Forslagsstillerne viser i dokumentet til at Verdenskommisjonen for miljø og utvikling som med sin rapport, satte miljø- og utviklingsspørsmål på den internasjonale dagsorden.
Forslagsstillerne foreslår i dette dokumentet at det settes ned en nasjonal kommisjon for bærekraftig utvikling, som bør arbeide gjennom delrapporter og høringer/konferanser, og bør ha som siktemål å legge fram et sluttdokument i god tid før århundreskiftet. Kommisjonen skal være sammensatt med deltakere fra samfunnsliv og organisasjoner. Kommisjonen vil naturlig befatte seg med to hovedproblemstillinger: Hvordan skal vi utforme en nasjonal politikk - og hvordan skal vi bidra til å utforme en internasjonal politikk - for å oppfylle statsministerens ord fra Rio-konferansen i 1992 om å « redusere kraftig (« sharply ») den byrde vi legger (« impose ») på bæreevnen til Jordas økosystemer gjennom vårt ikke-bærekraftige forbruk og produksjonsmønster ».
Forslagsstillerne fremmet den 15. april 1996 følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen nedsette en bredt sammensatt nasjonal kommisjon for bærekraftig utvikling. »
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Breimo, Fevåg, Frøiland, Gaundal, Gjul og Hegna, og fra Høyre, Fatland og Finstad, viser til at Dok.nr.8:77 (1995-1996) med forslag om at Regjeringen setter ned en nasjonal kommisjon for bærekraftig utvikling, tar utgangspunkt i miljøutfordringene slik de er beskrevet av FNs Verdenskommisjon for miljø og utvikling. Flertallet deler Verdenskommisjonens situasjonsbeskrivelse og slutter seg til at det er miljøspørsmålet som er det viktigste politiske spørsmål for klodens videre eksistens.
Flertallet viser til at Rio-konferansen følges opp gjennom en rekke nasjonale og internasjonale tiltak og konferanser. FNs oppfølgingskonferanse skal eksempelvis avholdes sommeren 1997.
Flertallet viser videre til nasjonale oppfølgingstiltak som MIK (miljø i kommunene), behandlingen av klimameldingen, grønn skattekommisjon, melding om en mer samordnet samferdselspolitikk, den varslede melding om bærekraftig utvikling, « Miljøsok » m.m.
Videre ser flertallet prinsipielle betenkeligheter med å « frikoble » deler av vår tids kanskje viktigste politiske spørsmål fra de daglige og løpende politiske styrings- og budsjettprosesser gjennom å legge disse spørsmålene i hendene på en egen kommisjon.
For øvrig vises det til Stortingets kommende behandling av Dok.nr.8:57 (1995-1996) med forslag fra stortingsrepresentantene Paul Chaffey og Erik Solheim om tiltak for å redusere overforbruket slik at forbruksutviklingen bringes i samsvar med hensynet til det globale miljø.
På denne bakgrunn vil flertallet gå imot det foreliggende forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, lederen Queseth Haarstad, Enoksen og Giil, fra Sosialistisk Venstreparti, Chaffey, og fra Kristelig Folkeparti, Frafjord Johnson, viser til at de utfordringer som er knyttet til en bærekraftig utvikling i hovedsak krever internasjonale og globale tiltak. Disse medlemmer vil imidlertid peke på nødvendigheten av at det også nasjonalt føres en politikk som kan sikre en bærekraftig utvikling.
Disse medlemmer mener Norge i en slik sammenheng har en viktig oppgave å ivareta, ved også på dette området å være et foregangsland, ikke minst på grunn av den posisjon vi har fått ved at statsminister Gro Harlem Brundtland ledet Verdenskommisjonen.
Disse medlemmer viser til at arbeidet for en forsterket norsk miljøpolitikk er en kontinuerlig prosess, hvor vi nasjonalt har oppnådd betydelige resultater på en rekke områder, som f.eks. når det gjelder luft- og vannforurensning.
Disse medlemmer viser til at det vil være nødvendig med framtidige tiltak som vil gripe kraftig inn i forbruks- og produksjonsmønsteret, slik statsministeren påpekte under Rio-konferansen. Slike endringer kan bare gjennomføres dersom de har bred forankring i befolkningen. Disse medlemmer mener at en slik forankring best kan oppnås gjennom en offentlig debatt hvor flest mulig får anledning til å delta, og mener at en kommisjon for bærekraftig utvikling kan gi verdifulle innspill til en slik debatt. Dette vil også være i tråd med Rio-konferansens anbefalinger om å trekke brede grupper av befolkningen med i arbeidet for en bærekraftig utvikling.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen nedsette en bredt sammensatt nasjonal kommisjon for bærekraftig utvikling. »
Komiteens medlem Hillgaar kan vanskelig se at en slik kommisjon som foreslått i dokumentet, vil kunne fungere som annet enn et nasjonalt supperåd. Et sterkt, ordrikt engasjement for miljøet i et land hvor miljøproblemer er blant verdens minste, kan lett virke mot sin hensikt.
Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:
Stortinget ber Regjeringen nedsette en bredt sammensatt nasjonal kommisjon for bærekraftig utvikling.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dok.nr.8:77 (1995-1996) - forslag fra stortingsrepresentantene Erik Solheim og Paul Chaffey om å be Regjeringen nedsette en nasjonal kommisjon for bærekraftig utvikling - avvises.
|
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 24. mai 1996.
|
| Ragnhild Queseth Haarstad, |
Odd Roger Enoksen, |
Paul Chaffey, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |