Forslag til revidert budsjett 1996 for NSBs trafikkdel
Samandrag
Som ein konsekvens av forslaget om at NSBs trafikkdel i samsvar med St.prp. nr. 2 / Innst.S.nr.31 (1996-1997) blei omdanna til særlovselskap frå og med 1. desember 1996, vil Statsbanenes trafikkdel sin rekneskap for 1996 måtte avsluttast 30. november, og det må gjerast endringar i vedteke jernbanebudsjett basert på at budsjettet blir avkorta med ein månad.
Verksemda i NSBs kjøreveg blir ført vidare i forvaltningsorganet Jernbaneverket. Samferdselsdepartementet legg til grunn at auka utgifter for Jernbaneverket i desember 1996 som følgje av endringar i grensesnittet pr. 1. desember 1996, blir dekt innafor vedteke løyving for 1996 på kap. 1350 post 23 Drift og vedlikehald, og at endringane i tilknytingsforma for kjørevegen difor ikkje får konsekvensar for vedteke løyvingar.
For kap. 1351 post 70 Betaling for persontransporttenester, er det lagt opp til at ansvaret for gjennomføringa av inngått transportavtale for desember månad 1996, blir overført uendra til det nye særlovselskapet og at det dermed ikkje vil vere nødvendig med endring på denne posten.
Samferdselsdepartementet fremjar forslag til endringar i vedteke budsjett for 1996, der det er tatt høgde for at budsjettåret blir ein månad kortare enn tidlegare rekna med. Forslag til endringar går nærare fram av sidene 3 til 7 i proposisjonen. Av forslag til endringar kan nemnast:
| - |
kap. 1351 post 71 Tilskot til NSBs Personalsenter, vert redusert frå 66,84 mill. kroner til kr 0. Årsaka er at NSB har om lag 62,6 mill. kroner tilgjengeleg på reguleringsfondet, øyremerka Personalsenteret, som er tilstrekkeleg til å dekkje kostnadene. |
| - |
kap. 2451 post 24 Driftsresultat, vert foreslått gjort opp med balanse. Vedteke budsjett 1996 er gjort opp med eit underskot på 37 mill. kroner. Forslag til revidert driftsbudsjett inneber i realiteten eit underskot for 1996 (11 månader) på om lag 92,4 mill. kroner, dvs. eit negativt avvik på 55,4 mill. kroner i forhold til vedteke budsjett. For å få eit ryddig forhold til etableringa av særlovselskapet foreslår departementet, etter samråd med NSB, at det blir brukt 92,4 mill. kroner av salsgevinsten på totalt 505 mill. kroner ved sal av aksjar og eigedomar, til å dekkje opp budsjettert underskott i 1996. |
| - |
30 Investeringar ved jernbanedrifta, vert redusert med 375,9 mill. kroner. |
| - |
90 Avdrag på lån vedkomande bildrifta, vert redusert med 56 mill. kroner. |
| - |
91 Aksjeinnskot, vert auka med 2 mill. kroner. |
| - |
kap. 5451 post 31 Avskrivingar vedkomande bildrifta, vert auka med 6 mill. kroner. |
Det blir òg i proposisjonen gjort framlegg om at staten gir ei betinga tilsegn om tilskot i samband med dei forpliktingane som særlovselskapet NSB Trafikkdelen har som medeigar i Eurofirma, mot at særlovselskapet sikrar staten mot eventuelle tap som følgje av tilsegna.
Vidare blir det lagt fram eit forslag om å redusere løyvingane på kap. 1352 NSB Gardermobanen AS med totalt 355 mill. kroner. Jf. St.prp. nr. 1 Tl.04 (1996-1997) der Samferdselsdepartementet har lagt fram forslag til tilsvarande auke i løyvingane for 1997.
Komiteens merknader
Komiteen viser til at det budsjetterte underskuddet var beregnet til 37 mill. kroner, men at underskuddet pr. 30. november 1996 er på 92,4 mill. kroner. Av proposisjonen går det fram at departementet foreslår å dekke opp NSBs underskudd ved å nytte midler fra salg av aksjer, eiendommer m.v.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til Innst.S.nr.31 (1996-1997) om endret tilknytningsform for Postverket og NSBs trafikkdel m.m. hvor et flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, skriver i sin omtale av NSB at for å styrke selskapets evne til offensiv satsning, vil flertallet foreslå å styrke egenkapitalen med 400 mill. kroner fra 2.300 mill. kroner til 2.700 mill. kroner. Videre skriver dette flertallet ved at NSB får forretningsmessig frihet, får muligheten til å planlegge ut fra en lengre horisont enn det bindingen til statsbedriften ga, samt en styrket egenkapital, ser flertallet at særlovselskapsmodellen tilfredsstiller kravet om så vel selskapsfrihet som overordnet styring på sikt.
Flertallet understreker at en egenkapital på 2.700 mill. kroner, slik som flertallet skrev i Innst.S.nr.31 (1996-1997) og statslån på 3.000 mill. kroner, samt bevilgning til omstillingstiltak, gir en tilstrekkelig finansiell basis for NSB BA. Dette har også kommet fram under høringer i samferdselskomiteen.
Flertallet understreker at det er nødvendig å holde en ryddig økonomisk linje ved selskapsomdannelsen og at det tas hensyn til realitetene som omdannelsen innebærer.
Flertallet er enig i at 92,4 mill kroner av totale salgsgevinster på 505 mill. kroner blir brukt til å dekke underskuddet for 1996. En slik løsning innebærer at underskuddet for 1996 ikke blir overført til NSB BA.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre mener at forslaget er i strid med de vedtak Stortinget har fattet når det gjelder bruk av slike salgsinntekter. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Stortingets behandling av Innst.S.nr.14 (1995-1996) hvor følgende ble vedtatt:
|
« 2. Statsbanene i 1996 kan selge eiendommer, aksjer o.l. for inntil 300 mill. kroner. Statsbanene skal nytte disse midlene til investeringer i materiell, utstyr og stasjoner i Trafikkdelen. » |
Når det gjelder salg av aksjer i NSBs reisebyrå, viser disse medlemmer til Stortingets behandling av B.innst.S.nr.14 Tillegg nr. 1 (1995-1996) hvor følgende ble vedtatt:
« III.
|
Stortinget samtykker i at: |
| 1. |
Styret i NSB gis fullmakt til å selge aksjer i reisebyrået til gunstigst mulig pris. |
| 2. |
Inntekter fra salg av aksjer nyttes til investeringer i materiell, utstyr og stasjoner i trafikkdelen som gir driftsmessige forbedringer. » |
Disse medlemmer vil også vise til følgende merknad i Innst.S.nr.110 (1995-1996):
|
« Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil peke på at merknaden i B.innst.S.nr.14 (1995-1996), jf. Stortingets vedtak V 2, og forutsetter at frigjorte midler nyttes til investeringer i materiell, utstyr og stasjoner/terminaler i trafikkdelen som vil gi driftsmessige forbedringer for NSB. » |
Disse medlemmer viser til at de gikk imot omdanning av NSBs trafikkdel til særlovselskap.
Disse medlemmer vil videre vise til at en av konsekvensene av etableringen av særlovselskapet er at salgsinntektene allerede er inkludert i åpningsbalansen til det nye særlovselskapet, og derfor ikke kan nyttes slik Stortinget har forutsatt. Videre vil reguleringsfondet opphøre i forbindelse med endring av selskapsform, og en eventuell økning av reguleringsfondet kan medføre et større beløp til statskassen til nedbetaling av gjeld.
Disse medlemmer er lite tilfreds med at salgsinntektene ikke kan nyttes som forutsatt.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil vise til at siden salgsinntektene er disponert i forbindelse med omdanning av NSBs trafikkdel til særlovselskap, vil disse medlemmer allikevel under tvil stemme for at salgsinntekter kan nyttes til å dekke driftsbudsjettets underskudd.
Komiteens medlemmer fra Høyre er uenig i at salgsinntektene kan nyttes til drift.
Disse medlemmer mener driftsunderskuddet må dekkes på annen måte, enn å ta av salgsinntektene.