I lov om universiteter og høgskoler som trådte i kraft 1. januar 1996 heter det i § 44 nr. 1 at « Institusjonene har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Institusjonens ledelse skal, i samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet. » Selv om denne bestemmelsen ikke konkretiserer nærmere hvordan studiemiljøet skal være utformet, peker den på viktigheten av at både institusjonens ledelse og myndighetene er seg bevisst den rolle de fysiske og psykiske omgivelsene spiller for utviklingen av et godt læringsmiljø.

       Arbeidsmiljøloven regulerer bl.a. forhold rundt permisjon fra arbeidet, arbeidstid, tilsetting og oppsigelse, verneombud og arbeidstilsynets oppgaver. Bare en mindre del av loven behandler det fysiske og psyko-sosiale arbeidsmiljøet. Arbeidsmiljøloven er i hele sin oppbyggning en lov som er formet med sikte på det tradisjonelle arbeidsliv. Studenter er unntatt fra loven sammen med f.eks. vernepliktige og sivile tjenestepliktige. Men også grupper som er unntatt fra loven er i varierende grad underlagt deler av loven. I kgl. res. av 17. juni 1977 bestemmes det således at « Arbeid som utføres som praktisk opplæring av elever og studenter i institusjoner med undervisning eller forskning som formål, skal når arbeidet foregår under forhold som kan innebære fare for liv og helse, være underlagt tilsyn etter loven når det gjelder lovens kap I, kap II, kap III, kap V og kap VI. » Dette innebærer at selv om loven ikke beskytter studentene i vanlig klasseromsundervisning, vil de være underlagt arbeidsmiljøloven når det i undervisningen brukes maskiner eller stoffer som kan innebære fare for liv og helse f.eks. i laboratoriefag.

       Dertil kommer at utdanningsinstitusjonene som arbeidsplass for de tilsatte omfattes av arbeidsmiljøloven i sin helhet. Spesielt kan her nevnes reglene i forskrift om internkontroll som pålegger virksomhetene å utarbeide egne rutiner for oppfølging av arbeidsmiljølovens bestemmelser. Foruten Arbeidstilsynet, fører også bl.a. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, Elektrisitetstilsynet og Statens forurensningstilsyn kontroll med denne forskriften.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil peke på at en mulig konsekvens av å gjøre arbeidsmiljølovens bestemmelser gjeldende også for studenter, er at man når studenttallet øker, som det har gjort i senere år, må begrense antall studenter ved institusjonene inntil man får utbedret lokalitetene slik at de tilfredsstiller lovens krav. Denne muligheten for adgangsbegrensning må etter departementets mening veies mot de hensyn arbeidsmiljøloven skal ivareta.

       Departementet vurderer situasjonen slik at de viktigste hensyn som arbeidsmiljøloven skal ivareta, er sikret gjennom dagens lov- og forskriftsvedtak. Bestemmelser ut over dette vil på det nåværende tidspunkt kunne gi ulemper i form av reduserte utdanningsmuligheter. Departementet anser en ytterligere adgangsbegrensning på dette grunnlag som uheldig i en situasjon hvor søkningen til universiteter og høgskoler er langt større enn tallet på studieplasser.