Det råder bred enighet i komiteen om at det ikke kan aksepteres at barn og unge lever under forhold som preges av alvorlig og beviselig omsorgssvikt, overgrep og mishandling. Omsorg og oppdragelse er først og fremst foreldrenes ansvar. De skal ivareta barna materielt, psykologisk og sosialt. I de tilfeller foreldrene ikke makter omsorgen, er det samfunnets plikt å gripe inn overfor foreldrene. Etter komiteens mening råder det stor allmenn enighet om grunnprinsippene i den nye barnevernloven, nemlig erkjennelsen av at barn er selvstendige rettsobjekter. Komiteen vil understreke at tilliten til barnevernet er vesentlig for at barnevernsarbeiderne skal få mulighet til å håndheve barnevernloven til barns beste. Erfaringer viser at dagens barnevern står overfor store utfordringer.
Komiteen viser til at Regjeringen har lagt frem en stortingsmelding om barnevern, St.meld. nr. 39 (1995-1996). I meldingen gjøres det greie for de erfaringene man har med barnevernloven av l7. juli 1992, med spesiell vekt på den enkeltes rettsvern og praksis når det gjelder midlertidig overtakelse av omsorg i barnevernsaker. En rekke av de forslagene som fremmes i Dok.nr.8:17 (1995-1996) er behandlet i stortingsmeldingen, og det henvises derfor til innstillingen fra komiteen til stortingsmeldingen, Innst.S.nr.6 (1996-1997). Komiteen har valgt ikke å gå nærmere inn på de enkelte påstandene fremsatt i Dok.nr.8:17 (1995-1996), men har forholdt seg til forslagene.
Forslag nr. 1
Stortinget ber Regjeringen sørge for en nøye gjennomgang av lærebøkene ved sosialarbeider- og barnevernpedagogutdannelsen, herunder fjerning av Kari Killéns lærerbøker, med sikte på å innføre et forsvarlig utdanningstilbud i samsvar med nødvendige rettssikkerhetshensyn i barnevernet.
Komiteen er av den oppfatning at Stortinget gjennom § 46 i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universitet og høyskoler har beskrevet utdanningens mål og omfang, evt. obligatoriske emner, krav til praksis, arbeids- og eksamensformer. Utover det ønsker ikke komiteen å instruere utdanningsinstitusjonene om hva slags bøker man skal bruke i sin undervisning. Ethvert fagfelt må utvikles ut fra forskning, erfaring, praksis og ulike teoretiske tilnærminger.
Komiteen vil understreke høyskolenes og universitetenes rolle som institusjoner for uavhengig tenkning og forskning, og oppfatter det som brudd på disse verdier dersom statlige direktiver om fjerning av lærebøker fra pensumlister skulle bli en realitet.
Komiteen er kjent med diskusjonen i barneverntilknyttede miljøer om at grunnutdanningen er mangelfull. Asplan Analyse laget i 1992 en utredning om kompetansen og utdanningsbehovene i barnevernet. Konklusjonen var at nåværende sosionom- og/eller barnevernspedagogutdanning ikke ga tilstrekkelig kompetanse til barnevernsarbeid. Asplan Analyse trakk for øvrig den samme konklusjonen hva angår både psykologi- og jusstudiet i forhold til å gi kompetanse til barnevernsarbeid. Komiteen har merket seg at det er fremkommet kritikk mot Asplans utredning, bl.a. angående skjematisk modelltenkning. Komiteen mener at grunnutdanningen, etter- og videreutdanningen må sees i en helhet og i sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad viser til St.meld. nr. 39 (1995-1996) hvor det erkjennes at det i barneverntilknyttede miljøer er generelt akseptert at de nåværende grunnutdanningene er mangelfulle. Dette inntrykket underbygges også av en utredning fra Asplan Analyse i 1992 om kompetanse- og utdanningsbehovene i barnevernet. Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.6 (1996-1997) (St.meld. nr. 39 (1995-1996)) hvor det fremmes forslag om dette.
Forslag nr. 2
Stortinget ber Regjeringen om å omformulere § 4-12 i barnevernloven på en slik måte at bestemmelsene tydeligere avspeiler at det strafferettslige kriteriet om reelle handlingsalternativer også ligger til grunn for samfunnets sanksjoner etter barnevernloven.
Komiteen viser til kapittel 3 i St.meld. nr. 39 (1995-1996), hvor forebyggende tiltak er sentralt, og utgjør den overveiende andelen av tiltak fra barnevernstjenesten. Inngrepskriteriene i § 4-12 er utformet slik at omsorgsovertakelse bare skal vedtas i alvorlige situasjoner, og bare når det ikke kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak. Komiteen avviser derfor forslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Roy N Wetterstad viser til at et flertall i forbindelse med behandlingen av Innst.O.nr.80 (1991-1992) presiserte at de kriterier som er formulert i lovens § 4-12, om grunnlag for omsorgsovertakelse, må tolkes på en streng måte. Det ble videre understreket at omsorgsovertakelse ikke må vedtas dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak. Det forventes at dette blir fulgt.
Forslag nr. 3
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve lovbestemmelser som gir andre myndigheter og offentlige instanser opplysningsplikt overfor barnevernet inntil barnevernets kontrolloppgaver er overført til en kompetent myndighet.
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, viser til at plikten til å gi opplysninger til barnevernet bare inntrer når det er grunn til å tro at barnet blir mishandlet i hjemmet, eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Hensikten med bestemmelsen er å bedre sikringen av at barn i krise får den hjelp de har behov for. For at barnevernet skal komme inn på et tidlig tidspunkt er det påkrevet at det gis melding fra de instanser som daglig har kontakt med barnet, og som da faktisk har mulighet til å se om barnet lever i en vanskelig situasjon. Flertallet viser til brev av 20. mai 1996 fra Barne- og familiedepartementet, hvor dette spørsmålet er nøye behandlet. Flertallet avviser forslaget.
Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad er enig i de vurderinger som Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet har gjort i Innst.O.nr.80 (1991-1992) om opplysningsplikt, og fremsetter derfor følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve lovbestemmelser som gir andre myndigheter og offentlige instanser opplysningsplikt overfor barnevernet. »
Forslag nr. 4
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å innføre en rettshjelpsordning som bidrar til å dekke barnevernets, barnets og foreldrenes behov for juridisk assistanse i barnevernsaker, slik at legitimitetsbehovet til barnevernstjenesten dekkes.
Komiteen mener at erfaring viser at rettstilbudet er tilstrekkelig ivaretatt ved at det innvilges fri sakførsel uten behovsprøving i alle tvangssaker. I andre saker er det adgang til å innvilge rettshjelp dersom det er særlig behov for dette. Komiteen foreslår at forslaget avvises.
Forslag nr. 5
Stortinget ber Regjeringen opprette et kontrollorgan for rettshjelpsordningen i barnevernet i samarbeid med Den Norske Advokatforening og Forbrukerrådet.
Komiteen viser til at Justisdepartementet er klageorgan for vedtak fattet i medhold av rettshjelpsloven, og dermed indirekte kan foreta en kontroll med arbeidet som utføres. Klager på advokat kan framføres til Den Norske Advokatforening og Justisdepartementet, og dette sammen med at det for tiden arbeides med en ny tilsynsordning for advokater, gjør at komiteen ikke finner det hensiktsmessig med ytterligere kontrollsystemer. Komiteen viser for øvrig til brev fra statsråden, se vedlegg.
Forslag nr. 6
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å nedlegge fylkesnemndene for sosiale saker, og overføre sakene og ressursene til det alminnelige rettsapparat.
Komiteen viser til at det var et enstemmig Storting som i 1992 vedtok å legge avgjørelsesmyndigheten i barnevernsaker til fylkesnemndene. Departementet evaluerer barnevernloven og komiteen vil avvente denne evalueringen også når det gjelder fylkesnemndene. Så langt er det komiteens oppfatning at nemndene fungerer etter hensikten. Komiteen er av den oppfatning at å føre barnevernsaker for en vanlig domstol som førsteinstans ikke er ønskelig.
Forslag nr. 7
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag om å innføre en ordning med offentlig autorisasjon for psykologer som ønsker å ta oppdrag som rettssakkyndige i barnevern og barnefordelingssaker.
Komiteen vil understreke viktigheten av kvalitetssikring av sakkyndighetsarbeidet i saker som angår barn, og viser til NOU 1995:23 med følgende tittel: Barnefaglige sakkyndighetsoppgaver, rolleutforming og kvalitetssikring. Høringsuttalelsene er for tiden under arbeid i departementet. Komiteen regner med at problemstillingene vil bli lagt frem for Stortinget på et senere tidspunkt, og på denne bakgrunn foreslås forslaget avvist.
Forslag nr. 8
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag for at konfliktrådene får utvidet mandat og trekkes aktivt inn i behandlingen i barnevernsaker.
Komiteen vil i likhet med departementet understreke at avgjørelser etter barnevernloven oftest har en dyptgripende karakter. Saker som gjelder mishandling og overgrep av barn, kan ikke defineres som konflikter mellom likeverdige parter slik som løsninger gjennom konfliktrådsmegling forutsetter. Konfliktrådene har ikke juridisk eller sosialfaglig kompetanse som tilsier at vanskelige barnevernsaker får en mer betryggende behandling i konfliktrådene enn i fylkesnemndene.
Komiteen kan ikke se det som forsvarlig å la konfliktrådene få mandat til å behandle saker etter lov om barnevern, men ser det som positivt at konfliktrådene kan bistå med megling i de saker der barnevernet ber om det, på samme måte som i dag.
Komiteen viser for øvrig til brev fra Barne- og familiedepartementet av 20. mai 1996.
Forslag nr. 9
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag som medfører opprettelsen av enten et barnevernsombud eller et barnevernstilsyn til å bistå og/eller korrigere barnevernet i enkeltsaker, undersøke mer generelle forhold i barnevernstjenesten og utvikle spisskompetanse i barnevernsaker.
Komiteen mener det ikke er behov for å opprette et barnevernombud eller et eget barneverntilsyn og viser til at Barneombudet til dels har den funksjonen forslaget etterspør. Dessuten er det flere fag- og forskningsinstanser som til enhver tid undersøker de mer generelle forhold i barnevernstjenesten. Det utvikles spisskompetanse i barnevernsaker gjennom ulike etterutdanningstilbud, gjennom erfaring i barnevernsarbeid og i fagsekretariater som f.eks. Barnevernssekretariatet og regionale kompetansesentra.
Forslag nr. 10
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag for å overføre barnevernets nåværende kontrolldel til de forebyggende avdelingene ved politikamrene, mens barnevernets hjelpedel bibeholdes ved sosialtjenesten.
Komiteen er av den oppfatning at ordningen som den er i dag, fungerer tilfredsstillende. Et aktivt og godt samarbeid med politi og barnevern bl.a. gjennom ordningen med barnevernvakter, er hensiktsmessig og det synes ikke nødvendig å forandre på det ansvarsforholdet som vi har i dag. Komiteen er av den oppfatning at oppgaven med å ivareta de mest utsatte barna best løses av barnevernet i henhold til barnevernlovens regelverk. Å overlate deler av ansvaret eller oppgavene til politiet vil kunne øke konfliktnivået i allerede vanskelige saker.
Forslag nr. 11
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en styrking av det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) og lovfesting av hensiktsmessige samarbeidsorganer for å drive kriminalitetsforebyggende arbeid.
Komiteen viser til svarbrevet fra statsråd Grete Berget av 20. mai 1996, og avviser forslaget på bakgrunn av det svaret som er gitt fra statsråden.