Forslagsstillerne viser til St.meld. nr. 8 (1987-1988) om Barnehager mot år 2000 som har vært et viktig grunnlag for den nasjonale barnehagepolitikken.
Forslagsstillerne er opptatt av å bevare og videreutvikle et kvalitativt godt barnehagetilbud til brukerne og å motvirke at foreldrebetalingen blir stadig høyere. Med den høye andelen private barnehager ønsker forslagsstillerne at også disse skal kunne sikres forutsigbare økonomiske rammevilkår.
Forslagsstillerne peker på at det i enkelte kommuner er blitt reist krav om at de kommunale barnehagene bør privatiseres og at det også er tatt til orde for en kommersialisering av barnehagesektoren.
Forslagsstillerne frykter at privatisering og eventuelt kommersialisering av kommunale barnehager vil kunne innebære et mindre kommunalt økonomisk engasjement, noe som bl.a. vil kunne ramme eksisterende småbarnsplasser, og plasser til barn med spesielle behov. Den videre utbygging av barnehageplasser for barn under 3 år vil også kunne rammes, en kraftig økning av foreldrebetalingen er en annen mulig konsekvens det pekes på.
Forslagsstillerne mener det på denne bakgrunn er naturlig å vurdere å innføre andre krav for tildeling av de øremerka statlige tilskuddene, kommunal utbyggingsplikt, maksimaltakster for foreldrebetaling eller andre endringer i barnehagelova som har til formål å sikre full barnehagedekning til en rimelig pris uavhengig av i hvilken kommune man bor.
Komiteen vil vise til at under behandlingen av St.meld. nr. 8 (1987-1988) Barnehager mot år 2000, sluttet Stortinget seg i hovedsak til Regjeringens forslag. Målet var full barnehagedekning før århundreskiftet. Videre ble det av komiteens flertall, alle partier unntatt Sosialistisk Venstreparti, pekt på at utviklingen av familiebarnehager innenfor barnehagelovens rammer skulle skje parallelt med utbygging av ordinære barnehager. Det samme flertall var enig i at den enkelte kommune selv burde ha ansvaret for å fastlegge utbyggingsmønster og hvilke aldersgrupper man burde prioritere ved utbygging. Det ble også lagt vekt på at privat medvirkning ville være et nødvendig bidrag for å nå målet om 10.000 nye plasser i året. Det ble forutsatt at det statlige driftstilskuddet skulle gis til alle barnehager som oppfyller barnehagelovens bestemmelser. Alle godkjente barnehager skulle innpasses det nasjonale barnehageprogrammet. Det ble av flertallet ikke fremmet forslag om kommunal utbyggingsplikt, heller ikke at alle barn skal ha lovfestet rett til en plass i barnehage. Det ble understreket at barn med funksjonshemminger skulle ha lovfestet rett til barnehageplass.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil peke på at de mål og prioriteringer som flertallet sluttet opp om i Innst.S.nr.157 (1987-1988) står fast. Flertallet vil understreke at det statlige driftstilskuddet til private og offentlige barnehager fremdeles må være øremerket. Det statlige driftstilskuddet er et viktig virkemiddel for å motvirke at foreldrebetalingen blir for høy. Flertallet vil peke på at det vil være mest hensiktsmessig med en utgiftsfordeling der statens andel er om lag 40 % og at de resterende 60 % fordeles om lag likt mellom kommune og foreldre, slik det ble uttalt i St.meld. nr. 8 (1987-1988).
Flertallet vil peke på at hvis kommunen ønsker å ha påvirkning overfor den private barnehagemassen, må dette gjøres gjennom vilkår ved kommunal støtte til den private barnehagen.
Flertallet mener at kommunene har en viktig rolle i planlegging og tilrettelegging av bygging av alle typer barnehager i kommunen. Både offentlige og private barnehager har sin naturlige plass i det nasjonale barnehageprogrammet.
Flertallet vil minne om at funksjonshemmede barn har prioritet ved opptak i alle barnehager. Kommunene har rett og plikt til å påse at denne regelen blir oppfylt.
Flertallet vil peke på at det i forskjellige aviser er blitt satt frem påstander om at private barnehager misbruker det statlige driftstilskuddet. Det har bl.a. blitt hevdet at enkelte ikke bruker det offentlige tilskuddet etter intensjonen, men derimot til å ta ut skyhøye utbytte av barnehagedriften. De mange private barnehagene er et viktig supplement til de offentlige, og langt færre barn hadde fått et barnehagetilbud hvis det offentlige hadde stått alene om denne oppgaven. Flertallet mener det er uheldig at private eiere, både organisasjoner, foreldregrupper og enkeltpersoner mistenkeliggjøres, og ber derfor departementet avklare disse påstandene.
Flertallet er usikre på om dagens virkemidler er tilstrekkelige til å nå målet om full behovsdekning. Når gjennomføringen av senket skolestart i 1997 frigjør barnehageplasser for yngre aldersgrupper, vil dekningen av småbarnsplasser fortsatt være en flaskehals fordi disse er omlag dobbelt så dyre som plasser til barn over 3 år. Flertallet viser til at driftstilskuddet til småbarnsplasser har hatt liten vekst de senere årene, og er av den oppfatning at driftstilskuddet er et viktig virkemiddel for nyetablering av småbarnsplasser.
Flertallet viser til at det kan synes som om foreldrebetalingen i barnehagene øker. En slik utvikling kan være et hinder mot målet om at barnehagene skal være tilgjengelig for dem som ønsker det. Spesielt utsatt er familier med dårlig økonomi.
Flertallet vil på bakgrunn av dette be departementet om at det nedsetter et utvalg som vurderer om de virkemidlene vi til nå har benyttet er tilstrekkelige for målsettingen om full behovsdekning innenfor barnehagesektoren. Det er etter flertallets mening en forutsetning at kommunene og de private barnehagene blir representert i et slikt utvalg. Utvalget bør også vurdere om den statlige tilskuddsordningen vi har i dag, gir den fleksibilitet i tilbudet som samsvarer med brukernes behov. Barnehagetilbudet skal være i samsvar med barns og foreldres behov, og det er derfor etter flertallets mening viktig at brukerne får et tilbud som er godt tilpasset den enkeltes situasjon og behov.
Flertallet viser til de respektive partiers merknader i de senere års budsjettinnstillinger om barnefamilienes økonomi, overføringer m.m.
Flertallet vil ikke på det nåværende tidspunkt ta stilling til hvilke virkemidler som skal tas i bruk for å nå den nasjonale målsetting for barnehagepolitikken, men vil avvente Longva-utvalgets utredning og Regjeringens behandling av denne, samt innstillingen fra det utvalget som komiteens flertall ber departementet nedsette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til iverksettelsen av grunnskolereformen fra høsten 1997 hvor førskolelærere skal kunne bli ansatt i førskolepedagogisk undervisning i 1. - 3. klasse. Disse medlemmer viser også til at førskolelærere kan søke og få arbeid innen barnevernet, på sosialkontorer m.v.
Etter hvert som barnehagesektoren nærmer seg full utbygging vil de fleste barn gå i barnehage, noe som tilsier at barnegruppa bli mer sammensatt og variert. Dette tilsier at andre relevante utdanninger bør aksepteres i barnehagen. Disse medlemmer mener derfor at barnehagesektoren, og ikke minst barna, ville være tjent med at også andre pedagoger får adgang til lederstillinger i barnehager. Disse medlemmer viser derfor til Innst.O.nr.28 (1994-1995) om lov om barnehager hvor disse medlemmer gikk inn for at allmennlærere og barnevernpedagoger kunne bli ansatt som pedagogiske ledere i barnehager. Disse medlemmer mener også at dette vil kunne bidra til at førskolelærermangelen bedres.
Disse medlemmer er kjent med at Regjeringen arbeider med en handlingsplan om førskolelærerutdanningen slik Stortinget har bedt om. Disse medlemmer forutsetter at denne planen blir lagt fram i forbindelse med budsjettet for 1997.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på den store mangelen på førskolelærere. Under behandlingen av ny barnehagelov 14. februar 1995, ble et forslag fra Erling Folkvord på vegne av Rød Valgallianse oversendt fra Odelstinget til Stortinget der Regjeringen ble bedt om snarest å legge fram en plan for utdanning av førskolelærere som samsvarer med målet om full barnehagedekning. Dette forslaget ble støttet av Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse. Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringen har lagt fram en slik plan som Stortingets flertall ba om, og ber derfor om at dette gjøres så snart som mulig.
Disse medlemmer vil vise til Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 68 (1993-1994) og Innst.O.nr.28 (1994-1995) om lov om barnehager hvor det ble vedtatt at utdanningskravet til pedagogisk leder i barnehagen skal være førskolelærer. Det er bra om barnehagen øker den totale kompetansen sin, og andre yrkesgrupper kan selvsagt arbeide i barnehagen som et tillegg til førskolelærerne. Disse medlemmer mener fremdeles at førskolelærerutdanningen gir den bredeste plattformen til å arbeide i barnehagen, og at andre yrkesgrupper ikke kan erstatte førskolelærerne.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Roy N. Wetterstad vil vise til at det er lang tradisjon i Norge at private har bygget og drevet barnehager. På 50- og 60-tallet var det næringslivet, frivillige organisasjoner og foreldrene som bygget og drev barnehagene.
Disse medlemmer vil påpeke at den sterke veksten i barnehageutbyggingen som har funnet sted i de siste årene, har en klar sammenheng med økt privat barnehageutbygging. Den faktiske veksten har ligget langt høyere enn det Regjeringen har lagt opp til i budsjettene. Dette skyldes at interessen for å starte og drive private barnehager er langt høyere enn det Regjeringen har lagt opp til. Det høye private engasjementet er sterkt medvirkende til at målet om full barnehagedekning ved århundreskiftet kan nås.
Disse medlemmer vil minne om at de fleste private barnehager er billigere i drift og samlet sett får et mindre tilskudd fra det offentlige enn de kommunale barnehagene. Private barnehager reduserer gjerne driftsutgiftene så mye som mulig ved at foreldrene sørger for vask, vedlikehold og oppussing på dugnad. Disse medlemmer vil peke på at i flere kommuner er kommunale barnehager dyrere enn private bl.a. fordi kommunene har valgt den inntektsgraderingen hvor de foreldrene med høyest inntektsnivå subsidierer andre barnehageplasser. Disse medlemmer har ikke sett det påvist at private barnehager i dag er prisdrivende i barnehagesektoren. I stor grad er privat barnehageutbygging satt i verk av foreldre (andelsbarnehager), bedrifter og frivillige organisasjoner som har sett behovet for å bygge flere barnehager. Disse medlemmer vil sterkt advare mot at det igjen fremsettes forslag om å endre barnehageloven slik at interessen for å starte og drive private barnehager avtar. Disse medlemmer vil presisere at det er kommunene som har ansvaret for tilretteleggingen og å sikre et godt barnehagetilbud.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Roy N. Wetterstad tar avstand fra forslagsstillernes bekymring over at privatisering av kommunale barnehager vil kunne innebære et mindre kommunalt økonomisk engasjement enn i dag og at det derved vil føre til kraftig økning i foreldrebetalingen.
Disse medlemmer vil vise til tall Statistisk sentralbyrå har regnet ut basert på hva familier med ett barn i barnehage betaler i gjennomsnitt i året i en rekke fylker. De påviser at de kommunale barnehageplassene nå er nesten like dyre som de private - i enkelte tilfeller faktisk dyrere.
Disse medlemmer vil peke på at kommunene har ansvaret for at det tilrettelegges for utbygging av barnehageplasser og sikre et godt barnehagetilbud. Men det er ikke nødvendig at kommunene selv står for driften så lenge tjenestene er gode og tilgjengelige for alle.
Disse medlemmer vil peke på at det fortsatt er mange barn mellom 3 og 6 år som ikke har fått noe tilbud om barnehageplass. Når mange barnehageplasser blir frigjort i forbindelse med at 6-åringene begynner i skolen, må de eldste barna få et tilbud først fordi disse medlemmer anser barnehager for å være godt pedagogisk tilbud og ikke et rent omsorgstilbud.
Disse medlemmer vil videre peke på at det er nødvendig med et variert tilbud av barnehageplasser som bør innbefatte både korttids-, halvdags- og heldagsplasser.
Disse medlemmer kan se at det er behov for en vurdering av virkemidlene som nå er i bruk om de er tilstrekkelige for å nå målsettingen om full behovsdekning. Men med henvisning til departementets brev av 7. mai 1996 og de forslag departementet tidligere har fremmet, er disse medlemmer skeptisk til hva en slik vurdering vil føre til. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at hvis et slikt utvalg blir nedsatt, må det være en forutsetning at de private barnehagene er representert i utvalget på lik linje med en kommunal deltakelse.
Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at det kommunale selvstyre ikke må svekkes og at forutsigbarheten i de økonomiske rammevilkårene overfor de private barnehagene sikres ved at det statlige driftstilskuddet fortsatt øremerkes.
Disse medlemmer vil vise til sine respektive merknader om familiepolitikk, tidligere budsjettinnstillinger, som innbefatter en annen finansieringsmåte av barnehageplasser enn flertallets. Men disse medlemmer vil peke på at målet for den nasjonale barnehagepolitikken ligger fast.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Dok.nr.8:36 (1995-1996) der forslagsstillerne går gjennom den aktuelle situasjonen innen barnehagesektoren, og på denne bakgrunn ber om at Regjeringen legger fram forslag til tiltak for å sikre den nasjonale barnehagepolitikken.
Dette medlem vil vise til at statsråden i brev til komiteen datert 7. mai 1996 skriver at « spørsmålet om hvilke virkemidler som bør og kan benyttes bør utredes nærmere ».
Dette medlem er fornøyd med at statsråden på denne måten signaliserer vilje til å vurdere nye virkemidler for å sikre en nasjonal barnehagepolitikk.
Dette medlem har videre merket seg at statsråden i samme brev skriver at hun nå vurderer « å utrede disse spørsmålene nærmere i departementet eller å sette ned et hurtigarbeidende utvalg ».
Dette medlem er enig med statsråden i at disse spørsmålene bør utredes videre før eventuelle forslag til tiltak fremmes.
Dette medlem håper at et slikt arbeid kommer fort i gang, slik at målet om et kvalitativt godt utbygd barnehagetilbud til alle kan gjennomføres innen den tidsrammen Regjeringen selv har satt.
Dette medlem vil vise til at Sosialistisk Venstreparti har som mål et gratis barnehagetilbud til alle barn. I de senere årene har foreldrebetalinga i barnehagene økt kraftig, samtidig som forskjellene i foreldrebetalinga mellom kommunene har blitt stadig større.
Dette er bakgrunnen for at Sosialistisk Venstreparti i de årlige budsjettbehandlinger i Stortinget har lagt inn betydelige beløp med sikte på å redusere foreldrebetalinga i barnehagene.
Sosialistisk Venstreparti har ved flere anledninger også fremmet forslag om innføring av nasjonale maksimalsatser for foreldrebetaling. Dette er et av flere virkemidler for å redusere den stadig økende foreldrebetaling. Stortinget har ikke sluttet seg til dette forslaget.
Dette medlem mener at et viktig skritt i retning av gratis barnehageplass for alle som ønsker det er at det offentlige betaler alle utgifter for barn med korttidsplass i aldersgruppen 3-5 år og at foreldrebetalinga for heltidsplasser blir halvert. En slik reform vil være i tråd med forslag fremmet av lederen av kvinnebevegelsen i Arbeiderpartiet.
Dette medlem mener at disse signalene skaper en ny politisk situasjon og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen i det videre arbeidet med en nasjonal barnehagepolitikk legge til grunn at foreldrebetaling reduseres. »
For øvrig vil dette medlem vise til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag i Innst.S.nr.157 (1987-1988) og Innst.O.nr.28 (1994-1995).
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen i det videre arbeidet med en nasjonal barnehagepolitikk legge til grunn at foreldrebetaling reduseres.
Forslag 2
Dok.nr.8:36 (1995-1996) - forslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Hageler, Rolf Ketil Bjørn og Kristin Halvorsen om å be Regjeringen iverksette tiltak for å sikre at den nasjonale barnehagepolitikken blir videreført - oversendes Regjeringen til utredning og uttalelse.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dok.nr.8:36 (1995-1996) - forslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Hageler, Rolf Ketil Bjørn og Kristin Halvorsen om å be Regjeringen iverksette tiltak for å sikre at den nasjonale barnehagepolitikken blir videreført - vedlegges protokollen.
|
Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 6. juni 1996.
|
| Grethe G Fossum, |
Eli Sollied Øveraas, |
| leder. |
ordfører og sekretær. |