Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeiderpartiet, leiaren, Bjørnstad, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen og Tveiten, medlemene frå Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken, medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, Sortåsløkken og medlemen frå Framstegspartiet, Alvheim, syner til at spørsmålet om eiga lovfesting av trygderefusjon for svangerskapskonsultasjon og heimebesøk utført av jordmødre i privat praksis var oppe til handsaming i samband med Ot.prp. nr. 60 (1993-1994) . Forslaget vart då nedstemt. Fleirtalet legg til grunn at svangerskapsomsorga bør vera forankra i kommunehelsetenesta i samsvar med kommunehelsetenesta sitt grunnleggjande ansvar for førebyggjande helsearbeid.
Fleirtalet meiner at svangerskapsomsorga i størst mogeleg grad bør leggjast til helsestasjonane. Slik kan jordmor i samarbeid med lege og helsesøster tilby den gravide og hennar familie ei heilheitleg omsorg før, under og etter fødselen og inngå i naturleg samarbeid også om andre førebyggjande tiltak, som familieplanlegging, prevensjonsrettleiing og samlivskunnskap i skulen, samt gynekologisk helsekontroll (cytologisk prøvetakning) m.m.
Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og medlemene Gabrielsen og Høegh frå Høgre og Svarstad Haugland frå Kristeleg Folkeparti, syner til jordmor si sjølvstendige stilling i norsk helsevesen og til at jordmor har eigne takstar for følgeteneste, vendereis/blindalarm og fødselshjelp utført av jordmor.
Dette fleirtalet viser til at lov og forskrifter heimlar at jordmor sjølv kvitterer for utført svangerskapskontroll og utløyser dermed refusjon frå folketrygda når ho er tilsett i helsestasjon. Dette fleirtalet meiner refusjon også må kunna utløysast når desse jormødrene utfører nødvendig kontroll utanom vanleg arbeidstid, og at denne refusjonen følgjer same prinsipp som dei andre jordmortakstane. Dette fleirtalet slår fast at sjølv om refusjon frå folketrygda, knytt til svangerskapskontroll utført av jordmor, er heimla i legetariffen, er ikkje jordmor å rekna som legen sitt hjelpepersonell i svangerskaps- og barselsomsorga.
Dette fleirtalet vil peika på at det er ei uttalt målsetting at rett faggruppe utfører rett oppgåve slik at dei samla ressursane i helsevesenet vert best mogeleg utnytta.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, meiner det bør vurderast om det skal arbeidast ut eit nytt basisprogram for normale graviditetar, der den gravide har rett til konsultasjon både hjå jordmor og lege.
Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Framstegspartiet, avviser forslaget framsett i Dok.nr.8:20 (1996-1997).
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at både leger og jordmødre er viktige i svangerskapsomsorgen. Den gravide kvinne må selv få velge den form for helhetlig svangerskapsomsorg som hun foretrekker. Jordmødre er en viktig del av kommunehelsetjenesten, og jordmorloven gir dem enerett til jordmorvirksomhet og adgang til privat praksis. Disse medlemmer mener det skal være kvinnenes valg om de skal opp-søke jordmor eller lege.
Disse medlemmer mener det er ulogisk at det ikke er innført takst for svangerskapskontroll og hjemmebesøk når jordmødre har egne takster for følgetjeneste og fødselshjelp. Dersom kvinner som ønsker det, skal kunne gå til jordmor for svangerskapskontroll, er det viktig at jordmødrene får rett til de takster som er nødvendig, for å kunne gi en fullverdig tjeneste. Erfaring fra mange kommuner viser at de ansetter jordmødre i så « små » stillinger at de ikke er i stand til å gi kvinnene en helhetlig omsorg.
Disse medlemmer mener det er helt urealistisk at forslaget i Dok.nr.8:20 (1996-1997) vil føre til at jordmødre etablerer privat praksis som hovedinntektskilde - uten driftsavtale er det økonomisk umulig å leve av takstene. Bakgrunnen for forslaget er at jordmødrene ikke skal ansees som legers hjelpepersonell og derfor skal ha selvstendig rett til takster for de oppgaver de faktisk utfører. Etter disse medlemmers syn skal dette gjelde uansett hvor jordmødre arbeider, altså både i poliklinikkene i offentlige sykehus og i privat virksomhet. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om lovfesting av trygderefusjon for svangerskapskontroll og hjemmebesøk utført av jordmødre så vel i privat som i offentlig virksomhet. »
Disse medlemmer viser til at det i NOU 1984:17 Perinatal omsorg i Norge, ble tilrådd å igangsette en egen utredning om de psykososiale forhold rundt svangerskap og fødsel. Dette er ikke blitt fulgt opp. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen nedsette et offentlig utvalg som utreder de psykososiale forhold rundt svangerskaps- og fødselsomsorgen. I tilknytning til dette utføres en kartlegging av jordmortjenesten i kommunene, antall stillinger i forhold til befolkningsgrunnlaget og tjenestens innhold. »
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til brev av 22. januar 1997 fra helseministeren, hvor det bl.a. er anført at det har vært og er en grunnleggende forutsetning at svangerskapskontroll skal skje i nært samarbeid med lege, enten arbeidet foregår på kommunale helsestasjoner eller på private legekontor.
Dette medlem sier seg fullt ut enig med helseministeren i hans vurderinger. Dette medlem vil advare mot å innføre en ordning med trygderefusjon for svangerskapsarbeid utført av jordmødre i egen privat praksis, som foreslått i Dok.nr.8:20 (1996-1997). Det vil svekke samarbeidsforholdet mellom lege og jordmor som kan få konsekvenser for den gravide kvinnen. Det er etter dette medlems mening viktig at svangerskapskontrollen utføres på en best mulig faglig måte, og det kan best skje i samarbeidet mellom jordmor og lege.
Dette medlem viser til at den perinatale mortalitet og morbiditet aldri har vært så lav som nå, og dette tyder på at svangerskapskontrollene som i dag utføres i samarbeid mellom lege og jordmor, er god. Dette medlem tror det vil være et feilgrep å overlate svangerskapsomsorgen til en gruppe helsepersonell som faglig ikke er kvalifisert til å ta på seg en slik oppgave alene. Jordmødrene har ikke medisinsk utdannelse som er tilstrekkelig for å diagnostisere sykdommer som kan være til stede hos moren, og som dermed kan komplisere svangerskapet.