1. Innledning

       Regjeringen legger i meldingen fram en redegjørelse for erfaringene med den nye barnevernloven.

       Barne- og familiedepartementet opplyser at den igangsatte evalueringen av barnevernloven ennå ikke er avsluttet og at dette innebærer at nærværende stortingsmelding først og fremst redegjør for Barne- og familiedepartementets inntrykk av hvordan loven fungerer gjennom tilgjengelig informasjon. Meldingen redegjør også for hovedtrekkene i utviklingen og viktige satsingsområder. Det opplyses at Regjeringen senere vil legge fram en egen melding om barnepolitikken der barnevernet også vil bli drøftet.

Komiteens merknader

       Komiteen tar utgangspunkt i at den nye barnevernloven har som siktemål å bedre rettssikkerheten for barn og foreldre.

       Barnevernet opererer på mange måter i skjæringspunktet mellom samfunnet og familien. Barnevernet skal ivareta barnets interesser i denne sammenheng. Det er etter komiteens vurdering mange dilemmaer og sterke følelser forbundet med myndighetenes inngripen på det private familieområdet, spesielt når det er snakk om omsorgssvikt fra foreldrenes side.

       Dessverre er det slik at ikke alle foreldre har evnen til å gi sine barn en trygg og god oppvekst. Derfor har Barnevernet mandat fra samfunnet til i helt spesielle tilfeller å gripe inn i privatlivet, med hjelpetiltak og evt. omsorgsovertakelse.

       Komiteen vil peke på at dette er svært vanskelige oppgaver, og at det krever et barnevern med høy etisk standard, god kompetanse og erfaring.

       En diskusjon om barnevernets tillit og evt. utilstrekkelighet bør føres med bakgrunn i prinsippet om barnets beste. Det er viktig at vi til enhver tid har et lovverk, en organisasjonsform og et økonomisk fundament for barnevernet som kan ivareta dette prinsippet.

       Komiteen har tidligere uttalt seg om en evaluering av barnevernloven og ble i brev av 3. mai 1995 fra Barne- og familieministeren gjort kjent med at en evaluering av loven var igangsatt. Komiteen uttalte i den forbindelse at man hadde forståelse for at det ville ta noe tid før evalueringen av barnevernloven kunne komme til Stortinget, og ba derfor statsråden å redegjøre i Stortinget for erfaringene med den nye barnevernloven. Fordi evalueringen av barnevernloven ikke er avsluttet, innebærer St.meld. nr. 39 først og fremst et inntrykk av hvordan loven fungerer, samtidig som det redegjøres for tilgjengelige statistiske opplysninger. Komiteen er kjent med at Regjeringen vil drøfte spørsmål om barnevern i en egen melding om barnepolitikk senere.

       Det er ca fire år siden barnevernloven i sin helhet ble behandlet av Stortinget. Siden den tid har Stortinget behandlet og vedtatt flere endringer i barnevernloven. Den tidligere barnevernloven var på mange måter ikke tilpasset samfunnets nåværende problemer. Samtidig var det en utstrakt oppfatning om at loven ikke i tilstrekkelig grad ivaretok barns og foreldres rettssikkerhet.

       Komiteen er innforstått med at siktemålet med den nye loven har vært å sikre at barn som lever under vanskelige forhold, skal få nødvendig hjelp og omsorg til rett tid og bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Samtidig måtte rettssikkerheten styrkes for de familier som på ulike måter kommer i kontakt med barnevernet.