Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om lovfesting av trygderefusjon for svangerskapskonsultasjon og hjemmebesøk utført av jordmødre i privat praksis. »
Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillerne til at lov om jordmødre gir anledning til privat jordmortjeneste, men at det ikke er innført takst for svangerskapskontroll og hjemmebesøk til tross for at det er lang tradisjon for jordmødre som arbeider i privat praksis i samarbeid med lege.
For å sikre et best mulig tilbud til gravide kvinner mener forslagsstillerne at det må motvirkes en utvikling der svangerskapskontrollene i sin helhet knyttes opp til den kommunale helsetjeneste, og at det må stå den gravide fritt å foreta kontrollene hos allmennpraktiserende jordmor.
Etter forslagsstillernes syn bør jordmødre i privatpraksis få selvstendig rett til å bruke folketrygdens satser for så vel svangerskapskontroll som hjemmebesøk og telefonkonsultasjon, slik de nå har for følgetjeneste og fødselshjelp.
Forslagsstillerne peker på at jordmors undersøkelse og kontroll av gravide i privat legepraksis er refusjonsberettiget, men at denne konsultasjonstaksten betinger at jordmor er ansatt hos den lege som utløser taksten, og at trygdekontoret gis særskilt melding om ansettelsesforholdet, slik at det er selve ansettelsesforholdet som er avgjørende for at jordmors konsultasjoner er refusjonsberettiget, ikke det arbeidet jordmoren faktisk utfører.
Etter forslagsstillernes syn bør det være faglig kompetanse som skal ligge til grunn for bruk av takster som gir et selvstendig grunnlag for refusjon. Jordmorloven gir jordmødre adgang til privat praksis og enerett til jordmorvirksomhet, og for å kunne utøve slik virksomhet, mener forslagsstillerne at det er helt nødvendig at det også gis rett til en selvstendig takst for kontroll og undersøkelse av gravide.
Sosialkomiteen ba i brev av 5. desember 1996 om helseministerens uttalelse til
Dok.nr.8:30 (1996-1997). Helseministerens svar er vedlagt innstillingen.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeiderpartiet, leiaren, Bjørnstad, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen og Tveiten, medlemene frå Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken, medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, Sortåsløkken og medlemen frå Framstegspartiet, Alvheim, syner til at spørsmålet om eiga lovfesting av trygderefusjon for svangerskapskonsultasjon og heimebesøk utført av jordmødre i privat praksis var oppe til handsaming i samband med Ot.prp. nr. 60 (1993-1994) . Forslaget vart då nedstemt. Fleirtalet legg til grunn at svangerskapsomsorga bør vera forankra i kommunehelsetenesta i samsvar med kommunehelsetenesta sitt grunnleggjande ansvar for førebyggjande helsearbeid.
Fleirtalet meiner at svangerskapsomsorga i størst mogeleg grad bør leggjast til helsestasjonane. Slik kan jordmor i samarbeid med lege og helsesøster tilby den gravide og hennar familie ei heilheitleg omsorg før, under og etter fødselen og inngå i naturleg samarbeid også om andre førebyggjande tiltak, som familieplanlegging, prevensjonsrettleiing og samlivskunnskap i skulen, samt gynekologisk helsekontroll (cytologisk prøvetakning) m.m.
Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og medlemene Gabrielsen og Høegh frå Høgre og Svarstad Haugland frå Kristeleg Folkeparti, syner til jordmor si sjølvstendige stilling i norsk helsevesen og til at jordmor har eigne takstar for følgeteneste, vendereis/blindalarm og fødselshjelp utført av jordmor.
Dette fleirtalet viser til at lov og forskrifter heimlar at jordmor sjølv kvitterer for utført svangerskapskontroll og utløyser dermed refusjon frå folketrygda når ho er tilsett i helsestasjon. Dette fleirtalet meiner refusjon også må kunna utløysast når desse jormødrene utfører nødvendig kontroll utanom vanleg arbeidstid, og at denne refusjonen følgjer same prinsipp som dei andre jordmortakstane. Dette fleirtalet slår fast at sjølv om refusjon frå folketrygda, knytt til svangerskapskontroll utført av jordmor, er heimla i legetariffen, er ikkje jordmor å rekna som legen sitt hjelpepersonell i svangerskaps- og barselsomsorga.
Dette fleirtalet vil peika på at det er ei uttalt målsetting at rett faggruppe utfører rett oppgåve slik at dei samla ressursane i helsevesenet vert best mogeleg utnytta.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, meiner det bør vurderast om det skal arbeidast ut eit nytt basisprogram for normale graviditetar, der den gravide har rett til konsultasjon både hjå jordmor og lege.
Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Framstegspartiet, avviser forslaget framsett i Dok.nr.8:20 (1996-1997).
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at både leger og jordmødre er viktige i svangerskapsomsorgen. Den gravide kvinne må selv få velge den form for helhetlig svangerskapsomsorg som hun foretrekker. Jordmødre er en viktig del av kommunehelsetjenesten, og jordmorloven gir dem enerett til jordmorvirksomhet og adgang til privat praksis. Disse medlemmer mener det skal være kvinnenes valg om de skal opp-søke jordmor eller lege.
Disse medlemmer mener det er ulogisk at det ikke er innført takst for svangerskapskontroll og hjemmebesøk når jordmødre har egne takster for følgetjeneste og fødselshjelp. Dersom kvinner som ønsker det, skal kunne gå til jordmor for svangerskapskontroll, er det viktig at jordmødrene får rett til de takster som er nødvendig, for å kunne gi en fullverdig tjeneste. Erfaring fra mange kommuner viser at de ansetter jordmødre i så « små » stillinger at de ikke er i stand til å gi kvinnene en helhetlig omsorg.
Disse medlemmer mener det er helt urealistisk at forslaget i Dok.nr.8:20 (1996-1997) vil føre til at jordmødre etablerer privat praksis som hovedinntektskilde - uten driftsavtale er det økonomisk umulig å leve av takstene. Bakgrunnen for forslaget er at jordmødrene ikke skal ansees som legers hjelpepersonell og derfor skal ha selvstendig rett til takster for de oppgaver de faktisk utfører. Etter disse medlemmers syn skal dette gjelde uansett hvor jordmødre arbeider, altså både i poliklinikkene i offentlige sykehus og i privat virksomhet. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om lovfesting av trygderefusjon for svangerskapskontroll og hjemmebesøk utført av jordmødre så vel i privat som i offentlig virksomhet. »
Disse medlemmer viser til at det i NOU 1984:17 Perinatal omsorg i Norge, ble tilrådd å igangsette en egen utredning om de psykososiale forhold rundt svangerskap og fødsel. Dette er ikke blitt fulgt opp. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen nedsette et offentlig utvalg som utreder de psykososiale forhold rundt svangerskaps- og fødselsomsorgen. I tilknytning til dette utføres en kartlegging av jordmortjenesten i kommunene, antall stillinger i forhold til befolkningsgrunnlaget og tjenestens innhold. »
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til brev av 22. januar 1997 fra helseministeren, hvor det bl.a. er anført at det har vært og er en grunnleggende forutsetning at svangerskapskontroll skal skje i nært samarbeid med lege, enten arbeidet foregår på kommunale helsestasjoner eller på private legekontor.
Dette medlem sier seg fullt ut enig med helseministeren i hans vurderinger. Dette medlem vil advare mot å innføre en ordning med trygderefusjon for svangerskapsarbeid utført av jordmødre i egen privat praksis, som foreslått i Dok.nr.8:20 (1996-1997). Det vil svekke samarbeidsforholdet mellom lege og jordmor som kan få konsekvenser for den gravide kvinnen. Det er etter dette medlems mening viktig at svangerskapskontrollen utføres på en best mulig faglig måte, og det kan best skje i samarbeidet mellom jordmor og lege.
Dette medlem viser til at den perinatale mortalitet og morbiditet aldri har vært så lav som nå, og dette tyder på at svangerskapskontrollene som i dag utføres i samarbeid mellom lege og jordmor, er god. Dette medlem tror det vil være et feilgrep å overlate svangerskapsomsorgen til en gruppe helsepersonell som faglig ikke er kvalifisert til å ta på seg en slik oppgave alene. Jordmødrene har ikke medisinsk utdannelse som er tilstrekkelig for å diagnostisere sykdommer som kan være til stede hos moren, og som dermed kan komplisere svangerskapet.
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om lovfesting av trygderefusjon for svangerskapskontroll og hjemmebesøk utført av jordmødre så vel i privat som i offentlig virksomhet.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen nedsette et offentlig utvalg som utreder de psykososiale forhold rundt svangerskaps- og fødselsomsorgen. I tilknytning til dette utføres en kartlegging av jordmortjenesten i kommunene, antall stillinger i forhold til befolkningsgrunnlaget og tjenestens innhold.
Komiteen viser til dokumentet og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Dok.nr.8:20 (1996-1997) - Forslag fra stortingsrepresentantene Kristin Krohn Devold, Sonja Sjøli og Annelise Høegh om egen takst for jordmor i privat praksis som utøver kontroll og undersøkelse av gravide - bifalles ikke.
|
Oslo, i sosialkomiteen, den 27. februar 1997
|
| Gunhild Øyangen, |
Rita Tveiten, |
Valgerd Svarstad Haugland, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |
Brev av 22. januar 1997 fra statsråd Gudmund Hernes til sosialkomiteen:
Dok.nr.8:20 (1996-1997) forslag fra stortingsrepresentantene Kristin Krohn Devold, Sonja Sjøli og Annelise Høegh om egen takst for jordmor i privat praksis som utøver kontroll og undersøkelse av gravide
Jeg viser til brev av 5. desember 1996.
I St.meld. nr. 36 (1989-1990) Røynsler med lova om helsetenesta i kommunane har departementet pekt på at svangerskapsomsorgen bør være forankret i kommunehelsetjenesten i samsvar med kommunehelsetjenestens grunnleggende ansvar for forebyggende helsearbeid. I tråd med anbefalingene i NOU 1984:17 Perinatal omsorg i Norge ble det slått fast at en velfungerende svangerskapsomsorg må bygge på et samarbeid mellom lege og jordmor, og at svangerskapsomsorgen i størst mulig grad bør legges til helsestasjonene. På den måten kan jordmor i samarbeid med lege og helsesøster tilby den gravide og hennes familie en helhetlig omsorg før, under og etter fødselen, og inngå i et naturlig samarbeid også om andre forebyggende tiltak, som familieplanlegging, prevensjonsveiledning, samlivskunnskap i skolen m.v. Ved Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 60 (1993-1994) er jordmortjenesten gjort til en obligatorisk del av kommunehelsetjenesten fra 1. januar 1995.
Enkelte kontroller i løpet av et svangerskap bør foretas av lege, bl.a. første gangs fullstendige undersøkelse og veiledning, men de fleste av de oppfølgende kontrollene kan med fordel foretas av jordmor i nært samarbeid med lege. Svangerskapskontroller hos privatpraktiserende leger dekkes av folketrygden. For å sikre likeverdige incentiver ble det fra 1991 innført en egen refusjonsordning for svangerskapsarbeid i helsestasjoner, finansiert ved en reduksjon i rammetilskuddet til kommunene. Det er helsestasjonene som mottar refusjonene, ikke den enkelte lege eller jordmor. For å legge et grunnlag for at jordmor også i samarbeid med privatpraktiserende lege kan utføre kontroller, ble det ved en endring i normaltariffen for leger våren 1995 innført takst for svangerskapskontroller utført av jordmor som er ansatt som hjelpepersonell hos lege. Det er legen som mottar refusjon i disse tilfellene.
Gjennom disse justeringene i finansieringsordningene har departementet tatt sikte på å legge forholdene til rette for at jordmødre i større grad skal kunne foreta svangerskapskontroller, prevensjonsveiledning osv. Det har hele tiden vært en grunnleggende forutsetning at dette arbeidet skal skje i nært samarbeid med lege, enten arbeidet foregår på de kommunale helsestasjonene eller på private legekontor. Innføring av trygderefusjon for svangerskapsarbeid utført av jordmødre i egen privat praksis, som foreslått i Dok.nr.8:20, ville bryte med denne forutsetningen og føre til et svekket samarbeidsforhold mellom lege og jordmor. I den grad finansieringsordningen førte til etablering av slik privat jordmorpraksis, ville det etter min vurdering representere et tilbakeskritt i forhold til målsettingen om en faglig sett best mulig svangerskapsomsorg.
Det vises i Dok.nr.8:20 til de eksisterende takstene for jordmor i forbindelse med følgetjeneste (unntatt ved ambulansetransport) og fødselshjelp utenfor institusjon. Takstene har eksistert siden 1960-tallet, og kommer til anvendelse ved hjemmefødsler og transportfødsler m.v. Omfanget er svært lite, om lag 200 av 60.000 fødsler. Skjer arbeidet i kommunalt ansatt jordmors arbeidstid, mottar kommunen refusjonen, i motsatt fall jordmoren selv. Finansieringen har vært ansett som hensiktsmessig, særlig på bakgrunn av at jordmortjenesten tidligere ikke var en lovpålagt kommunal tjeneste. Jeg mener det fortsatt er hensiktsmessig å opprettholde takstene, for å legge forholdene best mulig til rette for at den gravide skal kunne velge hjemmefødsel hvis hun ønsker det. Med det ubetydelige omfanget dette har, gir refusjonen på ingen måte noe økonomisk grunnlag for privat jordmorpraksis, noe derimot innføring av egne takster for svangerskapsarbeid i en viss utstrekning vil kunne gjøre.
Sterke faglige hensyn tilsier altså at forslaget framsatt i Dok.nr.8:20 (1996-1997) ikke bør tas til følge.