Dokumentet inneheld dette forslaget:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om dekning av investeringskostnader knyttet til grunnskolereformen for kommuner som av ulike årsaker har merutgifter til investeringer, som de ikke har fått kompensasjon for. »
Forslagsstillarane syner til Innst.O.nr.36 (1993-1994) der fleirtalet, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, streka under at kommunesektoren skal ha full dekking av dei meirutgiftene til m.a. investering som 6-års reformen fører med seg.
Manglande kompensasjon gjeld kommunar som har:
| - |
språkdelte klasser i t.d. samisk, som fører med seg behov for ekstra klasserom til undervisninga |
| - |
kommunar som får auka behov for undervisningsrom i 1998-99 som følgje av reformen |
| - |
fådelte og udelte skular som har behov for investeringar for å tilpasse klasserom til den nye grunnskolepedagogikken |
Komiteen viser til Innst.S.nr.184 (1995-1996), jf. St.prp. nr. 39 (1995-1996), B.innst.S.nr.12 (1995-1996), B.innst.S.nr.12 (1996-1997) og Innst.S.nr.77 (1996-1997).
Komiteen viser til brev frå departementet 4. februar 1997, trykt som vedlegg. Av brevet går det fram at når det gjeld 6-åringar som ikkje utløyser nye klasser, og fådelte og udelte skular som har behov for investeringar for å tilpasse klasserom til den nye grunnskulepedagogikken, så vil dette verte vurdert på grunnlag av særskild dokumentasjon frå den einskilde kommunen. Komiteen har merka seg at fristen for slik dokumentasjon frå kommunane var sett til 1. februar 1997, og at behovet for evt. kompensasjon på dette området såleis ikkje er endeleg avklara.
Komiteen har vidare merka seg at dei kommunane som innan 1. juli 1996 bad om å få berekna ekstra investeringskompensasjon på grunn av språkdeling, alle har fått godkjend ei ekstra klasse i berekningsgrunnlaget for investeringskompensasjon.
Komiteen viser til handsaminga av B.innst.S.nr.12 (1996-1997), der Stortinget i eit samrøystes vedtak ber Regjeringa gjere ei etterberekning av kommunane sine reformrelaterte investeringsutgifter knytta til grunnskolereformen, og at etterberekninga vert gjort av det uavhengige tekniske berekningsutvalet. Konklusjonane vert å leggje fram for Stortinget i kommuneøkonomiproposisjonen for 1999.
Komiteen vil kome attende til dei spørsmåla som vert reist i dokumentet både i samband med handsaminga av statusrapporten om framdrifta av grunnskulereforma, og i samband med handsaminga av kommuneøkonomiproposisjonen for 1999.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ber departementet sørge for at de kommunene som har sendt søknader for å få dekket merkostnader knyttet til investeringer i fådelte og udelte skoler, får dekket disse kostnadene.
Disse medlemmer viser til svar på spørsmål fra komiteen datert 13. februar 1997. Disse medlemmer mener tidsfristen for å søke dekning av merkostnader var uforsvarlig kort. Dette har medført at en rekke kommuner ikke har fått en reell mulighet til å få søkt om kompensasjon for merutgifter knyttet til reformen. Disse medlemmer ber departementet sende ut en orientering til alle kommuner om at de kan få dekket merkostnader til investeringer som følge av tospråklig undervisning. Disse medlemmer ber departementet vurdere om de kommuner som ikke har fått nye skoleklasser i 1997 på grunn av reformen, men som får utgifter til klasserom i 1998, bør få dekket kostnadene.
Disse medlemmer vil komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av tilstandsrapporten for Reform 97 våren 1997.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil peke på at den fristen departementet ga kommunene til å komme med merknader til beregningsgrunnlaget for investeringskompensasjonen, ble satt til 1. juli 1996. Dette ble meddelt kommunene i et brev fra departementet av 24. juni 1996, noe som betyr at kommunene hadde under én uke å svare på.
En slik svarfrist er etter komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Chrstiansens mening helt uakseptabel.
Komiteen syner til det som er sagt ovanfor og rår Stortinget til å gjere slikt
vedtak:
Dok.nr.8:24 (1996-1997) - om framlegg frå stortingsrepresentantane Jørgen Holte, Sigurd Manneråk og Rita H Roaldsen om kompensasjon til kommunane for investeringskostnader knytta til grunnskolereformen - vert lagt ved møteboka.
|
Oslo, i kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen, den 27. februar 1997.
|
| Jon Lilletun, |
Ottar Kaldhol, |
Siri Frost Sterri, |
| leiar. |
ordførar. |
sekretær. |
Brev frå Kyrke-, utdannings- og forskingsdepartementet, dagsett 4. februar 1997, til kyrkje-, utdannings- og forskningskomiteen.
Dok.nr.8:24 (1996-1997) forslag fra stortingsrepresentantene Jørgen Holte, Sigurd Manneråk og Rita H Roaldsen om kompensasjon til kommunene for investeringskostnader knyttet til grunnskolereformen
Jeg viser til oversendelse av Dok.nr.8:24 (1996-1997) hvor det fremmes følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om dekning av investeringskostnader knyttet til grunnskolereformen for kommuner som av ulike årsaker har merutgifter til investeringer, som de ikke har fått kompensasjon for. »
I begrunnelsen for forslaget vises til tre punkter som forslagsstillerne mener faller utenfor den kompensasjon som er beregnet for dekning av investeringskostnader i kommunene.
Regjeringen fremmet i St.prp. nr. 1 (1996-1997) forslag til bevilgning på kap 0229 post 60 på 195 mill kroner som kompensasjon til kommunene for merkostnader til investeringer i forbindelse med skolestart for seksåringer. Dette forslaget var basert på en beregnet investeringsramme for kommunene, et rentenivå på 5,5 prosent og serielån med avdragstid på henholdsvis 20 år for bygg og 10 år for inventar. Stortin-gets budsjettvedtak, jf. B.innst.S.nr.12 (1996-1997) innebar ingen endring av disse forutsetningene. Det gjenstår etter dette investeringskompensasjon til seksåringer som ikke utløser nye klasser, jf. punkt 3 under.
1.
|
Språkdelte klasser i for eksempel samisk som medfører behov for ekstra klasserom til undervisningen |
Investeringskompensasjonen til kommunene er basert på antall nye klasser som utløses som følge av at seksåringene begynner i skolen høsten 1997. Videre bygger beregnet kompensasjon på opplysninger fra kommunene om behov for å erstatte og tilpasse lokaler til seksåringer som allerede var inne i skolens lokaler pr. 1. desember 1995, behov for tilpasninger og nybygg til seksåringer som ikke var inne i skolens lokaler pr. 1. desember 1995 samt oppgitt ledig kapasitet i eksisterende skolelokaler.
Investeringskompensasjonen til den enkelte kommune ble første gang lagt fram i St.prp. nr. 39 (1995-1996) Om investeringskostnadene ved grunnskolereformen. Stortinget sluttet seg til Regjeringens forslag til finansiering med noen justeringer i det beregningstekniske grunnlaget, jf. Innst.S.nr.184 (1995-1996).
Kommunene har hatt flere anledninger til å kommentere beregningsgrunnlaget for investeringskompensasjonen. Både etter St.prp. nr. 39 (1995-1996) og etter St.prp. nr. 55 (1995-1996) Om kommuneøkonomien 1997 m.v. har en rekke kommuner gitt merknader. Kommunene ble gitt en endelig frist til 1. juli 1996 for å komme med slike kommentarer. Departementet har mottatt henvendelser fra en rekke kommuner, deriblant kommuner som tilkjennegav ekstra investeringsbehov i forbindelse med språkdeling, jf. Grunnskoleloven § 40. De kommunene som innen fristen 1. juli 1996 har bedt om å få beregnet ekstra investeringskompensasjon som følge av språkdeling, har alle fått godkjent en ekstra klasse i beregningsgrunnlaget for investeringskompensasjonen.
2.
|
Kommuner som får økte behov for undervisningsrom i år 1998-99 som følge av reformen |
Ved beregning av investeringskostnadene knyttet til grunnskolereformen har det hele tiden vært antallet elever i grunnskolen skoleåret 1997-98 som har ligget til grunn for antall nye 1. klasser.
I St.prp. nr. 58 (1994-1995) Om kommuneøkonomien 1996 m.v. heter det om det uavhengige kostnadsberegningsutvalgets beregning av de enkelte kostnadselementer:
|
« Det er (videre) lagt til grunn grunnskolelovens klassedelingsregler for fulldelte og fådelte skoler, og at årskullet høsten 1997 utgjør 61.900 seksåringer. » |
Videre heter det om Regjeringens vurdering av kostnadene i den samme proposisjonen:
|
« I Innst.O.nr.36 (1993-1994) ble det bedt om at det uavhengige tekniske beregningsutvalget skulle foreta de reelle kostnadsoverslag for reformen. Regjeringen legger disse beregningene til grunn for nivået på kompensasjonen til kommuner og fylkeskommuner både når det gjelder drift og investeringer. » |
Stortinget hadde ikke merknader til dette, jf. Innst.S.nr.216 (1994-1995) .
I St.prp. nr. 39 (1995-1996) Om investeringskostnadene ved grunnskolereformen heter det om grunnlaget for beregning av rammen for det reformavhengige investeringsbehovet:
|
« Det er tre hovedelementer i beregningen av den samlede investeringsrammen: |
| - |
Antall nye klasser 6-åringene utløser høsten 1997 |
| - |
Dekning av arealbehovet for de 6-åringer som i dag har et tilbud i skolens lokaler under lov om barnehager, og for de 6-åringer som ikke har et slikt tilbud |
| - |
Beregningstekniske forutsetninger » |
Stortinget hadde heller ikke merknader til dette, jf. Innst.S.nr.184 (1995-1996).
I St.prp. nr. 55 (1995-1996) Om kommuneøkonomien 1997 m.v. heter om grunnlaget for beregning av investeringskompensasjonen:
|
« Investeringsbehovet er beregnet på grunnlag av det antallet nye klasser som 6-åringene utløser skoleåret 1997-98. Det innebærer at eventuelle endringer i antallet klasser som følger av den demografiske utviklingen etter 1997, ikke inngår. » |
Stortinget hadde ikke merknader til dette, jf. Innst.S.nr.286 (1995-1996), og det er derfor fortsatt lagt til grunn for bevilgning til investeringskompensasjonen i St.prp. nr. 1 (1996-1997).
3.
|
Fådelte og udelte skoler som har behov for investeringer for å tilpasse klasserom til den nye grunnskolepedagogikken |
I St.prp. nr. 39 (1995-1996) heter det om beregning av investeringskompensasjonen:
|
« Beregningen bygger på det antallet nye klasser som utløses av 6-åringer i skoleåret 1997-98. Det innebærer at det ikke er beregnet noe investeringsbehov i de skoler hvor 6-åringer tas inn uten at det blir flere klasser. Det kan imidlertid være behov for bygningsmessige tilpasninger eller utvidelser av eksisterende areale i tilfeller hvor det blir en betydelig økning av antallet elever i den klassen som omfatter 6-åringer. Behovet for investeringer som følge av dette vil imidlertid være avhengig av den faktiske disponeringen av arealene på den enkelte skole. Departementet vil vurdere slike tilfeller på grunnlag av særskilt dokumentasjon fra den enkelte kommune, og med utgangspunkt i de pris- og arealstandarder som er forutsatt. » |
Flertallet i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har forutsatt at dette blir fulgt opp av departementet, jf. Innst.S.nr.184 (1995-1996).
Regjeringen viser i St.prp. nr. 55 (1995-1996) til omtalen av seksåringer som ikke utløser nye klasser i St.prp. nr. 39 (1995-1996):
|
« Når det gjelder de 6-åringene som ikke utløser nye klasser, vil departementet som omtalt i St.prp. nr. 39 (1995-1996) vurdere slike tilfelle på grunnlag av særskilt dokumentasjon fra den enkelte kommune. » |
Kommunene ble i brev av 10. juni 1996 orientert om dette og samtidig gitt en frist til 1. februar 1997 for innsending av slik særskilt dokumentasjon.
Konklusjon
| 1. |
Kommuner som innen fristen 1. juli 1996 har dokumentert behov for investeringer i forbindelse med språkdeling, har fått kompensert for dette. |
| 2. |
Investeringsrammen beregnes på grunnlag av antall elever i grunnskolen skoleåret 1997-98. Dette har Stortinget ikke hatt merknader til. |
| 3. |
Kommunene er gitt en frist til 1. februar 1997 for å dokumentere investeringsbehov ved skoler der seksåringene ikke utløser nye klasser. |