Innstilling fra næringskomiteen om Omsetningsrådets virksomhet og regnskap for 1993 og 1994.

Dette dokument

  • Innst. S. nr. 207 (1995-1996)
  • Kildedok: St.meld. nr. 31 (1995-96)
  • Dato: 21.05.1996
  • Utgiver: næringskomiteen

1. Sammendrag

   Regjeringen legger i meldingen frem en oversikt over Omsetningsrådets virksomhet for årene 1993 og 1994.

       Kjøttsalget økte både i 1993 og i 1994 på grunn av aktiv markedsføring og lavere priser. Dette ga god markedsbalanse, og et lavt behov for reguleringsmidler i 1994. Det var en liten nedgang i svineproduksjonen i 1993, med en tilsvarende økning i 1994. Produksjonen av sau/lam viste en økning begge år. I 1993 gikk produksjonen av storfe litt ned, mens den økte med 3.700 tonn i 1994. I 1994 ble det tilbakebetalt kr 0,50 pr. kg levert kjøtt.

       For første halvår 1993 ble det benyttet maksimalsats for omsetningsavgift for storfe/kalv, sau/lam og gris. Samtlige satser ble noe redusert annet halvår 1993, og ytterligere reduksjoner ble vedtatt for 1994. Satsreduksjonene skyldtes hovedsakelig den bedrede markedssituasjonen for kjøtt, kombinert med en økning av fondskapitalen utover de nødvendige krav til reserver.

       På eggsektoren var markedssituasjonen både i 1993 og 1994 preget av overproduksjon. Dette resulterte i omfattende reguleringstiltak.

       I 1993 og 1994 ble det gjennomført flere større endringer i markedsreguleringen av fjørfekjøtt.

       Etter søknad fra Norske Eggsentraler, vedtok Omsetningsrådet våren 1993 å bevilge midler til en frivillig produksjonsbegrensning med økonomisk kompensasjon til slaktekyllingprodusenter. Dette bidro til å redusere overproduksjonen slik at reguleringslagrene ble redusert med ca 1.300 tonn i løpet av året. I 1994 var det god markedsbalanse for kylling med stor salgsvekst. I perioder var det til og med knapphet på bestemte størrelser.

       Melkesektoren har i perioden 1993-94 vært preget av overkapasitet og betydelig produksjonspress. Til tross for reduksjon, ligger produksjonen fortsatt over behovet i markedet.

       Med virkning fra og med 1982 ble omsetningsavgiften på grønnsaker, frukt og jordbær opphevet, og et tilsvarende beløp ble bevilget over jordbruksavtalen. Det har i perioden 1993-94 blitt brukt knappe 30 mill. kroner årlig til markedsregulering i grøntsektoren. Deler av sektoren har hatt god konkurransekraft med offensiv eksportsatsing.

       Tilsynsutvalget for Omsetningsrådet har verken i 1993 eller 1994 kommet over forhold i rådets virksomhet som gir grunnlag for merknader fra utvalgets side.

2. Komiteens merknader

   Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen, Kristin Krohn Devold og Dag C. Weberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie, og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, har merket seg departementets melding om Omsetningsrådets virksomhet for 1993-94 og viser for øvrig til de respektive partiers merknader og forslag i Innst.S.nr.70 (1993-1994) og i Innst.S.nr.92 (1992-1993), og har for øvrig ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til merknader i Innst.S.nr.200 (1994-1995), Jordbruksoppgjøret 1995, hvor en henviser til Næringslovutvalgets innstilling som tilrår omlegginger av Omsetningsloven for produkter innenfor fjørfe- og grøntsektoren. I innstillingen understreker komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet bl.a. betydningen av at produsentene stimuleres til kontroll med produksjonsvolumene gjennom de prisfall/avgifter som påløper ved tilbudsoverskudd. Det samme flertall sa seg i innstillingen enig i at ved fellesfinansierte billigsalg på det innenlandske marked, må andre aktører i markedet få anledning til å delta på like vilkår med samvirkeorganisasjonene. Flertallet sa seg videre enig i at det iverksettes et arbeid med å klarlegge konkurransevridende effekter av samvirkeorganisasjonenes virksomhet.

       Flertallet viste i denne sammenheng til at dette problemet er påpekt bl.a. av Konkurransetilsynet, og regner med å bli informert om resultatet av dette arbeidet i forbindelse med behandlingen av Jordbruksavtalen 1996.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener omsetningssystemet for jordbruksvarer har hatt betydelige negative samfunnsøkonomiske konsekvenser. Fremskrittspartiet har lenge tatt til orde for en avvikling av Omsetningsrådet, blant annet fordi dets virksomhet har bidratt til et høyt kostnadsnivå og dermed en svekket konkurranseevne.

       Dette medlem vil minne om partiets prinsipielle holdning når det gjelder offentlige innblandingsmekanismer i landbruket.

       Dette medlem vil vise til egne merknader og forslag i Innst.S.nr.92 (1992-1993), Innst.S.nr.91 (1994-1995) og Innst.S.nr.93 (1995-1996).

3. Komiteens tilråding

  Komiteen har ellers ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

       St.meld. nr. 31 (1995-1996) - om Omsetningsrådets virksomhet og regnskap for 1993 og 1994 - vedlegges protokollen.

Oslo, i næringskomiteen, den 21. mai 1996.

Svein Ludvigsen, Ulf Guttormsen, William Engseth,
leder. ordfører. sekretær.