Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og representanten Christiansen, viser til vedlagde brev frå Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 30. april 1996. Det vert i brevet synt til § 44 nr. 1 i lov om universiteter og høgskoler, der det heiter i pkt. 1:
|
« Institusjonen har det overordna ansvar for studentenes læringsmiljø. Institusjonens ledelse skal, i samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet. » |
Fleirtalet står fast på dette.
Fleirtalet vil vidare peika på at arbeidsmiljølova i heile si oppbygging er ei lov som er forma med sikte på det tradisjonelle arbeidslivet. Lova gjeld likevel studentar under praktisk opplæring når arbeidet går føre seg under tilhøve som kan innebera fare for liv og helse.
Fleirtalet er sjølvsagt oppteke av at arbeidsmiljøet for studentar skal vera best mogleg, men meiner at ansvaret for dette er tilstrekkeleg klargjort i eksisterande lov- og regelverk. Fleirtalet vil likevel be departementet arbeida vidare med å leggja tilhøva betre til rette for fysisk funksjonshemma studentar innan høgare utdanning og syner til merknad om dette i Innst.O.nr.40 (1994-1995).
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener det bør gjennomføres en kartlegging av det fysiske arbeids- og læringsmiljø ved alle vår høyskoler og universiteter. I et slikt arbeid bør forholdene for funksjonshemmede vies spesiell oppmerksomhet. Et slikt kartleggingsarbeid kan i neste omgang danne grunnlag for et systematisk utbedringsarbeid. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Det gjennomføres en kartlegging av det fysiske arbeids- og læringsmiljø ved alle høyskoler og universiteter i løpet av høsten 1996. Studentene trekkes aktivt med i dette arbeidet. Arbeidet skal danne grunnlag for et systematisk forbedringsarbeid ved den enkelte institusjon. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ser det som svært viktig generelt å skape større bevissthet i befolkningen om miljøspørsmål. Det er en kjensgjerning at vi i dag registrerer en økning i helseplager som allergi og astma. Det er også et faktum at sykdommer relatert til medmenneskelige forhold øker i vårt samfunn. Årsakene er mange og kompliserte, og våre kunnskaper om sammenhenger er også på flere områder svært begrenset. Skal vi makte å demme opp for en uheldig utvikling med store negative konsekvenser for våre helsebudsjetter og redusert livskvalitet for det enkelte individ, må forebyggingsarbeidet styrkes i mange ledd i vårt samfunn. Vi må bl.a. skaffe oss større kunnskaper om sammenhengene mellom miljø og helse.
Disse medlemmer ser på ungdom og studenter som en svært viktig målgruppe i denne sammenheng. Greier vi å engasjere studenter i aktivt arbeid for å forbedre sitt eget studiemiljø, vil vi også skape holdninger og engasjement som vil ha stor overføringsverdi til yrke og arbeidsliv senere. Disse medlemmer mener også at dersom studenter gis den forståelse at deres eget studiemiljø skal de ikke interessere seg for og ikke gis virkemidler for å påvirke, så vil heller ikke slike spørsmål bli sett på med nødvendig seriøsitet når de senere kommer ut i arbeidslivet. Disse medlemmer mener at man ved å gjøre aktuelle deler av arbeidsmiljøloven generelt gjeldende for studenter kan skape varige holdninger, kunnskaper og engasjement hos mange studenter i forhold til arbeidsmiljøspørsmål.
Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lovendring slik at arbeidsmiljøloven kap. 2-7 og 13-14 blir gjort gjeldende for studenter. »
I brev til komiteen 30. april 1996 skriver departementet følgende:
|
« Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil peke på at en mulig konsekvens av å gjøre arbeidsmiljølovens bestemmelser gjeldende for studenter, er at man når studenttallet øker, som det har gjort i senere år, må begrense antall studenter ved institusjonene inntil man får utbedret lokalitetene slik at de tilfredsstiller lovens krav. Denne muligheten for adgangsbegrensning må etter departementets mening veies mot de hensyn arbeidsmiljøloven skal ivareta. » |
Disse medlemmer mener det uttrykker en uakseptabel holdning. Arbeidsmiljøloven skal nemlig beskytte den enkelte mot å lide fysisk, psykisk eller sosial overlast helsemessig. Den enkelte students helse kan ikke og skal heller ikke veies opp mot manglende kapasitet og andre helseskadelige forhold ved våre utdanningsinstitusjoner. En slik tenkning synes å være en levning fra tidligere tider i vår industri, der mange arbeidere måtte betale med dårlig helse fordi arbeidsgiverne ikke tok miljøproblemene på alvor.
Disse medlemmer frykter at vi i dag, nettopp grunnet sterk økning i studenttall, ved flere studieinstitusjoner eller deler av disse har uakseptable helsemessige forhold.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at ansvaret for det overordnede arbeidsmiljø for studenter er tillagt institusjonene i samarbeid med samskipnadene gjennom lov om universiteter og høgskoler. Dette medlem er enig i at ansvaret skal være hos institusjonene, men ser behov for klarere retningslinjer og lovbestemmelser knyttet til arbeids- og læringsmiljø for studenter. Dette er særlig aktualisert med bakgrunn i den rekordstore veksten som har vært i antall studieplasser de senere år, og manglende økonomiske muligheter for institusjonene til å følge opp arbeids- og læringsmiljøet. Dette medlem ber på denne bakgrunn Regjeringa utarbeide et eget lovverk for arbeids- og læringsmiljø for studenter ved de høyere læresteder, og fremmer slikt forslag:
« Stortinget ber Regjeringa utarbeide et eget lovverk for arbeids- og læringsmiljø for studenter ved de høyere læresteder. »