1. Sammendrag

     Sosial- og helsedepartementet legger i proposisjonen fram forslag om regulering av grunnbeløpet i folketrygden og om økte bevilgninger på statsbudsjettet for 1996 som følge av dette.

       Det redegjøres for de drøftingene som er foretatt mellom staten, Norsk Pensjonistforbund (NPF), Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) i perioden 7. til 9. mai, og for de retningslinjene for regulering av pensjonistenes inntekter som Stortinget har vedtatt.

       Organisasjonene la fram et felles krav om regulering av grunnbeløpet med kr 2.200. Gjennom drøftingene ble staten og NPF, LO og FFO enige om at grunnbeløpet øker med kr 1.770, fra kr 39.230 til kr 41.000, med virkning fra 1. mai 1996.

       Departementet tilrår at grunnbeløpet øker med 1.770 kroner til 41.000 kroner med virkning fra 1. mai 1996. Merutgiftene ved den foreslåtte regulering i forhold til regler og satser før 1. mai 1996 blir 3.495,3 mill. kroner på årsbasis og 2.330,2 mill. kroner i 1996.

       Tabellen nedenfor viser utviklingen i minstepensjonene og pensjonene for unge uføre fra 1. januar 1990 etter forslaget til pensjonsregulering.

Utvikling av minstepensjonene og pensjonene for unge uføre i perioden 1. januar 1990 - 1. mai 1997. Kroner.

Kilde: Sosial- og helsedepartementet.

       Fra 1994 til 1995 økte grunnbeløpet og pensjonen for en med tilleggspensjon utover særtillegget med 2,7 %. Veksten i minstepensjonene som følge av økte særtillegg var 3,4 % for enslige og 3,5 % for ektepar. Det vises til at årslønnsveksten for arbeidere i LO/NHO-området og for ansatte i stat og kommune var noe høyere enn veksten i grunnbeløpet, men lavere enn veksten i minstepensjonene idet lønnsveksten for disse gruppene lå i området 2,8-3,0 %. Det framholdes at pensjonsutviklingen for alle pensjonister som gruppe i de senere år har vært om lag på linje med lønnsveksten for sammenligningsgruppene.

       I Revidert nasjonalbudsjett 1996 er det lagt til grunn en gjennomsnittlig årslønnsvekst på 3,8-3,9 %. Det understrekes at dette er et usikkert anslag, bl.a. fordi det er vanskelig å anslå lønnsglidningen. Grunnbeløpet og pensjonene i folketrygden vil som følge av pensjonsdrøftingene i fjor og i år øke med om lag 4 % fra 1995 til 1996. I Revidert nasjonalbudsjett er det lagt til grunn en prisvekst på 1 1/4 %. En slik utvikling vil ifølge proposisjonen gi en meget sterk realvekst i pensjonene i år.

       Det redegjøres for de særlige skattereglene for pensjonister for 1996 som i hovedsak er en videreføring av reglene for 1995, der beløpsgrensene er justert med den anslåtte lønnsveksten fra salderingsproposisjonen.

       Reguleringen har også konsekvenser for krigspensjoneringen og for 1996 anslås merutgiftene til 31 mill. kroner for krigspensjoneringen for militærpersoner og for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner, som bevilgningen under kap. 660 Krigspensjonering foreslås øket med.

       Det foreslås også at statstilskuddet til avtalefestet pensjon økes med 5 mill. kroner.

       Avslutningsvis i proposisjonen redegjøres det for endringer i den sjablonberegnede levekostnadsfaktoren som benyttes ved beregning av attføringsstønad (kap. 2543, post 71), og hvordan endringer av denne og av grunnbeløpet får konsekvenser for beregning av stønad. Samlet anslås nettovirkningene til å være små, og de foreslås tatt innenfor eksisterende bevilgning.

2. Komiteens merknader

      Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen og Øye, medlemmene fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken, medlemmene fra Høyre, Gabrielsen og Høegh, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Nyhuus, medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Svarstad Haugland, og medlemmet fra Fremskrittspartiet, Alvheim, merker seg at det ble oppnådd enighet mellom Norsk Pensjonistforbund (NPF), Landsorganisasjonen i Norge (LO), Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Regjeringen i drøftingene om regulering av folketrygdens grunnbeløp. Avtalen mellom NPF, LO, FFO og Regjeringen fører til en økning av grunnbeløpet med kr 1.770, fra kr 39.230 til kr 41.000, med virkning fra 1. mai 1996.

       Komiteen merker seg at inntektsutviklingen for pensjonister vil være om lag på linje med lønnsutviklingen for yrkesaktive og er i tråd med Stortingets retningslinjer for regulering av pensjonistenes inntekter.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om regulering av folketrygdens grunnbeløp fra 1. mai 1996 og endrede bevilgninger på statsbudsjettet for 1996.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at forslaget til trygdeoppgjør innebærer en økning av G på 4,5 % Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst.S.nr.180 (1995-1996) der en foreslo å utrede et pensjonssystem med mer lik pensjon og som sikrer en bedre grunntrygghet for alle samt en mer fleksibel pensjonsalder mellom 60 og 70 år.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til Stortingets behandling av Velferdsmeldinga, jf. Innst.S.nr.180 (1995-1996), og fastholder behovet for å øke minstepensjonene. Levekårsundersøkelsen viser at mange minstepensjonister har tapt i levekår de siste åra. Dette rammer spesielt kvinner som utgjør hovedvekten av denne gruppen pensjonister.

       Det blir stadig færre minstepensjonister i Norge, noe som tilsier at et løft for denne gruppen vil bli stadig « billigere » for staten. Disse medlemmer mener at staten nå bør utarbeide en forpliktende tidsplan for øking av minstepensjonene.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide en forpliktende opptrappingsplan for minstepensjonen. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til tidligere trygdeoppgjør der Sosialistisk Venstreparti har fremmet forslag om å øke særtillegget for minstepensjonistene.

       Dette medlem vil allerede nå varsle at Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med statsbudsjettet for 1997 vil fremme forslag om å øke særtillegget med 1.000 kroner. Videre vil dette medlem vise til behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1996 der Sosialistisk Venstreparti vil fremme forslag om å øke bostøtten over kap. 580 med 50 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at det tidligere var vanlig også å regulere særtillegget og eventuelt andre støtteordninger for pensjonistene under de årlige trygdeoppgjørene. De siste årene er dette forlatt, og Fremskrittspartiet har akseptert det.

       Dette medlem vil imidlertid gjøre oppmerksom på at Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av kommende statsbudsjett vil fremme forslag om å øke særtillegget med kr 5.000 og også fremme forslag om vesentlig økning av botilskuddet spesielt for pensjonister. Eventuelt vil Fremskrittspartiet også fremme andre forslag som vil kunne bedre minstepensjonistenes levevilkår.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

       Stortinget ber Regjeringen utarbeide en forpliktende opptrappingsplan for minstepensjonen.

4. Komiteens tilrådning

     Komiteen viser for øvrig til proposisjonen og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre følgende

       Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til kr 41.000 med virkning fra 1. mai 1996.

På statsbudsjettet for 1996 gjøres følgende endringer: