Sosial- og helsedepartementet legger i proposisjonen fram forslag om regulering av grunnbeløpet i folketrygden og om økte bevilgninger på statsbudsjettet for 1996 som følge av dette.

       Det redegjøres for de drøftingene som er foretatt mellom staten, Norsk Pensjonistforbund (NPF), Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) i perioden 7. til 9. mai, og for de retningslinjene for regulering av pensjonistenes inntekter som Stortinget har vedtatt.

       Organisasjonene la fram et felles krav om regulering av grunnbeløpet med kr 2.200. Gjennom drøftingene ble staten og NPF, LO og FFO enige om at grunnbeløpet øker med kr 1.770, fra kr 39.230 til kr 41.000, med virkning fra 1. mai 1996.

       Departementet tilrår at grunnbeløpet øker med 1.770 kroner til 41.000 kroner med virkning fra 1. mai 1996. Merutgiftene ved den foreslåtte regulering i forhold til regler og satser før 1. mai 1996 blir 3.495,3 mill. kroner på årsbasis og 2.330,2 mill. kroner i 1996.

       Tabellen nedenfor viser utviklingen i minstepensjonene og pensjonene for unge uføre fra 1. januar 1990 etter forslaget til pensjonsregulering.

Utvikling av minstepensjonene og pensjonene for unge uføre i perioden 1. januar 1990 - 1. mai 1997. Kroner.

Kilde: Sosial- og helsedepartementet.

       Fra 1994 til 1995 økte grunnbeløpet og pensjonen for en med tilleggspensjon utover særtillegget med 2,7 %. Veksten i minstepensjonene som følge av økte særtillegg var 3,4 % for enslige og 3,5 % for ektepar. Det vises til at årslønnsveksten for arbeidere i LO/NHO-området og for ansatte i stat og kommune var noe høyere enn veksten i grunnbeløpet, men lavere enn veksten i minstepensjonene idet lønnsveksten for disse gruppene lå i området 2,8-3,0 %. Det framholdes at pensjonsutviklingen for alle pensjonister som gruppe i de senere år har vært om lag på linje med lønnsveksten for sammenligningsgruppene.

       I Revidert nasjonalbudsjett 1996 er det lagt til grunn en gjennomsnittlig årslønnsvekst på 3,8-3,9 %. Det understrekes at dette er et usikkert anslag, bl.a. fordi det er vanskelig å anslå lønnsglidningen. Grunnbeløpet og pensjonene i folketrygden vil som følge av pensjonsdrøftingene i fjor og i år øke med om lag 4 % fra 1995 til 1996. I Revidert nasjonalbudsjett er det lagt til grunn en prisvekst på 1 1/4 %. En slik utvikling vil ifølge proposisjonen gi en meget sterk realvekst i pensjonene i år.

       Det redegjøres for de særlige skattereglene for pensjonister for 1996 som i hovedsak er en videreføring av reglene for 1995, der beløpsgrensene er justert med den anslåtte lønnsveksten fra salderingsproposisjonen.

       Reguleringen har også konsekvenser for krigspensjoneringen og for 1996 anslås merutgiftene til 31 mill. kroner for krigspensjoneringen for militærpersoner og for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner, som bevilgningen under kap. 660 Krigspensjonering foreslås øket med.

       Det foreslås også at statstilskuddet til avtalefestet pensjon økes med 5 mill. kroner.

       Avslutningsvis i proposisjonen redegjøres det for endringer i den sjablonberegnede levekostnadsfaktoren som benyttes ved beregning av attføringsstønad (kap. 2543, post 71), og hvordan endringer av denne og av grunnbeløpet får konsekvenser for beregning av stønad. Samlet anslås nettovirkningene til å være små, og de foreslås tatt innenfor eksisterende bevilgning.