsgjeld. Reduksjonen i valuta- og renterisiko reduserte behovet for avsetninger under kursreguleringsfondet i Norges Bank. Størrelsen på fondet skal tilsvare summen av 20 % av bankens valutareserver og 10 % av bankens tilgodehavende i norske verdipapirer. På bakgrunn av omtalen i lånefullmaktsproposisjonen og Salderingsproposisjonen for 1995, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1994-1995), ble det ved kgl. res. besluttet å sette ned avsetningsgrunnlaget for kursreguleringsfondet med størrelsen på immuniseringsporteføljen.

       Størstedelen av statens utenlandsgjeld er tatt opp i perioden 1991-93. Lånebeløpet ble i hovedsak tillagt Norges Banks valutareserver. På grunn av valutakursutviklingen siden lånene ble tatt opp hadde staten ved utgangen av 1994 pådratt seg et urealisert kurstap på 6,1 mrd. kroner. Over samme periode hadde Norges Bank kursgevinst på valutareservene. Denne gevinsten har på ordinær måte dannet grunnlag for overføringer til kursreguleringsfondet eller overføringsfondet. Det ble derfor bestemt at den del av reduksjonen i kursreguleringsfondet som tilsvarer det urealiserte tapet på statens utenlandsgjeld skulle overføres Finansdepartementet ekstraordinært og aktiveres i statsregnskapet som en motpost til statens urealiserte kurstap. Denne posten belastes når staten realiserer kurstapene etter hvert som utenlandsgjelden blir tilbakebetalt.

Tabell 2 Utviklingen i statsgjelden 1990-1994. Mill. kroner¹

	1990	1991	1992	1993	1994
Langsiktige lån (inkl.
spareobligasjoner,
grunnkjøpsobligasjoner og
langsikt. kontolån)	81.569	78.601	91.221	122.655	138.874
Kontolån	38.779	42.779	36.472	52.467	47.678
Statskasseveksler	451	1	1	1	1
Statssertifikat	28.231	31.206	36.798	50.478	39.000
Innenlandsk
statsgjeld i alt	149.029	152.587	164.492	225.601	225.553
Utenlandsk statsgjeld2	15.915	25.439	52.550	70.781	64.663
Statsgjeld i alt	164.945	178.026	217.042	296.382	290.216
Innestående fondsmidler	2.797	3.857	2.658	2.623	3.612
Statsgjeld i alt inkl.
innestående fondsmidler	167.742	181.883	219.700	299.005	293.828
Memo:
Statens fordringer3	244.421	234.014	252.103	296.005	268.468
Herav:
Kontantbeholdning	99.631	77.799	58.778	100.637	78.007
Utlån til statsbankene	139.690	150.788	161.244	157.545	154.721

1	Ved utgangen av året.

2	Ekskl. valutabytteavtaler.

3	Ekskl. aksjer og innskudd, forskudd og mellomregnskap med ordinære regnskapsførere og andre.

Kilde: Finansdepartementet.

Utviklingen i statsgjelden

       Tabell 2 viser utviklingen i statsgjelden og statens fordringer. Den innenlandske statsgjelden var om lag uendret fra 1993 til 1994, mens den utenlandske statsgjelden gikk ned med om lag 6 mrd. kroner. Statens kontantbeholdning ble om lag 23 mrd. kroner lavere i 1994. Statens lån til statsbankene ble redusert med nesten 3 mrd. kroner i 1994, mens øvrige utlån, aksjetegning m.v. netto ble redusert med om lag 1 mrd. kroner.

Intervensjonssamarbeid mellom Norges Bank og sentralbankene i andre land - beredskapstiltak

       I henhold til Stortingets vedtak 9. april 1991, jf. Innst.S.nr.113 (1990-1991), kan Finansdepartementet godkjenne at Norges Bank trekker på intervensjonsavtaler med EUs sentralbanker, og i henhold til Stortingets vedtak 7. desember 1992 (jf. St.prp. nr. 25 (1992-1993) og Innst.S.nr.71 (1992-1993) ) på intervensjonsavtaler med nordiske sentralbanker. Det er ikke foretatt trekk på disse avtalene i 1994.

       Innenfor rammen av vedtaket 7. desember 1992 fikk Finansdepartementet en beredskapsfullmakt til å ta opp kortsiktige lån i de internasjonale markeder innenfor en samlet ramme på 75.000 mill. kroner. Finansdepartementet har ikke benyttet denne fullmakten.

9.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

10. Komiteens tilrådning

    Komiteen viser til meldingen og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

       St.meld. nr. 36 (1995-1996) - Kredittmeldingen 1994 Om Norges Banks, Kredittilsynets, Statens Banksikringsfonds, Statens Bankinvesteringsfonds, Oslo Børs' og Verdipapirsentralens virksomhet i 1994 - vedlegges protokollen.

Oslo, i finanskomiteen, den 14. mai 1996.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen,	Bjørnar Olsen,	Per-Kristian Foss,
leder.	ordfører.	sekretær.