Innstilling fra forsvarskomiteen om sammenbinding og utvidelse av Mauken og Blåtind skyte- og øvingsfelter i Indre Troms.

Dette dokument

  • Innst. S. nr. 145 (1996-1997)
  • Kildedok: St.prp. nr. 85 (1995-96)
  • Dato: 18.03.1997
  • Utgiver: forsvarskomiteen

1. Innledning

       Forsvarsdepartementet legger i proposisjonen frem forslag om etablering av en sammenbindingskorridor med en manøverakse mellom de to eksisterende skyte- og øvingsfeltene Mauken og Blåtind i Indre Troms.

       Formålet med prosjektet er å tilrettelegge øvingsmulighetene for avdelingene i Indre Troms på en slik måte at Forsvaret får best mulig utbytte av øvingene og de meget betydelige investeringene i materiell som foretas.

2. Sammendrag

Bakgrunn

       Forsvaret har siden midten av 1950-årene vært etablert i skyte- og øvingsfeltene Mauken og Blåtind i Indre Troms. Feltene benyttes primært til alle former for skarpskyting, men også i en viss grad til mindre felttjenesteøvinger. Den militærfaglige utvikling har de siste tiår stilt økende krav til øvingsområder for større felttjenesteøvinger, og hovedlinjene for Hærens utvikling fremover vil forsterke denne tendensen. De eksisterende skyte- og øvingsfeltene Mauken og Blåtind gir bare rom for mindre øvinger, og ved øvinger med større styrker enn kompani/tilsvarende må øvingsområder rekvireres.

       Forslaget omfatter et sammenbindingsbelte mellom Mauken og Blåtind skyte- og øvingsfelter samt enkelte utvidelser i Blåtind. Samlet representerer dette ca 34 kvadratkilometer og anlegg av en manøverakse på ca 63 km. Utvidelsene med tilliggende arealer i de eksisterende feltene vil dekke de vesentligste behov for felttjenesteøvinger i større forband ved utdanningsgarnisonene under 6. divisjon.

       Virksomheten knyttet til prosjektet vil bare omfatte manøver uten skarpskyting. Øvinger i skarpskyting i feltene vil fortsette innenfor nåværende rammer.

Saksbehandling 1989-94

       Forsvarets bygningstjeneste har på oppdrag fra Forsvarsdepartementet forestått utredning og saksbehandling fra 1989. Utgangspunktet var et forslag fra (daværende) Troms Landforsvar i 1986 om sammenbinding m.v. av de eksisterende feltene. Arbeidet er gjennomført i henhold til retningslinjer gitt i Forsvarsdepartementets og Miljøverndepartementets fellesrundskriv FD/MD 1/84.

       Saksbehandlingen har i grove trekk omfattet følgende faser:

1989: Utarbeidelse av forhåndsmelding om prosjektet og innhenting av
  interessemeldinger.
1990-92: Bearbeidelse av forslaget i flere trinn, med vekt på å søke
  reduksjoner i de planlagte arealutvidelser uten å tape bruksverdi
  for Forsvaret. Gjennomføring av undersøkelser og
  konsekvensutredninger for sivile interesser innenfor følgende
  saksområder: naturforvaltning, friluftsliv, landbruk, reindrift,
  kulturminner og vannforsyning.
1992-93: Bred høring med åpne informasjonsmøter i de berørte
  kommuner Målselv og Balsfjord.
1993-94: Supplerende konsekvensutredning vedrørende landbruk.
  Bred høring med åpne informasjonsmøter.
1994: Sammenfatning og innstilling fra Forsvarets bygningstjeneste til
  Forsvarsdepartementet.

Hovedtrekk

       Etableringen vil gi betydelig avlastingseffekt i distriktet. Inntil 20 felttjenesteøvinger på alle styrkenivå vil årlig bli trukket inn i feltene. Maksimalt kan dette utgjøre et antall persondøgn opp mot 70.000 og et antall kjøretøykilometer opp mot 460.000 som ikke lenger vil belaste arealer eller vegnett i distriktet. Forslaget er å betrakte som en minimumsløsning for å dekke avdelingenes vesentlige manøverbehov. Det omfatter et sammenbindingsbelte av ca 2 kilometers bredde og ca 7 kilometers lengde mellom de eksisterende feltene, samt begrensede utvidelser av Blåtindfeltet.

       I tillegg foreslås det anlegg av en manøverakse (vegtrasé) på ca 63 kilometer gjennom sammenbindingsbeltet og de eksisterende feltene. Aksen planlegges med standard tilsvarende skogsbilveg klasse 2. Etableringen vil tillate gjenomføring av felttjenesteøvinger med styrker tilsvarende bataljon eller bataljonsgruppe. For øvinger på brigadenivå vil det utvidede felt ikke være fullt tilstrekkelig, men de mest belastende aktivitetene vil i det vesentligste bli lagt innenfor feltet.

       Virksomheten direkte knyttet til prosjektet vil kun omfatte manøver, ikke skarpskyting. De eksisterende skyteanlegg i feltene vil fortsatt bli benyttet til skarpskyting innenfor nåværende rammer. Etableringen vil heller ikke medføre øket øvingsvolum i Indre Troms. De store felttjenesteøvingene med alliert deltagelse vil ikke bli lagt til distriktet oftere enn tidligere. Langsiktige planer for å fordele slike øvinger over nordre Nordland og Troms for å spre belastningene vil bli opprettholdt.

       Det tas sikte på å erverve bruksrett i sammenbindingsbeltet og de øvrige arealutvidelsene. Det innebærer at grunneierne beholder eiendomsrett og adgang til økonomisk utnyttelse, med de begrensninger som følger av bruksrett Forsvaret overtar. Grunnen i de eksisterende feltene er for en stor del i privat eie. Statskog eier grunn i fjellområdene, mens Forsvaret eier mindre arealer. Forsvarets virksomhet er regulert og erstatning eller leie er fastsatt gjennom rettslige skjønn og leieavtaler.

Spesielle forhold

       Utredningene om reindriftens forhold konkluderer med negative konsekvenser av prosjektet i form av direkte og indirekte beitetap, og særlig ved sannsynlige ulemper og merarbeid i selve driften. Konsekvensutredningene anser de planlagte arealutvidelser for Forsvaret som nærmest helt tapt for reindriften på grunn av hyppige øvinger. Utredningene antar også relativt store ulemper og merarbeid, særlig knyttet til flytting mellom årstidsbeitene.

       Forsvarsdepartementet viser i proposisjonen til at reindriften i distriktet er opprettholdt i sameksistens med virksomheten i skyte- og øvingsfeltene over en periode på nær 40 år. Departementet peker på at det synes å være etablert praktiske, uformelle kontaktordninger mellom reineierne og Forsvaret, dersom problemer oppstår. Samtidig ser departementet reindriften som en tung interesse i de områder som berøres av prosjektet, og tar sikte på å løse de vesentlige spørsmål som reiser seg, først og fremst gjennom tilpassing av øvingsområdene til reinens arealbruk og trekk i de forskjellige perioder. Gjennomføringen av tiltakene skal sikres ved etablering av faste kontakt- og samarbeidsrutiner med forpliktelse for begge parter.

       Departementet beskriver også forhold knyttet til samiske interesser og folkerettslig minoritetsvern. Departementet er av den oppfatning at omfanget og arten av inngrepet ikke krenker de grenser for minoritetsvern som er fastlagt i ILO-konvensjon 169 av 1989 og Artikkel 27 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 16. desember 1966, eller på annen måte bryter med disse bestemmelser.

Administrative og økonomiske konsekvenser

       Prosjektet vil ikke medføre administrative konsekvenser i den forstand at det kreves endringer av organisatorisk art. Det er anslått en anleggskostnad for manøveraksen på ca 100 mill. kroner (pr. juli 1995). Anslaget er omfattet med en viss usikkerhet, og beløpet forutsettes senere justert i henhold til detaljprosjektering. Utgiftene er forutsatt å dekkes innenfor rammen av tildelte midler for de nasjonalfinansierte bygg- og anleggsinvesteringer.

       Den største del av sammenbindingskorridoren eies av Statskog, og denne vil bli leid på samme måte som i Mauken-feltet. Erstatningene til rettighetshavere og bruksberettigede vil følge vanlig praksis og erstatningene vil bli utmålt ved avtaleskjønn eller rettslig skjønn. Tidligere erstatninger ligger tilbake i tid, og omhandler ikke direkte sammenlignbare rettigheter i forhold til de rettigheter som planlegges ervervet i forbindelse med sammenbindingskorridoren. Departementet vil derfor komme tilbake til erstatninger for grunn- og bruksrettigheter når de aktuelle skjønn er avhjemlet.

       Departementet vil også søke å komme frem til egne avtaler med de bruksberettigede om særskilt kompensasjon for overgangs- og tilpasningstap som kan oppstå i anleggsperioden, eventuelt også i innkjøringsperioden etter at sammenbindingskorridoren er tatt i bruk.

       Fremtidige løpende kostnader til anlegget vil bli dekket av tildelte midler til drift og vedlikehold av bygg og anlegg. Årlige skadeserstatninger etter øvelser på rekvirert grunn, i størrelsesorden 1 til 2 mill. kroner vil bortfalle.

3. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marie Brenden, Odd Eriksen, Ranja Hauglid og Gard Folkvord, fra Senterpartiet, Bjørg Hope Galtung og Johan J Jakobsen, fra Høyre, Ingvald Godal og Bjørn Hernæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Ketil Bjørn, fra Kristelig Folkeparti, Are Næss, og fra Fremskrittspartiet, lederen Hans J Røsjorde, viser til at en betydelig del av Forsvarets opplærings- og øvingsaktivitet i lengre tid har foregått i Indre Troms og at dette ifølge vedtatte planer vil fortsette også i fremtiden.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser også til at tilfredsstillende øvingsområder er helt nødvendig for denne aktiviteten. Flertallet peker på at i henhold til vedtatte planer for det norske forsvaret skal størrelsen på Hæren reduseres og kvaliteten på gjenværende avdelinger heves gjennom en omfattende modernisering som bl.a. innebærer en raskt økende bruk av motoriserte fremkomstmidler og en forsterket evne til å operere på dypet og over store avstander. Flertallet understreker at dette nødvendiggjør øvingsområder som muliggjør effektiv trening av de nye stridskonseptene og det nye utstyret. Uten mulighet for effektiv øving vil de store investeringene i nytt utstyr ha begrenset nytte og derved mindre mening.

       Flertallet har også merket seg at øvelsene hittil i betydelig grad har måttet foregå på rekvirert grunn og ved bruk av det lokale veinettet. Flertallet legger derfor til grunn at både hensynet til kvaliteten på øvingene og belastningen på lokalsamfunnet tilsier en konsentrasjon av øvingsvirksomheten. Flertallet har merket seg at Forsvaret i sine opprinnelige planer ønsket et øvingsområde på inntil 450 kvadratkilometer, men at dette er lagt til side som urealistisk i løpet av planprosessen, og at man nå i stedet som en minimumsløsning foreslår å etablere en sammenbindingskorridor mellom de eksisterende skytefeltene i Mauken og Blåtind som vil gi tilfredsstillende mulighet til å øve manøver over mer realistiske avstander samtidig som skarpskyting fortsatt begrenses til de gamle skytefeltene i Mauken og Blåtind, som utvides noe.

       Flertallet har merket seg at det samlede utvidede arealbehov er på ca 34 kvadratkilometer og at det planlegges å bygge en manøverakse (vegtrasé) av ca 63 kilometers lengde til en standard tilsvarende skogsbilveg klasse 2.

       Flertallet har videre merket seg at etableringen vil tillate gjennomføring av felttjenesteøvinger med styrker tilsvarende bataljon eller bataljonsgruppe, og at området ikke vil være stort nok for øvinger på brigadenivå, men at de mest belastende aktiviteter i det vesentlige vil bli lagt innenfor feltet.

       Flertallet har også merket seg at det tas sikte på å erverve bruksrett i sammenbindingsbeltet og den øvrige arealutvidelsen.

       Komiteen har gjennomført to befaringer i området sammen med representanter for Forsvaret og de berørte parter. Komiteen har også hatt høringer med representanter for grunneierne, reindriften, Norges Naturvernforbund, Forsvarsdepartementet og reindriftssak-kyndig Loyd Villmo.

       Komiteen har merket seg at saken har vært til uttalelse hos en rekke instanser og at myndigheter med samordnende ansvar og fagmyndigheter på fylkes- og riksnivå sammen med Målselv kommune i hovedsak stiller seg positive til forslaget, fordi de anser at fordelene ved å samle hovedtyngden av Forsvarets øvingsvirksomhet til de foreslåtte arealer vil være større enn ulempene.

       Komiteen har videre merket seg at Balsfjord kommune, grunneierne og alle uttalelser fra reindriftsnæringen og samisk hold går imot planene. Komiteen peker på at etablering av militære øvingsfelt alltid vil innebære belastninger for miljøet og den befolkning som blir berørt.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, kan ikke se at disse problemene i den aktuelle sak er større enn hva som er vanlig i slike saker, med ett unntak: reindriftsnæringen. Dette flertall har merket seg at reindriftsnæringen og Forsvaret begge har benyttet Mauken- og Blåtind-områdene i en 40-årsperiode og at det er utviklet samarbeidsformer som til tross for problemer har gjort denne sameksistens mulig.

       Komiteen har merket seg uttalelsene fra reindriftshold om at den økende bruk av sammenbindingskorridoren og en mer intensiv bruk av Mauken og Blåtind vil ha sterkt negative konsekvenser for beiteforholdene vinterstid.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har også merket seg departementets forslag om en flerbruksplan for å dempe disse skadevirkningene og viser i denne sammenheng til proposisjonen.

       Komiteen vil her vise til uttalelser fra reindriftshold om at denne planen er urealistisk fordi reinen om vinteren må gå spredt for å finne føde der hvor snø, is og værforholdene gjør dette mulig, og at militære øvelser i området vinterstid vil føre til en sammenpakning av snøen som kan hindre reinen i å komme ned til føden. Komiteen har i denne sammenheng særlig merket seg reindriftssakkyndig Loyd Villmos betenkning av 22. januar 1997 hvor det bl.a. heter:

       « Grunnlaget for samenes reindrift i Mauken reinbeitedistrikt er de siste 40-50 år så mye redusert gjennom de militære skyte og øvingsfelt, militære øvelser utenfor feltene, ny E6 fra Heia til Kjosen, mye økt trafikktetthet på alle veger, hyttebygging og andre fritidsaktiviteter m.m. at nye inngrep kan føre til at reindriften må reduseres eller blir redusert så mye at den ikke vil overleve. »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har i denne sammenheng merket seg at Landbruksdepartementet som øverste fagmyndighet på området likevel, under forutsetning av at reindriftens flytting mellom årstidsbeitene løses tilfredsstillende, går inn for planen fordi det anser at fordelene ved å konsentrere den militære øvingsaktiviteten til området samlet sett vil være større enn ulempene.

       Komiteen viser til at det fra samisk hold er reist spørsmål om planene vil krenke de grenser for minoritetsvern som er fastlagt i ILO-konvensjon 169 av 1989 og Art. 27 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, men at Regjeringen etter folkerettslige vurderinger avviser at så er tilfelle.

       Endelig har komiteen merket seg at alternative løsninger er undersøkt uten at det ifølge departementet har vært mulig å finne noen som kan ivareta formålet med tiltaket.


4. Komiteens konklusjoner

       Komiteen viser til at Stortinget gjentatte ganger har understreket at vi skal ha et forsvar som både er godt utstyrt og skikkelig øvet. Komiteen er også enig i at det er sterkt ønskelig så langt som mulig å konsentrere øvingsaktiviteten slik at belastningen på lokalsamfunnet totalt sett kan reduseres.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, er også enig i at dette krever en utvidelse av de eksisterende skyte- og øvingsfeltene i Indre Troms. Dette flertall støtter derfor de fremlagte planer om en sammenbindingskorridor og en viss utvidelse av skytefeltene i Mauken- og Blåtindområdet.

       Komiteen forutsetter at ved en gjennomføring av prosjektet vil de berørte grunneiere få erstatning i samsvar med gjeldende rettsregler.

       Når det gjelder reindriften understreker komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, nødvendigheten av at det i det videre arbeid legges stor vekt på å finne praktiske løsninger og samarbeidsordninger som demper skadevirkningene mest mulig og at dette skjer i nært samarbeid med de berørte reineiere og relevante fagmyndigheter. Dette flertall viser her til Landbruksdepartementets krav om at flyttespørsmålet mellom årstidsbeitene må løses tilfredsstillende. I den grad næringen blir skadelidende må dette selvfølgelig erstattes i samsvar med gjeldende rettsregler.

       Når det gjelder naturforvaltning, friluftsliv, landbruk, kulturminner og vannforsyning legger dette flertall til grunn at de tiltak som er skissert i proposisjonen blir fulgt opp.

       Dette flertall har merket seg at de direkte anleggskostnader for manøveraksen er anslått til 100 mill. kroner, at disse vil måtte fordeles over noen år og forutsettes dekket innenfor rammen av tildelte midler for de nasjonalfinansierte bygg- og anleggsinvesteringer. Dette flertall har ingen merknader til dette.

       Det er overfor komiteen reist krav om at reineiernes og grunneiernes utgifter i forbindelse med planprosessen bl.a. til advokatbistand dekkes av initiativtakerne til prosjektet. Komiteen har merket seg at departementet går imot dette under henvisning til at det er « fast praksis at det offentlige ikke dekker de utgifter en berørt pådrar seg til juridisk eller annen assistanse i forbindelse med ivaretagelse av sine interesser ved høringsrunder i plansaker. » Komiteen har brakt i erfaring at denne regelen praktiseres fleksibelt, særlig i tilfeller hvor iverksettelsen følger raskt etter planfasen. Begrunnelsen for dette er bl.a. at bistand i planfasen da ofte vil føre til redusert behov og dermed utgifter under iverksettelsen. Denne praksis skal ha vært fulgt bl.a. i forbindelse med den nye flyplassen på Gardermoen. Selv om sakene ikke er helt sammenlignbare viser komiteen også til at en slik praksis ble funnet hensiktsmessig i forbindelse med Nordfosen Regionfelt.

       Komiteen vil peke på at når det lanseres planer som vil ramme enkeltindividers eksistensgrunnlag har disse ofte et klart behov for faglig, særskilt juridisk, bistand for å kunne ivareta sine interesser også i en tidlig fase av planprosessen. Komiteen vil understreke at dette i særlig grad er tilfelle med en så sårbar næring som reindriften. Komiteen er derfor av den mening at de utgifter rettighetshaverne innen reindriften og grunneierne er påført i forbindelse med planprosessen, i denne spesielle saken bør dekkes av utbygger.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener den foreslåtte sammenbindingen og utvidelse av skytefeltene Mauken og Blåtind vil gi Forsvaret bedre og mer rasjonelle øvingsmuligheter i Indre Troms. Det er imidlertid en realitet at de foreslåtte endringer i skytefeltenes grenser også vil berøre viktige miljø- og næringsinteresser i området. Selv om det i utgangspunktet vil være positivt også for disse interessene dersom det kan oppnås en noe sterkere konsentrasjon av Forsvarets øvings- og skyteaktiviteter i området, er disse medlemmer i tvil om dette vil bli resultatet av den foreslåtte sammenbinding og utvidelse.

       Etter komiteens medlemmer fra Senterpartiets oppfatning er dessuten konsekvensene for reindriften og de folkerettslige sider ved en sammenbinding og utvidelse av skytefeltene Mauken og Blåtind ufullstendig belyst i proposisjonen, jf. ILO-konvensjonen nr. 169 og Artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Ut fra en helhetsvurdering går disse medlemmer derfor inn for at behandlingen av St.prp. nr. 85 (1995-1996) utsettes til det fra Regjeringens side er lagt fram materiale som kan gi Stortinget et bedre beslutningsgrunnlag enn den foreliggende proposisjonen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget utsetter behandlingen av St.prp. nr. 85 (1995-1996) til Regjeringen har lagt fram materiale som bedre belyser konsekvensene for reindriften i området og som klargjør Norges folkerettslige forpliktelser (bl.a. til ILO-konvensjon nr. 169) i forbindelse med den foreslåtte sammenbinding og utvidelse av skytefeltene Mauken og Blåtind. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Forsvaret til enhver tid vil ha behov for gode øvingsfelt for å fungere effektivt. Men Forsvaret må ta de nødvendige hensyn til lokalbefolkning og miljøet der øvinger skal finne sted. Sammenbindingen av Mauken-Blåtind er et typisk eksempel på konflikter som oppstår hvor Forsvarets interesser står imot de lokale interesser, innen jordbruk og reindrift, og miljøinteresser.

       Dette medlem vil vise at Forsvaret legger beslag på store øvelsesområder i Troms fylke. I takt med den teknologiske utvikling benyttes i stadig større grad terrengkjøretøy med økende størrelse og tyngde som igjen gjør skade på naturen. Videre øves det med sterkere og mer langtrekkende ammunisjon enn tidligere. Alt i alt er belastningen på viktige friluftsområder i Troms et økende miljøproblem. Etter 1990 er imidlertid en del av de større allierte militære øvelser redusert i takt med den positive sikkerhetspolitiske utvikling i Europa. I tråd med dette er det grunn til å stille spørsmålstegn ved om Forsvaret virkelig har behov for den utvidelse av Mauken-Blåtind som foreslås i proposisjonen.

       Dette medlem viser til at utvidelse med Mauken-Blåtind vil føre til at de eksisterende felt og utvidelsesområdet vil få en helt annen bruk enn i dag. En slik endret bruk henger først og fremst sammen med skyte- og øvelsesaktiviteten. I tillegg skal det bygges en ny vei på ca 70 kilometer. Det meste av veiutbygginga og øvingsaktiviteten skal skje i fjellbjørkskog, overgangen mellom produktiv skog og snaufjell. Dette er den mest følsomme og mest produktive av våre områder når det gjelder oppvekst- og trivselsområder for flere villarter, og ikke minst som beiteområde for sau og rein.

       Dette medlem vil vise til at områdene ved Mauken-Blåtind er spesielt viktig for reindrifta som vinterbeite. Fra tidligere er mye av de beste vinterbeitene i distriktet rasert av Forsvaret, og med de nye planene for Mauken-Blåtind vil dette fortsette. Flere reineiere mener at store deler av deres livsgrunnlag vil forsvinne dersom planene gjennomføres. At Forsvarsdepartementet forsøker å underslå de problemer utbyggingen av Mauken-Blåtind vil medføre for reindrifta går fram av de ufullstendige opplysninger som gis om dette i proposisjonen. Blant annet er det helt uklart om en utvidelse av øvingsområdet er i samsvar med ILO-konvensjonen nr. 69 og Artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Dette er også påpekt i et enstemmig vedtak i Sametinget. Dersom utvidelsen av Mauken-Blåtind gjennomføres kan det synes som om den norske stat setter disse folkerettslige prinsippene høyere når det gjelder forhold i utlandet enn når det gjelder forholdet til Norges egen urbefolkning. Dette medlem vil også vise til at Samisk kulturminneråd, med støtte fra Riksantikvaren, går imot utvidelsen av Mauken-Blåtind på bakgrunn av den rike forekomsten av samiske kulturminner i området.

       Dette medlem vil også vise til at de som driver jordbruk i Balsfjord og Målselv i områdene som grenser opp til feltet og utnytter utmarka, vil få redusert sine bruksområder. Dette fratar dem utviklingsmuligheter og kan på sikt føre til tap av arbeidsplasser innen landbruket. Dette medlem gjør oppmerksom på at det i Nergårdskaret er viktige gyte- og oppvekstområder for lokale ørretstammer som kan forurenses og ødelegges på bakgrunn av utbyggingen av Mauken-Blåtind.

       Dette medlem finner også grunn til å minne om at Fylkesmannen i Troms satte en rekke betingelser for å kunne anbefale utvidelsen av Mauken-Blåtind. En kan ikke se at Forsvarsdepartementet i noen særlig grad har fulgt opp disse i proposisjonen. Videre er det grunn til å minne om at det i St.meld. nr. 21 (1992-1993), Handlingsplan for miljøvern i Forsvaret, sies at Forsvarsdepartementet skal iverksette et forskningsprosjekt for å avdekke langsiktige virkninger på miljøet av Forsvarets virksomhet i Troms. Etter fem år har dette prosjektet ikke blitt gjennomført, noe som burde vært gjort før en behandlet utbyggingen av Mauken-Blåtind.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn gå imot sammenslåing og utvidelse av Mauken-Blåtind øvingsfelt i Troms.

       Dette medlem viser til sine merknader og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen, i samsvar med innholdet i St.meld. nr. 21 (1992-1993), sette i gang prosjektet som skal utrede de langsiktige virkninger for naturen av Forsvarets aktivitet i Troms. »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er enig i at Forsvaret må ha gode øvingsmuligheter for å dra nytte av materiellinvesteringene og opprettholde nødvendig standard og kompetanse. I det aktuelle tilfellet finner dette medlem imidlertid konsekvensene, spesielt for reindriftsnæringen, av den foreslåtte sammenbinding og utvidelse så alvorlig at det ikke er mulig å gå inn for denne. Dette medlem vil spesielt peke på at muligheten for flerbruk av området ikke kan ansees som sannsynliggjort. De folkerettslige konsekvenser er etter dette medlems vurdering ikke tilstrekkelig klargjort. Etter en helhetsvurdering vil dette medlem derfor måtte gå mot den foreslåtte sammenbinding og utvidelse.

5. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 1

       Stortinget utsetter behandlingen av St.prp. nr. 85 (1995-1996) til Regjeringen har lagt fram materiale som bedre belyser konsekvensen for reindriften i området og som klargjør Norges folkerettslige forpliktelser (bl.a. til ILO-konvensjon nr. 169) i forbindelse med den foreslåtte sammenbinding og utvidelse av skytefeltene Mauken og Blåtind.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringen, i samsvar med innholdet i St.meld. nr. 21 (1992-1993), sette i gang prosjektet som skal utrede de langsiktige virkninger for naturen av Forsvarets aktivitet i Troms.

6. Komiteens tilrådning

       Komiteen viser til proposisjonen og rår Stortinget til å fatte slikt

vedtak:

I.

       Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å etablere et sammenbindingsbelte mellom skytefeltene Mauken og Blåtind og visse utvidelser av Blåtindfeltet, sammen med anlegg av en manøverakse og enkelte tilknytninger til det offentlige vegnett i samsvar med spesifisert forslag i St.prp. nr. 85 (1995-1996) og slik at årstidsflytninger for reinen sikres.

II.

       Utbygger dekker de utgifter som rettighetsinnehaverne innen reindriften og grunneierne er påført i planprosessen i denne spesielle saken.

Oslo, i forsvarskomiteen, den 18. mars 1997.

Hans J Røsjorde, Ingvald Godal, Are Næss,
leder. ordfører. sekretær.